Myk eller sterk IT-styring? I dag og fremover! Lars-Henrik Myrmel-Johansen Ekspedisjonssjef, Avdeling for IKT og fornying Digitaliseringskonferansen, 31. mai 2012
Digitaliseringsprogrammet er en omfattende reform Norge skal ligge i front internasjonalt i å utvikle en digital forvaltning Et bedre møte med offentlig sektor Frigjøre ressurser til de store oppgavene som krever fornuftig styring Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 01.06.2012 2
Grunnprinsippene peker i stor grad mot fellesløsninger og samordning 1. Digital kommunikasjon skal være hovedregelen for kontakt med forvaltningen. 2. Forvaltningen skal tilby helhetlige og brukervennlige digitale tjenester. 3. Innlogging til offentlige nettjenester skal være enkel og sikker. 4. Alle innbyggere og bedrifter skal få post fra forvaltningen i én sikker, digital postkasse. 5. Innbyggere og bedrifter skal få varsling på sms og e-post. 6. Innbyggere skal få hjelp til å finne fram til og bruke digitale tjenester. 7. Utvikling av IKT-løsninger skal sees i sammenheng med forvaltningens arbeidsprosesser og organisering. 8. Hensyn til personvern og informasjonssikkerhet skal ivaretas. 9. Digitaliseringstiltak som har betydning for flere tjenester, skal samordnes. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 01.06.2012
Hensiktsmessig styring er en viktig del av plattformen for digitalisering Sikkerhet, robusthet og personvern Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 01.06.2012
Styringen bør balansere flere hensyn Mindre sentralisering? Mer sentralisering? - Store brukerfordeler - Effektivisering - Fleksibilitet på sikt - Samstemte politiske signaler - Fordeler med sektorstyre - Kostnader ved koordinering - Risiko for feilvalg og treghet - Kostnader med å bytte ut 5
1961: Rådet for Databehandling i staten. Et organ for sentralledelse. 1974: St.meld. 37(1974-75) Om planlegging av databehandlingen i forvaltningen. Samordningstanken forsvinner. Innretningen på IKT-styring i staten har svingt over tid 1978: Opprettelsen av Datapolitisk råd. Behov for samordning. 1982: St. meld. 12(1982-83) Begrenset samordning eller koordinering 1987-1990 Den nasjonale plan for IT 2005-2009 Forsiktig tilnærming til samordning St.mld.nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle 2000-2005: Fristilling og desentralisering, la de tusen blomster blomstre 2012: Balansert samordning Digitaliseringsprogrammet Sentralledelse Primæransvar hos den enkelte virksomhet Balansert samordning
Riksrevisjonen har påpekt utilstrekkelig samordning Ikt-systemer og registre som skal gjelde flere sektorer får en utforming preget av den etaten de er utviklet i, med størst vekt på egne oppgaver og målsettinger. Systemene/registrene blir dermed i liten grad tilpasset andre etaters behov. Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2008, Dokument 1 (2009 2010)
Samordningen er styrket de siste årene Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet Rundskriv om IKT (2009) Prosjektveiviseren (2009) Arkitekturprinsipper (2008) Styrket rolle for FAD i budsjettprosessen (2010) ID-porten (2009) SKATE (2009) Digitaliseringsprogram med bred forankring (2012) Altinn II (2010) Etablering av Difi (2007/2008) Referansekatalog (2007) og forskrift (2009) om IKT-standarder St. meld. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle 01.06.2012
Det har nyttet Riksrevisjonen: Virksomhetene [tar] i stor grad hensyn til føringene i de statlige ikt-arkitekturprinsippene, og...prinsippene vurderes som nyttige. Referansekatalogen for it-standarder vurderes som et nyttig tiltak. Både statlige virksomheter og departementene vurderer FAD og Difi som pådrivere når det gjelder prioriterte tiltak som felles standarder og felles ikt-arkitekturprinsipper. Sammenlignet med undersøkelsen i 2007 gir departementene samlet en mer positiv vurdering av FADs pådriverrolle. Virksomhetene i dag har en minst like negativ vurdering av eget fagdepartement som pådriver som i 2007. Riksrevisjonen [vil ] påpeke viktigheten av at fagdepartementene er pådrivere og konkrete nok i styringen for å legge til rette for økt elektronisk samhandling og informasjonsutveksling på tvers i forvaltningen. Kilde: Riksrevisjonen Dokument 3:1 (2011-2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 01.06.2012
Hva arbeider vi med nå? Formelle samordningsorganer Samordning kommune/stat Regelverksarbeid for digitalisering Nye felleskomponenter (postkasse, kontaktinformasjon, dokumentutveksling, ) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 01.06.2012
God samordning må også omfatte kommunesektoren Utfordringer: 1. Fragmentert tilnærming til IKT i kommunesektoren 2. Varierende IKT-modenhet i kommuneledelsen 3. Duplisering av løsninger 4. Sterke leverandørbindinger 5. Utilstrekkelig samordning mellom kommunesektoren og staten 6. Nasjonale felleskomponenter bare i begrenset grad utnyttet i kommunene Skisse til tiltak: 1. Felles IKT-arkitektur for kommunene 2. Satsning på fellesløsninger 3. Tilrettelegging av nasjonale felleskomponenter for kommunene 4. Etablering av KommIT 5. Etablering av styringssystem på IKT-området i kommunal sektor 6. Bedre mekanismer for samordning mellom stat og kommune Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 01.06.2012
KommIT bør settes i stand til å fylle en viktig samordningsrolle KommIT må ha tilstrekkelig sterkt mandat inngåelse av forpliktende avtaler med staten (uten lange høringsrunder med 429+19) Samordning må ikke bli en brems for godt utviklingsarbeid i ledende kommuner Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 01.06.2012
Takk for meg Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet 04.04.2011