AUGUST 2012 WETO EIENDOM NORGE AS RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLI TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA
ADRESSE COWI AS Otto Nielsens veg 12 Postboks 2564 Sentrum 7414 Trondheim Norge TLF +47 02694 WWW cowi.no AUGUST 2012 WETO EIENDOM NORGE AS RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLINAN TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA UTGIVELSESDATO 08.08.12 UTARBEIDET KIKR KONTROLLERT FRIS GODKJENT FRIS
RAPPORT VEG 5 INNHOLD 1 Forord 7 2 Sammendrag 9 3 Turproduksjon 11 3.1 Framtidig ÅDT for privat veg fra Undlinan til Djupvika 11 3.2 Framtidig ÅDT for strekninger på fylkesveg 102 og 103 12 4 Vurdering av vegforhold 13 4.1 Strekninger langs FV102 og FV103 fra Voll til Undlinan 13 4.2 Privat veg fra Undlinan til Djupvika 14 5 Anbefalinger og rekkefølgebestemmelse. 29
RAPPORT VEG 7 1 Forord I forbindelse med reguleringsplan for utbygging av hytteområde i Djupvika i Åsenfjorden skal det gjøres en vurdering av transportbehov og vegforhold ved økt belastning langs kjøreveg fra Voll til planområdet. Hytteområdet skal utvides med 94 nye hytter, samt båthavn og restaurant. Djupvika ligger i Åsenfjorden ca. 60km fra Trondheim sentrum. En times kjøring med bil, ca. 20min kjøring med båt fra Ila. Bilde 1Djupvika, Trondheimsfjorden Strekningen som skal vurderes starter ved Voll langs FV102, FV103 og videre langs privat veg fra Undlinan og til planområdet.
8 RAPPORT VEG VOLL DJUPVIKA UNDLINAN Bilde 2 Vegstrekning, fra Voll(A) videre til Undlinan (B) og til Planområdet Djupvika (C). Bilde 3 Privat veg fra Undli til Planområdet
RAPPORT VEG 9 2 Sammendrag Ved utvidelse av eksisterende hytteområde i Djupvika skal det gjøres en vurdering av transportbehov og vegforhold ved økt belastning langs kjøreveg fra Voll til Planområdet. Fylkesvei 102 og 103 vil på grunnlag av veiens gode tilstand og den minimale økningen i ÅDT ikke ha noen behov for oppgradering. Når det gjelder den private vegen fra Undlinan til planområdet er det gjort noen vurderinger i forhold til utbedringsmuligheter langs strekket. Hele strekningen bør ryddes for vegetasjon slik at vegprofilet åpnes opp og oversiktligheten og sikten blir bedre. Det bør også fjernes noe fjell langs linjen der fjellskjæringer ligger tett på veg og bidrar til dårlig sikt. Strekningen bør ha en vegbredde på 3,5 4m. I områder med dårlig sikt hvor dette ikke lar seg gjøre bør det etableres møtelommer. Den første krappe svingen ved Undlinan og den siste krappe svingen ved oppkjøringen til Djupvika bør legges om for å få en tryggere linjeføring. Ved Nordheim bør vegen legges om slik at den går utenom gårdsplassen der den ligger i dag. Eksisterende parkeringsplasser nedenfor og ovenfor gården kan i denne sammenhengen oppgraderes, og man kan få plass til flere p-plasser. Rekkverk som eksisterer langs deler av strekningen bør rustes opp/skiftes ut for å øke sikkerheten. Vi anbefaler stålskinnerekkverk med trestolper. Ved utbygging av området vil trafikk og anleggstrafikk med større kjøretøy øke betraktelig, og vi anbefaler følgende tiltak utført før utbyggingen av området starter: Siktrydding vegetasjon og sideterreng Sikring av veg i form av rekkverk på utsatte steder
10 RAPPORT VEG Etablere møtelommer de mest kritiske i svinger og bakketopper med meget dårlig sikt. Videre kan man ta for seg fjerning av fjell, utvidelse av profilet til A3(A1)-veg, etablere møtelommer, omlegging av linje og p-plasser for å øke tryggheten langs veien. Disse tiltakene kan gjøres under eller etter utbyggingen.
RAPPORT VEG 11 3 Turproduksjon Slik situasjonen er i dag går ingen offentlig transport inn til hytteområdet i Djupvika, og det eneste transportmiddelet er bil eller båt. Vi antar at kjøremønsteret etter utbyggingen av hytteområdet vil være det det samme slik det er i dag. Vi tar derfor utgangspunkt i dagens ÅDT og økning i hytter for å anslå ny ÅDT for den private vegen, og FV102/FV103. For fylkesveiene vil vi også ta med framskriving av trafikkvolum for de neste 12 år. Bilde 4 Dagens ÅDT 3.1 Framtidig ÅDT for privat veg fra Undlinan til Djupvika Hytteområdet består i dag av 64 hytter, og den private vegen har en ÅDT på 30 kjt/døgn (referanse NVDB). Ved å øke antall hytter i området til 158stk., utgjør dette en økning av hytter på ca. 1,5 (150 %.) Vi velger å bruke dette forholdstallet i videre regning da vi antar at kjøremønsteret vil bli det samme nå som før. Med forbehold om at eventuelle restaurantgjester kommer med båt, vil den nye ÅDT være: (1) Å økning Å
12 RAPPORT VEG (1) 30 ø 1,545 ø Vi antar derfor at vegen vil få en økning av ÅDT på 15 kj.t./døgn til 45 kj.t./døgn. 3.2 Framtidig ÅDT for strekninger på fylkesveg 102 og 103 For fylkesvegene vil det være aktuelt å ta med framskriving av trafikkvolum for 12 år fram i tid, i tillegg til økning i ÅDT for privat veg. Ifølge NTP-prognoser av SINTEF vil ny ÅDT i 2024 fra Voll til krysset mellom FV102 og FV103 øke fra 500kjt/døgn til 585 kjt/døgn. Videre vil ÅDT langs FV103 og fram til krysset ved Undlinan øke fra 80 kjt/døgn til 94 kjt/døgn. Prognosene bruker en gjennomsnittsøkning for hele Trøndelag, og ligger på en prosentandel mellom 1,1 1,6 % (avhengig av type kjøretøy). Vi mener disse tallene er noe for høye for områder rundt Åsen og Frostad, og antar en økning på 0,5 %. Vi anslår dermed at ny ÅDT for ovenfor nevnte strekninger er henholdsvis 530 kjt/døgn og 85 kjt/døgn. I tillegg kommer økning av ÅDT for den private vegen, og ny ÅDT vil bli følgende: Strekning ÅDT 2012 ÅDT 2024 FV102 fra Voll til kryss mellom FV102/FV103: FV103 fra kryss mellom FV102/FV103 og fram til kryss ved Undlinan: Tabell 1 Oversikt over dagens) og framtidig ÅDT. 500 kjt/døgn 545 kjt/døgn 80 kjt/døgn 100 kjt/døgn
RAPPORT VEG 13 4 Vurdering av vegforhold 4.1 Strekninger langs FV102 og FV103 fra Voll til Undlinan FV102 Fra Voll Til Kryss med FV103 ÅDT 500 kjt /døgn Tilstand God Dekke Grus Bredde 7,0 m Tabell 2 Data for FV102 FV102 Fra Kryss med FV102 Til Kryss ved Undlinan ÅDT 80 kjt /døgn Tilstand God Dekke Asfalt og delvis grus Bredde 4,5 m Tabell 3 Data for FV103 På grunnlag av veiens gode tilstand og den minimale økningen i ÅDT ser vi ingen grunn til å anbefale forbedrende tiltak langs fylkesveiene.
14 RAPPORT VEG 4.2 Privat veg fra Undlinan til Djupvika 4.2.1 Ønskelig standard Vegen inn til planområdet er privat, og trenger derfor ikke følge Statens Vegvesens krav til utforming. Likevel ønsker vi å etterstrebe krav fra Håndbok 017, for å sikre oss en bedre og tryggere vei for hytteboerne i Djupvika. Det er ønskelig med et tverrprofil på 4 meters bredde. Der det ikke er mulig med denne vegbredden kan 3,5m godtas. Ønskelig tverrprofil, 4m: (Etterstrebes) Figur 1 Tverrprofil A3, 4m vegbredde (mål i m) Fra SVV, Håndbok 017 For denne vegklassen gjelder følgende prosjekteringskrav: Tabell 4 Prosjekteringstabell for A3, SVV Håndbok 017 Tverrprofil 3,5m: (Godtas) Figur 2Tverrprofil A1, 3,5 m vegbredde(mål i m) Fra SVV, Håndbok 017
RAPPORT VEG 15 Her gjelder følgende prosjekteringskrav: Tabell 5 Prosjekteringstabell for A1, SVV Håndbok 017. 4.2.2 Vegetasjon og fjellskjæringer Fra slutten av FV103 starter den private vegen som går inn til Djupvika, ca. 3km lang. Bilde 5 Foto av kryss mellom FV103 og privat veg. Strekningen preges av krapp kurvatur og dårlig sikt samt mye vegetasjon tett på veg. For å øke oversiktligheten og sikkerheten langs veien, anbefaler vi vegetasjonsrydding langs hele veglinjen, og fjerning av fjell noen steder hvor fjellskjæring er tett på veg i kurvaturer. (For eksempel ved pigging eller forsiktig sprengning.)på denne måten får man ryddet og åpnet profilet langs vegen, og både sikkerheten og oversiktligheten vil øke betraktelig.
16 RAPPORT VEG Bilde 6 og Bilde 7 Typisk situasjon langs strekningen. Vegetasjon og fjellskjæring tett på veg gir lite oversiktlighet og dårlig sikt. 4.2.3 Omlegging av linja Vi anbefaler å legge om linja 3 steder langs strekningen. Dette bl.a. for å unngå at vegen går gjennom gårdstun, og for å forbedre krappe svinger. Den første krappe kurven langs den private vegen legges om på grunn av krapp kurvatur. Det antas at svingen har en radius i dag på 15m, og vi ønsker å etterstrebe en radius på minst 30m som er den minste tillatte radius i Statens Vegvesens Håndbok 017. Dersom dette ikke lar seg gjøre anbefales det å pigge langs fjellskjæringen for å bedre sikten, og fylle opp med steinmassene på yttersiden av kurven for øke vegbredden gjennom svingen. Bilde 8 Krapp kurvatur ved Undlinan ) veg legges om.
RAPPORT VEG 17 Bilde 9 Dagens situasjon med krapp kurvatur og dårlig sikt. Ved Nordheim er det ønskelig å legge om kurvaturen som i dag går gjennom gårdstunet. Bilde 10 Omlegging av veg ved Nordheim, lengde ca. 200m.
18 RAPPORT VEG Bilde 11 Atkomstveg til Djupvika går gjennom gårdstun Linja bør trekkes litt inn i starten hvis en ønsker å opprettholde og forbedre parkeringsplassene som eksisterer der i dag. Det vil også være gunstig i forhold til vegetasjon og arealdisponering og legge linja i skogkanten, slik bilde 10 viser. Bilde 12, 13 og 14 er en visuell framføring av hvordan den nye vegen kan se ut i terrenget. Bilde 12 Visuell framføring av hvordan vegen kan se ut i terrenget. Bilde 13Visuell framføring av hvordan vegen kan se ut i terrenget.
RAPPORT VEG 19 Bilde 14 Visuell framføring av hvordan vegen kan se ut i terrenget. Den siste svingen opp mot parkerinsplass på Djupvika er bratt og krapp og bør utbedres. I dag har svingen en radius på 8m og en stigning på 18% på det meste. Statens Vegesens krav til stigning og radius på denne type veg er maksimum 8% og radius 30m. Ved utbedring anbefaler vi å senke stigningen og øke radiusen i svingen til minimum 30m. For andre dimensjoneringskrav se tabell 4 og 5. Bilde 15 Krapp kurvatur fra Undlinan og opp til parkeringsplass ved Djupvika.
20 RAPPORT VEG Bilde 16 Krapp kurvatur Bilde 17 Bratt stigning. 4.2.4 Møtelommer og breddeutvidelse Den private vegen fra Undlinan til planområdet er smal, og sammen med krapp kurvatur og dårlig sikt er dette en dårlig kombinasjon. Vegen bør utvides der det lar seg gjøre, og man etterstreber en vegbredde på minimum 4 meter. Det bør etableres møtelommer i områder før en krapp sving eller en bakketopp med dårlig sikt hvor det ikke er mulig å breddeutvide vegen. Ifølge Håndbok 017 skal møtelommene være totalt 50m lang og 6m bred, se bilde 17 for utforming. Både lengden og bredden bør opprettholdes der det lar seg gjøre. Der hvor det ikke lar seg gjøre må man utforme lommen etter disponibel plass. Figur 3 Utforming av møteplass ved A3)veg. Kjørebane utvides til 6m.
RAPPORT VEG 21 Følgende områder bør breddeutvides og få opprettet møteplasser: Bilde 18 Oversikt over utsnitt privat veg. Utsnitt 1 5 Bilde 19 Utsnitt 1) Oversikt over behov for breddeutvidelse og møteplass.
22 RAPPORT VEG Bilde 20 Utsnitt 2) Oversikt over behov for breddeutvidelse og møteplass Bilde 21 Utsnitt 3) Oversikt over behov for breddeutvidelse og møteplass
RAPPORT VEG 23 Bilde 22 Utsnitt 4) Oversikt over behov for breddeutvidelse og møteplass 4.2.5 Parkeringsplasser Det er ønskelig fra utbygger å utvide og forbedre noen eksisterende parkeringsplasser ved Nordheim. Parkeringsplassene bør opprettholde Statens Vegvesens krav til dimensjoner. Fra Håndbok 017 finner man at en p-plass har følgende dimensjoner: Figur 4Dimensjoner for utendørs parkeringsanlegg for personbil. Fra SVV HB017
24 RAPPORT VEG Tabell 6 Krav til dimensjoner for personbilparkering Den mest effektive plassutnyttelsen får man som oftest av 90 parkering. I dette tilfellet vil en slik parkering gi ca. 30 p-plasser nedenfor gården og ca. 10 overfor gården fra markert område på bilde 24. Det kan være aktuelt å fylle opp mot terreng ned mot sjø, for å gi bedre plass til p-plass. Bilde 23 Skisse over ønskede forbedrede og nye p)plasser.
RAPPORT VEG 25 Bilde 24 Utvidelse av P)plass mellom Nordheim og Djupvika. Bilde 25 Utvidelse av P)plass nedenfor gården ved Nordheim. Parkering på begge sider av vegen er foreslått.
26 RAPPORT VEG 4.2.6 Rekkverk På områder langs strekningen ligger veglinjen mellom fjellskjæring og fallende terreng mot bebyggelse og hav. Terrenget varierer langs linjen, og på det verste skrår terrenget rett ned 100 % (1:1). Ifølge Statens Vegvesens Håndbok 231 om rekkverk regnes terreng brattere enn 1:1,5 (66,66 %)som stup, med ekstrem stor fare for velt og betydelige personskader ved utforkjøring. Behov for rekkverk vurderes fra tabell 6, og man ser at det er behov for rekkverk flere steder langs strekningen. Tabell 7 Største tillatte skråningshøyde (H) uten rekkverk ved fall brattere enn 1:1,5 Fra SVV Håndbok 231 Figur 5Behov for rekkverk ut fra fall på fylling/fallende terreng. SVV, Håndbok 231 I dag eksisterer det betongkanter langs bratt sideterreng. Disse er delvis påkjørt og ut av posisjon. Betongkantene bør rustes opp eller skiftes ut for å øke sikkerheten langs disse strekningene. Vi anbefaler stålskinnerekkverk på trestolper.
RAPPORT VEG 27 Bilde 26 Bratt sideterreng langs strekket Bilde 27 Eksisterende kanter langs strekningen mot bratt sideterreng.
28 RAPPORT VEG Bilde 28Eksisterende kanter langs strekningen mot bratt sideterreng. Bilde 29Eksisterende kanter langs strekningen mot bratt sideterreng.
RAPPORT VEG 29 5 Anbefalinger og rekkefølgebestemmelse. Som skrevet under punkt 4.2.1 er det ingen krav for denne private vegen, men for å sikre seg en bedre og tryggere vei for hytteboerne i Djupvika bør en gjøre diverse tiltak. Ved utbygging av området vil trafikk og anleggstrafikk med større kjøretøy øke betraktelig, og vi anbefaler følgende tiltak utført før utbyggingen av området starter: Siktrydding vegetasjon og sideterreng Sikring av veg i form av rekkverk på utsatte steder Etablere møtelommer de mest kritiske i svinger og bakketopper med meget dårlig sikt. For videre forbedring og økt trygghet langs veien kan disse tiltakene gjøres under eller etter utbyggingen. Siktrydding Fjerning av fjell (pigging, forsiktig sprenging) Utvidelse av profilet til A3- eller A1 veg. Etablere møtelommer Kurveutretting og omlegging. Den siste svingen opp fra Nordheim og mot parkerinsplass i Djupvika bør utbedres først, deretter de andre to utbedringene/ omleggingene. Oppgradering og utvidelse av p-plasser ved Nordheim Når disse punktene er utbedret vil vegen ligge opp mot en A3 vegklasse, og tåler 300kjt/døgn før den bør oppgraderes til en samlevei. Foreløpig vil ikke dette være noe problem, da forventet ÅDT på vegen etter utbyggingen vil ligge på 45kjt døgn.