Attføringsbedriftenes kompetansestrategi

Attføringsbedriftenes kompetansestrategi Desember 2010

Kompetansestrategi i bransjeforeningen Attføringsbedriftene. Innledning: Norge har en av de best utbygde velferdssystemene og en villighet til å betale for å sikre alle gode levekår og et av hovedvirkemidlene er arbeidslinja. Derfor brukes store beløp på attføringsrettede tiltak og med dette utgangspunktet bør man også ha den beste og mest utbygde kompetansen innen yrkesrettet attføring. Vi ser at det i mange år har vært mye fokus på systemer, ulike tiltak mv., men lite på faglig innhold hvor holdningen fra myndighetene gjerne er at man skal la de tusen blomster blomstre. Et problem innen vårt attføringsfelt er at arbeidsmarkedsmyndighetene ikke klart beskriver hva fagligheten i attføring består av og ikke minst bør bestå av. Typisk tyvlåner yrkesrettet attføring fra andre felt som har tilhørende profesjonsretta utdanninger, for eksempel generell veiledningsmetodikk fra pedagogikk, og løsningsfokusert tilnærming fra terapifeltet. Dette skaper en identitetsløshet blant de som arbeider innen attføringsfeltet og man får vansker med å forklare andre utenfor bransjen hva man egentlig driver med og den store variasjonen i praktisk utførelse. Det er også nødvendig å definere kompetanse på nytt og heve kompetansen fordi tiltaksdeltakerne i dag har andre yrkeshemninger enn for noen år siden, samt at myndigheter, brukergrupper etc. stiller økende krav til formalkompetanse og spesialkompetanse. Våre deltakere har andre yrkeshemninger nå enn for 20 år siden, dette kombinert med økende krav fra offentligheten, brukergrupper etc, om formalkompetanse og spesialkompetanse. Målet med denne kompetansestrategien er å definere en ramme for hva det innholdsmessige i vårt fagfelt skal være. Det vil si en felles faglig plattform som igjen vil kunne føre til en mer felles praksis hos alle våre medlemmer. Målet er å bli enige om gitte ytre rammer for attføringsfaglighet innen vår bransje. Det innebærer ikke at man ikke lokalt kan og bør ha lokale faglige særegenheter, men vi må bli enige om en felles kjernekompetanse og en policy for hvordan man bygger på videre kompetanse i den enkelte bedrift. Styret i bransjeforeningen Attføringsbedirftene etablerte fra og med 2010 et fagråd. Fagrådet består av en representant fra hver av bransjens distriktsforeninger og ledes av fagsjef i bransjeforeningen som også har sekretæransvaret. Hensikten er å skape størst mulig grad av enighet i bransjen om hva som skal være innenfor vår kompetansestrategi i årene framover, og ikke minst å få til en faglig innovasjon basert på de behov bedriftene og brukerne har. Se for øvrig http://www.attforingsbedriftene.no/om-attføringsbedriftene/fagrådet.aspx for mer informasjon. Fagrådets medlemmer har kommet med innspill og anbefalt Kompetansestrategien. Dette dokumentet er vedtatt av styret i bransjeforeningen Attføringsbedriftene 2. desember 2010.

Kvalitetssikring, EQUASS Assurance Kurs og studiestruktur Nivå 4: MÅLGRUPPE OG TEMA KOMPETANSE. Nivå 3: KARRIERE- OG VEILEDNINGSSPESIFIKK KOMPETANSE Nivå 2: BRANSJESPESIFIKK KOMPETANSE Nivå 1: GENERELL KOMPETANSE Kompetansestrategien er bygget opp som en modell med 2 ytre rammer, kvalitetssikringssystemet Equass Assurance samt en kurs og studiestruktur. De 4 innholdselementer er hierakisk ordnet: 1. Generell kompetanse 2. Bransjespesifikk basiskompetanse. 3. Karriere- og veiledningsspesifikk kompetanse 4. Målgruppe og temaspesifikk kompetanse.

Overbygningen: Kvalitetssikringssystem: EQUASS Assurance Arbeids- og velferdsdirektoratet har nå satt krav om EQUASS Assurance sertifisering innen 31. desember 2011, eller tilsvarende system. Bransjen gjør et kvalitetsløft gjennom å innføre EQUASS Assurance. Derfor passer denne sertifiseringen svært godt som et ytre rammeverk for vår kompetansestrategi. Kvalitetssikring i henhold til EQUASS Assurance krever at bedriften konkretiserer og spesifiserer faglig nivå på innhold. Kompetansestrategien vil være et godt utgangspunkt for en slik spesifisering. En viktig del av Equass Assurance er vektleggingen av en aktiv brukermedvirkning som en integrert del av en attføringsbedrifts virksomhet. Brukermedvirkning betyr bl.a. at de som berøres av en beslutning, eller er brukere av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utforming av tjenestetilbudet. Dette skal kunne dokumenteres skriftlig, men i tillegg forutsetter det en viktig kompetanse blant de ordinært ansatte. Denne kompetansen handler om evnen til å forene følelsesmessige situasjoner med tankemessig refleksjon og skapende kommunikative ferdigheter. Det handler om å kommunisere veiledende, slik at brukeren både tør og kan ta egne beslutninger. Det er en kompetanse som vi bl.a. legger stor vekt på under Nivå 2: Bransjespesifikk kompetanse og undervisningstilbudet Basiskurs Attføring, se nedenfor. Kurs og studie struktur Standpunkt A Alt tyder på at kravene til ulike former for attføringsfagligkompetanse ved våre bedrifter må i sterkest mulig grad være av formell karakter for å få framtidige oppdrag fra NAV. Derfor legger vi til grunn i denne kompetansestrategien at så langt det er mulig skal man bygge på formalkompetanse, sertifiseringer og bransjegodkjent opplæring. Ikke all kompetanse er mulig å knytte til studiepoeng gjennom høyskolesystemet, men det vil være et viktig mål. Standpunkt B: Vi som bransjeforening skal i vår kompetansestrategi ikke åpne opp for ulike retninger innen veiledning mv. som ikke har en rimelig tung faglig, akademisk og vitenskapelig vurdering. I dag er det mange ulike retninger, populære metoder mv. som mer har preg av å være et produkt fra konsulentbransjen. Vi mener at vårt bransjerykte er avhengig av at den grunnleggende kompetanse vi bygger på ikke har en populistisk karakter. Det betyr ikke at våre medlemmer ikke kan skolere seg opp på hva de ønsker, MEN det er ikke aktuelt å koble det til vår felles bransjekompetanse. Standpunkt C: Det er ikke nødvendig å ha bransjeforeningens egne studier, kurs mv. for å ha tilfredsstillende kompetanse på grunnleggende eller andre mer spesialiserte områder. Så lenge det er formalkompetanse og den dekker i stor grad det fagfelt våre egne kompetansetilbud inneholder er det tilfredsstillende. Her bør det imidlertid bemerkes at bransjen skal vektlegge å spesialisere sitt kompetansetilbud slik at det er målrettet for vår virksomhet. Det gjør få eller ingen andre utdanningsinstitusjoner. I juni 2010 vedtok bransjeforeningen Attføringsbedriftene:

Bransjeforeningen Attføringsbedriftene ønsker et tett samarbeid med ASVL i utviklingen av studier med en langsiktig målsetting om å kunne etablere et Masterstudium innen vårt felles fagområde. Pr. oktober 2010 har vi hatt møter med universitet/høyskoler og andre instanser for å vurdere etablering av en vifte av ulike bransjerelaterte studier som kan lede til en såkalt uspesifisert Master som er det mest nærliggende får våre organisasjoner i pr. dag. Kompetanse for alle våre strategier Det er en utfordring for bransjen at mange har liten formell utdanning eller svært forskjelligartet utdanning. Bransjen bør imidlertid profesjonaliseres i henhold til modellen ovenfor. Det er ikke tenkt at det bør være en profesjonsutdanning i likhet med helsefagutdanninger etc., men personen bør kunne komme med sin forskjellighet i utdannelse inn i attføringsbransjen og møte et kurs- og studietilbud som virker samlende. Erfaring viser at det er lettere å få til utvikling når man har felles kunnskap i tillegg til den individuelle forskjellighet. Man ser også ofte at kunnskap splitter organisasjoner. Noen ansatte har vært på et studium og kommer begeistret tilbake, men får ikke gehør for endring fordi kollegaene ikke forstår fullt ut hva en snakker om eller føler seg underlegne i forhold til ny kunnskap. Et prinsipp er derfor at alle ansatte i attføringsbransjen får tilbud om samme grunnkunnskap. Bransjen bør også kunne tilby store deler av kompetansehevingen på forskjellige nivå; enten som kurs eller høyskolestudier. Kurset og studiene har samme innhold, men studiene går dypere. På denne måten får man en samlet kompetanseøkning uten å splitte eller lage unødvendige skiller mellom ansatte. Studiene bør også for en stor del legges også opp med en modulbasering. På denne måten vil det økonomisk og praktisk være lettere for bedriftene og ansatte å gjennomføre kompetanseheving og tilpasse innholdet i studiene til bedriftens og den ansattes behov. Rammen for mange av studiene vil være 10 studiepoeng, 5 dagers undervisning fordelt på en 3 dagers innføringssamling og en 2 dagers fordypningssamling. Dersom du tar kursversjonen gjennomfører du 3 dager, dersom du tar studiet gjennomfører du 5 dagers undervisning. Pensumet vil generelt være på ca 700 sider og studiene gjøres praksisnære ved at studentene må dokumentere praksisveiledninger og oppfølging av arbeidssøkere innenfor emnet. Bransjeforeningen samarbeider med relevante høyskoler om utvikling og drift av studier. Vi legger også vekt på at våre studier kan arrangeres lokalt der det er studentgrunnlag. Kontakt eventuelt sekretariatet i bransjeforeningen for praktiske ordninger om man for eksempel i en distriktsforening har nok studenter til å kjøre et studium lokalt. Nivåer i kompetansestrategien Innholdselementer i kompetansestrategien er hierarkisk ordnet. Nederste nivåer bør beherskes av flest mulig og kunnskapen og ferdigheten blir mer spesialisert jo lenger opp man kommer. På de øverste nivåene kan man tenke seg en spesialisering innen bedriften og kanskje mellom ulike bedrifter i et felles geografisk område. Dersom en bedrift har vesentlig innhold på alle 4 nivåer må man kunne sies å ha en dekkende kompetanse.

Nivå 1. Generell kompetanse Dette er generell kunnskap og veiledningskunnskap, tatt fra det allmenne veiledningsfeltet og andre fagfelt som de fleste andre som arbeider med mennesker også praktiserer. Dette er et svært viktig felt også for attføringsbransjen. Aktuelle temaer som hører hjemme på dette nivået er for eksempel kommunikasjon, arbeidsledelse, praktisk kompetanse, ulike relevant realkompetanse, personlig egnethet og generelle veiledningsteorier som Løft, endringsfokusert rådgivning, coaching, kognitiv tilnærming, arbeid med motivasjon etc. Slik kunnskap anskaffer gjerne bedriften seg gjennom ansettelser, innleid kompetanse mv. Her kan det også komme noen kurs i regi av Bransjeforeningen, når det er særlige behov for kompetansebygging. Eksempelvis kan det arrangeres anbudskurs i en situasjon når det er påkrevd grunnet nytt tiltaksregelverk mv. Dette kan sees på som vårt fundament og nødvendig basiskompetanse, men er ikke i seg selv tilstrekkelig til å utgjøre bransjens faglighet innen attføring. Dette grunnivået gjør oss gode men ikke gode nok og i hvert fall ikke best i markedet. Alle som har en arbeidssituasjon med deltakere hvor man gir en eller annen form for veiledning, arbeidstrening mv. i bedriftene, bør ha denne eller tilsvarende grunnkompetanse. Disse har i utgangspunktet en grunnutdanning som er en god plattform for å bygge nettopp en egnet spisskompetanse på, og bør kanskje trekkes mer fram som en resurs i kraft av sin grunnutdanning. Nivå 2. Bransjespesifikk kompetanse Dette er grunnleggende kompetanse som er spesifikk for bransjen og en viktig grunnkompetanse for tilnærmet alle ordinært ansatte i attføringsbedriften og omhandler for eksempel gjeldende tiltaksregelverk, kravspesifikasjoner, bransjestandarder og fagkonsept samt aktuelt regelverk knyttet til yrkesrettet attføring og relaterte fagområder, rolleforståelse, systemforståelse, bransjeetikk, regelverk vedrørende personvern, oppbevaring og opplysninger mv. er også viktig allmennkunnskap blant bedriftenes ansatte. Dette er pr. i dag et kompetanseområde som bedriftene i stor grad selv har ansvaret for å gi opplæring på. På bransjeforeningens seminarer og konferanser, berøres dette området til dels, men ikke på en tilstrekkelig strukturert måte. Av bransjens egne studier og kurs, som har tilbud hovedsakelig på dette nivået, kan nevnes. Basiskurs attføring ved Kallerud Kompetanse som nå er blitt et kurs som gir 15 studiepoeng. Det er pr. høsten 2010 under utvikling et 10 studiepoengs studium om norsk arbeidsmarkedspolitikk, arbeidsrettede tiltak og faglig innhold i Nav reformen. Navnet på studiet er ennå ikke avgjort. Målet er å ha første kull våren 2011 hvor også ansatte i Nav er en målgruppe. Motiverende Intervju - MI Samtalen og veiledning er vårt viktigste verktøy for å bistå folk til å oppnå nye muligheter. Attføringsbedriftene har valgt å satse på MI som veilednings- og samtaleteknikk siden dette er en metode som forskning har vist fungerer, og er verktøy som ansatte med ulik fagbakgrunn og kompetanse kan går rett inn i. Tilbakemedlingene etter kurset viser at deltagerne opplever kurset som matnytting, konkret og til nytte i arbeidsdagen.

Motiverende intervju (MI) er en klientsentrert, rådgiverstyrt samtalestil som har til hensikt å påvirke atferdsendring gjennom en systematisk utforskning av grunner for endring, bearbeiding av ambivalens, fremming av beslutningstaking og styrking av tiltro til egen mestringsevne. Den støtter seg til Prochaska og DiClementes (1992) tanker om at atferdsendring forløper gjennom faser. MI som samtaleteknikk er en samtalemetode som bygger motivasjon og øker sannsynligheten for forandring i atferd, som er relevant for enkeltpersoners situasjon, livsstil og helse. Alle som arbeider med veiledning i attføring bør kunne beherske sentrale teorier, metoder og verktøy i MI. Bransjen har på dette feltet egne studier og kurs: Innføringskurs i MI og 10 studiepoeng i MI i samarbeid med Høyskolen i Østfold (HiØ). På Fagrådets møte 30. september 2010 ble det enighet om at bransjeforeningen skal jobbe fram følgende kurs/studier innen bransjekompetanse: o Studium innen Verdibasert ledelse tilpasset vår bransjes utfordringer o Kurs for nyansatte Nivå 3. Karriere- og veiledningsspesifikk kompetanse Med karriere og veiledningsspesifikk kompetanse menes spesialisert veilednings- og oppfølgingsmetodikk rettet mot hva folk med ulike yrkeshindre trenger for å finne sin løsning i jobb arbeidslivet. Slik kompetanse skal baseres på metoder/teorier spesielt utviklet for formålet og som så langt mulig skal være alminnelig anerkjente innen akademia på sine fagområder. Vi bygger her på den grunnleggende veiledningskompetansen fra nivå 1 med spesifikk veiledningskunnskap som er utviklet for området jobb/utdannelse. Karriereveiledning: Karriereveiledning mener vi er et viktig fundament i fremtidens attføring som bør være allmenn kompetanse for alt attføringspersonell i bedriften. Karriereveiledning er et felt med røtter tilbake til 1909 og har en naturlig faglig tilhørighet for attføringsfeltet. Bransjeforeningen velger et utvalg av områder innenfor karriereveiledning som utgjør karriereveiledningens ABC til bruk i attføringssammenheng. Dette vil gi attføringsbransjen en viktig faglig identitet. Områdene som er valgt ut må til enhver tid regnes som vesentlige innenfor fagfeltet og endrer seg etter som fagfeltet ender seg. Alle som arbeider med veiledning i attføring bør kunne beherske sentrale teorier, metoder og verktøy i karriereveiledning. Bransjen har på dette feltet egne studier og kurs: Innføringskurs i karriereveiledning og 10 studiepoeng i karriereveiledning i samarbeid med Høyskolen i Østfold (HiØ). Sertifiseringskurs pr. oktober 2010 innen: o Solbergs interessetest (SIT) som er en RIASEC basert interessetest o Work Interest Explorer (WIE) er et nettbasert interesseverktøy o Bransjens eget utviklet Jobpics et bildebasert interesseverktøy På dette området er det også behov for faglig metodeutvikling slik at vi bedre tilpasser våre tilbud også til andre (kommende?) målgrupper. For eksempel har nå Arne Svendsrud utviklet SCI-S til en spesilatilpasset versjon av SCI verktøyet for bruk ved ungdom og yngre

mennesker uten arbeidserfaring. I tillegg vil Jobpics være et sentralt verktøy for å utvikle og få tak i interesser hos unge mennesker. I tillegg kan man her benytte det ordinære utdanningssystemet for grundigere fordypning innen Karriereveiledning. Vi mener imidlertid at vårt tilbud er viktig som grunnkompetanse fordi det er rettet mot bedriftenes særlige attføringsfokus. Oppfølgingsmetodikk: Med oppfølgingsmetodikk menes her all form for veiledning av personer som skal forberedes på å være ute på en arbeidsplass i det ordinære arbeidsmarkedet og oppfølging der. Dette kan være i forbindelse med ulike former for avklaring, arbeidspraksis, kvalifisering og ikke minst Arbeid med Bistand eller liknende tiltak/metoder hvor målsetting er at deltakeren får og beholder en jobb. I dag har bransjeforeningen et: Studium på 10 stp. rettet særlig mot tilretteleggere i Arbeid med Bistand og Oppfølging En årlig AB-konferanse Nytt fagkonsept for bl.a. metoden Ekstern Kvalifisering i tiltaket Kvalifisering i AMB Med dette bakteppet synes det klart at på dette feltet vil det være behov for en nytenking innen faglig relevant opplæring av bedriftens personell. For det første er det behov for en veiledningsmetode som passer til deltakerne som er der ute eller er på vei ut til å få og beholde en jobb. I tillegg må dette kobles opp mot en særegen målgruppekunnskap slik at man gir kvalifisert veiledning tilpasset deltakernes behov. Arbeid med Bistand sitt utgangspunkt var Supported Employment som var en formidlingsmetode for personer med en psykisk utviklingshemming. For denne målgruppen var det viktig å bygge veiledningsmetoden rundt Systematisk Instruksjon. I Norge ble Arbeid med Bistand rettet også mot andre målgrupper hvor andre metoder var mer relevant. Derfor må vår framtidige fagkompetanse også på dette området være en veiledningsmetodikk som er åpen for å kunne tilpasses ulike målgruppers særegne metodebehov. Nedenfor i pkt. 6 omtales bransjens strategi vedr. målgruppespesifikk veiledningskompetanse. Høsten 2010 har Arbeids- og velferdsdirektoratet signalisert sterk interesse for metoden Individual Placement System (IPS) som i USA er en del av Supported Emloyment metoden for personer med psyksike lidelser. Det arbeides fra bransjeforeningens side med både arbeidsmarkedsmyndighetene og helsemyndigheter om mulig implementering i Norge. Om dette lykkes vil det høyst sannsynlig bli krav/behov for opplæring i denne metodiske måten å jobbe på. Bransjen har siden sommeren 2010 hatt et økt fokus på formidling; resultater, kompetanse og systematisk og strategisk tenking i vårt arbeid med å integrere våre deltakere i det ordinære arbeidslivet. I denne sammenheng arrangerte vi i månedsskiftet november/desember en Formidlingskonferanse i Tromsø. Det arbeides nå aktivt med å utvikle en særskilt formidlings/systematisk og strategisk markedsstrategi for bransjen. Målet er å lansere den 1. halvår 2011. Det kan også være aktuelt å utvikle studier / kurs i kognitivt endringsarbeid rettet mot jobbløsninger. Kognitiv tilnærming er en svært vesentlig endringsretning og det er gode

fagmiljøer ved Universiteter i Norge som kanskje er i stand til å skreddersy et slikt opplegg. Det vurderes også å utvikle et eget bransjestudium innen kognitiv tilnærming. Nivå 4. Målgruppespesifikk kompetanse Målgruppespesifikk kompetanse er kunnskap om spesialisert veiledning og oppfølging rettet mot spesifikke målgrupper eller kunnskap om spesielle temaer - for optimalt valg og oppfølging for å beholde jobb. Målgruppetenkningen blir også trolig sentral i framtidens attføring (nivå 3). Det er økende kunnskap i befolkningen om individuelle behov knyttet til for eksempel ulike diagnoser. Brukerforeninger popper opp. Det er i dag utenkelig at man kan drive skoleverket uten hensyntagen til spesielle gruppers behov, for eksempel tilrettelegging ved ADHD og lese- og skrivevansker. Like utenkelig er det at man kan drive fremtidens attføring uten å ha tilgjengelig oppdatert kunnskap om ulike brukergruppers behov karrieresammenheng/attføringssammenheng og gjøre samme tilrettelegging. På de amerikanske brukerforeningssider har man allerede lister over hvilke tilretteleggingstiltak som regnes som standard for en mengde ulike målgrupper, bla. Asperger syndrom. Dette er en internasjonal trend som også etter all sannsynlighet kommer til Norge for fullt. En strategi her kan være å ha oppdatert kunnskap om de gruppene som tallmessig utgjør de største utfordringene i attførings- og utstøtingsstatistikkene, samt grupper som av ulike grunner vies stor oppmerksomhet, for eksempel politisk eller faglig. Hva skal man så ha kunnskap om? Helsevesenet skal ha sykdomskunnskapen. Men er man praktiker innen attføring bør man ha kunnskap om forholdet mellom kjennetegn ved sentrale diagnoser / gruppetilhørighet og hva som gir fungering i arbeid. Attføringskunnskapen er å vite under hvilke arbeidsbetingelser de ulike personene har størst sjanse for å lykkes og hvilke tilrettelegginger som må gjøres og hva som for de ulike gruppene kjennetegner en vellykket prosess frem. Det vi gjør her er å gå til de miljøene, både nasjonalt og internasjonalt, som regnes som å være fremst på de ulike målgruppene og løsninger i arbeid. Denne kunnskapen videreutvikler vi og gjør tilgjengelig i form av studier og/eller kortere kurs. Vi legger vekt på å utvikle innholdet i disse kursene i samarbeid med relevante brukerforeninger og de fagmiljøene i Norge som regnes for å være fremst på området. De fremste fagfolkene i Norge på disse brukergruppene skal kunne stille seg bak innholdet i våre kurs og studier. F.eks har Asperger Syndrome Workplace Interview (ASWI) blitt utviklet i samarbeid mellom Bransjeforeningen Attføringsbedriftene og Autismeenheten på Rikshospitalet. ASWI har nå blitt oversatt til svensk og flere andre europeiske land har vist interesse. Denne typen spesialisert karriereveiledning vil vi være bortimot alene om å ha kunnskap om i Norge og vil gi attførings bransjen en egen faglig identitet. Bransjeforeningen Attføringsbedriftene har som ambisjon å utvikle studier og kurs som dekker alle målgrupper av en viss størrelse. Det er ikke tenkt at alle ansatte skal beherske nivå 4 kunnskap, men alle som jobber med målgruppene bør ha det. Her er bransjen i gang med to 10 studiepoengskurs: Utviklingsforstyrrelser (ADHD, Asperger og Tourettes syndrom) og løsninger i arbeid Ernæring, levevaner og helse.

På feltet spesielle målgrupper og blir det også viktig å utvikle spissede verktøy og metodikk som hjelper til med løsninger i arbeidslivet- På Fagrådets møte 30. september 2010 ble det enighet om at bransjeforeningen skal jobbe fram følgende studier innen målgruppespesifikk kompetanse: o Kurs/studie om lette psykiske lidelser og løsninger i arbeidslivet o Kurs/studie om tunge psykiske lidelser og løsninger i arbeidslivet o Kurs/studier om relasjoner knyttet til rus/krim/psykiske lidelser og løsninger i arbeidslivet o Kurs/studier om muskel/skjelett lidelser og løsninger i arbeidslivet Lese-, skrive-, tallbehandling og andre læringsrelaterte utfordringer: Felles betegnelse for disse utfordringene kalles gjerne basiskompetansevansker. Dette er et problemområde som ca 40% av deltagerne i Attføringsbedriftene har som primær- eller sekundærbegrensning. Ut fra denne erkjennelsen er det nødvendig å tilby anerkjente verktøy og spisskompetanse på dette området. Dette området står høyt på den politiske dagsorden og er nå trukket inn i kravspesifikasjonen til APS og Avklaring. Bransjeforeningens målsetning er å ha oppdatert kompetanse på disse områdene. På denne måte vil våre bedrifter framstå som en foretrukket samarbeidspartner av Nav og andre. De aller fleste attføringsbedriftene har i dag pedagogisk utdannet personell blant sine ansatte. Mange med denne grunnutdanningen jobber i dag med oppgaver som er perifere i forhold til den kompetansen de innehar. Pedagogisk tilrettelegging og kompensatorisk opplæring bør her sees i et videre perspektiv som omfatter alt fra Arbeidsevnevurdering, til kvalifiserende og kompetansegivende opplæring i de eksisterende tiltakene. 1. Alle attføringsbedrifter bør ha: a. Tilgang til screeningverktøy i forhold til lese-/skrive- og tallbehandling samt norsk språkkompetanse. Bedriftene bør ha sertifiserte og oppdaterte testere. Eksempel: Rådgiveren og/eller Kartleggeren b. Personell med kunnskap om basiskompetansevansker med grunnleggende kompetanse i forhold til: 1. Lese-/skrive-vansker 2. Tallbehandlingsvansker 3. Norsk språkkompetanse 4. Rettigheter og plikter 5. Muligheter for tilrettelagt/ kompensatorisk bistand. 2. Bedrifter som velger å spesialisere seg på å gi basiskompetanseopplæring i kombinasjon med arbeidspraksis bør ha: a. Tilgang til diagnostiserende kartleggingsverktøy i forhold til lese-, skrive- og tallbehandlingsvansker, generelle lærevansker, samt spesifikke språkkompetansekartlegginger. Bedriftene bør ha sertifiserte og faglig kompetente testere. Eksempel: Logos, Wisc-R, Wais el. tilsvarende b. Personell med godkjent undervisningskompetanse innenfor basiskompetanseområdene tilsvarende minimum 1. avd. spes. ped. eller tilsvarende c. Personell som er kurset i forhold til oppdatert metodikk i forhold til gjennomføring av kompensatorisk opplæring innenfor overnevnte områder.

d. Læringsnettverkets godkjenninger på tilfredsstillende kvalitet med tilhørende sertifiseringer (se: www.attforingsbedriftene.no)