AUS for netteier. Et prosjekt igangsatt av REN for å hjelpe netteier i sitt daglige arbeide.

Transkript

1 AUS for netteier Et prosjekt igangsatt av REN for å hjelpe netteier i sitt daglige arbeide.

2 Prosjektet REN har satt ned en prosjektgruppe bestående av: Kai Solum (prosjektleder) Kjell Ødegård Herman Gandrudbakken Per Åge Nyman Kåre Espeland (Observatør / kontaktperson)

3 Prosjektet Prosjektgruppas mandat er: Spenningsavbrudd på grunn av arbeid med det elektriske nettet betyr betydelige merkostnader for nettselskapene, og tap av goodwill hos kunden. Det finnes AUS retningslinjer i bransjen, men det er et behov for å forbedre dette både for netteier og oppdragsutfører, entreprenørene. Arbeidsgruppen skal vurdere hva som finnes av informasjon i bransjen, og skal lage et forslag på hva REN kan gjøre innen området. Dette gjelder både retningslinjer innen arbeidsmetoder og materiell. Arbeidsgruppen skal presentere dette på AUS seminar den 25 og 26. oktober på vegne av REN

4 Hva trenger netteier? Lett tilgjengelig program for beregning av KILE Strategi for investering / reinvestering mht. valg av materiell og byggemåte En oversikt over mekaniske begrensninger i AUS verktøy Enkle planløsninger for mye brukte arbeidsopperasjoner

5 Hva trenger netteier? Oversikt over mulige arbeidsoppgaver Kostnadskalkulator for mulige arbeidsoppgaver Oversikt over AUS vennlig materiell Oversikt over AUS vennlig byggemåte Materiell og byggemåte bør inn i aktuelle REN blader Kompetanse hos netteier

6 Materiell uten for mye løse deler som kan falle fra hverandre. Enkel tilgang til skruer og muttere AUS vennlig materiell

7 AUS vennlig materiell

8 AUS Vennlig byggemåte Her ser vi en vanlig måte å montere kabel via overspenningsavleder til linja. Dersom denne avlederen må byttes, må kabelen kobles fra

9 AUS Vennlig byggemåte Dersom vi setter på en kobberlask over avlederen, kan vi koble til kabelen og lupen på hver side av avledere og den kan da skiftes uten utkobling av kabel

10 AUS Vennlig byggemåte Alle trafostativ og kabelavganger bør tilkobles med TF klemmer

11 AUS Vennlig byggemåte Trafostativ der luper går over støtteisolatorer og ned på bryter er en dårlig løsning Med bedre løsning på føringene vil det være enklere å følge FSE

12 Merkostnad Hva blir merkostnaden / mindrekostnaden ved å bygge AUS vennlig? Ekstrakostnad ved bruk av lask på avledere Kobberskinne 0,5 m ca kr. 100 Arbeid med kapping og boring ca kr ekstra bolter m/ skiver og muttere ca kr 50 Merarbeid ved montasje ca kr 125 Totalkostnad ved bruk av lask kr

13 Merkostnad Ved bruk av lask vil kostnaden med bygging bli ca kr 400 dyrere. Dersom en av avlederne må skiftes vil kilebeløpet raskt komme over kr 400. Det vil da være lønnsomt å bruke lask iht framtidig vedlikehold

14 Merkostnad Hva blir merkostnaden / mindrekostnaden ved å bygge AUS vennlig? Ekstrakostnad ved bruk av piggisolatorer med riktig toppklemme Pris pr isolator ca kr Pris for vanlig isolator ca kr 850 Sum for 3 isolatorer ca kr 600 Mindrekostnad ved montasje ca kr 25 (uten AUS)

15 Merkostnad Ved bruk av riktig isolator vil kostnaden med bygging bli ca kr 575 dyrere pr punkt med piggisolatorer. Dersom en av isolatorene må skiftes vil tiden det tar å skru opp den rette isolatoren gå ca 5 min. raskere enn de andre. Ved montasje av ny isolator vil differansen være enda større. Det vil da være lønnsomt å bruke riktig isolator iht framtidig vedlikehold

16 Merkostnad Ved bruk av TF klemmer vil det gi en merkostnad på ca kr 200 pr klemme. Total merkostnad pr punkt ca kr 600 Ved trafohavari vil KILE kostnader raskt gå langt over kr 600. Ved bruk av TF klemmer vil det også være lettere for entreprenør å etterleve FSE mht. sikkerhetsavstand ved heising av trafo med lastebilkran

17 Merkostnad Alle eksemplene viser at under bygging vil anlegget ha en merkostnad, men når anlegget trenger vedlikehold vil vi da få en mindrekostnad som gjør det lønnsomt å benytte AUS aktivt