Utfordringer i regionalnettet. Rune Stensland Adm.dir. SKS Nett AS

Transkript

1 Utfordringer i regionalnettet Rune Stensland Adm.dir. SKS Nett AS

2 Disposisjon regionalnett Kort om SKS Nett AS Status regionalnettet Økonomiske utfordringer Driftsproblematikk Vedlikeholdsstrategi

3 Nettdata - SKS Nett AS 132 kv luftledninger : 427,8 km 66 kv luftledninger : 61,0 km 132 kv sjøkabler : 5,0 km 132 kv jordkabler : 4,4 km 66 kv jordkabler : 8,1 km Trafo/koblingsstasjoner: 22 stk Installert trafokapasitet : 717 MVA 132 kv effektbryterfelt : 47 stk 66 kv effektbryterfelt : 16 stk 22 kv effektbryterfelt : 154 stk Øresvik Glomfjord Enga Halsa Reppa Sjona Hopen Bodø mm. Sundsfjord Skjelvareid Botn Oldereid Svartisen Valljord Beiarn Vassmo Falkelv Kobb Salten tra Fauske Sulitje Rognan

4 Organisering Salten Kraftsamband AS SKS AS SKS AS SKS Produksjon AS AS SKS Nett AS AS SKS Kraftsalg AS AS SKS Eiendom AS AS 44 ingeniører 33 montører Salten Nettjenester AS AS

5 Driftsproblematikk i regionalnettet Både forbruk og lokal produksjon er avhengig av at regionalnettet er operativt. Utkobling øker risikoen for avbrudd og produksjonstap Utkobling av linjer må tilpasses lokal produksjon. Innslaget av uregulert småkraft øker Forventer full nettkapasitet når det er tilsig Nettdeling/utkobling kan gi dårligere spenningskvalitet (Jf. Rana-saken) Øresvik Sjona Skjelvareid Botn Hopen Bodø mm. Valljord Vassmo Falkelv Kobb Salten tra Fauske Oldereid Sulitje Rognan Sundsfjord Beiarn Glomfjord Enga Halsa Svartisen Reppa

6 Ny småkraft i Salten MW Kobbelv 2 MW 7 MW 83 MW 45 MW 14 MW Øresvik Glomfjord Enga Halsa Reppa Sjona Hopen Bodø mm. Sundsfjord Oldereid Sulitjelma Rognan Beiarn Svartisen Nedre Røssåga Valljord Salten trafo Fauske 3 MW 40 MW 7 MW 5 MW Marka 300 MW Li j 420 kv

7 Status AUS i SKS Nett Lite brukt Mulige årsaker: Mye 132 kv luftledninger med vanskelig adkomst Lokal produksjon Masket nett - dublerte linjer og transformatorer Reserve i overliggende og underliggende nett Doble samleskinner og bryterfelt Tradisjon og miljø Skifte 132kV strømtrafo (ikke AUS)

8 Økonomiske utfordringer - Insentiver i den økonomiske reguleringen Regulering i perioden Var basert på kostnader for perioden Selskaper med fallende kostnadsbilde har fått gode resultat Selskaper med stigende kostnadsbilde har fått dårlige resultat. En konsekvens av dette var at selskaper som var gode på AUS i perioden , fikk dårligere resultat enn de som ble gode i perioden (KILE ordningen) Regulering i perioden Sterkere insentiver til å unngå avbrudd Nye insentiver vurderes (korte avbrudd) Reinvesteringer bør utsettes så lenge som mulig Investering i nye anlegg er forbundet med økonomisk risiko

9 Vedlikeholdsstrategi i regionalnettet km Luftledninger - km / byggeår i SKS Nett Byggeår Hovedtyngden av nettet er bygd i perioden Dvs. mellom ca år gammelt Reinvesteringer/vedlikehold foregår i stor grad på nettet som er eldre enn 40 år. Vedlikehold gjøres normalt på bakgrunn av en tilstandsvurdering Utskifting av komponenter (stolper, traverser, oppheng, isolatorer m.m.) Utskifting av linedelstrekninger/større reinvesteringer hvis lønnsomt.

10 Utfordring 1 Hva er nøyaktig tilstand på nettet? Når kommer reinvesteringsbølgen? Reinvestering hvis 60 års levetid km

11 Utfordring 2 : Ressurser og aktivitetsnivå Ressurser Aktivitetsnivå 2007

12 Noen erfaringer i SKS Nett mht hvilke faktorer som påvirker tilstanden på nettet Konstruksjon/prosjektering Geografisk plassering / klimapåkjenning Komponentkvalitet Kvalitet på montasje Skjelvareid Botn Hopen Bodø mm. Valljord Vassmo Falkelv Kobb Salten tra Fauske Sundsfjord Glomfjord Enga Halsa Reppa Oldereid Svartisen Beiarn Sulitje Rognan Øresvik Sjona

13 Oppgradering konstruksjon og AUS Prosjektering og feil komponenttype er ofte en årsak til avbrudd eller kortvarige feil. Ombygning av eksisterende anlegg er derfor nødvendig. Gamle konstruksjoner er ikke alltid spesielt AUS vennlig. Usikker tilstand på eksisterende komponenter kan være en grunn til ikke gjøre jobben AUS.

14 Tilstandkontroll av luftnettet Viktig å kartlegge tilstandene på nettet før beslutninger om vedlikehold eller rehabilitering tas! Noen ganger er tilstanden relativt lett å bedømme, andre ganger er det langt vanskeligere Savner bedre/enklere måleutstyr og metoder for å måle tilstanden. På bakgrunn av tilstandskontrollen skiftes enkeltkomponenter eller ev. hele anlegg

15 Den ideelle tilstandskontroll Utføres AUS Tilstand måles nøyaktig på hver komponent, eks. Stolpe Travers Line Oppheng Isolator m.m. Restlevetid beregnes Årstall og kostnad for utskifting beregnes

16 Status oppgradering innendørs koblingsanlegg Gamle og åpne anlegg skiftes ut med nye moderne lukkete anlegg. Redusert mulighet for AUS-arbeid Utskifting ofte generert av HMS forhold. Nye anlegg har mindre behov for vedlikehold og dermed færre planlagte avbrudd Men når feilen først inntreffer

17 Status oppgradering utendørs koblingsanlegg Anleggene bygd med 1-3 samleskinner. Stort behov for AUS løsninger på anlegg med enkle samleskinner. Fra/tilkobling av komponenter Vedlikehold Anleggene med 2-3 samleskinne har mindre behov for AUS Ofte vanlig med utskifting av enkelt komponenter. Nyhet: Combined bryter med effektbryter, skillebryter og jordkniv i samme enhet. AUS-vennlig bryter

18 Hvorfor komponentutskifting og ikke full reinvestering? Kan være lønnsomt, komponentene har ikke samme levetid Full reinvestering ikke mulig. For risikabelt og for store konsekvenser med å ta ut anlegget over lang tid.

19 Lønnsomt vedlikehold Tidspunkt for utskifting 20 Oppheng Isolatorer 5 Travers Stolpe 1 Stolpe 2 Line Pga ulik levetid på komponentene vil ofte en komponentutskiftingsstrategi være det mest lønnsomme. Hvis mange komponenter har samme levetid kan en større utskifting/reinvestering være lønnsomt

20 Hva lønner seg? Sett opp en kontantstrøm og beregn nåverdi Reinvestering eller vedlikehold? Årlig vedlikehold Sum reinvestering Må beregnes i hvert enkelt tilfelle!

21 Havari og AUS Spesielle vindforhold kan føre til havari på i utgangspunktet nye og solide konstruksjoner. Noen jobber kan ikke gjøres 100 % AUS, men avbruddstiden kan reduseres med: Ferdige mastekonsktruksjoner, stolpe + travers Linene heises opp Spenning settes på Permanent reparasjon utføres senere.

22 Avbruddskostnader regionalnett ( brutto) Ikke varslet : 8 99 kr/kwh avhengig av kundesammensetning. Varslet : 7 68 kr/kwh Avbruddskostnad pr. time - ved 30 kr/kwh mill.kr Avbrutt effekt

23 Avbruddskostnader regionalnett (brutto) Avbruddskostnader ved 30 kr/kwh Mill.kr Forbruk 100 MW Forbruk 60 MW Forbruk 30 MW Forbruk 10 MW Timer

24 Oppsummering Regionalnettet nærmer seg tidspunktet for omfattende vedlikehold eller reinvesteringer. Svært viktig med en nøyaktig tilstandskontroll før beslutninger tas. Sterke økonomiske insentiver til å unngå avbrudd Regionalnettets stadig viktigere funksjon gjør det vanskelig ( umulig?) med omfattende reinvesteringer. Hvorfor AUS: Utkobling koster, samfunnet aksepterer ikke avbrudd Utkobling øker risikoen for avbrudd eller dårligere kvalitet Lokal produksjon forventer operativt nett Passer sammen med en komponentutskiftingsstrategi.