INNSTRUK - Innhold og Struktur i fag-/yrkesopplæringen - Funn og tendenser knyttet til kvalitet i fagopplæringen Konsekvenser for struktur og innhold i opplæringen? Daniel Bødtker-Lund, Grete Haaland, Inger Vagle Stortinget, 30/3-2017 1
INNSTRUK Innhold og struktur i yrkesopplæringen Samarbeid mellom NTNU og HiOA Forskerteam Nina Amble HiOA, Kari Hansen NTNU, Grete Haaland HiOA, Daniel Bødtker-Lund HiOA, Inger Vagle HiOA 4 fylker (Akershus, Hordaland, Nord- og Sør Trøndelag), 60 skoler, 9 yrkesfaglige utdanningsprogram 1698 Vg1-elever, 1286 Vg2-elever, 384 Lærlinger, 28 Yrkesfaglærere, 7 faglige råd, 4 danske eksperter, norsk ekspertgruppe. Stortinget, 30/3-2017 2
Problemstilling Hvordan videreutvikle samfunnstjenlig kvalitet i yrkesopplæringen? Samfunnstjenlig kvalitet betyr her i tråd med Yrkesfagenes/bransjenes behov Nasjonale føringer Elevenes kvalitetskriterier Stortinget, 30/3-2017 3
Felles forståelse for nasjonalt mål for yrkesopplæringen?: Reflekterende praktikere og samfunnsdeltakere. Fokusere på helhetlige yrkesoppgaver, utvikling av høy yrkeskompetanse og danning Læring og dokumentasjon Stortinget, 30/3-2017
Målet med prosjektet er 1) å belyse hva som skal til for å videreutvikle og sikre kvalitet i yrkesopplæringen og 2) Å belyse hvilke endringer som eventuelt må gjøres for å sikre samfunnstjenlig kvalitet i framtiden. Vi vil bringe inn elevenes, lærlingenes og yrkesfaglærerens stemmer i det endringsarbeidet som er på gang i yrkesopplæringen Stortinget, 30/3-2017 5
Forskningsdesign Dialogkonferanse for Eksperter: representanter fra Faglige råd, NHO, elev- og lærer- organisasjonene, NHO LO, fylkeskommunene Stortinget, 30/3-2017 6
Funn/ tendenser er knyttet til Arbeids- og læringsmiljø kjønnsbalanse Yrkesrelevans for elever i ulike yrker Samarbeid skole og arbeidsliv Kompetanse og kompetansebehov for lærere Rekruttering Stortinget, 30/3-2017 7
Våre funn viser 60% av elevene har bestemt seg for yrke før Vg1 Trivsel: elever på BA, NA og EL trives best. Elever på HO og MK, trives dårligst Interesse for programfagene: Elever på BA (61%) og NA (59%) er de som er mest interessert i det som foregår i programfagene, mens elevene på HO (35%) og SS (20%) er de som er minst interessert Stortinget, 30/3-2017 8
Elevmedvirkning Mange elever har liten innflytelse på eget læringsarbeid og ønsker å få velge mer. opplever å ikke bli hørt, sett og tatt på alvor Ulik forståelse for innholdet i begrepet behov for begrepsavklaring (uoversiktlig i styringsdokumentene) Demokrati og elevmedvirkning? Elevrådsarbeid Læringsstrategi/ læringsmiljø Stortinget, 30/3-2017 9
Elevenes motivasjon og kompetanse Mange elever opplever det som demotiverende å jobbe med yrker de ikke er interesserte i Å ikke forstå hva de skal bruke det de lærer til i forhold til eget yrkesvalg Lærerne opplever mangel på motivasjon blant elevene Mange lærere opplever at elevene mangler nødvendig kompetansegrunnlag fra ungdomsskolen Mange elever og lærere opplever at de mangler tilgang på kompetanse og utstyr (i skole eller bedrift). Ekspertgruppa mener elevene og lærere må ha tilgang til nødvendig kompetanse og utstyr Stortinget, 30/3-2017 10
Elevene har store forventninger flyttes til funn Stortinget, 30/3-2017 11
Elevenes kvalitetskriterier 1) opplæringen er yrkesrelevant og interessant, 2) gode lærere, 3) at de blir hørt, sett og tatt på alvor, 4) hyggelig klasse. 60% av elevene i Vg1 har behov for å lære et spesifikt yrke Stortinget, 30/3-2017 12
Vg1-elevenes førstevalg Stortinget, 30/3-2017 13
Lærefag Lærlingenes opplevelse av relevans i VG1 i forhold til lærefaget Utd. program IKKE eller litt relevant for lærefaget % Ganske eller svært relevant for lærefaget % Anleggsgartnere NA 50 50 Barne-og ungdomsarbeider HO 44 56 Bilmekaniker TIP 58 42 Blomsterdekoratør DH 50 50 Dataelektroniker EL 100 Elektriker EL 36 64 Fotograf MK 50 50 Frisør DH 71 29 Helsefagarbeider HO 33 67 Industrimekaniker TIP 42 58 Kokk RM 20 80 Konditor RM 100 Logistikkarbeider SS 87 13 Mediegrafiker MK 25 75 Resepsjonist SS 50 50 Rørlegger BA 50 50 Tømrer BA 56 44 SUM 48 52 NERA 2017 Construc
Yrkesrelevans Mange elever opplever at opplæringen i Vg1 ikke er yrkesrelevant i forhold til det de utdanner seg til Mange lærere opplever at opplæringen i brede Vg1 ikke er yrkesrelevant for de elever som har bestemt seg for yrke Ekspertgruppa mener at elevene må jobbe med sitt yrkesønske i Vg1 Mange elever som ønsket seg SSP går på yrkesfag Stortinget, 30/3-2017 15
Andel av tiden i YFF og Programfagene elevene opplever å jobbe mot eget yrkesvalg 25% av tiden eller mindre 75% av tiden eller mer Yrkesfaglig fordypning (YFF) 32% av elevene 27% av elevene Felles programfag (FPF) 33% av elevene 30% av elevene Stortinget, 30/3-2017 16
YFF - Vg1 i skole Mange har YFF i skolen YFF brukes til mange ting utenom å bli kjent med interessante yrker gjennom yrkesutøvelse YFF oppleves ikke som mer interessant enn FP Utfordring YFF i skole. Noen skoler mangler Vg2 tilbud og allsidig lærerkompetanse/utstyr. EL - «vi prøver jo å se litt hva en 16 åring synes er artig når vi legger opp aktiviteter i YFF. Det er jo av og til litt vanskelig i forhold til utstyr og kompetanse da. Det er klart noen har jo lyst til å holde på med ting ingen av lærerne har kompetanse i». Stortinget, 30/3-2017 17
YFF i Vg2 Hovedtrekk. De fleste elevene har abeidspraksis i bedrift og offentlige virksomheter i selvvalgt yrke. Mange elever har fremdeles YFF på skolen Noen elever jobber ikke med yrker i YFF, men med fellesfag Utfordringer med YFF i bedrift/offentlig virksomhet: variasjon i læringsoppgavene, dokumentasjon og vurdering. Stortinget, 30/3-2017 18
Samarbeid skole-arbeidsliv. Ekspertene mener: Omtrent halvparten av ekspertene var spesielt opptatt av at det måtte være tett samarbeid mellom skolene og de ulike bransjene for å sikre relevans, helhet og sammenheng i yrkesopplæringen i skole og bedrift. Samarbeide med bedriftene, med samarbeidsavtale, helt fra Vg1 og flytte undervisningen ut i bedrift i alle fag. Samarbeidsavtale med bedriftene for å bidra i oppl. allerede fra Vg1 og for lærlingeplasser i private bedrifter som etablerer seg i kommunen. Det bør være mer YF i Vg1 og fellesfagene må yrkesrettes. Obligatorisk samarbeidsavtale med bedriftene for å sikre lærlingeplasser i private bedrifter som etablerer seg i kommunen. Det må sikres aktive og kompetente parter i arbeidslivet som tar eierskap og ansvar over tid i utvikling av design og oppfølging av Fag- og yrkesopplæringen. Stortinget, 30/3-2017 19
Kompetanse og kompetansebehov blant yrkesfaglærere Elever, lærere og eksperter er enige om at Yrkesfaglig kompetanse (i skole eller bedrift) knyttet til de yrkene elevene utdanner seg til må være tilgjengelig for elevene. Lærerne må ha oppdatert kompetanse Lærerne i undersøkelsen har i hovedsak fagbrev og yrkeserfaring, bortsett fra på SS Stortinget, 30/3-2017 20
Rekruttering Ekspertene mener det er viktig og riktig at fag-/svennebrev gir generell studierett Mange elever har Planlagt påbygg etter Vg2 planlagt videre utdanning etter fagbrev også av de som går i lære Stortinget, 30/3-2017 21
Vg1 og Vg2-elevenes planer etter Vg2 Elevenes planer etter Vg2 Begynne i lære Påbygg Antall studenter Elever i Vg2 % Elever i Vg1 % Elever i Vg2 % Elever i Vg1 % BA 83 8 100 DH 39 27 84 EL 52 11 227 HO 40 40 291 MK 2 50 50 NA 55 5 20 RM 67 12 33 SS 53 30 115 TIP 68 11 258 NERA 2017 Construc Total 52 61 23 27 1182
Plan for videre utdanning etter fagbrev Lærefag Ja Ja % Vet ikke Nei Totalt Stortinget, 30/3-2017 23
Oppsummert: Yrkesopplæringens kvalitet i forhold til elevenes, yrkenes og samfunnets behov for kompetanse? Skjev kjønnsfordeling. Temaet var fraværende i lærerintervjuene Lav rekruttering til yrkesfag: Mange hadde SSP som førstevalg, mange har plan om påbygg etter Vg2 og mange har planer om videre utdanning etter fagbrev Utfordringer knyttet til yrkesrelevans i Vg1 og i brede Vg2 - konsekvenser for kvalitet på fagarbeid, yrkesstolthet, yrkes- og yrkesfaglærerkompetanse? Mange lærere sliter med elevenes mangel på motivasjon og kompetanse, spesielt i Vg1 Elever, lærlinger, lærere og eksperter har ulike forståelse av sentrale begreper som for eksempel elevmedvirkning, demokrati og yrkesrelevans Stortinget, 30/3-2017 24
Oppsummert forts.. Elevenes kvalitetskriterier 1) opplæringen må være yrkesrelevant og interessant, 2) gode lærere 3) at elevene blir hørt, sett og tatt på alvor 4) hyggelig klasse. Bransjenes/samfunnets kvalitetskriterier (nasjonale føringer i læreplanverket) - Tilpasset og meningsfull opplæring - Yrkesrelevant salgbar kompetanse - Elevmedvirkning - Demokrati som resultat og strategi Stortinget, 30/3-2017 25
Konsekvenser for Yrkesopplæringen? Yrkesrelevans fra første dag (dybdelæring) Føringer i læreplanverket (om yrkesrelevans fra første dag i Vg1 for alle elevene) Lærerkompetanse (sikre at alle yrkesfaglærere får anledning til å videreutvikle kompetanse innen yrkesdidaktikk og yrkesfag) Rekruttering? Kjønnsbalanse Generell studierett etter bestått fag-/svennebrev og annen treårig videregående Overgang til yrkesopplæring for ungdom med studiespes. Lærerkompetanse? Tilsettingspolitikk (Prioritere lærere med fagutdanning og yrkeserfaring) Satsingen i yrkesfaglærerløftet (sikre omfang og varighet. - behovet er stort) Stortinget, 30/3-2017 26