Dybdelæring: hva er det - og hvordan kan det utvikles? Sten Ludvigsen, UiO

Metaforer om læring

Meteforer om læring

Læring som distribuert kognisjon

Metaforer om læring

Multiple perspektiver elevenes verden

Dybde og progresjon

Dialog og dybdelæring Dybdelæring: Hva er det? Kognitive endringer i kunnskap, disposisjoner, antagelser og handlinger Inkrementelle og dypt restrukturerende Sosialt samspill, kognitiv og språklig forståelse av kulturelle verktøy: Dialoger Validering av genre og krav til argumenter

Kompetanser Grunnleggende ferdigheter Krever spesifisering av sosial og kognitive funksjoner og hvilket innhold som er sentralt Kompetanser Krever spesifisering av sosial og kognitive funksjoner og hvilket innhold som er sentralt

Hva betyr tid per tema? Problem: Spredning på emner og relasjon mellom emner Mulighet for å gjenta - vise relasjon mellom Naturfag USA 65 emner i 8 trinn Japan 5 emner i 8 trinn Norge ofte nærmere USA enn Japan

Dybde versus bredde Design M. Linn et al 13 uker/10 uker/8 uker/6 uker Anbefaling i US lærebøker 1-2 uker 3000 elever flersvarsoppgaver og kunnskapsintegrasjon Emne: Thermodynamikk Varme transport mellom materier Isolering og overføring av varme Varme, energi og temperatur Likevekt mellom ulike materier/objekter

Bredde og dybde

Dybde versus bredde varme og temperatur

Dybde versus bredde varme transport 90 80 70 60 Non- normative 1 50 Mixed Normative 40 Nuanced 30 20 10 0 Interview 1 Interview 2 Interview 3 Interview 4 Interview 5

Oppsummering - bredde og dybde For å utvikle en god normative forståelse kreves minst 8 uker - helst mer «Thermodynamics» 70-90 pst av elevene utvikler normative ideer om de fire områdene i løpet av 12 ukers arbeid Reduseres tiden med 50 pst reduseres utbytte med 50 pst og andelen av studenter som oppnår et normativt utbytte med 50-60 pst Elevens mønstre kan fortsette videre

Dybdelæring en utdyping Endring i forståelse av begreper Teorier modeller av fenomen Fragmenter som kan kobles intuisjoner

Dybdelæring en utdyping Tre perspektiver Forståelse av begreper, teori, modeller sammenheng, enhet for analyse - individer Fragmenter som må kobles kunnskap i biter Enhet for analyse individer Appropiering kobling basert på relevans I handling ; enhet for analyse sosialt samspill og individer

Dybde læring en utdypning Kunnskap i biter/fragmenter Narrative strukturer Epistemologiske elementer Mentale modeller Utviklingsnivåer situerte handling relevans

Dybdelæring en utdypning Organisere, reorganisere, velge ut ideer Kontekstualisere, rekontekstualisere Relevans i aktivitet subjektivt Hva menes med integrasjon?

Dybdelæring i samtaler Prinsipper for samtaler mellom Lærer elev Elev- elev Elev ressurser Diskuterende samtaler Kumulative samtaler Eksplorerende Tidsdimensjonen

Dybde læring. Oppsummering Formative vurdering Kartlegging Progresjon Kognisjon, innhold og deltagelse Spesifikke og generiske kompetanser

Helklasse: Helklassesamtaler med få elever Lite fellesdiskusjoner hvor elevene bygger på hverandres bidrag og/eller utfordrer hverandre. Lite diskusjoner som elevene selv tar initiativ til og som lærer følger opp. Samtaleformen i norske klasserom er uformell, sammenlignet med andre land

Mot større variasjon? Teknologirike skoler. Læringsressursene er ikke lenger gitt. Dette medfører at det er større variasjon i læringsressursene elevene møter. Individuelt arbeid ser ut til å være økende store variasjoner mellom elever i deres innsats og utbytte av individuelt arbeid. Lærere designer/utvikler mer komplekse undervisningsopplegg. De kombinerer ressurser og lager oppgaver med instruksjoner, som deles ut til elevene eller legges ut på It s Learning/Fronter el. Større variasjon mellom lærere?

Dialogisk undervisning og læring En rekke studier viser direkte sammenheng mellom akademiske resultater og dialogisk undervisning (Mercer, 2015;; Howe og Abedin, 2013;; Kyndt, E. et al., 2013) Kritisk tenkning Omhandler argumentasjon, analyse og vurdering av synspunkter og bevisførsel, trekke slutninger, ta avgjørelser og løse problemer (Kuhn, 2015) Teknologi som medierende verktøy Økt elevaktivtet, felles oppmerksomhet, samtalestartere. Økt tilgang til informasjon medfører nye måter å behandle informasjon, (Rasmussen & Ludvigsen, 2011).

Dialog i grupper Forskning viser at interaksjoner i grupper som er produktive for læring karakteriseres ved at deltagerne: Forklarer hvordan de tenker Foreslår/legger fram/deler, begrunner og elaborerer/utdyper ideene sine Tilkjennegir og gjentar andres ideer Stiller fokuserte/relevante spørsmål Viser tilbake til ting som er sagt tidligere Foreslår alternativer ulike perspektiver Arbeider mot en enighet

Kategorier I invitere til elaborering og resonnering P- posisjonering og koordinering R gjøre resonnering eksplisitt E utrykke eller invitere ideer B- bygge på ideer C lage sammenhenger G - gi dialogen retning RD- reflektere om dialogen og aktiviteten

Dialogiske indikasjoner i kritisk tenkning Trekk ved dialogen Mulige dialogiske markører Invitere til elaborering og resonnering Kan du si mer, f.eks gi et eksempel Utvide og klargjøre andres tenkning Spørre om begrunnelser eller bevis Hvorfor tenker du det? Det forstå jeg ikke, kan du si noe mer? Hva mener du med det? Utfordre tenkning Virker det alltid slik, eller? Læreren hjelper elever og grupper av elever å tenke med andre spørre om å Hvem er enige/uenige, kan du si hvorfor? utvide reformulere ideer Gjøre resonnering eksplisitt, bekrefte, validere, tolke Bygge på ideer Koble Referere tilbake synlig, Jeg tenker Fordi Hvis Kan Muligens Sannsynlig Jeg tenker hun mener Hva jeg mener er Hva vet vi om dette allrede

Takk for oppmerksomheten!