Tilleggsutredning for bygging av ny. 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby

Transkript

1 Tilleggsutredning for bygging av ny 132 kv kraftledning Dyrløkke - Tegneby Utarbeidet av Hafslund Nett august 2011

2 Forord/sammendrag Hafslund Nett AS (HN) søkte NVE den 7.januar 2009 om konsesjon for bygging av ny 132 kv kraftledning Dyrløkke- Tegneby. Som følge av behandling av søknaden, er Hafslund Nett bedt om å synliggjøre: Tekniske og økonomiske beregninger for 50 kv kabelføring ut fra Dyrløkke transformatorstasjon. Kostnader for luftledning sammenliknet med kabelføring fra Dyrløkke mot avgrening Ås Vurderinger for ledningsoppheng og masteutforming for strekningen Dyrløkke til avgrening Ås Omsøkte ledningsanlegg berører kommunene: Frogn kommune Ås kommune Vestby kommune Oslo, august Kristin Lian Direktør Netteier Hafslund Nett AS

3 1 Tekniske og økonomiske beregninger for kabelføring ut fra Dyrløkke transformatorstasjon 1.1 Standardisering kabeldimensjoner Hafslund Nett har i konsesjonssøknadens kapittel 3.1.2, 5.2 og omtalt tekniske og økonomiske vurderinger rundt kabel som alternativ til luftledning. For alle løsninger med innskutt kabel, uavhengig av spenningsnivå, er det søkt om et kabeltverrsnitt på minst 1200 mm 2 Al (rund leder). Dette skyldes at Hafslund Nett har standardisert bruk av kabeldimensjoner på nye kabelanlegg i regionalnettet til 1200 mm 2 eller 1600 mm 2. Standardiseringen av kabeldimensjon skyldes at Hafslund Nett stiller høye krav til tilgjengelig reservemateriell (kabel, skjøter og skjøteutstyr), for raskt å kunne utbedre en feilsituasjon i hele konsesjonsområdet. Standardiseringen av kabel- og skjøteutstyr, gjør at den økonomiske forskjellen mellom lavere kabeldimensjoner og utredet kabelløsning, er mindre enn 3 %. Grøfte- og montasjekostnaden er uavhengig av kabeldimensjon. Kabelanleggets belastningsevne dimensjoneres ut fra at en kabel med 5 graders jordtemperatur skal ha samme overføringsevne som en luftledning med -20 grader lufttemperatur og 80 grader linetemperatur. I tillegg praktiserer Hafslund Nett normalt å anlegge kabelanlegg med lukket skjerm og uten krysskobling. Hafslund Nett opprettholder med grunnlag i ovennevnte, utredet kabeldimensjon for Dyrløkke-avgrening Ås. For 50 kv ledningen er det behov for ett kabelsett pr linesett. Termisk overføringskapasitet må minimum være 930 A. Innskutt kabel som alternativ for luftledning 132 kv Dyrløkke-Tegneby, er utredet som to parallellkoblede kabelsett pr linesett. Dette for å etterkomme en samlet overføringsevne på minimum 2500 A. 1.2 Kabling en ledningskurs Dyrløkke avgrening Ås. Kostnader for kabling av luftledning ut fra Dyrløkke transformatorstasjon til avgrening Ås, er utredet i konsesjonssøknadens kapittel Utredet kabelalternativ er omtalt som Alt. III. For alternativet med 52 kv kabel mot avgrening Ås, er det regnet med kostnaden for ett kabelsett. Kostnader for luftledning (firekurs mast) og 132 kv dobbelkursledning, er redigert inn i tabellen. Tabell 1: Kostnader for innskutt kabel som alternativ til luftledning Dyrløkke avgrening Ås. Alt. I (3 linesett luftledning) Dobbelkursledning Dyrløkke-Vestby (avgrening Ås) Alt III (ett kabelanlegg) Investering kabel 7,12 Investering linje 4,60 2,20 Kabelendemast Ås-ledningen 0,40 Drift/vedlikehold 0,61 1,16 Sanering av eks. ledning 0,17 0,17 Kostnader for utvidelse 0,01 av rettighetsbelte 0,01 Prosjektering, administrasjon og 0,23 oppfølging i byggetid 0,36 Sum enkeltanlegg Total kostnad Differanse firekurs mast luftledning, ett kabelanlegg 5,62 2,20 9,22 mill kr 11,42 mill kr + 5,80 mill kr Kommentar: Kostnadene for kabling av en ledningskurs er økt noe da kostnaden for ny kabelendemast i avgreningspunktet mot Ås, ikke var medtatt i opprinnelig budsjett. 132 kv dobbelkurs ledning har en separat kostnad på 2,20 mill kr. Kostnaden for dette alternativet tas med for å synliggjøre differansen mellom fire ledningskurser i fellesføring, og dobbelkursledning for 132 kv med en innskutt kabel for 50 kv kursen mot Ås. Omsøkt Alt I med firekurs mast fra Dyrløkke til avgrening mot Ås har en samlet investering på 5,62 mill kr. Merkostnaden for ett kabelsett, ny kabelendemast i avgrening Ås, samt ny 132 kv dobbelkurs ledning over samme strekning, er på ca. 5,8 mill kr.

4 1.3 Kabling av framtidig 50 kv kurs 2 mellom Dyrløkke avgrening Ås. Da det i framtiden vil bli nødvendig med utvidelse til dobbelkurs mot Ås er det gjort en beregning av kostnaden for hhv. strekking av linekurs 2 mot avgrening Ås på en firekurs mast, og etablering av ett kabelsett 2 som alternativ til luftledning på strekningen. For å sikre seg mot hendelser (graveskader etc.) som kan medføre utfall av begge kabelanleggene samtidig, er det av beredskapsmessige årsaker nødvendig å føre kabler mellom samme forbindelser i separate grøfter. Kostnaden for kabelsett 2 fra Dyrløkke mot avgrening Ås vil være tilsvarende kostnaden for en grøft med 1200 mm 2 kabel som vist i tabell 1. Minimums avstand mellom grøftene skal være 2 meter. I tabell 2 synliggjøres kostnaden med innskutt kabel som alternativ for luftledning, i forhold til montasje av et linesett 2 for 50 kv. Det forutsettes da at firekurs masten er ferdig bygget, eller at kurs 1 mot Ås allerede er kablet. Tabell 2: Kostnader for luftledning - kabel for framtidig sett 2 mot Ås. Alt. I (ett linesett luftledning) Alt III (framtidig kabelsett 2) Investering kabel 7,12 Investering linje 0,18 Kabelendemast Ås-ledningen * Drift/vedlikehold * 1,16 Sanering av eks. ledning * * Kostnader for utvidelse * av rettighetsbelte 0,01 Prosjektering, adm, oppfølging i * byggetid ca. 5 % 0,36 Sum enkeltanlegg 0,18 8,65 mill kr Differanse linesett kabelanlegg *Forutsettes bygget (medtatt kostnad i Tabell 1) + 8,47 mill kr Kommentar: Kabling av framtidig kurs 2 mot Ås, har en merkostnad på ca. 8,5 mill kr i forhold til materiell og montasje av linesett to på eksisterende firekurs mast. Kabling av to 50 kv linjekurser mellom Dyrløkke transformatorstasjon og avgrening Ås, vil øke de samlede prosjektkostnadene i konsesjonssøknaden med 14,3 mill kr.

5 2 Tekniske løsninger ledningsanlegg Dyrløkke avgrening Ås. Hafslund Nett viser til konsesjonssøknaden kapittel 7 og figur 8 der firekurs rørmast, dobbelkurs rørmast og dagens 50 kv gittermasts proporsjoner er vist i forhold til hverandre. I figur 1 presenteres også gittermast, type avspennings- og bæremast, som firekurs mast (fagverk). Mastehøyden vil være tilnærmet lik for alle omsøkte mastetyper. Når ledningsanlegget skal isoleres for 132 kv spenning, vil dette være førende for minste avstand som tillates fra strømførende ledninger til terreng, veier og bygninger (ref. Forskriften for Elektriske Forsyningsanlegg). Masteplasseringer og spennlengden vil også være tilnærmet likt for alle mastetypene. Hafslund Nett omsøkte i tilleggsutredning 2 å etablere en firekurs gittermast (fagverk) som kunne føre alle fire ledningskursene ut fra Dyrløkke transformatorstasjon. Gittermaster kan med fordel benyttes helt fram til punktet med avgrening mot Ås. Hafslund Nett er av den oppfatning at en fellesføring av 3-4 ledningskurser fremført på tilsvarende mastetype (fagverk) som dagens ledning, gir tilnærmet likt estetisk/visuelt inntrykk som dagens 50 kv ledning. Avspenningsmasten får en bredde på ca. 8,5 meter i mastetoppen. Bæremast med v-kjedet isolatoroppheng, gir en mastetopp med en traversbredde på ca. 10,5 meter. Sammenliknet med en firekurs rørmast, som har en traversbredde på 11,1 meter, vil en gittermast få en litt smalere mastetopp. Fundamentet til to rørmaster vil være tilnærmet det samme som arealet for fire fundamenter til gittermasten. Isolatorer i kompositt vil gjøre ledningsopphenget mindre synlig. I bæremaster kan det benyttes ulike ledningsoppheng som reduserer bredden på mastens toppkonstruksjon. Isolatorer i glass eller kompositt, kan monteres i hengekjeder eller som v-oppheng. I tilleggsutredning 1 har Hafslund Nett beskrevet og vist løsninger der bæremaster i kompositt og stålrør også kan utføres med komposittisolatorer i et trykk-strekk oppheng (Braced Post). Dette medfører at ledningsopphenget monteres 1,3 meter fra mastestammen. Løsningen med trykk-strekk isolator kan normalt kun benyttes på bæremaster med 1-2 ledningskurser. Kostnader for ulike isolatortyper er synliggjort i tilleggsutredning 2. Løsninger med master hvor to eller flere ledningskurser fellesføres, kan som følge av nærføring medføre at linene med deres fester blir vanskeligere tilgjengelig for rask utbedring ved feil eller fysisk inspeksjon. Tosidige innmatinger mot Dyrløkke og tilliggende transformatorstasjoner skaper ikke problemer for omsøkte løsning. Målsatte tegninger av alle mastetypene fulgte konsesjonssøknadens vedlegg 3, samt som vedlegg til denne tilleggsutredningen. I figur 2 er visualiseringen fra tilleggsutredning 1 gjengitt. For kartskisse, se figur 3. Figur 1: 4 kurs gittermaster til høyre. Mastehøyder i forhold til dagens 50 kv kraftledning og alle omsøkte mastetyper.

6 Figur 2: Dagens kraftledning og visualisering firekurs konet rørmast ved avgrening Ås. Ås-ledningen Figur 3: Kartskisse for standpunkt visualisering; ved Hauer gård sett mot Espely.

7 3 Omsøkte og utredede løsninger Sett i lys av denne og tidligere utredninger, mener Hafslund Nett at ledningsføring ut transformatorstasjonen og fellesføring av alle ledningskursene fra Dyrløkke, vil gi den tekniske beste løsningen med minst mulig naturinngrep for omsøkte anlegg. Sekundært omsøkte alternativ med separat ledningstrasé mot Ås, alternativt en eller flere kurser kablet frem til dagens avgreningspunkt mot Ås, vil totalt sett medføre større naturinngrep. For å kunne benytte lik mastetype mellom Dyrløkke og avgreningspunktet mot Ås, omsøkes det i denne tilleggsutredningen å bruke firekurs gittermast som vist i figur 1. Dette er tilsvarende mastetype som benyttes i dagens 50 kv ledning mellom Dyrløkke avgrening Ås. En utvidelse til 3-4 ledningskurser og 132 kv driftsspenning for kursene mot Tegneby, vil ikke medføre noe større visuelle innvirkning i landskapet. Skogkledd og mørk bakgrunn gir en naturlig kamuflasje for ny ledning sett fra ulike standplasser i industri- og landbruksområdet ved Dyrløkke. Ny ledning i tilnærmet eksisterende trasé begrenser inngrepet i dyrket mark. Firekurs mast med konet rør eller utført som gittermaster, er tilnærmet lik med hensyn til kostnader da kostnaden pr. mast styres av stålvekten på masten. Merkostnaden pr. punkt for en avspenningsmast er dobbelt så høy kontra en bæremast. Hafslund Nett opprettholder omsøkte løsning med H-mast konet rør i stål eller kompositt (konsesjonssøknadens kapittel 3.1). Som omtalt i tilleggsutredning 1, søker Hafslund Nett om å benytte kompositt som alternativ til stål i bæremaster. Visuelt sett vil dette ikke forandre masteutformingen annet enn at rør i kompositt er et lettere material, og lar seg dermed enklere montere med mindre anleggsmaskiner eller helikopter. Dette kan begrense markskadene i anleggsperioden. Hafslund Nett presenterte i konsesjonssøknadens kapittel 3.1 et alternativ til fellesføring av flere ledningskurser ut fra Dyrløkke transformatorstasjon. Traséalternativ II over Hogsmørk opprettholdes som sekundært omsøkt. For øvrig vises det til tilleggsutredning 1 der Hafslund Nett utredet et traséalternativ over Kykkelsrudbråten og Fjøseråsen, mot eksisterende 50 kv ledning Ås. Alternativet omsøkes ikke da det vil øke uttak av skog med høy bonitet og krysse etablerte turveier i området (ref. Frogn kommunes høringsuttalelse). Hafslund Netts beregninger i konsesjonssøknaden og denne tilleggsutredning viser at: kabling av 50 kv ledningen fra Dyrløkke transformatorstasjon til avgreningspunktet mot Ås, er meget dyrt sett i forhold til luftledning. Spesielt kostbart er det å etablere en grøft nummer to for framtidig kurs mot Ås, sett i forhold til å strekke et linesett på eksisterende flerkursmast. erfaring med graving av kabel i dyrket mark, kan gi uheldig omblanding av matjord med annen jord (grøftesnitt i konsesjonssøknadens kapittel figur 4). bygging av kabelanlegget krever opparbeidet anleggsvei langs hele traséen etablering av kabelgrøft gir økt anleggstrafikk med mer støv og støy i byggeperioden nye kabelgrøfter i dyrket mark øker sannsynligheten for at dreneringssystemer graves over og gir store ulemper for gårdbrukeren i lang tid grunnforholdene langs traséen Dyrløkke-avgrening Ås er ikke undersøkt, men hvis en støter på fjell i kabelgrøften vil det kreve sprenging. Sprening av fjell kan gi langvarige sår i terrenget. En bedre løsning for en kabeltrasé på strekningen Dyrløkke-avgrening Ås, er å trekke kabelgrøften ut av dyrket mark og legge den nært inn til lokale veier som Tomtaveien og videre langs skogkanten av Fjøseråsen fram til avgrening Ås. Trasélengden øker med meter. det er kjente arkeologiske forekomster i området, men at det ikke er funn i direkte konflikt med området ved dagens ledningstrasé. En kabelgrøft vil i forhold til et mastepunkt, øke sannsynligheten for å støte på forminner. Kulturminnemyndighetene tillater ikke graving nær/over forhistoriske kulturminner. hvis feil i kabelanlegget sammenfaller med vekstperioden i dyrket mark vil feilsøking kunne medføre ferdsel og gravearbeider i marken. Feil på en luftledning er lettere å lokalisere og

8 vanligvis raskere å utbedre. Konklusjonen er at bruk av gravemaskin for oppgraving av feilsted for kabel, gir normalt større skader sett i forhold til utbedring på en luftledning. Hafslund Nett vil påpeke at en kabling av ledningen Dyrløkke-avgrening Ås, vil øke ladestrømmen i 50 kv regionalnettet under Follo og Tegneby innføringsstasjoner. Problemet med en slik ladestrøm er blant annet at skillebrytere påføres store lysbueskader og i verste fall havarer, ved kobling på ledningsforbindelsen som ligger i tomgang. Ladestrømmen kompenseres ved spolejordet nett, men i Follo-nettet er det allerede i dag utfordringer med spenningsoppbygging på lengre luftledninger som gjør at skillebryterne har problemer med å dele nettet. Innskutte kabelanlegg vil framskynde utskiftninger av skillebrytere i 50 kv nettet. Kostnadene er beregnet til ca kr pr stasjon (materiell og montasje). Dyrløkke og Ås transformatorstasjoner forsynes normalt fra Follo innføringsstasjon. Med bakgrunn i denne og tidligere utredninger, ber Hafslund Nett at NVE gir konsesjon for flerkurs mast mellom Dyrløkke og avgrening Ås. Sekundært omsøkte og utredete alternativ bør bare benyttes hvis det viser seg at det er spesielt store samfunnsinteresser som ikke ivaretas ved omsøkte løsninger.