Grunnkurs eple
Del 1: 7.februar Kl 10.00-10.30 Møt for kaffe/te. Innledning Kl 10.30-11.30 Jord, næringsstoffer, jordprøver og gjødsling Kl 11.30-12.00 ph og kalking Kl 12.00-12.30 Vurdering av beliggenhet Kl 12.30-13.30 Lunsj med enkel servering Kl 13.30-14.00 Etablering av felt og plantearbeid Kl 14.00-14.30 Muligheter for støtte ved etablering via Innovasjon Norge Kl 14.30-15.00 Prinsipper for økologisk epleproduksjon Kl 15.00-15.30 Integrert plantevern Kl 15.30-16.30 Vinterarbeid Kl 16.30-17.00 Avslutning
Del 2: vår Ulike plantesystem, sorter og gjødsling Vårarbeid Integrert plantevern Plantevern i økologisk dyrking Praktiske forskjeller i økologisk og konvensjonell dyrking
Produkter av eple Konsumfrukt viktigaste Eplemost/jus Konsentrat industri Syltetøy og andre bearbeida produkt
Hvor dyrker en frukt i Norge? Nordgrensa går i Møre Langs fjordane på vestlandet Kysten i Sør-Norge Langs innsjøar- Nordsjø (Telemark) Fiskumvannet (Øvre Eiker) Tyrifjorden (Hønefoss) Mjøsa (Nes)
Forberedelse av oppstart 1. Avsetning 2. Beliggenheit 3. Sortsvalg/grunnstamme 4. Plantemateriale, plantesystem, utstyr, fasiliteter etc
Vanleg omsetning Produsent Pakkeri/ produsentforening Grossist Kunde Butikk
Avsetning - salg Avhengig av tilgang på utsalgsstad Grossistar står for store delar av salget i Norge Gartnerhallen BAMA Nordgrønt COOP Norgesgrønt ICA Produsentforeningen av 1909 Grøntprodusentenes samarbeidsråd (GPS)
Alternative salgskanalar Sal via Gårdbutikk/sjølvplukk Veisalg Andelslandbruk Torgsalg Oppnår høgare pris, men må gjere salgsarbeidet og like å møte kunden
Kva krever av fasilitetar i forhold til salg Gårdsbutikk Betjening i åpningstidene Kjølelager Alternativ salg av overskuddsfrukt Like å treffe kunden Utfordrende å få kunden til å komme når vara er moden Vegsalg Ubemanna Kjølelager Alternativ salg ved overskuddsfrukt Enkelt Svinn kan være problematisk Sjølvplukk/andelslandbruk Må håndtere kundene Uten lager om alt blir plukka til rett tid Volumsorter må selges annen måte Tåle «slitasje» på epletrea
Grossist Fokusere på hausting Plass til mellomlagring/kjølelager Strenge kvalitetskrav «Rett» sort Store volum Rett modningsgrad Sukkerinnhold etc viktig Torgsalg Betjening ofte i helger Plass til mellomlagring/kjølelager Kan selge mye av «feilvarer» med ein god historie Små volum Må smake godt Direktesalg Må frakte vare til kunde Kjølelager Være nær kunden Pakke og ordne med salg sjølv
Industri Ingen krav til salg Kort oppbevaring uten kjølelager Sukkerinnhold Vara må være rein og råtefri Liten pris pr kg Eigen bearbeiding Må ha nok kapasitet Kjølelager til råvarelager Kan bearbeide med høg kvalitet Krever godkjenning av Mattilsynet Høg pris Bearbeiding andre - salg heime Avhengig av seriøs aktør som kan ta avlinga Kan ha eigen etikett og logo Slepp å ordne med godkjenning av Mattilsynet Høg pris men utgifter til prossess
Sortsvalg Det er umogleg å vite kva framtida vil ha. I dag gule, grønne eller raude epler. Grossistane har normalt (vage) anbefalingar Behovet for nyplanting av ein sort avhenger av: Volumet i dag Godt likt av omseting/forbrukar Gode dyrkingseigenskapar
For dyrker Robust overfor sjukdommar og skadedyr Høgt avlingsnivå Fastheit og fasong som tåler håndtering God holdbarhet
Pakkeri/ produsentorganisasjon Tåler håndtering Jamn kvalitet Eit vist volum for å kunne levere ei einsarta vare «Kjent sort» Så lang holdbarheit som mogeleg Lang hylleliv
Butikk «Kjent sort» Være forutsigbart og vite hvor mye kommer av hver sort til ei kvar tid Langt hylleliv Ser pen ut- god dekkfarge
Gårdbutikk/vegsalg/torgsalg Kan ha mer hånd om kvalitet/utvikling Kan håndtere støttfølsome og lagringssvake sorter bedre Kan selge «lokal sort» Breiare sortiment Ofte poeng å ha lang sesong med mange sortar Veksle mellom ulike smaker, formar og fargemutantar
Sortsrettigheitar Statlege institusjoner har stått for planteforedling og utprøving Foredlingsarbeid er langsiktig og kostbart De fleste av dagens sorter er frie du kan fritt kjøpe eit tre og selge avlinga
Lisens Nyare sortar er eid av sortsforedlere Må betale avgift for kjøpe treet Får ikkje lov å oppformere sorten sjølv Graminor, Økofrukt
Klubbsort Patentert sort Kun godkjente produsenter Produsentene i klubben må produsere sorten på optimal måte Blir markedsført under spesielt navn/embalasje Ofte produsert i ulike land/kontinent Cripps Pink Pink Lady
Dagen situasjon Viktige frie sortar: Aroma, Katja, Ingerid Marie, Gravsenstein Lisenssortar: Rubinstep, Collina, Your Chiose Klubbsortar: Ingen sortar pt men kan komme?
Resistensforedling Brukt mykje ressursar på å få fram eigenskapar som gjer at sjukdommar eller skadedyr ikkje angrip Mest kjent er skurvresistens eks Topaz, Rubinola, Santana I praksis vil alltid slike resistensar være av kortvarig karakter Må bruke alle tiltak for å forhindre skade også i resistente sortar
Grunnstamme Virker inn på voksekraft og størrelse Resistens mot frost/tørke Enkelte rotsjukdommar og skadedyr Størrelse på avlingsnivået Fruktstørrelse og farge Vekselbæring
Aktuelle grunnstammer M9 B9 M26 MM106
Kjelde: Frugt og bær
Kraftig grunnstamme gir sein avmodning og lang tid før epleprod tar til. Kan være frostutsatt. Svak grunnstamme kjem tidleg i bæring, avmodner tidleg og er relativt hardfør. Kan vokse for sakte og gi lite trevolum.
Plantemateriale Lage trea sjølv Kjøpe pisk Kjøpe toårig tre
Ulike plantekvalitetar
Før bestilling av tre Vite sort og grunnstamme Pollinering, anna sort eller prydepler Plantesystem Planteavstand Radavstand
Planteskoler Fram til nå har det vært importrestreksjoner av plantemateriale av eple og pære Karantenessytem Finst 8-10 planteskoler som leverer til yrkesdyrking
Importering av plantemateriale Være dyrka i pærebrann-fritt område Kontroll og testing av heksekost Plantehelsesertifikat
Etablering Sjå etter feil/defekter/skader Frukttrekreft må ikkje være tilstades Dårlege tre bør sorterast bort For dårlege trea bør kasserast reklamer til treleverandør umiddelbart
Investeringer - must Maskiner mm: Traktor (bruke eksisterande, men må passe til formålet) Gjødselspreder (bruke eksisterande) Sprøyte (frukt: tåkesprøyte) Grasklyppar/greinknusar Tresona: ugrass-sprøyte/freseutstyr Kasser og emballasje
Investeringer ofte behov Vatningssystem med dryppvatning Viltgjerde må på plass om elg, hjort, rådyr er i området Le-planting kan være aktuelt Gaute Myren
Anleggskostnader - viktigste Trær 65-105 kr/stk Frukt 125-300 stk/daa = ca 8.000-31.500 kr/daa Oppbinding/Støttesystem frå 20.000-35.000 kr/daa Arbeide i tillegg Jordarbeiding Viltgjerde Klimatiltak Gaute Myren
Variable kostnader Gjødsling Kalking Plantevern Haustekostnader Jordleie Arbeidskostnader Emballasje/pakking Gaute Myren
0,3 m 1,7 m FBØ
2,00 m 2,00 m 0,70 m 2,40 m 0,80 m 2,70 m 6,00 m FBØ
Takk for oppmerksomheten! Viken.lr.no