Noa Til: Fra: Ansvarlig: Omseningskonsesjonærer med inneksramme NVE - Seksjon for økonomisk regulering Tore Langse Dao: 1.2.2011 Vår ref.: NVE Arkiv: 200904925 Kopi: Rundskriv EØ 1/2011 - Om beregning av inneksrammer og kosnadsnorm i vedak om inneksramme for 2010 I dee rundskrive beskrives de kor hvordan de vedae inneksrammene blir beregne. NVE sende 1.12.2009 varsel om inneksramme for 2010. Selskapene har komme med merknader som har medfør endringer i daa i forhold il varslene. Noen av merknadene er av prinsipiell karaker, og i dee rundskrive ar vi opp vår behandling av disse. I forhold il varsel om inneksramme er Krødsherad Everk a u av DEAanalysene i disribusjonsne da de hefer usikkerhe ved deres daagrunnlag. Til slu beskriver vi hvordan vi har beregne foruseningene i vedake når de gjelder NVE-rene, inflasjon og krafpris. Kor om beregningene av inneksrammene Neselskapenes årlige inneksrammer blir fassa eer besemmelsene i forskrif av 11.3.1999 nr 302 om økonomisk og eknisk rapporering, inneksramme for nevirksomheen og ariffer (konrollforskrifen). Av konrollforskrifen kan man ulede følgende formel: IR = 0,4K + 0,6K * + JP IR er inneksramme i år. K er kosnadsgrunnlage for de enkele neselskap. K * er kosnadsnormen for selskape som fremkommer som e resula av sammenlignende analyser av selskapene baser på daa fra år -2, og som inkluderer KILE-kosnader. JP er illegge for inveseringer, som er åres ilgang i år -2 mulipliser med en fakor på 1,46 ganger referanserene, jf. konrollforskrifen 8-5. For 2010 vil de, på samme måe som i varsele for 2009, bli lag il e illegg for inveseringer. 2010 er imidlerid sise åre dee blir gjor. Fra og med 2009 er idseerslepe i inneker knye il inveseringer fjerne, og behove for e slik illegg i inneksrammene borfaller derfor fra 2011. Kosnadsgrunnlage, K i formelen over fremkommer eer følgende formel: KPI K ( DV + KILE ) + NT P + AVS + AKG 2 rnve = KPI
Side 2 DV sår for drifs- og vedlikeholdskosnader, og er inklusive ubealinger il kunder ved svær langvarige avbrudd og individuelle KILE-avaler. KILE sår for KILE-beløp, unna de som er knye il individuelle KILE-avaler. KPI sår for konsumprisindeksen. NT er overføringsap (i MWh), og P er referansepris på kraf. AVS sår for avskrivninger, og AKG er avkasningsgrunnlag (inkluder 1 % for r arbeidskapial) og NVE er referanserenen. Verdier for referanserene, krafpriser og inflasjon er gi i e senere avsni. Kosnadsnormen, K* for hver selskap fremkommer eer sammenlignende analyser baser på DEAmeoden. De er benye en modell for disribusjonsnee og en for regional- og senralnee. De o modellene som er benye er kor beskreve under. På NVEs inernesider ligger e ege noa med veiledning il hvordan selskapenes økonomiske og ekniske rapporering i erapp benyes når kosnadsgrunnlage og grunnlage for kosnadsnormen skal beregnes. Der fremgår de blan anne hvilke poser i erapp de ulike kosnadselemenene er hene fra. Frem il 2009 omfae KILE-ordningen kun langvarige avbrudd, dvs. avbrudd med varighe over re minuer, og KILE ble beregne med ugangspunk i fase saser for ulike slubrukergrupper. De er denne KILE-ordningen som ligger il grunn for KILE i kosnadsgrunnlage i inneksrammen for 2010, eersom vi her benyer KILE-beløp fra 2008. NVE har varsle illegg i inneksrammen for 2010 for å kompensere for den uvidede KILE-ordningen. Dee illegge er lag il beregningen av inneksramme. Beregning av kosnadsnormen, K* Beregningene av kosnadsnormene for 2010 blir i sor grad gjennomfør på samme måen som for 2007, 2008 og 2009, slik dee er beskreve i ukas il rappor om modell for kosnadsnorm av 6.6.2006, noa om fasseelsen av kosnadsnorm for 2007 av 4.12.2006 og EMØ rundskriv 5/2007. Neselskapenes oppgaver blir i DEA mål i forhold il selskapenes kosnader i 2008. Neselskapenes oppgaver er nærmere beskreve under. Kosnadene måles i 2008-kroner. De oale kosnadene er en sum av drif- og vedlikeholdskosnader, KILE-beløp, neapskosnader, avskrivinger og avkasning på kapial. Summen beregnes som for kosnadsgrunnlage, beskreve over. I avskrivinger og avkasningsgrunnlag i DEA-analysene inkluderes også anlegg finansier med ilskudd. I regionalnesanalysene inngår ikke neap i de oale kosnader. Merkosnadene for neselskaper som er pålag ansvar for krafsysemuredninger holdes, som i 2008 og 2009, uenfor DEA-analysene. For 2010 holdes også merkosnader knye il KDS-ansvar også uenfor analysene. Ny i 2010-inneksrammene er a neapskosnadene og KILE-beløpene ikke er glae ved hjelp av hisoriske gjennomsni, men a de fakiske verdiene for 2008 benyes. Neapskosnaden beregnes ved a e de fysiske neape mulipliseres med e volumveid gjennomsni av sysemprisen på Nordpool Spo AS fra 2008. Beregning av sysemprisen er nærmere forklar i senere i rundskrive. NVE-renen for 2008 er lag il grunn ved beregning av kapialkosnadene. Beregning av DEA-resulaene for disribusjonsne Fra og med 2010 er selskapenes DEA-resula i disribusjonsnee il kalibrering beregne ved hjelp av o rinn. I førse rinn beregnes selskapenes DEA-resulaer ved hjelp av en DEA-modell. I rinn o korrigeres DEA-resulaene ved hjelp av resulaene fra en regresjonsanalyse. DEA-resulaene på førse rinn gjøres med beregningsmeodikken som er beskreve i NVE-noa av 4.12.2006 om fasseelsen av kosnadsnorm for 2007. Modellen som benyes er endre ved a grensesnisvariabelen
Side 3 er a u. Fra og med 2010 får selskap som eier slike anlegg korriger DEA-resulae si for dee i andre rinn. Grensesni, småkraf, mål ved insaller yelse, og anall øyer som ligger mins én km fra fasland eller nærmese forsyne øy korrigeres ved hjelp av resulaene fra den samme regresjonsanalysen. Oppgavevariablene i disribusjonsnee er: Oppgavevariabler fra 2010 Trinn 1 DEA Anall km høyspen Anall nesasjoner Lever energi Trinn 2 - Regresjonsanalyse Grensesni Småkraf Anall øyer Abonnemener ex friidsboliger Anall friidsboliger Skog Snø Kysklima Eer varsel 2010 har de komme inn kommenarer og korrigeringer fra selskaper på daa som inngår i rinn o. Daaene for øyer og småkraf er oppdaer i henhold il disse kommenarene. Koeffisienene som er benye i rinn o er beregne på ny il vedake. Koeffisienene er funne ved hjelp av en paneldaamodell hvor DEA-resulaene uen supereffekivie over perioden 2004 2008 er benye som vensresidevariabel. Grensesni (GRS), insaller yelse med småkraf (SKy) og anall øyer som ligger mindre enn én km fra faslande eller nærmese forsyne øy (aø1) er benye som forklaringsvariabler 1. DEA-resulaene er beregne ved bruk av daaene som ligger il grunn for beregning av de varslede inneksrammene for 2010. Disse koeffisienene benyes il å beregne en rammevilkårskorrigering for de enkele selskape, RVK i.. =,, /, /, Ø /, /100 Til sammenligning var koeffisienene i RVK-korrigeringen il varsele: =,, /, /, Ø /, /100 Med de oppdaere daagrunnlage i vedake, har grensesni få li mindre beydning, øyer li øk beydning og småkraf har få øk beydning i rammevilkårskorrigeringen. Beregning av DEA-resulaene for regional- og senralne Oppgavebeskrivelsen i regional- og senralne er den samme som i 2007 og 2008. 1 DEA-resulaene er uavhengig av sørrelse. Forklaringsvariablene må derfor også være uavhengige av sørrelse. GRS, SKY og aø1 er ikke de. De er gjor sørrelsesuavhengige ved hjelp av en beregne neverdi (NV).
Side 4 Oupu Luflinjer; veke verdi av luflinjer, 185 ulike anleggskomponener Jordkabler; veke verdi av jordkabler, 44 ulike anleggskomponener Sjøkabler; veke verdi av sjøkabler, 34 ulike anleggskomponener Grensesni; Transformaorer, bryere og kompenseringsanlegg Andel linjer i skog med middels il svær høy bonie mulipliser med km luflinjer Forkorelse VLuSR VJoSR VSjoSR GrSRmva LuSR*Skog1 I inneksrammene for 2010 er grensen for a selskaper skal få lov il å være referener i regional- og senralnesanalysene a de har oalkosnader over 12 millioner. Kalibrering av kosnadsnormen Ved fasseelsen av inneksrammene for 2008 ble de benye KPI-jusere 2006-kosnader som e esima på forvenede kosnader i 2008. Kosnadsnormen for 2010 kalibreres for avvike i bransjens samlede fakiske kosnader i 2008 og kosnadsgrunnlage som er benye i vedak om inneksrammer for 2008. Korrigeringen kommer o år forsinke, og er derfor illag rene for 2008 og 2009. Vurdering av Krødsherad Everk endring fra varsel om inneksramme 2010 NVE har moa en rekke merknader knye il Krødsherad Everk i forbindelse med varsel om inneksramme for 2010 og 2011 fra selskaper som har de som referanseselskap i DEA-analysene i disribusjonsnee. NVE har derfor gjor nye vurderinger av selskapes beydning i DEA-analysene og uviklingen i selskapes kosnader de sise årene. Baser på eser beskreve i Edvardsen (2004) 2 fan vi søe for å vurdere Krødsherad Everk nærmere. En es er baser på den såkale Torgersens rho (Trho). Dee er e forholdsall mellom 0 og 1 beregnes på bakgrunn av referanseselskapenes veker, og viser hvor sor beydning e enkel selskap har for andre selskapers DEA-resula. Dersom Trho er 0 har selskape ingen beydning, og er Trho 1 er de kun e selskap som er målesokk for alle andre. Krødsherad Everk har ha en økende Torgersens rho de sise årene. I forbindelse med analysene il vedak for 2010 ble Trho beregne il 0,43. Når denne høye verdien på Trho er kombiner med høy supereffekivie, anbefaler Edvardsen (2004) å vurdere selskape nærmere. En annen es går i korhe u på a man byer om på inpu og oupu, og kjører en ny analyse med bare de opprinnelige referenene. De som nå blir mål il å være effekive ligger på yerkanen av fronen, noe som er ilfelle for Krødsherad everk når man gjør dee med 2008-daa. Krødsherad Everk har vær referen i disribusjonsnee i alle år siden den nye reguleringsmodellen ble a i bruk i 2007. NVE var på ilsyn hos selskape våren 2007 og konrollere rapporeringene for 2004 og 2005. Siden den gang har selskapes beydning som referen i analysene sadig øk. Selskape fører mye av kosnadene på felles virksomhe og andelen av felles kosnader som føres på nevirksomheen er reduser fra 67 % i 2005 il 41 % i 2008. En vesenlig andel av selskapes lønnskosnader har i 2008 bli fordel il krafomseningsvirksomheen, noe som gir grunnlag for nærmere undersøkelser. Sammenhold med de mange merknadene som har komme om spesielle 2 Four Essays on he measuremen of Producive Efficiency, Docoral Thesis av Dag Fjeld Edvardsen, Universiee i Gøeborg, 2004.
Side 5 forhold i Krødsherad Everk, har vi komme il a de hefer en vesenlig usikkerhe knye il om de bør kunne være referen for andre selskaper. NVE har derfor funne de hensiksmessig å holde Krødsherad everk uenfor DEA-fronen i disribusjonsnee i 2010-vedake, og vi har varsle ilsyn hos selskape våren 2011. NVEs vurdering av kommenarer il varsel om inneksramme for 2010 For selskaper som har kommener på egne eller andre selskapers daa, har vi a hensyn il de forhold der daa benye i varsel har vær feil. Av prinsipielle kommenarer har vi moa innspill fra Defo som kommenerer NVE sin bruk av neverdi som mål på selskapenes sørrelse i rinn 2 i disribusjonsnee. I følge Defo bør selskapene få samme beløp pr enhe av grensesni, øyer eller småkraf i korreksjonsrinne, og de skjer ikke med NVE sin meode. DEA-resulaene er uavhengige av selskapenes sørrelse. Rammevilkårskorreksjonen som gjøres gjennom regresjonsrinne i disribusjonsnesmodellen krever derfor a rammevilkårsvariablene også gjøres sørrelsesuavhengige. NVE benyer her neverdivariabelen (NV), som skal gi urykk for sørrelsen på neoppgaven il de enkele neselskap. Den verdseer neoppgaven u ifra anall km høyspenne, anall nesasjoner og anall abonnener, som også fanger opp lavspenne. Sammenligne med selskapes kosnadsgrunnlag, er NV uavhengig av neanleggenes alder, selskapenes kosnadseffekivie og omfange av rammevilkår, og NVE mener derfor NV er egne som skaleringsvariabel. Når man skal vurdere hvilken kompensasjon e selskap får ved en økning i en av rammevilkårsvariablene kan de være hensiksmessig å se beregningen i o deler; førs korrigering av DEA-resula, og dereer kompensasjon i kronebeløp. NVEs beregningsmåe gjør a alle like selskaper (mål i NV) får samme kompensasjon mål i prosenpoeng for samme mengde rammevilkår. Videre får små selskaper høyere kompensasjon i prosenpoeng enn sore. Årsaken il dee er a e lie selskap har færre anlegg å spre den øke kosnaden på enn e sor selskap, og dee påvirker DEA-resulae for de lille selskape mer enn de sore. De små får alså en sørre reduksjon i si DEA-resula i rinn 1 enn sore selskaper for samme mengde rammevilkår, og for å sikre likebehandling av selskapene er de derfor nødvendig med ulik kompensasjon. Når de gjelder sørrelsen på kompensasjonen i kroner vil denne avhenge av selskapes kosnadsgrunnlag, og denne uregningen følger den samme logikken som den ordinære uregningen av kosnadsnormen. Forholde mellom selskapes kosnadsgrunnlag og NV vil følgelig besemme kompensasjonen i kroner. Selskapene vil ha ulik forholdsall pga forhold som ulik kosnadseffekivie, rammevilkår, og alder på neanlegg. Dersom man i sede for de selskapsspesifikke forholdsalle beskreve over velger å benye en generell skaleringsfakor vil o ing skje. For de førse vil de være de sore selskapene med sin kosnadssrukur som besemmer skaleringsfakoren u i fra sin vek i beregningen. For de andre vil mange av de små selskapene oppleve å få for lie kompensasjon for rammevilkår i rinn 2. NVE vil arbeide med en videreuvikling av rinn 2 i disribusjonsnee frem mo sommeren 2011. Bruken av NV vil bli diskuer nærmere i dee arbeide. Referanserene, inflasjon og referansepris på kraf for 2010 I dee avsnie vises en oversik over relevane foruseninger som ligger il grunn for beregning av inneksrammen. Oversiken inkluderer også de foruseningene som ble benye il varsel om
Side 6 inneksramme for 2010. Dee varsele ble send selskapene i brev daer 1.12.2009. I varsele ble de benye esimere verdier på disse sørrelsene, og derfor er de differanse mellom paramerene benye i varsele i forhold il i vedake. Referanserene NVE skal ved fasseelsen av årlig inneksramme benye en referanserene som fremkommer ved 1,14 * r + 2,39 %, der r er årlig gjennomsni av effekiv rene for 5 års sasobligasjon slik denne beregnes av Norges Bank. Renen for 5 års sasobligasjoner for 2010 oppgis på Norges Bank sine hjemmesider å ha vær 2,83 ps. Referanserenen blir da: R NVE = 1,14*2,83 + 2,39 R NVE = 5,62 % Esimer verdi il varsel var 6,5 %. Referansepris på kraf I henhold il forskrif om økonomisk og eknisk rapporering skal de som årlig referansepris på kraf benyes en volumveid månedspris illag e påslag på 11 NOK/MWh. Månedspris er gjennomsnilig akuell lokal områdepris fra markedsplasskonsesjonæren. Som grunnlag for vek benyes månedlig bruoforbruk slik den fremkommer i NVEs koridssaisikk for alminnelig forsyning. Fra 1.1.2010 ble anall prisområder uvide il fire, og fra uke 11/2010 ble analle yerligere øk il fem. De månedlige gjennomsnilige områdeprisene er hene fra Nord Pool Spo AS for de fem gjeldene områdene. Den årlige referanseprisen på kraf i de fem områdene finner vi da ved å a gjennomsnie av de volumveide månedsprisene og legge il påslage på 11 NOK/MWh: Hvilken pris som er benye for de enkele selskap fremgår av vedak om inneksramme for 2010.
Side 7 Måned Bruo Forbruk GWh Vek NO1 NO2 NO3 NO4 NO5 Jan 11939 0,123 411,32 383,70 540,92 538,27 383,70 Feb 10513 0,109 642,71 453,40 777,57 760,90 453,40 Mar 9648 0,100 484,36 449,62 511,86 477,79 452,38 Apr 7513 0,078 385,48 385,46 371,92 370,82 385,49 Mai 6282 0,065 355,46 355,83 342,10 342,24 356,32 Jun 5600 0,058 361,27 362,49 350,53 355,62 363,20 Jul 4873 0,050 365,80 365,80 366,32 365,36 365,80 Aug 5293 0,055 339,87 339,87 338,88 338,05 339,87 Sep 5938 0,061 384,59 384,59 406,23 394,08 384,62 Ok 7739 0,080 396,48 396,36 414,55 409,36 396,43 Nov 9683 0,100 448,85 436,66 458,44 458,10 445,11 Des 11718 0,121 655,90 574,49 727,66 727,66 653,21 Sum 96739 1 Veke pris 459,57 421,13 502,82 496,21 431,87 Inkl 11 NOK/MWh 470,57 432,13 513,82 507,21 442,87 Esimer verdi il varsel var 307 kr/mwh Inflasjon: I vedak om inneksramme skal vi benye konsumprisindeks (KPI) for 2010 og 2008, KPI 2010 /KPI 2008 for inflasjonsjusering av drifs- og vedlikeholdskosnader ( 8-1) og KILE-saser ( 9-2). De er KPI oalindeks som benyes (som for idligere år med inneksrammevedak). KPI for 2008: 123,1 KPI for 2010: 128,8 Dee gir en inflasjon fra 2008 il 2010 på 4,63 %. Esimer KPI 2010 il varsel var 127,7. De varslede illeggene i inneksramme for korvarig KILE var beregne i 2006-kr. Fakoren KPI 2010 /KPI 2006 benyes il å inflasjonsjusere dee il 2010-kroner. KPI for 2006: 117,7 KPI for 2010: 128,8 Dee gir KPI-indeks på 1,09431 Disse illeggene ble varsle i egne brev i november 2010 og inngikk ikke i varsel om inneksramme daer 1.12.2009.
Side 8 Rene og neapspris i DEA-analysene: I de sammenlignende analysene sammenligner vi daa fra 2008. I disse analysene benyer vi rene og krafpris fra 2008. Rene for 2008 er 7,44 %, dvs. lik den som ble benye i vedak om inneksramme for 2008. Neapskosnaden for 2008 som inngår i DEA-analysene for disribusjonsnee er baser på månedlig sysempris for 2008 slik den fremkommer hos Nordpool Spo AS. Disse vekes med månedlig forbruk. Dee gir følgende resulaer: 2008 Elspo månedlige priser Vek Veke pris Januar 364,38 0,11 40,09 Februar 306,94 0,10 30,39 Mars 236,55 0,10 23,98 April 301,55 0,08 25,60 Mai 203,16 0,07 14,06 Juni 323,26 0,06 19,30 Juli 357,58 0,06 19,98 Augus 435,59 0,06 25,93 Sepember 549,44 0,07 37,20 Okober 483,85 0,08 40,86 november 451,08 0,10 44,24 desember 419,62 0,11 46,22 Gj.sni 367,86 NVE vil dermed legge il grunn en sysempris på kraf for 2008 på 367,86 kr/mwh i DEA-analysene i vedak om inneksrammer for 2010.