Bedre helsetjenester til de som trenger det mest Halvdan Skard KS 9. februar 2009
Mer komplekse tjenester i kommunene viktige drivere i utviklingen Teknologisk utvikling Demografisk utvikling Reformer og behandlingsfilosofi Endringer i brukerbehov/sykdomspanorama Rettigheter og større krav til desentraliserte, individbaserte løsninger Endret behandlingspraksis/effektivisering i spesialisthelsetjenesten Men er kommunene kompetanse- og ressursmessig rustet for utviklingen?
Mottakere av pleie- og omsorgstjenester yngrebølgen Mottakere av pleie- og omsorgstjenester 2005 2006 2007 Mottakere av hjemmetjenester totalt 146 951 152 444 160 647 Mottakere av hjemmetjenester 80 år og over Mottakere av hjemmetjenester under 67 år Beboere i boliger til pleie- og omsorgsformål 76 694 76 773 75 007 44 340 48 099 54 495 46 156 47 231 49 452 Beboere i institusjon 40 347 40 599 41 830
Andel bruker i % Andel timer i % Nasjonale tall på alder og timer PLOS 2007, publisering august 08. Hjemmetjeneste. 40,0 35,0 30,0 25,0 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 32,5 58 19,5 13 36,9 22 11,1 0-66 år 67-79 år 80-89 år 90 år + å Andel brukere i % Andel timer timer i % 8 70 60 50 40 30 20 10 0
Hvem er de unge brukerne? Dobling i antall unge brukere de siste 15 årene skyldes reformer som har gitt kommunene nye oppgaver gjennom avinstitusjonalisering og desentralisering. To store grupper: Nevrologiske tilstander (MS, hjerneslag, alvorlige hode- og ryggskader) og psykiske lidelser To litt mindre grupper: Mennesker med utviklingshemming og personer med rusproblemer Kjennetegnes ved store ressursbehov og flertallet har behov for hjelp livet ut
Problemer i dag For mange legges inn på sykehus unødig For mange skrives ut uten tilstrekkelig oppfølging (og legges derfor ofte inn igjen) Fordi organiseringen, samhandlingen og ressursfordelingen ikke er god nok I tillegg: For lite satsing på forbyggende helsearbeid Svarene på disse problemene bør utgjøre grunnpilarene i en ny helsereform
Innleggelser i sykehus For heldøgnsopphold i sykehus er mer enn 60 prosent av innleggelsene øyeblikkelig hjelp For de over 80 år er andelen øyeblikkelig hjelp 80 prosent Fører dette til at eldre blir kasteballer i helsevesenet, og kan det gjøres noe med det? Ja, og tilbudet må bygges opp på primærnivået Kilde: Anders Grimsmo, Notat 29/10.
Behov for å styrke grunnmuren kommunehelsetjenesten (I) Flere oppgaver i kommunehelsetjenesten, færre sykehusinnleggelser og bedre mottaksapparat krever styrket pleie- og omsorgssektor: - Se sykehussenger og sykehjemsplasser i sammenheng - Flere korttidsplasser kapasitet når behovet er der - Mer FoU i primærhelse innovasjon og teknologisk utvikling - Modeller, organisering og finansiering som styrker kommunen som bestiller av spesialisthelsetjenester/mottaker av pasienter fra spesialisthelsetjenesten
Behov for å styrke grunnmuren kommunehelsetjenesten (II) Flere oppgaver i kommunehelsetjenesten, færre sykehusinnleggelser og bedre mottaksapparat krever styrket legetjeneste: - Bedre forankring og integrering av allmennlegetjenesten - Mer aktiv bruk av samfunnsmedisinsk og allmennmedisinsk kompetanse - Styrket kvalitetsarbeidet - Mer balansert legefordeling - Utfordrende avtaleverk, ulik finansiering og for liten utnyttelse av samarbeidsfora som LSU
Legefordeling, årsverk 12000 11040 10000 9289 9716 8000 6000 5722 Kommunale legetjenester Spesialisthelsetjenester 4000 3808 4151 4281 3016 2000 0 1990 2000 2002 2006
Fastlegereformen mye er bra* Høy stabilitet blant fastlegene, og høy tilfredshet blant pasientene Bedre tilgjengelighet: Nedgang i ventetid fra timebestilling til konsultasjon Utviklingen i befolkningens fornøydhet: - mer fornøyd med ventetiden til konsultasjon - mer fornøyd med konsultasjonslengden - ingen endring i oppfatning av henvisningspraksis - mindre fornøyd med relasjonen til legen - mindre fornøyd med legens faglige dyktighet FLO har gitt legen flere incentiver til å påvirke egen praksisprofil og pasienten kan bytte lege * Fastlegeordningen. Utvikling i bruk, tilgjengelighet og fornøydhet, Godager, Iversen, Lurås UiO Helseøkonomisk forskningsprogram
..men betydelige utfordringer i legetjenesten i kommunene For få leger i sjukehjem Stagnasjon i legetjenesten i skoler og sykehjem Ikke systematisk bruk av legens kompetanse i kommunenes plan- og forebyggingsarbeid Fastlegen har god tilgjengelighet for de som kan oppsøke kontoret dårligere for sårbare grupper Fastlegene er en styringsmessig utfordring for kommunene og deres sørge for ansvar Fastlegehjemlene holder ikke tritt med økende arbeidsmengde og mer krevende medisinske problemstillinger
Hvordan kan en (samhandlings)reform styrke helsetjenestenestene (I)? Mer balansert ressursstrøm behov for styrket primærhelse Vurdere oppgave- og ansvarsplasseringen Stimulere til løsninger der kompetansen i sterkere grad følger pasientene Styrke institusjonelle samarbeids- og samhandlingsløsninger: PKO, LSU, IP, pasientkoordinator?
Hvordan kan en (samhandlings)reform styrke helsetjenestenestene (II)? Bedre elektronisk samhandling Økonomiske insentiver og mer satsing på forebyggende helsearbeid Kompetanseutveksling: Ambulant virksomhet, tverrfaglige team, gjensidig hospitering Kommunen som bestiller vurdere ulike alternativer?
Hvordan kan en (samhandlings)reform styrke helsetjenestenestene (III)? Flere oppgaver løst på primærnivået forutsetter robuste enheter med tilstrekkelig økonomi og kompetanse Kan oppgavene løses gjennom forpliktende interkommunalt samarbeid? - Forutsetter en grundig vurdering av de demokratiske aspektene.
Hvilke oppgaver kan legges til kommunene? Lærings- og mestringssentra, distriktsmedisinske sentra, distriktspsykiatriske sentra Mer ansvar for rus, rehabilitering, opptreningsinstitusjoner, sykestuer, observasjonsposter og felles akuttmottak Intermediære enheter på sykehjem, sykestuer, helsehus Ansvar for helhetlige pasientforløp på områder som KOLS, kreft, diabetes, rehabilitering Men det forutsetter økonomi, kompetanse og robuste faglige enheter i kommunene
Ressursutfordringen 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 Priser på ulike varer og tjenester Indekser, 1970 = 100 Helse og sosial Industriprodukter Varehandelsavanse Post og tele Hotell og restaurant 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 Kilde: SSB, Nasjonalregnskap Vår økte velstand skyldes at vi blir stadig mer produktive gir økt lønn, også i offentlig sektor men uten tilsvarende produktivitetsøkning gir det økte kostnader pr produsert enhet kostnadsøkningen kommer i tillegg til at vi ønsker mer og bedre tjenester
Den som har hodet over vannet.. SSBs middelalternativ menn lever 8,1 og kvinner 7,9 år lenger, fertilitet 1,8 og 16 000 innvandrere pr år Forutsetter uendret standard Gir behov for nesten 2,5 ganger så høy sysselsetting i pleie- og omsorg og 1,5 ganger så høy i spesialisthelse Kilde: SSB, ØA 2/2008
Oppsummert Grunnmuren i Helse-Norge må styrkes behov for mer balanserte kompetanse- og ressursstrømmer En helsereform må innrettes mot områder og pasientgrupper der samhandling har store konsekvenser for tjenestetilbudet: Syke eldre, psykisk syke, kronikere..