PLANPROGRAM ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING & NY NÆRINGSPARK DANEBU

PLANPROGRAM ETTER FORSKRIFT OM KONSEKVENSUTREDNING & NY NÆRINGSPARK DANEBU Februar 2013

OMRÅDEPLAN FOR NYTT MØBELVAREHUS FOR IKEA OG BYGGEOMRÅDE FOR INDUSTRI, LAGER OG KONTOR PÅ DANEBU Planprogram for konsekvensutredning etter Plan- og bygningslovens bestemmelser Tiltakshaver: Koordinerende utreder: I samarbeid med: Kontakt: Kontaktperson: IKEA Eiendom Holding as på vegne av Danebuåsen AS og IKANO Eiendom Holding as på vegne av IKANO Eiendom Larvik as IK Arkitektur + Urbanisme as Asplan Viak AS og Rodeo Arkitekter AS, Larvik og Sandefjord kommuner IK Arkitektur + Urbanisme Baglerfaret 12 0677 Oslo Ingunn Kvernstuen 930 34 930, ingunn@ik-au.no Dato: 05.02.2013

INNHOLD 1 INNLEDNING 1.1 Tiltak 1.2 Hensikt 1.3 Konsekvensutredning 1.4 Alternativdrøfting 1.5 Medvirkning 1.6 Begrepsavklaring 1.7 Datagrunnlag og metode 2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Regional handel- og næringsutvikling 2.2 Næringsområder 2.3 Tilgjengelighet, trafikk og transport 2.4 Arealbruk i nærområdet 2.5 Landskap 2.6 Biologisk mangfold og naturressurser 2.7 Friluftsliv og rekreasjon 2.8 Kulturminne 2.9 Teknisk infrastruktur 2.10 Eiendomsforhold 3 FØRINGER I EKSISTERENDE PLANER OG PROGRAM 3.1 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser 3.2 Fylkeskommunale og regionale planer 3.3 Kommunale planer 4 PLANFORSLAGET 4.1 Arealbruk og utnytting 4.2 Arkitektur, utomhusanlegg og landskap 4.3 Transport, trafikkløsninger og parkering 4.4 Energi 5 ALTERNATIVER 5.1 Lokaliseringsstudier forut for Danebu 6 RELEVANTE UTREDNINGSTEMA, FØRINGER I EKSISTERENDE PLANER OG PROGRAM 6.1 Rikspolitiske retningslinjer og bestemmelser 6.2 Fylkeskommunale og regionale planer 6.3 Kommunale planer 7 ØVRIGE RELEVANTE UTREDNINGSTEMA 7.1 Handel og næringsutvikling 7.2 Transport 7.3 Trafikk 7.4 Landskap 7.5 Naturressurser 7.6 Biologisk mangfold 7.7 Barn og unges interesser, friluftsliv og rekreasjon 7.8 Kulturminne 7.9 Miljøfaglige forhold 7.10 Teknisk infrastruktur 7.11 Risiko- og sårbarhetsanalyse 7.12 Estetikk og arkitektur 7.13 Universell utforming 3 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

7.14 Konsekvenser i anleggsperioden 7.15 Økonomiske og juridiske forhold 8 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER 9 PLANPROSESS 10 INFORMASJON, MEDVIRKNING OG SAMARBEID 11 TIDSPLAN FOR GJENNOMFØRING 4 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

1 INNLEDNING IK Arkitektur + Urbanisme utarbeider reguleringsplan for nytt møbelvarehus for IKEA og byggeområde for industri, lager og kontor på Danebu på vegne av IKEA Eiendom Holding AS som eier av Danebuåsen as og IKANO Eiendom Holding as som eier av IKANO Eiendom Larvik as.. Planområdet ligger på grensa mellom Larvik og Sandefjord kommuner, og er i begge kommuneplaner avsatt til en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt og næringsvirksomhet med formålene industri/lager/kontor i Sandefjord kommune og industri/lager i Larvik kommune. Det skal utarbeides detaljplan for IKEA og områdeplan for øvrig planområde. Tomt avsatt til en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt på Danebu er innarbeidet i Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold (vedtatt i fylkestinget 20.10.2009), men vedtaket er utformet som en unntaksbestemmelse fra planens generelle forbud mot lokalisering av handel langs E18 utenfor eksisterende senterstruktur. Vegvesenet har fremmet formell innvendig til unntaksbestemmelsen. Unntaksbestemmelsen er derfor behandlet i Miljøverndepartementet som etter en lovlighetsvurdering, godkjente unntaksbestemmelsen i den regionale planbestemmelsen (vedtak av 12.09.2012). Fig.1: Planavgrensning. 1.1 Tiltak Planområdet er på ca. 790 daa. Innenfor planavgrensningen ønsker IKEA å bygge et møbelvarehus på ca 35.000-40.000 m 2 BRA. Det er satt en maksimumsgrense på 80 daa til forretningsformål, samlet for begge kommuner, og varehuset til IKEA må tilrettelegges innenfor denne maksimumsgrensen. Øvrig areal bygges ut med kontor eller en kombinasjon av kontor, lager og industri (kombibygg). Det tillates ikke rene kontorbygg innenfor kommuneplan til Larvik kommune. I tilknytning til av- og påkjøring til E18 tilrettelegges det for et kollektivstopp med veiserviceanlegg. Varelevering og atkomst til samtlige byggeområder tilknyttes opparbeidet avkjøring i planskilt kryss fra ny E18. 5 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

1.2 Hensikt Hensikten med planen er å tilrettelegger for: nytt møbelvarehus for IKEA, som skal dekke regionen Buskerud - Vestfold Telemark. Kontor og en kombinasjon av kontor/lager/industri såkalt kombibygg. Kollektivstopp med veiserviceanlegg 1.3 Konsekvensutredning Planområdets størrelse utløser krav om konsekvensutredning ihht. PBL 2f, vedlegg I: A.1 i forskrift nr. 855: om konsekvensutredninger av 26.05.2009. Planprogrammet er utarbeidet i henhold til krav framsatt i forskriften. 1.4 Alternativdrøfting Forut for Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold ble det foretatt en grundig vurdering av alternative plasseringer av et IKEA varehus (se kap. 5.1). Det foreligger pr. dato ingen alternative plasseringer i Vestfold. Miljøverndepartementet har godkjent at det etableres en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt i tråd med planforslaget. Det vil derfor ikke utredes alternativer til planforslag. 1.5 Medvirkning Det er avholdt formelt oppstartsmøte med kommunene Larvik og Sandefjord 14. november 2012. Utkast til planprogram ble gjennomgått. Forslagsstiller har i tillegg gjennomført flere møter med berørte kommuner fra sommeren 2007. Forslag til planprogram er utarbeidet i samråd med planetatene i begge kommuner. Informasjonsmøte med grunneiere/naboer ble avholdt 18.06.2007. I plan- og utredningsprosessen legges det opp til jevnlige møter med de to kommunene. Møter med andre offentlige myndigheter, relevante private aktører eller andre, avholdes etter behov. I forbindelse med kunngjøring av reguleringsarbeidet vil det bli avholdt orienteringsmøte(r) for grunneiere og naboer. Folkemøte(r) avholdes samlet for begge kommuner i forbindelse med reguleringsplanarbeidet. Hensikten er både å informere om tiltaket, og å innhente kunnskap om området som berøres av tiltaket. 1.6 Begrepsavklaring Følgende begrep er benyttet i planprogrammet: Detaljhandel: all salg fra butikk til forbruker er detaljhandel. I Rikspolitisk bestemmelser for kjøpesentre heter det «salg av alle typer varer direkte til forbruker, det vil si både dagligvarehandel og faghandel, inklusive salg av plasskrevende varer». Handelsomland: det omlandet som avstands-, og kommunikasjonsmessig og/eller tilgjengelighetsmessig betjenes med varer og tjenester fra et lokalsenter, en by, kjøpesenter eller varehus. Handelsomlandet vil variere for ulike funksjoner og varegrupper avhengig av funksjonens/varens rekkevidde. Transportøkonomisk institutt (TØI) anbefaler at dersom begrepet skal brukes i en beslutningsprosess bør det knyttes til normer for tilgjengelighet med ulike transportformer og det transportbehov som oppstår. 1 Influensområdet: omkringliggende områder som antas å kunne bli berørt av planforslaget. Influensområdet har ingen klar avgrensning ettersom det varierer hvilke områder som berøres, avhengig av utredningstema. For eksempel vil vilttrekk og trafikk berøre ulike områder. Kannibalisering: Den påvirkningen nye varehus har på eksisterende varehus når det gjelder omsetning. 1 Hanssen, Jan Usterud og Loftsgarden, Tanja og Nilsen Gustav: Prinsipper og retningslinjer for handel i regionale planer. TØI rapport 1016/2009, sammendrag. 6 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Kjøpesenter: mange butikker som selger lettere faghandel eller dagligvarer samlet i et felles senter, eller under samme tak. Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon har satt en grense på minimum fem ulike detaljhandelsenheter for at det skal kunne kalles et kjøpesenter. De har også fastsatt at salgsarealet skal være større enn 2 499 m 2. Bransjen diskuterer om minimumsarealet bør justeres opp til 5 000 m 2. Miljøverndepartementet definisjon skiller ikke mellom varehus og kjøpesenter. Deres definisjon er som følger: Med kjøpesenter forstås detaljhandel i bygningsmessige enheter og bygningskomplekser som etableres, drives eller framstår som en enhet, samt utsalg som krever kunde- og medlemskort for å få adgang. Dagligvareforretninger er å oppfatte som kjøpesenter i denne sammenheng. Det samme er varehus som omsetter en eller flere varegrupper. Som kjøpesenter regnes også handelsvirksomhet lokalisert i flere enheter innenfor et område som for eksempel en handelspark. Kombibygg: et, eller flere sammenhengende bygg som består av flere formål i kombinasjon. I denne sammenheng brukes begrepet om næringsvirksomhet lokalisert i egne bygg med administrasjon (kontor), produksjon (industri) og lager samlokalisert. Møbelvarehus (big-box): handelsbransjen skiller klart mellom kjøpesentre og varehus. Det er to typer varehus. De gamle varehusene som NK i Stockholm, eller Sten&Strøm i Oslo, og en nyere variant som IKEA representerer, og som vi kan kalle big-box-varehus. Dette er frittstående handelsbygg hvor en enkeltstående aktør opererer innenfor hele varehusets areal. Byggene er utformet og fungerer som en stor billboard (reklameplakat) enten via store påmonterte reklameskilt på en ellers nøytral og rimelig fasade, eller som IKEA i gult og blått, hvor hele fasaden fungerer som en logo. Den siste varianten kalles også logotype bygg. Planområdet: området innenfor planavgrensningen. Regionalt handelssenter: avgrensede områder hvor kjøpesentre eller handel med plasskrevende varer kan etableres, dersom det ikke er ønskelig, eller mulig av plasshensyn å etablere handelen i sentrum. Også bysentrum kan være regionale målpunkt for handel. Regionale handelssentra betjener flere bydeler, eller byområder. De store regionale aktørene har oversikt over hvor kundene deres kommer fra, og kan enkelt beskrive hvilket handelsomland de betjener. I Norge er IKEA en regional aktør. Volumhandel: det svenske begrepet på den faktiske handelen som foregår i avlastningsområder og big-box varehus. Varehusene i disse områdene består i all hovedsak både av showroom og lagerarealer og forhandler store kvanta til en rimelig pris. 1.7 Datagrunnlag og metode Danebuåsen - Mulighetsanalyse for næringsutvikling utført av Bruer Scandiaconsult i 1999 (omtalt i kap. 3.3.3) er brukt som datagrunnlag for beskrivelse av eksisterende forhold. Opplysningene fra analysen er supplert og kvalitetssjekket med aktuelle offentlige etater samt flere befaringer i plan- og influensområdet. Datagrunnlag og metode er gjort greie for under hvert tema i planprogrammet så langt det gir mening på dette stadiet i planprosessen. Det vil si at metode kan presiseres og utdypes ved behov i konsekvensutredningen. Eventuelle faglige eller tekniske problem ved innsamling og bruk vil bli drøftet. Det skal utarbeides reguleringsplan med konsekvensutredning for tiltaket. Tiltakets formål samsvarer med kommuneplanenes arealdeler. Det forutsettes derfor at konsekvenser for en rekke tema i grove trekk er behandlet i kommuneplanprosessene, ihht. Plan- og bygningsloven. For en rekke tema vil konsekvensutredningen derfor være noe forenklet, basert på tilgjengelig data og analyser i kommuner og fylket. 7 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

2 OMRÅDEBESKRIVELSE 2.1 Regional handel- og næringsutvikling Planområdet (Danebu) ligger i Vestfold fylke, på grensa mellom Sandefjord og Larvik kommuner. Avstanden til Larvik sentrum er ca 12km og til Sandefjord sentrum ca 5km. I planprogrammet til Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold beskrives regionen slik: "Fylket har en befolkning på 230.000 hvor av de aller fleste (ca 90 %) er bosatt på østsiden av E18, på et areal som er mindre enn Oslo kommune. Byene ligger langs kysten som perler på en snor. De utvikler seg til et stadig mer integrert, flerkjernet storbyområde som kan betraktes som ett av Norges største byområder." 2 Nabokommunene har vel 150 000 innbyggere. Grenlandsbyene har ca. 100 000 innbyggere. Horten og Holmestrand med til sammen over 35 000 innbyggere kommer i tillegg. Med småkommunene gir dette et befolkningsgrunnlag innen 40 minutts kjøreavstand på 300 000. Dette markedsgrunnlaget kan for IKEA sammenliknes med Bergen og Stavanger-Sandnes, og er vesentlig større enn Trondheim og Kristiansand. Danebu ligger med andre ord sentralt i en av Norges mest folkerike og konsentrerte byregioner. Byene på øst- og vestsida av Oslofjorden utgjør et felles bolig- og arbeidsmarked. Det er gjort forsøk på en koordinert næringsutvikling i regionen, knyttet mot Vestfold fylkeskommune og i regi av 12K (kommunesamarbeidet) i søndre del av Vestfold. 3 Fig.2: Beliggenhet i regionen. Folkemengde 1. januar 2011 (SSB). 2 Vestfold fylkeskommune: Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold - planprogram. Asplan Viak for Vestfold fylkeskommune, Tønsberg 2010, s8. 3 http://www.12k.no/ 8 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Figur 3: Danebu og de nærmestliggende næringsområdene i fylket. 2.2 Næringsområder Flere næringsområder er etablert langs E18 mellom Tønsberg og Larvik, se figur 3. Øst for Danebu ligger Skolmar og Pindsle næringsparker, videre nordover ligger Kullerød, også i Sandefjord kommune, og Borgeskogen i Stokke. Sør for Danebu ligger Ringdalskogen og Faret/Kverken i Larvik kommune. Områdene består i hovedsak av kombibygg, med innslag av rene kontorbygg. Både Pinsle og Skolmar har innslag av handel. Skolmar som ligger nærmest planområdet, har flere forretninger som forhandler byggevarer og hjemmeinnredningsartikler. 2.3 Tilgjengelighet, trafikk og transport Regionen har en av Norges beste forbindelser til Norden og Europa. Fra Larvik går det ferje til Hirtshals i Danmark. Fra Sandefjord er det ferjeforbindelse til Strømstad i Sverige. Sandefjord lufthavn Torp har ruter til flere europeiske land og flyplassen har hatt en sterk økning i antall passasjerer de siste årene. Torp ligger ca 10 km fra Danebu. 9 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Figur 4. Kjøretid til Danebu sammenliknet med IKEA Slependen, Asplan Viak AS 2007. Befolkningskonsentrasjonen i Vestfold og Grenland ligger innenfor 40 minutters kjøreavstand fra Danebu. Vestfold ligger til sammenligning innen 2 timers kjøreavstand fra IKEA Slependen og Furuset. Planområdet er tilknyttet ny E18 direkte, via nytt planskilt kryss. Fire regionale bussruter trafikkerer E18. To tilhører selskapet Nor-way Bussekspress (190 Sørlandsekspressen og 182 Telemarksekspressen). I tillegg kjører Konkurrenten og Lavprisekspressen samme ruter som Sørlandsekspressen. Holdeplassene er lagt til Ringdalskrysset og Fokserød som har avkjøringer til E18. To lokale bussruter går langs gamle E18, Buss 135 mellom Sandefjord sentrum og Lasken, og buss 03 mellom Buer Sandefjord Larvik Nevlunghavn. Buss 03 har stoppested 500m fra planområdet. 10 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Fig. 5: Kollektivdekning. 11 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Fig. 6: Tilknytning til gang- og sykkelveinett. Det er opparbeidet ny gang- sykkelvei fra gamle E18 over planskilt kryss til planområdet. I Sandefjord er gang- og sykkelvei langs Raveien nylig ferdigstilt. Vegbelysningen langs Raveien er oppgradert. Fra Raveien kan man sykle Krokemoveien til Sandefjord sentrum. Det er ca 5 km fra Sandefjord sentrum til planområdet. I tillegg til gang- og sykkelveg er det planlagt diverse trafikksikkerhetstiltak. Kryssene ved Krokemoveien og Nygårdsveien skal bygges om, og bussholdeplassene skal rustes opp. Det skal settes opp leskur ved fire holdeplasser. Gangfelt over Raveien bygges som opphøyde gangfelt med intensivbelysning.4 I retning Larvik er det langs gamle E18 opparbeidet gang- sykkelvei i 6,3 km lengde fra Danebu til Lågen. Herfra kan man følge det lokale veinettet inn mot sentrum. 4 Statens Vegvesen: Gang- og sykkelveg langs Raveien Oktober 2010 12 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

2.4 Arealbruk i nærområdet Planområdet avgrenses i sørøst av E18-korridoren og for øvrig av jordbruk og skogsområder. Figur 7: Arealbruk i nærområdet. På motsatt side av E18 (mot sørøst) ligger Skolmar Næringspark som har flere byggrelaterte bedrifter, som Hedalm, Anebyhus, Kjells markiser, Bygginnredning AS, Byggpartner AS og Skolmar Byggservice. Skeidar ligger på Raveien 3km sørvest for planområdet (se foto fig.8). Pindsle næringsområde ligger langs Nygårdsveien inn mot Sandefjord sentrum, og inneholder noe handel. Nærmeste regionale handelsområde er Nordbyen i Larvik, som ligger i utkanten av tettbebyggelsen til Larvik by og har et bredt spekter av varer. Nordbyen trekker kunder fra sørfylket og Lågendalen. Langs Raveien på østsida av E18 ligger det spredt boligbebyggelse. Det kan observeres tilløp til en næringsstruktur langs gamle E18 som vitner om at lokaliseringsbetingelsen er nærhet til E18, like mye som nærhet til befolkningstyngdepunktet Sandefjord. 13 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Figur 8: Skeidar på Ringdal er tidligere kjent som møbellåven. 2.5 Landskap Danebuåsen strekker seg nordvestover fra Raet gjennom Vestfold, og er del av et sammenhengende skogsområde. Åsen skiller landbruksjord i Sandefjord og Larvik kommuner. Danebuåsen står i visuell kontrast til omkringliggende landbruksfelt. Langs ny E18 fra nord framtrer åsen som et høydedrag. Fra sør og sørvest er åsen mindre synlig. Sørøst for nye E18 ligger forholdsvis sammenhengende skog, oppbrutt på Sandefjordsida av Skolmar Næringspark. Planområdet består for det meste av kupert skogslandskap. Den nordlige delen av planområdet og den sørøstlige sektoren er nylig utsatt for flatehogst (framkommer ikke i figur 9 eller på flyfoto fig.1). Det er en høydeforskjell på 52 meter fra det høyeste punktet av Danebuåsen og til jordbruksarealene mot nord og sør (se figur 1). Figur 9: Skogsarealer. Informasjonen er hentet fra mulighetsanalysen (omtalt i kap. 3.3.3). 14 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Figur 10: Kotekart. Informasjonen er hentet fra mulighetsanalysen (omtalt i kap. 3.3.3) 2.6 Biologisk mangfold og naturressurser 2.5.1 Vilt Hele planområdet er del av et større vilttrekk. Det er i hovedsak hjortevilt som trekker gjennom området. I forbindelse med ny E18 er det etablert planskilt kryss med viltkryssing. Vilttrekket kanaliseres via planområdets søndre del mot kryssingspunktet over E18. Dette er eneste kryssingspunkt mellom Langåker og Bommestad. Viltet trekker mellom nord og vest innenfor og sør og øst utenfor E18. Det anses som viktig for det biologiske mangfoldet at viltundergangen sikres (forebygging av innavl). Kryssingspunktet ble etablert på bakgrunn av rapporten Krysningsområder for vilt på ny E18 Bommestad Langåker utarbeidet av Leif Kastdalen for Statens Vegvesen i 2001. Viltkorridoren slik den er illustrert i figur 10 baseres på følgende: - befaring 14. desember 2007, representanter for Larvik og Sandefjord kommuner gikk gjennom området og fastsatte målpunkt for viltkorridoren, - flyfoto, - satellittfoto, - høydemodeller, - tall og observasjoner fra den lokale viltnemnda, bl.a antall viltpåkjørsler og hvor disse har vært på strekningen. 15 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Det er registrert tråkk av elg og rådyr i den nye viltovergangen på E18. Det er ikke utført, eller planer om å utføre, vitenskapelige målinger av om viltovergangen på nye E18 er vellykket utover dette. 5 Figur 11: Viltkorridor. 2.5.2 Rødlistearter Det er ikke registrert rødlistearter i planområdet. 6 2.5.3 Skogbruk Planområdet består hovedsakelig av høybonitets barskog med innslag av lauvtrær (bjørk, bøk, lønn). Omtrent halvparten av skogen er eldre produksjonsskog. 7 I 2010 har det vært avvirket en del skog slik at den nordlige delen av området og sørøstlig sektor nå er et barhogstfelt, men omfanget er ikke registrert i kjente kilder. 5 I følge Marti Vasbottn, Larvik Kommune, på telefon 31.03.11 6 www.artskart.artsdatabanken.no 7 Bruer Scandiaconsult: Danebuåsen - Mulighetsanalyse for næringsutvikling. 1999. s. 10. 16 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

2.7 Friluftsliv og rekreasjon Det er i følge mulighetsanalysen (omtalt i kap. 3.3.3) ikke registrert spesielle friluftsinteresser i området. 8 Samtidig er Danebuåsen registrert som turmål for lokalbefolkningen i samme analyse. Selve Danebuåsen antas lite brukt fordi den er vanskelig tilgjengelig på grunn av store høydeforskjeller og tett vegetasjon, samt at det for tiden pågår hogst i deler av planområdet. Det er ingen tydelige trokk eller stier utenfor gangstien. Det eneste som er registret av bruk i området er turgåere på gangstien vist i figur 12. Vurdering er basert på flere befaringer i planområdet mellom 2007 og 2012. Sandefjord kommune har ikke registrert spesielle friluftsinteresser i området 9, og området er ikke merket i kommunens Friluftsplan. 2.8 Kulturminne Figur 12: Kulturminner i planområdet, hentet fra kulturminnesok.no, mars 2011. Avgrensninga av planområdet merket med svart. Det er i følge nettstedet kulturminnesok.no 10 registrert ett automatisk fredet fornminne innenfor planområdet. Kulturminnet er også omtalt i mulighetsanalysen (kap.3.3.3). Kulturminnet ligger i nordlig sektor på Sande- 8 Bruer Scandiaconsult: Danebuåsen - Mulighetsanalyse for næringsutvikling. 1999. s. 13. 9 I følge Øivind Rotnes, Sandefjord Kommune, på telefon 21.03.11 17 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

fjords side av kommunegrensa i grenseland mellom tett skog og åpent gressområde (se figur 12). Det består av 2, muligens 3, gravminner og har en sikringssone på 5 meter. 11 I følge mulighetsanalysen hersker det en del usikkerhet rundt kulturminnet med hensyn til alder og forekomst. Det er som figur 12 viser generelt mange forekomster av fornminner og kulturminner i influensområdet. Omfanget indikerer at planområdet kan inneholde flere minner enn de registrerte. 2.9 Teknisk infrastruktur Traseen for hovedvannledningen til Vestfold interkommunale vannverk (VIV) tangerer næringsområdets sørøstre grense, mot E18. I forbindelse med E18 utbyggingen ble det lagt inn 2 stk Ø 400 mm varerør under E18 på nordsiden av Langåkerkrysset, samt ekstra Ø 110 mm trekkerør i Langåker overgangsbru. Skagerak Nett monterte ny trafo, se figur 13. Figur 13. Teknisk infrastruktur ved planområdet. Kilder: Powel ASA Gemini og Statens Vegvesen. 10 Anbefalt av arkeolog Ragnar Orten Lie, Vestfold Fylkeskommune, på telefon 18.03.11 11 Informasjon hentet fra http://askeladden.ra.no/sok/ 18 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

2.10 Eiendomsforhold Fig.14: Eiendomsforhold innenfor næringsområdet. 19 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

3 FØRINGER I EKSISTERENDE PLANER OG PROGRAM 3.1 Rikspolitiske bestemmelser og - retningslinjer 3.1.1 RPR for samordnet areal- og transportplanlegging Rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging (RPR ATP), fastsatt ved kgl.res. 20. august 1993, sier at Arealbruk og transportsystem skal utvikles slik at de fremmer samfunnsøkonomisk effektiv ressursutnyttelse, med miljømessige gode løsninger, trygge lokalsamfunn og bomiljø, god trafikksikkerhet og effektiv trafikkavvikling. Det skal legges til grunn et langsiktig, bærekraftig perspektiv i planleggingen. Det skal legges vekt på å oppnå gode regionale helhetsløsninger på tvers av kommunegrensene. Det skal tilrettelegges for: mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, slik at transportbehovet begrenses, kollektive transportformer ved utformingen av utbyggingsmønsteret og transportsystemet, bruk av sykkel, gående og bevegelseshemmede 3.1.2 RPR for barn og unge Rikspolitiske retningslinjer for å ivareta barn og unges interesser i planleggingen er fastsatt ved kgl.res. 1. september 1989. Viktige nasjonale mål er å sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot skadevirkninger. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. 3.1.3 RPB for kjøpesentre Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre ble fastsatt ved kongelig resolusjon 27. juni 2008. Hensikten med bestemmelsen er nedfelt i 1 Formål: Formålet med denne rikspolitiske bestemmelsen er å legge til rette for en sterkere regional samordning av politikken for etablering og utvidelse av større kjøpesentre. Hensikten er å styrke eksisterende by og tettstedssentre og bidra til en effektiv arealbruk og miljøvennlige transportvalg, dvs. unngå en utvikling som fører til byspredning, bilavhengighet og dårligere tilgjengelighet for dem som ikke disponerer bil. Det langsiktige målet er å oppnå en mer bærekraftig og robust by- og tettstedsutvikling og begrense klimagassutslippene. Lovdata har på sine nettsider forenklet formålsparagrafen til 5 delmål: Å sikre en sterkere regional samordning av kjøpesenterpolitikken, Å styrke eksisterende by- og tettstedssentre, Å unngå en utvikling som fører til byspredning og bilavhengighet, Å bidra til miljøvennlige transportvalg, Å begrense klimagassutslippene. 3.2 Fylkeskommunale og regionale planer Regional planstrategi for Vestfold 2012-2016 høringsutkast Høringsfristen gikk ut 30. september 2012. Forslaget er innrettet etter Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging (fastsatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011), innspill fra Partnerskapskonferansen i Vestfold 2012 samt en faglig gjennomgang av viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer 1990-2011. Beskrivelsen av regionale utviklingstrekk er utarbeidet i samarbeid med kommunene og regionale statsorganer i Vestfold i løpet av 2011. Den regionale planstrategien foreslår oppdrag for fem nye regionale planer 2012-2016: Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Regional plan for nærings- og kunnskapsutvikling 20 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Regional plan for Vestfoldbanen Interregional plan for intermodal godstransport i Buskerud, Vestfold og Telemark Regional plan for klima og energi Det foreslås at følgende visjon for vestfoldsamfunnet videreføres for perioden 2012-2024: Vestfold skal være del av en bærekraftig vinnerregion i den globale økonomien. Følgende hovedmål foreslås for vestfoldsamfunnet perioden 2012-2024: Oppnå bedre balanse i arbeidsmarkedet, med et bredt arbeidsplasstilbud som omfatter virksomheter med suksess i en globalisert, kunnskapsbasert økonomi. Bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet, og fremme klimavennlig energiforbruk og produksjon. Bedre folkehelse gjennom et styrket velferdsgrunnlag og jevnere sosial fordeling. Være en aktiv deltaker i samarbeid med øvrige regioner rundt Oslofjorden, Skagerrak og Kattegat, for å fremme en bærekraftig utvikling. 3.2.1 Regional utviklingsstrategi Vestfold (RUV en) 06-09, videreføres 2010 Regional utviklingsstrategi er en fylkesplan etter tidligere plan- og bygningslov. Godkjent strategi "legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og er retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket" (Plan- og bygningsloven, 19). En god arealpolitikk med konsentrasjon av boliger og arbeidsplasser nær opp til kollektivtraseer for buss og bane, reduserer behovet for privat biltransport. Målene i denne planen som har betydning for arealplanlegging er å bevare natur- og kulturmiljøkvaliteter som grunnlag for bosetting, identitet, rekreasjon, attraksjon og næringsvirksomhet. utvikle felles strategier for et kompakt Vestfold i et grønt landskap ivareta kulturmiljøene i byer og tettsteder og kulturlandskap fremme miljøvennlig transport være et foregangsfylke for miljøvennlig energibruk Strategien har deltemaene Arbeidsliv, miljøkvaliteter, folkehelse og regionalisering. Under Arbeidslivet påpekes underskuddet av arbeidsplasser, som både resulterer i at mange fastboende jobber utenfor fylket og at mange vestfoldinger står utenfor arbeidslivet. Det er behov for å skape arbeidsplasser som konkurrerer i et større marked. Her understrekes at Vestfoldbyene må betraktes som et storbyområde på grunn av folketall og tetthet. Strategien legger opp til at Vestfold skal ha en næringsutvikling som motvirker tendensen mot en soveby for Osloregionen. Under miljøkvaliteter vises det til pågående arbeid med regional arealplan, som har til hensikt å identifisere regionale utbyggingsområder og hovedlinjer for utbygging av infrastruktur. Miljøvennlig transport skal fremmes gjennom samordnet areal- og transportplanlegging, både mht. person- og godstransport. Under regionalisering er et av målene å skape en vekstkraftig region sør for Oslo, bla. gjennom påvirkning av transportpolitikken. Vestfold har interesse av å rette seg mot Grenland, Kongsberg og Østfold - i tillegg til mot hovedstadsområdet. 3.2.2 Regional plan for handel og sentrumsutvikling (vedtatt i fylkestinget 20.10.2009: godkjent av Miljøverndepartementet 12.09.1012. Siktemålet med planarbeidet er å forsterke Vestfoldbyenes samlede konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt ettersom Vestfoldbyene utvikler seg til et stadig mer integrert flerkjernet storbyområde. 21 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Planen skal: Styrke regionens konkurransekraft, Bidra til å bygge opp under eksisterende senterstruktur, Skape grunnlag for redusert bilbruk og styrket kollektivtrafikk. Kjøpesenterplanen ble vedtatt av Fylketinget 28. april 2009. Planens retningslinjer og bestemmelse gir følgende føringer på lokalisering av handel: Forbudet mot handelsetableringer langs E18 videreføres gjennom en regional planbestemmelse. Det er unntak fra forbudet ved eksisterende byer og tettsteder. Handelslokalisering styres til byer og tettsteder. Det legges vekt på lokaldemokrati og kommuneplanleggingens rolle. Det er tatt hensyn til behov for ulike typer handelsetableringer. Planen har egne retningslinjer som fremmer miljøvennlig transport. I vedtaket inngår en unntaksbestemmelse knyttet til området Danebu i Larvik kommune, som gir IKEA mulighet for å etablere seg innen forbudssonen for handelsetablering langs E18. Saken er oversendt Miljøverndepartementet, som vurderer unntaksbestemmelsen og gjør en lovlighetskontroll av vedtaket. MD har endret lovteksten som nå lyder: Som unntak fra forbudet mot handelsetableringer langs E18 åpnes for at Larvik kommune og Sandefjord kommune i samarbeid får anledning til å avsette et område på til sammen 60 80 daa til formål handel på Danebu. Hensikten med unntaket er å gi mulighet for at det på dette området etableres en enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt, og uten at dette utvikler seg til et handelsområde med flere virksomheter. Dersom unntak skal gis må reguleringsplan fremmes innen fire år fra tidspunkt for Miljøverndepartementets godkjennelse. Følgende forhold må sikres ved behandling av reguleringsplan og byggesak for den avsatte tomten: At hensikten med unntaket som del av den regionale planen for handel og sentrumsutvikling vurderes å være oppfylt. At det blir etablert god kollektivdekning til området At en effektiv arealbruk blir lagt til grunn. Dersom disse forholdene ikke er oppfylt vil det være grunnlag for innsigelse. 3.2.3 Fylkesdelplan for samordnet arealbruk og transportsystem (vedtatt i fylkestinget 27.04.1999) Formålet med planen er å bidra til mer miljøvennlig utbyggingsmønster og redusere bilbasert transport. Dette skal skje gjennom 5 satsningsområder: - Miljøvennlige transportløsninger (gang- og sykkeltrafikk samt kollektivtrafikk). - Miljøvennlige utbyggingsmønster (fortetting og arealøkonomisering) Fortetting må skje på en slik måte at det ikke går på bekostning av verdifulle bygningsmiljøer, grønne lunger og lekeområder for barn og unge. - Senterstruktur og knutepunktutvikling (satse på sentre med kollektivknutepunkt). - Næringsutvikling i ABC-pespektiv. - Regional parkeringspolitikk. Et av målene er at Vestfold skal ha tilgjengelige og attraktive næringsarealer som egner seg for et variert og sammensatt næringsliv. Næringsarealene skal lokaliseres slik at de bidrar til en bærekraftig utvikling i fylket. Planen påpeker at utvikling av et variert, robust og konkurransedyktig næringsliv forutsetter tilrettelegging av egnede arealer. Det er viktig at Vestfold har næringsarealer for bedrifter med relativt store arealbehov, for mindre etableringer, for utvidelser av eksisterende virksomheter samt for spesielle næringer. 22 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

3.2.4 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold, høringsutkast (planprogram vedtatt i fylkestinget 26.10-2010) Høringsfristen er satt til 1. Januar 2013. I planen omtales bare nye næringsområder. Danebu er derfor ikke omtalt spesielt i denne planen. Både Ringdalskogen og Borgeskogen er omtalt fordi det er planer om å øke næringsarealet i disse områdene som del av denne planprosessen. Planen skal erstatte FDP for samordnet arealbruk og transportsystem. Planen består av 5 delplaner (for delplaner 2-5 utarbeides egne planprogram): 1. Mål og strategier, 2. Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold 2010-2013 (2019) (planprogram vedtatt, beskrevet i eget punkt nedenfor), 3. Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen, 4. Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser, og 5. Arealstrategi for byer og tettsteder. 1. Mål og strategier: Hensikten med planen er at samhandlingen mellom kommunene, fylkeskommunene, regionale statlige myndigheter og private aktører i Vestfold skal legge til rette for handelsetableringer som styrker senterstrukturen, bidra til økt kollektivtrafikk og fremme av gange og sykling. Etablering av handel og tjenesteyting skal bygge opp under utviklingen av den eksisterende by- og senterstrukturen. Bestemmelsen og retningslinjene skal videre være med og sikre verdifulle arealer; dyrka og dyrkbar mark, områder med store natur- og/eller kulturverdier, områder med verdi for friluftsliv, viktige landskapselement med mer. Regional samordning for handel langs E18: handelsetableringer langs E18 vil ha negative konsekvenser for Vestfolds by- og senterstruktur, byenes attraktivitet og konkurransekraft. De vil også vanskeliggjøre utvikling av kollektivtilbudet og bidra til arealspredning i strid med regionale og nasjonale mål. Det vil derfor bli et forbud mot etablering av handel langs E18, med unntak av Danebuåsen. 3. Fastlegging av korridor for Vestfoldbanen. Valg av korridor er lagt i bero i påvente av at Jernbaneverket utreder hvorvidt InterCity-området kan tilpasses høyhastighetsstandard på de delene der det ikke er fastlagt detaljerte traséløsninger i Nasjonal transportplan 2010-2019. Plattform Vestfold har utarbeidet en mulighetsstudie for Vestfoldbanen. Planområdet er ikke innenfor nedslagsfeltet til banen. 4. Arealstrategi for næringsliv og arbeidsplasser. Planarbeidet skal drøfte en arealstrategi som fremmer utvikling av næringsliv og arbeidsplasser innenfor en helhetlig bærekraftig arealpolitikk. Arbeidet skal ha som ambisjon å peke ut arealer for framtidig næringsliv i Vestfold. 5. Arealstrategi for byer og tettsteder. Planarbeidet skal bedre forutsigbarheten i arealplanleggingen, spesielt i forhold til overordnede vernemyndigheter. 3.2.5 Regional plan for styrket kollektivtransport i Vestfold 2010-2013 (2019), planprogram, del 2 (vedtatt av fylkestinget 15.10.2009) Hensikten er bl.a. at Den regionale planen skal bidra til at folk i Vestfold i større grad velger og får mulighet til å velge buss, tog eller båt framfor privatbil." Viktige hensyn i og/eller krav til planarbeidet er at: ""Vestfoldbyen" skal utvikles som et flerkjernet storbyområde, der regionale styringsverktøy tas i bruk for å sikre et mer funksjonelt bysystem, basert på et regionalt utbyggingsmønster med funksjonelle sammenhenger mellom by og land. (...) Framkommelighet for trafikantene i og rundt byene skal sikres gjennom helhetlig planlegging og utvikling av infrastruktur og kollektivtilbud. (...) Det skal siktes mot å redusere transportbehov og energibruk knyttet til transport." 3.2.6 Klimastrategien (vedtatt av Fylkestinget 26.10.2010) Klimastrategien er en strategi for samhandling om reduksjon i klimautslipp og klimatilpasning med strategi for perioden 2010-2013, og tiltak for perioden 2010. Målet er at "I perioden 2008-2010 skal Vestfold fylkeskommune bidra til en klimapolitikk som minst oppfyller fylkets andel av de nasjonale miljømålene. Målsetningen må være å gjøre Vestfold til et foregangsfylke for miljøvennlig arealbruk". 23 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

3.3 Kommunale planer 3.3.1 Kommuneplan for Larvik kommune Kommuneplan for Larvik, arealdel 2010-2022 er egengodkjent i kommunen 17.06.2010 og stadfestet av kommunestyret den 08.12.2010. Danebuåsen er i 3-3 pkt 2. avsatt til forretning Dersom Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold åpner for formål Forretning på Danebu (F20), skal hele området (F20+N19) reguleres i en og samme prosess. Danebuåsen (N19) er for øvrig reguleret til næring - Industri/Lager. Området utvikles i samarbeid med Sandefjord kommune med hensikt å utvikle 1 enkelt større handelsvirksomhet med regionalt/landsdelsbasert nedslagsfelt. Det gis anledning til å sette av et område på 80 daa samlet i Larvik og Sandefjord kommune med formål Forretning. Overskytende areal reguleres til Næringsvirksomhet med formål Industri/Lager. Vilkår for formål Forretning er som følger: Det skal etableres et godt kollektivtilbud mellom handelsvirksomheten og Vestfolds byer og tettsteder. Hvis det ikke etableres en regional/landsdelsbasert handelsvirksomhet vil formålet Forretning gå tilbake til formål Næringsvirksomhet med formål Industri/lager. Øvrige områder avsatt til handel, foruten Larvik- og Stavern sentrum er Faret/Kverken, Øya og Danebu. Disse tre områdene er avsatt til plasskrevende varehandel. Med unntak av Danebu er øvrige områder en utvidelse av eksisterende handelsområder for plasskrevende varer. Om Danebu sier planen: I og med at forretningsarealet Danebu strekker seg inn i Sandefjord kommune, er det forutsatt at området skal utvikles i samarbeid med dem. Hensikten med området er at det skal utvikles en større handelsvirksomhet med regional/landsdelsbasert nedslagsfelt som har en kundekrets som strekker seg fra Drammen til Kristiansand. Man når således flere hundre tusen innbyggere og hytteeiere (KP Larvik s 47). Et vilkår for å få bygge ut dette handelsområdet er at det skal etableres et godt kollektivtilbud mellom handelsvirksomheten og Vestfolds byer og tettsteder. Det er ikke blitt foretatt egne analyser av forslaget om å tillate å bygge et handelsområde på Danebuåsen, da dette er gjort i analysearbeidet til Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, vedtatt av fylkestinget 20. oktober 2009. Unntaksbestemmelsen om Danebuåsen er pr. dato til behandling i Miljøverndepartementet. I forhold til transport og energi konkluderer analysen i regional plan for handel og sentrumsutvikling forsiktig med at det ikke er nevneverdige konsekvenser for antall kjørte kilometer og utslipp av CO2 å etablere et eksternt handelsområde utenfor dagens senterstruktur. Dvs. at etablering av et eksternt handelsområde ikke vil føre til flere antall kjørte kilometer og dermed ikke føre til økt CO2-utslipp, men at Oslo-effekten vil slå inn, dvs. at det blir færre handelsreiser til Oslo, noe som vil redusere det totale transportomfanget. I planen er det lagt opp til 36 daa nye næringsarealer. Nye arealer avsatt til nærinsformål i KP for Larvik er Ringdalskogen, Vestby, Fritsøe Gård (hotell, overnatting) og Danebuåsen. I tillegg har gjeldende arealplan en reserve på 600 daa. Til sammen 636 daa. Mange av områdene som ligger inne i dagens arealplan er områder som har ligget der lenge og som ikke er veldig attraktive blant annet fordi de har en feil plassering og at de ikke er store nok. I tillegg til at de ikke ligger nær E18. På deler av de nye næringsarealene pågår det planarbeid, og områdene er snart klare for utbygging. Kommunen har derfor relativt få ledig næringsarealer igjen. I planene står det at dagens situasjonen ikke samsvarer med kommuneplanens samfunnsdel 2009-2020 hvor det heter at det finnes attraktive ledige arealer til næringsformål. Det er et sterkt politisk ønske å legge til rette for gode, tilgjengelige næringsarealer av tilstrekkelig størrelse, da etterspørselen er stor. 24 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

3.3.2 Kommuneplan for Sandefjord kommune Gjeldende kommuneplan ble vedtatt av bystyret 11. februar 2010 Planområdet er i kommuneplankartet avsatt til kontor, lager og industri. Delområdet som omfatter felt 1 (IKEA-tomta) er avsatt til kombinert formål kontor, lager og industri/ forretning, kontor og andre tjenesteytende næringer. Tilgrensende område (Solberg og Haga) er avsatt til områder med blandet bruk til landbruks-, natur- og friluftsformål. Næringsområdet Skolmar i influensområdet er avsatt til kontor, lager og industri med innslag av boliger. Kap. 2.8 I utfyllende bestemmelser heter det at Det kan på de forutsetninger som fremgår av vedtatt regional plan for handel- og sentrumsutvikling tillates detaljhandel på deler av det areal på ca 110 daa som på Danebu er avmerket til dette formål. På dette areal kan slik detalj-handelsvirksomhet etableres innenfor et samlet areal på 80 daa i Sandefjord og Larvik kommune. Denne retten til handel er avhengig av at unntaksbestemmelsen i den regionale planen blir godkjent av Miljøverndepartementet. 3.3.3 KOU 2009:1 Klima og Energiplan, kommunal utredning, Larvik kommune Et helhetlig handlingsprogram for Larvik kommunes arbeid med energi- og klimaspørsmål. 3.3.4 Danebuåsen - Mulighetsanalyse for næringsutvikling, 1999 Bruer Scandiaconsult utførte i 1999 en mulighetsanalyse i planområdet. I denne beskrives eksisterende forhold og konsekvenser av en mulig omdisponering til næringsutvikling. I analysen gis en anbefaling av arealbruk, utbyggingstrinnenes beliggenhet, størrelse og rekkefølge, samt utbyggingskostnader. 25 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

4 PLANFORSLAGET 4.1 Arealbruk og utnytting Området foreslås regulert til: Forretningsformål: nytt møbelvarehus for IKEA, Kontorformål, (rene kontorbygg tillates bare i Sandefjord kommune, ikke i Larvik), kombinasjon av kontor/lager/industri såkalt kombibygg, Kollektivstopp med veiserviceanlegg Planområdet er på ca. 790 daa. Det er satt en maksimumsgrense på 80 daa til forretningsformål, samlet for begge kommuner. Øvrige område er avsatt til næringsvirksomhet med formålene industri/lager/kontor i Sandefjord kommune og industri/lager i Larvik kommune. Det skal utarbeides detaljreguleringsplan for IKEA og områdeplan for øvrige område. Planene framstilles samlet innenfor et plankart og med en planbeskrivelse. Det utarbeides to sett planbestemmelser, et for IKEA og et for øvrige områdeplan. Reguleringsplanene vil angi hvilke deler av planområdet som tillates bebygd. Høyder, grad av utnytting, byggegrenser og eventuelle byggelinjer fastsettes i planen. Behov for reserver til eventuell framtidige utvidelser skal ivaretas i områdeplanen. Behovet beskrives i flate og volum i konsekvensutredningen. Eventuelle konsekvenser beskrives. 4.1.1 Forretningsformål: IKEA IKEA er verdens største møbelvarehuskjede med ca 700 millioner besøkende i 339 varehus rundt om i verden (pr. sept. 2012). IKEA Norge har 6 varehus med ca 2800 ansatte og omsatte i 2011 for ca 5,5 mrd NOK. IKEA har i noen år vurdert etableringer sørvest for Oslo. Eksisterende markedsandeler, kundegrunnlag (befolkning og kjøpekraft) og et behov for kannibalisering på IKEA Slependen, ligger til grunn for vurderingen. IKEA ønsker å bygge et standard møbelvarehus på Danebu med følgende nøkkeltall: Ca 35-40.000 m 2 BRA Fotavtrykk inkludert varemottak: ca 25 000 m 2 Antall parkeringsplasser: 1 100-1200 Høyde: ca 17 m Tomteareal: ca 60-80 000 m 2 (inkludert buffersoner, atkomstveier, parkering, nødvendig manøvreringsareal med mer). Varelevering og atkomst tilknyttes avkjøring i planskilt kryss fra E18. 26 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Figur 15: standard IKEA varehus raised store Et IKEA varehus består av 13 komponenter. Som ill. 2.3 viser kan komponentene settes sammen på mange forskjellige måter forutsatt at sammenstillingene tilfredsstiller bestemte funksjonelle krav. De store arealkrevende komponentene er: Showroom: presenterer IKEA sine produkter i realistiske og inspirerende hjemmemiljøer. Markedshall: kompletterende innredningsartikler (belysning, glass, planter, gardiner, sengetøy mm) Lager: lagerfunksjonen er todelt. Et selvbetjeningslager og et betjent-lager. Øvrige funksjoner er: serveringsarealer, inngang, parkering, varelevering, personal- kontorer og tekniske rom. Omlag 80% av IKEA sin omsetning er møbler og andre arealkrevende varer (som omfatter lagermøbler, flatpakkede møbler, bad, kjøkken, garderobe og planter). 27 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Figur 16: 13 komponenter i et standard IKEA varehus: inngang, 2. showroom, 3. IKEA restaurant og cafe, 4. markedshallen, 5. selvbetjening, 6. lager, 7 Varemottak, 8. Kasse, ). Kundeservice, 10. Utgang inkl. IKEA Bistro og Swedish food market. 11-13. kontorer/personalområder, tekniske rom og parkeringsarealer Størrelsen på et IKEA varehus er utslag av et ønske om å skape realistiske hjemmemiljøer i utstillingslokalene samt tilby hjemmeinnredningsartikler til en fornuftig pris. Det gjør IKEA blant annet ved å produsere og selge et stort antall av hvert produkt, samt stort vareutvalg (ca 9500 produkter i et standard varehus). Høy lagerkapasitet er avgjørende for denne type virksomhet. De lave prisene handler også om at kunden i størst mulig grad gjør arbeidet selv. Kunden henter varen på lager, betaler i selvbetjeningskasser, kjører varen hjem og monterer selv. Arealbehov for et varehus dimensjoneres ut fra antatt omsetning. Grunnlag for dimensjoneringen er: Eksisterende salg i det aktuelle markedet, kartlegges ved at det gjennomføres en postnummerundersøkelse 3 ganger i året hvor IKEA spør kundene om postnummeret når de handler på varehuset. Med bakgrunn i tallene fra undersøkelsen foretas en kvalifisert antagelse om mulig markedsandel i regionen ut fra markedsandel ved tilsvarende varehus i Norge. Statistikk fra SSB på befolkning/husholdninger og marked for våre typer varer inngår i beregningene. Tabellen viser fordeling av arealer i et standard varehus: 4.1.2 Næringsområde for kontor, lager og industri Resterende planområde foreslås bygget ut med rene kontorbygg eller kombibygg (industri, lager og kontor). Det er ikke tillatt med rene kontorbygg i den delen av planområdet som ligger i Larvik kommune. Planområdet er stort og vil bygges ut over tid. Det er behov for en fleksibilitet både i forhold til tomtestørrelser og arealbruk. Det foreslås derfor å tilrettelegge for kontorbebyggelse også innenfor den delen som ligger i Larvik kommune, selv om dette er i strid med kommuneplanen for Larvik. Nylig opparbeidete næringsområder som Borgeskogen i Stokke og Kullerød i Sandefjord vil bli brukt som referanser i planleggingen av næringsområdet på Danebu. Stokke og Kullerød består i hovedsak av kombibygg hvor administrasjon (kontorer) ligger i kombinasjon med produksjonslokaler (industri) og lager. Øvrige bebyggelse er rene kontorbygg. Hvilke bygningstyper næringslivet i Vestfold etterspør vil bli nærmere klarlagt i konsekvensutredningen. I ny Regional plan for bærekraftig arealpolitikk i Vestfold (RPBA) legges det opp til en utnyttelse på mellom 70-90% BRA for næringsområder i C-områder. Hva som inngår i beregningene for BRA er ikke spesifisert. 28 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013

Reguleringsplan for utvidelse av Borgeskogen Næringsområde mot øst 12 gir en utnyttelse på tillatt bebygd areal (BYA) inkl. lagring under tak på maksimalt 50 %. Området kan bebygges med bygninger med total høyde inntil 10 m. I reguleringsbestemmelsene til Fokserød Nord i Sandefjord er tillatt bebygd areal satt til inntil 50% med maksimum gesimshøyde på 11m. En utbygging i næringsområdet tilsvarende Borgeskogen og Fokserød gir et maksimalt bebygd areal på ca 100 000 m 2 inkludert parkeringsareal 13. Felles veiareal, felles tverrgående grøntarealer og buffersone for viltkorridor er trukket fra. Gjennom arbeidet med områdeplan og konsekvensutredning vil utnyttelse og høyder fastsettes. 4.1.3 Kollektivstopp med veiserviceanlegg Det foreslås tilrettelagt et serviceanlegg med tilhørende kollektivstopp i tilknytning til av- og påkjøringsrampen til E18. Innenfor området skal det utredes mulighet for etablering av bensinstasjon og bevertningssted. Kollektivknutepunktet med tilhørende serviceanlegg foreslås for på best mulig måte å tilrettelegge for en realistisk god kollektivdekning til området slik Miljøverndepartementet har bedt om i sitt godkjenningsvedtak til Regional plan for handel og sentrumsutvikling. Dette området kan ikke benyttes til handel i strid med regional planbestemmelse om forbud mot handelsetableringer langs E18 jmfr. Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold, vedtatt av Fylkestinget 20.10.09. Foreløpig tillatt utnyttingsgrad for de ulike delfunksjonene: BYA = 25% Maks gesims- og mønehøyde = 10m over terrenghøyde. 4.2 Arkitektur, utomhusanlegg og landskap Det skal søkes et helhetlig arkitektonisk hovedgrep for hele planområdet. Det skal utarbeides en områdeplan som både gir en fleksibilitet som er nødvendig i denne typen områder, samtidig som den sikrer en god romlig orden. Det skal stilles krav om maksimumshøyder og utnyttelse. Det vil bli stilt funksjonelle og estetiske kvalitetskrav i forhold til omgivelsene. Spesielt gjelder dette utforming av: - terrengsprang - sone mellom veiarealer og bebyggelse - overgangssone mellom bebyggelse og naturområder Det vil bli stilt krav om utomhusplan som viser forholdet mellom bygninger og tilhørende uteområder, terrengforhold, parkering, varelevering og nødvendig manøvreringsareal, overvannshåndtering og grøntarealer. Takvann, overvann og vann fra tette flater skal i størst mulig grad føres til grunnen ved bruk av lokal overvannshåndtering. Det skal utarbeides bestemmelser som på generelt grunnlag sikrer en entydig og helhetlig utforming av alle felles veianlegg, grøntarealer og støttemurer i planområdet. Det skal utformes bestemmelser som hindrer at det benyttes beplantning som er svartelistet. Så langt som mulig bør stedegen vegetasjon benyttes. IKEA er primært representert ved logotype bygg, dvs. at logo spiller en stor rolle i eksponeringen og at firmafargene dominerer. Konkret betyr dette hovedsakelig blå veggflater med gul logo i supergrafikk. Dersom 12 Vedtatt 22.3.2010 13 Veileder Grad av utnytting T-1459 fra Miljøverndepartementet og Statens Byggteknisk Etat skriver: Bebygd areal (BYA) beregnes etter 3-4. Alle bygninger, konstruksjoner over bakken og åpent overbygget areal, samt nødvendig parkeringsareal inngår i beregningen av bebygd areal (BYA) på tomta og angir hvor stor del som skal være ubebygd. 29 Planprogram IKEA Danebu 05.02.2013