Næringspolitisk verksted EBL 1. april Truls Paulsen adm. direktør Dragefossen Kraftanlegg AS

Like dokumenter
Nettkonferansen Inntektsrammeregulering og nettpolitikk. Truls Paulsen Adm.dir. Dragefossen Kraftanlegg AS

Hvordan virker reguleringsmodellen

Småkraft og nettregulering

Hvordan virker reguleringsmodellen

Anleggsbidrag Nettregulering

Lær å forstå DEA-målingen

Ny nettregulering - rammebetingelser

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen

Lær å forstå DEA-målingen

Nettregulering - rammebetingelser

Nettregulering - rammebetingelser

Analyse av målt effektivitet for Nettselskapet AS

Anleggsbidrag Nettregulering

Nettregulering - rammebetingelser

Spesialtilbud til Energi Norges medlemmer. April 2013

Hvordan virker reguleringsmodellen

Nettreguleringen anvendt på praktiske case

Kurs i NVE-rapportering

Norges vassdrags- og energidirektorat

Om den nye reguleringsmodellen

NVEs regulering og rammebetingelser for nettvirksomheten

Norges vassdrags- og energidirektorat

Fornuftige reguleringsendringer fra NVE?

Modellkonsept Budsjettmodell - eksempel Prosjektforslag v/trond Svartsund, EBL. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Samarbeidsløsninger knyttet til beredskap i Nordland

Toveiskommunikasjon og nettariffen

Reguleringsmodell 2012

Prosjekt Nettregulering regulatorisk regnskap og kostnadsbase

Tariffering av fellesmålt anlegg. Knut Olav Bakkene

Ny inntektsmodell fra hvorfor og hvordan? Tilnærmet riktig er bedre enn eksakt feil!

Norges vassdrags- og energidirektorat. EBL Næringspolitisk verksted

Norges vassdrags- og energidirektorat

Framskriving av nettleie for husholdninger. Beskrivelse av modell for framskriving av nettleie for perioden

Direkteregulering versus Incentivregulering

Presentasjon av Masterutredningen

KILE-ordningen ved svært lange avbrudd

Informasjon om Stryn Energi AS

Notat om hva Distriktsenergis medlemmer bør kunne om den økonomiske reguleringen av nettselskap

EN MULIG MODELL FOR Å JEVNE UT NETTLEIE. Patrick Narbel, PhD, Prinsipal Christian Børke, Analytiker

Norges vassdrags- og energidirektorat

Rundskriv EMØ 4/2007: Sammenslåing av nettselskap under det nye reguleringsregimet

Kommentarer til NVEs forslag til endringer i nettregulering fra Næringspolitisk Verksted Svein Sandbakken

Myndighetenes regulering må gi den riktige robusthet i nettet kva er situasjonen i dag?

Hva betyr dagens regulering av nettselskapene for innfasing av ny energi?

Framtidige endringer i nettreguleringen

Presentasjon av Distriktsenergis «Effektivitetsmodell» for likere nettleie

Norges vassdrags- og energidirektorat. Må reguleringsmodellen endres for å nå fornybarhetsmålene? Stig Olav Wiull seksjon for økonomisk regulering

Utfordringer ved fellesmåling

Norges vassdrags- og energidirektorat

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Hvordan komme videre i utviklingen av reguleringen? Einar Westre, Direktør Nett og Marked

Kraftforsyningens Distriktssjef (KDS)

Nettavkastningen er den blitt som forutsatt? Av Svenn Inge Sigurdsen. Financial Advisory Services

Virkningen av den økonomiske reguleringen for Statnett

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

Lønnsomhet av investeringer i regionalnettet

Foreslåtte begrensninger i nettselskapenes klageadgang over inntektsrammevedtak

FORD ST _ST_Range_V2_ MY.indd FC1-FC3 27/06/ :24:01

Møteinnkalling. Skjerstad lokalutvalg. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Kommunehuset. Dato: Tidspunkt: 10:00

Er forvaltningspraksis i harmoni med energilovens formål?

Om den nye reguleringsmodellen

NARVIK ENERGINETT TILBAKEMELDINGHØRINGSFORSLAG2/2012 NVE. Postboks 5091 Majorstua Oslo Narvik, 21.september 2012

Kostnadseffektivitet i distribusjonsnettet

Nettselskapenes muligheter for tjenesteutsetting EBLs syn. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

INNTEKTSRAMMEREGULERINGEN - NETTSELSKAPENES UTFORDRINGER OG INSENTIVER

Norges vassdrags- og energidirektorat

FASIT dagene 4. feb. 2009

Rundskriv EØ-1/2010 Om beregning av inntektsrammer og kostnadsnorm for 2009

Erfaringer med og tilpasninger til nye inntekstrammer Per Kristian Olsen Konserndirektør Varme og Infrastruktur, Hafslund ASA. Paris 4.

Videreutvikling av KILE-ordningen

Hva er korrekt kapitalbase i nettselskapenes regnskapsrapportering?

Analyse av forklaringer på variasjoner i selskapenes effektivitet - På oppdrag for DEFO og KS Bedrift

Prosjekt Finansiering av investeringer og betydningen av skjevheter i normkostnadsmodellen for regional- og sentralnett

Kommentarer til endringsforslag av modell for kostnadsnorm R/S-nett

Kommentarer fra KS Bedrift Energi og Distriktenes Energiforening til NVEs forslag til endring av modeller for å fastsette kostnadsnormer

Orientering til medlemmer av fylkestinget i Nord-Trøndelag. Østersund

Tilpasning til den nye reguleringsmodellen praktiske råd. Kurs hos Energi Norge, Kjetil Ingeberg

Nettleien Oppdatert august 2016

FASIT dagene Ny KILE ordning konsekvenser for FASIT. Helge Seljeseth / helge.seljeseth@sintef.no.

NVEs beredskapskonferanse Nye måter å jobbe på for mindre selskap. Knut Lockert - Distriktsenergi

Oppsummering av kommentarer til varsel om inntektsramme for 2012

NTE Nett er det 7 største nettselskapet i landet. NTE har et km langt høy- og lavspenningsnett. Tilsvarer jordas diameter

Notat - Forbedring av NVEs reguleringsmodell viktige momenter

Veiledning til beregningsgrunnlaget for fastsettelse av inntektsramme

EBLs foreløpige kommentarer til NVEs forslag til utvidelse av KILE-ordningen

Utfordringer i regionalnettet. Rune Stensland Adm.dir. SKS Nett AS

OVERFØRINGSTARIFFER FOR FRITIDSBOLIG - SØR AURDAL ENERGI

Effektiv drift og sparte kostnader ved gode analyser og planlegging

Veiledning til beregningsgrunnlag for fastsettelse av inntektsramme

Nytteverdier av vedlikehold og fornyelse og hvordan de kan beskrives

Tilstand og utvikling i energiforsyningssystemer

Verdivurdering av nettselskaper Kjetil Ingeberg 27. mai 2009

Abonnert effekt Vanskelig å forstå for kunden?

Brukerkurs i X-Nett Kjetil Ingeberg og Arve Halseth 18. april 2007

Strategi og erfaring Lars Krøke og Anne Elisabeth Tromsdal, NTE

Hvilke planer har vi for fremtidens KILEordning. Lisbeth Vingås

Oversending av revisjonsrapport og varsel om vedtak om retting - Luostejok Kraftlag

Regulering av parallelle infrastrukturer Kjetil Ingeberg 26. mai 2009

Klage på NVEs vedtak om praksis for beregning av anleggsbidrag

Transkript:

Næringspolitisk verksted EBL 1. april 2009 Truls Paulsen adm. direktør Dragefossen Kraftanlegg AS

Agenda Nettregulering og DEA modell Geografifaktorer Skog Snø Kyst Økonomi for Dragefossen Kraftanlegg AS Hva gjør NVE med reguleringen av bransjen?

Utvikling av målt effektivitet DEA og IT-ramme Oversikt over NVE beregnet inntektsramme for årene 2007-2009 År 2007 2008 2009 Egne kostnader ref. år 19 702 17 914 19 676 K* (Norm) 12 810 14 833 16 108 Ber. IT Ramme (forventet) 16 601 16 589 17 536 Beregnet effektivitet etter Korrigering. 68,93 % 87,70 % 81,87 % 2009 tall er før korrigering for avvik fra 2007 tall

Nettregulering og DEA modell Reguleringen skal: Være forståelig Være akseptert og rettferdig (konsistent) Oppfylle krav til energinøytralitet Stimulere til effektivitet Gi rette investeringssignal Er dagens regulering dette?

Geografifaktorer

Selskap med/uten snøfaktor Referanseselskap DV KIL E NT AVS AVK AVK Sum Eff Normert selskap 11 025 258 2 749 2 932 2 923 0 19 887 100,00 % Normert selskap uten snøfaktor 7 504 615 2 164 3 184 2 551 0 16 017 81,10 % Selskap R 11 025 121 2 749 2 932 2 923 0 19 750 Endring norm -3 521 358-586 252-372 0-3 870 Nettlengde h. sp luft 220 Endringer pr. km 17,59

Selskap med/uten skogfaktor Referanseselskap DV KILE NT AVS AVK AVK Sum Eff Normert selskap 11 526 394 971 3 230 3 302 0 19 422 102,97 % Normert selskap uten skogfaktor 6 015 810 1 866 2 410 2 176 0 13 277 68,36 % Selskap T 11 526 164 971 3 230 3 302 0 19 192 Endring norm -5 511 417 895-820 -1 126 0-6 145 Nettlengde h.sp luft 155 Endringer pr. km 39,65

Geofaktorer Dragefossen sammenlignet med kjente selskap Beregning 2007 95,00 % 90,00 % 85,00 % eff. /med Geo 80,00 % Uten snø 75,00 % Uten skog 70,00 % Uten kyst 65,00 % 60,00 % Dragefossen Kraftanlegg AS Sørfold Kraftlag AL Sjøfossen Energi AS Nesset Kraft AS Fauske Lysverk AS Skjerstad Kraftlag AL

Beregning 2008 110,00 % 105,00 % 100,00 % 95,00 % 90,00 % 85,00 % 80,00 % 75,00 % 70,00 % 65,00 % 60,00 % eff. /med Geo Uten snø Uten skog Uten kyst Dragefossen Kraftanlegg AS Sørfold Kraftlag AL Sjøfossen Energi AS Nesset Kraft AS Fauske Lysverk AS

Saltdal kommune

Meteorologiske data Målestasjon Midl. snødybde Gjennomsnitt Snøfaktor Selskap (2007) Nr. Målestasjon navn snitt 2001-2006 årlig nedbør Dragefossen Kraftanlegg AS. 81680 SALTDAL 2,1 142,7 (NVE) 2007 Dragefossen Kraftanlegg AS 81770 LØNSDAL 26,5 614,3 432,2 Dragefossen Kraftanlegg AS 81730 JUNKERDAL 12,4 604,8 Snitt alle 13,7 453,9 Snitt uten måle. st. 81680 19,5 609,6 Skjerstad Kraftlag AL 81370 OLDEREID KRAFTSTASJ. 12,4 1172,4 567,4 Sjøfosssen Energi AS 80850 SUNDSFJORD 6,9 1958 Sjøfosssen Energi AS 81080 BEIARN - NAUSTVOLD 10,1 1447 552,7 Sjøfosssen Energi AS 81250 LEIRÅMO 18,8 1179,7 Snitt alle 11,9 1528,2 Nesset Kraft AS 61820 ERESFJORD 6 604,8 738,6

Beregning Dragefossen 2008 ( regnskapstall fra 2006). Alle geofaktorer medtatt. Referanseselskap DV KILE NT AVS AVK Sum Normert selskap 6 657 300 1 727 2 117 2 026 12 827 Dragefossen Kraftanlegg AS 7 955 303 1 648 3 867 2 560 16 334 Differanse 1 298 3-79 1 750 535 3 507 Nødvendig red. (kort sikt) 3 504 3 0 0 0 3 507 Kost 100 % eff 4 451 300 1 648 3 867 2 560 12 827

Eksempel på kostnadskutt for at Dragefossen skal bli 100% eff. (Beregnet med 2006 tall) Kostnader 2006 Erapp Reduksjon Ny DV 100% Lønn og personalkost 3455 30,00 % 2 419 Andre driftskostn 2013 30,00 % 1 409 Tap på fordringer 52 0,00 % 52 Ford. Felleskostn 2435 76,50 % 572 Sum DV 7955 4 452

Driftskostnader Dragefossen Driftskostnader skal dekke følgende uutømmende liste Anslått kost "Forskriftpålagte" Oppgave Syklus antall km/stk. antall/k m pr år montører/år Skogrydding høysp linje 5 år 128 25,6 192 000 Skogrydding lavsp. Linje 5 år 118 23,6 252 857 Tilstandskontroll nettstasjoner årlig 205 205 153 750 Linjebefaring høysp. årlig (minst) 128 128 60 000 Befaring lavsp. Kretser 5 år 118 23,6 22 125 Jordplatemåling/utb. 10 år 280 28 70 000 Reingjøring nettst (kiosker) 4 år 168 42 78 750 Jordfeil lavsp. Kretser 30 45 000 Andre kostnader Sum 874 482 Forebyggende vedlikeh. og feilr 500 000 Materiell vedlikehold 500 000 Biler, utstyr og verktøy m.m 200 000 Lagerlokaler og kontorer 200 000 Planleggere, ledere adm 1 000 000 Tilsyn 500 000 Måling/avregning uten Datakost 500 000 KIS program og forskriftpålagte programtilegg (ediel m.m) 200 000 Annen IKT, NIS-program og Fasit 150 000 I tillegg kommer IT-kosnader, adm. Kostnader, felleskostnader,vakt og beredskap m.m. Totalt 4 624 482

Sammenligning med referanseselskap Ramme Ramme/ Ramme Ramme/ Kunder/ Kunder/ Kunder/ energi/ Nettselskap 2006 energi minus avskr. energi høysp trafo lavsp kunde (kkr) (øre/kwh) og avk.(8,3%) (øre/kwh) (stk/km) (stk) (stk/km) (MWh) Dragefossen Kraftanlegg AS 16 589 21,9 9 233 12,2 15,3 15,1 11,3 24,6 Dragefossen Kraftanlegg AS 100% 14 869 19,6 7 513 9,9 15,3 15,1 11,3 24,6 Hafslund Nett AS 2 165 454 14,6 1 433 229 9,7 64,3 35,6 30,7 28,2 Nord-Salten Kraftlag AL 52 907 45,1 36 515 31,1 8,6 12,0 7,9 18,5 Nord-Østerdal Kraftlag AL 54 802 22,1 35 926 14,5 10,3 11,1 7,1 24,5 Ørskog Energi AS 16 777 20,3 10 735 13,0 24,5 16,8 7,3 19,4

Hva vil NVE gjøre Tidligere spørsmål i brev til NVE som ikke er besvart. Våre kommentarer til geografifaktorene der vi ber om redegjørelse for store urealistiske utslag for noen selskap. Vår beregning av betydning for økonomien til selskapet og realismen i dette ved en reduksjon av kostnader til 100% effektivitet. Skogfaktor, Dragefossen i forhold til Skjerstad kraftlag (2007) Energinøytralitet der fjernvarmeverk erstatter elektrisitet. Dette påvirker effektivitetsberegningen. Vurdering av særskilt ramme for Dragefossen.

Hva gjør NVE med reguleringen av bransjen? Når oppgaven med å bli 100 % effektiv bli umulig? Når konkurranseelementet er basert på forskjellige utgangspunkt og datagrunnlag? Når konkurransen i bransjen gir 50 % taperselskap, og eierverdier forringes? Når til og med de heldige supereffektive selskapene vil ha bort DEA som reguleringselement? Når investeringene uteblir pga. usikre investeringsinsentiver? Når reguleringsmodellen (DEA) ikke er energinøytral og framtidsrettet? Når bransjen skal se framover og reguleringen ser bakover?

Er det på tide med en ny reguleringsmodell? Takk for meg.