Buskerud fylkeskommune Kongsberg kommune FORPROSJEKT : KONGSBERGSKOLEN Kongsberg, 30.6.2011
Innhold Forord... 2 Sammendrag... 2 Bakgrunn for prosjektet... 3 Organisering av prosjektet... 3 Prosjektets mandat... 4 Fundamentet for Kongsbergskolen... 4 Gjennomgående læreplaner i basisfagene og gjennomgående metoder for klasseledelse innenfor grunnopplæringen... 6 Innovasjon og entreprenørskap... 7 Realfag og teknologi... 9 Musisk samarbeid mellom Kongsberg kommune, kulturskolen og Kongsberg videregående skole, Musikk, dans og drama (MDD)... 10 Utvikling av Kunnskaps- og kulturpark (KKP) bibliotek i Kongsberg... 11 Forpliktende samarbeid næringsliv/ skole utvikling av Ullernmodellen... 11 Livslang læring samarbeidsmodeller... 12 Konkurranser som metode for talentutvikling... 14 Bedre gjennomstrømming i videregående skole videreutvikling av Ny giv... 14 Ungdomsgarantien prosjekt SKAP... 15 Noen anbefalinger... 15 Prosjektoppsummering og evaluering... 16 Befaringer... 16 Vedlegg... 16 Side 1 av 17
Forord Høsten 2010 så man et potensiale forøkte synergieffekter i samarbeidet mellom Kongsberg kommune og Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole. Kongsberg kommunens arbeid med ny sentrumsplan satte fokus på kommunens kunnskapsog kulturfunksjoner. SamtidighaddeKongsberg videregående skole et behov for en bygningsmessig utvikling. Dette dannet grunnlaget for en utredning av de felles temaene. Arbeidet ble organisert som et forprosjekt der leveransen var en utredningsrapport med ferdigstillelse juni 2011. I løpet av prosjektperioden ble det utarbeidet samarbeidsmodeller innenetinnholdskonseptsom fikk navnet Kongsbergskolen. Arbeidet danner grunnlaget for rapportens innhold. Prosjektdeltagere fra Buskerud fylkeskommune ved sentraladministrasjon, Kongsberg videregående skole og Fagskolen Tinius Olsen, Kongsberg kommune, Høgskolen i Buskerud og fra privat næringsliv har deltatt i arbeidet. Sammendrag Å ta helhetlig pedagogisk tenkning på alvor og leve den ut i et forpliktende faglig/pedagogisk samarbeid mellom skoleslagene, er den bærende ideen i Kongsbergskolen.Opplæringa blir kvalitetsmessig bedre når det er sammenheng i de grunnleggende fagpedagogiske metodene og de grunnleggende prinsippene for klasseledelse. Dette er kalt de røde trådene i Kongsbergskolen. I tillegg skal Kongsbergskolen ha prinsipper for sikkerhetsnett og for talentutvikling.sikkerhetsnettet skal beskrive hvordan skolen på alle trinnavdekker elevers behov for ekstra hjelp og setter inn tiltak. Talentutviklingen skal vise hvordan skolen gir ekstra utfordringer til flinke elever. Prosjektgruppen beskriver muligesamarbeidsmodeller med basis i : Sammenhengende opplæring fra barnehage til høgskole/ universitetet Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Opplæring og kompetanseutvikling i livslangt perspektiv Læringssyn basert på kunnskap om betingelser for mestring og elevenes ulike behov. Elever skal gjennom eget arbeid sørge for gode læringsresultater Kongsbergskolen er et element i Kunnskap og kulturpark Kongsberg (KKP) og rapporten inneholder forslag til samarbeidsmodeller som grunnlag iet innholdskonsept for Kongsbergskolen.Modellene som presenteres er på ulikt utviklingsnivå og flere krever videreutvikling og oppfølgende aktiviteter før realitetsbehandling. Det presenteres forslag til hvordan slik bearbeiding kan gjøres. Side 2 av 17
Bakgrunn for prosjektet Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune vedtok høsten 2010 å utrede den fremtidige pedagogiske profilen for den videregående skolen på Kongsberg, vurdere bygningsmessige sambruksløsninger med kommunen, lokaliseringsvalg og økonomiske realiseringsløsninger. Arbeidet ble organisert som et forprosjekt og fikk navnet Utvikling av Kongsberg sentrum til en kunnskaps- og kulturpark. Samspillet mellom Kongsberg kommune og Kongsberg videregående skole. Bakgrunnen for etablering av prosjektet var et ønske om bedre synergieffekt gjennom samarbeid mellom Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune. Kongsberg kommunens arbeid med kunnskaps- og kulturfunksjoner og Kongsberg videregående skoles behov for bygningsmessig utvikling falt sammen i tid, og dannet grunnlaget for utredning av disse felles temaene. Prosjektgruppen startet opp desember 2010 og skulle ferdigstille sin utredning juni 2011. Prosjektet ble innlemmet i et overordnet prosjekt, Kunnskap og kulturpark Kongsberg (KKP) fra januar 2011. Prosjektgruppen hadde i løpet av prosjektperioden fra januar til mars jobbet fram elementer til en modell med fokus på gode overganger mellom utdanningsnivåene og i et samspill med lokalt nærings- og kulturliv. Prosjektgruppen satte navn på denne modellen; Kongsbergskolen. Prosjektet fikk som følge av dette endret sitt mandat 1. april 2011 til Utarbeidelse avstatus og samarbeidsmodeller innenforinnholdskonseptetkongsbergskolen i form av en utredning med ferdigstillelse juni 2011. Spørsmål om bygningsmessige sambruksløsninger og bygningsmessig utvikling bleoverført som en del av KKP-prosjektet. Organisering av prosjektet Prosjektdeltagere ble i desember 2010 utpekt av Buskerud fylkeskommune ved sentraladministrasjon og Kongsberg videregående skole, Kongsberg kommune og fra privat næringsliv. Endret prosjektmandat fra april 2011 førte til at Fagskolen Tinius Olsen og Høgskolen Buskerud kom med i prosjektet. Prosjektet har hatt følgende sammensetning: Katja Furnes, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, adm.leder, prosjektleder Kirsten Bøckman, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, rektor Emma Wabakken, Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, ass. rektor John Tarjei Skree, Buskerud fylkeskommune, Bygg- og eiendom, bygg/e. sjef (22.12.10 7.3.11) Gunnar Selenius, Buskerud fylkeskommune, Utdanningsavdelingen, rådgiver Geir Dyrnæs, Buskerud fylkeskommune, Utviklingsavdelingen, rådgiver Finn Simensen, Buskerud fylkeskommune, Fagskolen Tinius Olsen, rektor (fra 10.5.11) Heidi Hesselberg Løken, Kongsberg kommune, kultursjef Geir Øystein Andersen, Kongsberg Kommunal eiendom, rådgiver (fra 8.2.11) Bjørg Totland, Kongsberg kommunale eiendom, eiendomsdirektør (22.12.10 7.2.11) Torfinn Kildal, næringslivsrepresentant Kai Mjøsund, Høgskolen i Buskerud, adm. direktør (fra 10.5.11) Gro Årstad Nordli, Høgskolen i Buskerud, adm. sjef Kongsberg (fra 10.5.11) Side 3 av 17
Fra 8.3.11 har Linda Verde, ass. fylkesrådmann deltatt som observatør i prosjektgruppa. Prosjektgruppens to mandater er godkjent av rådmann i Kongsberg kommune og fylkesrådmann i Buskerud fylkeskommune. Prosjektleder har hatt kontakt med og rapportert til kommuneplanlegger i kommunen, Ingebjørg Trandum og fylkesutdanningssjef Jan-Helge Atterås i Buskerud fylkeskommune i prosjektperioden. Prosjektets mandat I det opprinnelige mandatet fra høst 2010, skulle prosjektgruppen levere en utredning som beskrev pedagogisk idégrunnlag og profil for Kongsberg videregående skole, vurdere og foreslå sambruksløsninger og konsekvensutrede lokaliseringsalternativene i Kongsberg kommunes sentrumsplan. I gjeldende mandat skal prosjektgruppen levere en rapport i juni 2011 som beskriver mulige samarbeidsmodellermed basis i : Sammenhengende opplæring fra barnehage til høgskole/ universitetet Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv Opplæring og kompetanseutvikling i livslangt perspektiv Læringssyn basert på kunnskap om betingelser for mestring og elevenes ulike behov. Eleverskal gjennom eget arbeid sørge for gode læringsresultater Skifte av prosjektgruppens mandat har gitt en tidsutfordring i å levere et fullt gjennomarbeidet produkt innenfor konseptet Kongsbergskolen. Prosjektgruppen presenterer 10 mulige samarbeidsmodeller fundamentert i de overnevnte 4 punktene og alle krever videreutvikling og oppfølgendeaktiviteter for å bli realiserbare. Fundamentet for Kongsbergskolen Som pedagoger er vi hele tiden opptatt av å gjøre en stadig bedre jobb for at flere elever skal gjennomføre videregående utdanning og få så gode resultater som mulig. Hvor langt videregående skole når med sine elever, avhenger av hvor god bagasje elevene har med seg fra ungdomsskolen. Hvor mye lærerne i ungdomsskolen får til med sine elever, avhenger av hva elevene har med seg fra barnetrinnet. Kunnskapsløftet påpeker dette og legger et godt grunnlag for helhetlig pedagogisk tenkning gjennom de sammenhengende læreplanene i det 13-årige løpet. Å ta helhetlig pedagogisk tenkning på alvor og leve den ut i et forpliktende faglig/pedagogisk samarbeid mellom skoleslagene, er den bærende ideen i Kongsbergskolen. Det er en tanke om at utdanningen av våre ungdommer kan bli kvalitetsmessig bedre om lærerne kjenner til hvordan det jobbes på underliggende klassetrinn og hva som forventes av elevene på høyere utdanningstrinn. Kvaliteten på opplæringa blir bedre dersom det er sammenheng i de Side 4 av 17
grunnleggende fagpedagogiske metodene og de grunnleggende prinsippene for klasseledelse. Dette har vi kalt de røde trådene i Kongsbergskolen. I tillegg til de røde trådene skal Kongsbergskolen også ha prinsipper for sikkerhetsnett og for talentutvikling. Sikkerhetsnettet skal beskrive hvordan skolen på alle trinn skal kunne avdekke elevers behov for ekstra hjelp og sette inn tiltak. Talentutviklingen skal vise hvordan skolen skal gi ekstra utfordringer til flinke elever. Kongsbergskolen har tre fokusområder: Teknologi Internasjonalisering Kultur Kongsbergskolen arbeider for gode overganger mellom barnehage, grunnopplæring og høyskole/universitet slik at formelle strukturer (forvaltningsnivåer, lovverk, finansiering etc) ikke skal være til hinder for gode opplæringsmodeller på individ- og/eller gruppenivå. Det betyr at samarbeidsaktørene er klare til å investere i utvikling av tilbud som utfordrer normal utdanningsprogresjon eller utdanningstilhørighet i den hensikt å hhv etablere sikkerhetsnett eller drive talentutvikling. Eksempel på tilbud som fungerer som sikkerhetsnett, kan være tilbud om et ekstra år på ungdomsskolen i kombinasjon med yrkesveiledning på Arbeidsinstituttet. Eksempler på talent-tilbud kan være ungdomsskoleelever som tar fag på videregående, eller videregående elever som tar fag på høgskolen. Kongsbergskolen ser opplæring og kompetanseutvikling i et livslangt perspektiv. Skolen har som mål å skape aktive og selvstendige innbyggere som gjør bevisste valg hele livet. Etterog videreutdanning er en måte å sørge for jobb- eller karriere utvikling på. Alternativt kan det motvirke ledighet ved jobbrelaterte helseproblemer eller svingninger i arbeidsmarkedet. Et utstrakt samspill med lokalt næringsliv og kulturliv gir et mangfold av opplæringsarenaer, og gjør opplæringa oppdatert og virkelighetsnær. Formaliserte partnerskap mellom skoler og bedrifter sørger for gjestelærere fra næringslivet, utplasseringsordninger for elever, prosjektoppgaver og hospiteringsordninger for lærere. Tilsvarende er aktuelle utdanningsprogram knyttet til byens festivaler med forpliktende avtaler som girmuligheter for både praktisk og teoretisk påfyll hos elever og lærere. Globalt ansvar utvikles gjennom læreplantolkninger som fokuserer på miljøkunnskap og internasjonal forståelse. Kongsbergskolen er miljøsertifisert og undervisningen demonstrerer god ressursutnytting og bærekraftig organisering. Gjennom valg av fagstoff knyttet opp mot de enkelte læreplanmål, fokuseres en helhetstenkning som utfordrer elever/studenter til å ta stilling til miljøspørsmål.tilsvarende fokuserer undervisningen på hvordan vi i Kongsberg er del av et internasjonalt samfunn med tilhørende ansvar og muligheter for den enkelte og for næringslivet. Skolens læringssyn bygger på kunnskap om betingelser for mestring og erkjennelsen av elevers ulike behov. Tilpasset opplæring sikrer et likeverd mellom elevene i samsvar med Side 5 av 17
evner og forutsetninger. Dette innbefatter alle kategorier elever, også de evnerike. Gode læringsresultater oppnås gjennom elevens arbeid med egen læringsstrategi i møte med fagene. Gjennomgående læreplaner i basisfagene og gjennomgående metoder for klasseledelse innenfor grunnopplæringen Vi mener at bedre opplæringsresultater oppnås ved gjennomgående metodisk- og didaktisk tilnærming gjennom hele opplæringsløpet, og at pedagoger på alle nivåer blir skolert i tråd med dette. Det vil gi et bredt fagmiljø i byen noe som gir faglig tyngde og motivasjon hos pedagogene; en opplevelse av å være del av en bevegelse. Elevene vil oppleve sammenheng og gjenkjennelse i forhold til pedagogiske metoder som opplæringen bygger på, og pedagogene får god faglig oppfølging. Deling av lærere / spleising på stillinger og felles rekruttering skal gjøre at de beste lærerne søker seg til Kongsberg. For å gå dypere inn i hva jobbing med gjennomgående planer og metoder kan føre til, er det plukket ut tre temaer for nærmere undersøkelse: Språk/lese/skrive, tall- og mengdeforståelse/matematikk og klasseledelse. Språk/lese/skrive Det er viktig å sørge for fokus på utvikling av talespråk i barnehagen og oppmerksomhet rundt tegn som kan varsle dysleksi, viktig med bevisst forberedende lesetrening. Det bør videre innføres felles metodisk lese/skriveopplæring i barnetrinnet og tilsvarende ved innføring av første fremmedspråk (engelsk). På ungdomstrinnet: Samordnet innføring av andre fremmedspråk (tysk, fransk, spansk), metodisk og i forhold til valg av tilbud. En målsetting må være å få flest mulig elever til å fortsette med samme fremmedspråk over 5-6 år. Samarbeid ungdomsskolene i mellom og med videregående skole med fokus på funksjonell lesehastighet som viktig forutsetning for videregående utdanning. Aktuelle tiltak for å fremme generell leselyst og talentutvikling kan f.eks være Litterær ungdomsklubb for leselystne og Ungt forfatterforum, f.eks i samarbeid med bibliotek. Tall- og mengdeforståelse/matematikk Tar for seg tall, mengder og geometriske former i barnehagen. Opplæring i fire regnearter i barnetrinnet. Fokus på forebygging av matematikkskrekk, og gi en opplevelse av lek med tall og størrelser. Innføring av matematisk tenkning/språk i ungdomstrinnet. Viktig å bevare nysgjerrighet og lek. På videregående trinn må det iverksettes tiltak overfor elever som ikke behersker de mest elementære regneoperasjoner. Matematikklærere på ulike nivåer skoleres i barns utvikling av matematisk forståelse, og det bygges opp et samarbeid om kompetanse- og læringsressurser på tvers av skoleslagene. Det bør vurderes å aktivt bruke matematikk som verktøy for teknologitenkning/problemløsning. Aktuelle tiltak: konkurranser som motivasjonsfaktor, prosjekter på tvers av skoleslagene, matteklubb for de spesielt interesserte. Side 6 av 17
Klasseledelse Det er et mål å skape tydelige krav til atferd hos skolens ansatte, hos elever og hos foresatte gjennom klare forventninger på alle nivåer fra barnehage til og med videregående. Skape kultur for ro, orden og læringsarbeid. Skoleresultater er ikke bare skolens ansvar, men skolen leder prosessen som profesjonelle pedagoger. Foresatte og bedrifter bidrar ut fra egne forutsetninger og i samhandling med skolen. Prosjektgruppen har bestilt en faglig utredning av stiftelsen Imtec som skal illustrere hvordan en sammenheng og fast linje gjennom grunnopplæringen, de røde trådene, kan omsettes i praksis. Utredningen skal ta for seg temaene språk/lese/skrive, tall- og mengdeforståelse/matematikk og klasseledelse og leveres i første halvdel av oktober 2011. Innovasjon og entreprenørskap Det er ble i sluttfasen av prosjektetbestemt å nedsette en arbeidsgruppe med fokus på innovasjon og entreprenørskap. Høgskolen har påtatt seg å koordinere dette arbeidet og har kommet med innspill til tre områder som arbeidsgruppen bør jobbe med framover; innovasjon og aktørsamarbeid, ungdomsbedrift/studentbedrift og sosialt entreprenørskap slik det er presentert her. Prosjektgruppen anbefaler at arbeidsgruppen Innovasjon og entreprenørskapigangsettes. I dette arbeidet bør man ha fokus på samarbeid med næringsliv og talentutvikling. Innovasjon og aktørsamarbeid Hvordan legger man til rette for innovasjon? Mennesker bruker sin kunnskap og erfaring når ny teknologi, nye løsninger og nye organisasjonsformer skal utvikles og tas i bruk.hva slags rolle kan ulike aktører spille? Både tenkning og praksis rundt innovasjonsprosesser har endret seg. Mens tunge forskningsbedrifter tidligere drev sine egne ofte mer lukkende forskningslaboratorier, orienterer man seg nå langt mer mot samspill og nettverk med friere flyt av ideer og kunnskap. Vi snakker om åpen innovasjon. Samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv bidrar til å styrke entreprenørskap og innovasjonsevnen både nasjonalt og regionalt. Høyskolene har en viktig rolle ved å tilby studier som er tilpasset regionenes behov for arbeidskraft. Dette gjelder både ordinære utdanningstilbud og etter- og videreutdanningstilbud. De er også en viktig samarbeidspartner i forsknings- og utviklingsarbeid for både privat og offentlig virksomhet. Prosjektmålsetting og aktiviteter Det skal være en målsetting å øke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv med sikte på å styrke entreprenørskap og innovasjonsevnen både lokalt, regionalt og nasjonalt. For å legge til rette for å nå et slikt mål skal det: Gjennomføres en kartlegging av ulike samarbeidsprosjekter mellom skole og arbeidsliv med verdiskaping som formål. Side 7 av 17
Deretter utarbeides forslag til nye arbeidsformer og arenaer mellom arbeidsliv og skole/høgskole der målet er økt verdiskaping gjennom innovasjon og entreprenørskap. Ungdomsbedrift/studentbedrift Ungdomsbedrift (UB)/studentbedrift (SB) gir elever og studenter erfaring med bedriftsetablering innenfor trygge rammer. En UB/SB registreres i Brønnøysundregisteret via Ungt Entreprenørskap som en egen juridisk enhet. Gjennom et skoleår skal aktørene etablere, drive og avvikle sin bedrift med lærer som veileder og en mentor fra lokalt næringsliv. Aktørene arbeider ut fra en reell idé og realiserer denne gjennom produksjon, markedsføring og salg. Overskuddet bedriften gir bestemmer elevene/studentene selv over. UB/SB kan bestå av to eller flere deltakere, men all erfaring tilsier at det beste er om bedriften består av en gruppe på fem til åtte deltakere. UB/SB gir gode muligheter for tverrfaglig læring og er godt forankret i kompetansemål i en rekke studiespesialiserende og yrkesfaglige utdanningsprogram. UB/SB som metode er basert på deltakeraktiv læring. Det er ingen kunnskap som sitter så godt hos aktørene som den de tilegner seg gjennom egen erfaring. Underveis i driften møter elevene/studentene ulike arbeidsoppgaver og utfordringer. Deltakerne må være aktive i å søke veiledning fra både lærer, mentor og andre i deres nettverk som kan bidra til at de lykkes med bedriften. Prosjektmålsetting og aktiviteter Det skal være en målsetting at skolene utvikler og tilbyr et opplegg for UB/SB. Opplegget skal utvikles i samarbeid med Ungs Entreprenørskap Buskerud. En av premissene skal være felles kompetanse- og ressursoppbygging og -utnytting blant deltakende organisasjoners fagstab. Sosialt Entreprenørskap (SE) Hva er SE? SE innebærer etablering av virksomheter som har som mål å løse sosiale eller samfunnsmessige behov, og som bruker metoder og verktøy fra forretningsverdenen for å nå disse målene. Skillet mellom SE og tradisjonelle ideelle eller frivillig organisasjoners virksomhet kan være hårfin. Typisk for sosialt entreprenørskap er: Sosialt formål: Hovedhensikten med virksomheten er å løse sosiale og samfunnsmessige utfordringer. Innovativt: Bruker nye metoder og løsninger og skaper nye virksomheter eller nye aktiviteter. Profesjonelt: Profesjonell organisasjon, det vil si ikke utelukkende basert på frivillig arbeidskraft. Opptatt av marked/salg og inntjeningsstrategier. Side 8 av 17
Involvering: Målgruppene, som er ofte er marginaliserte, involveres i høy grad. Non-profit: Eventuelt overskudd reinvesteres for å fremme formålet. Hvorfor SE? Det er to sterke drivkrefter bak den økte interessen for innovasjon i regi av sosiale entreprenører. Det ene er at land har mindre ressurser til å bruke på velferd enn før. Store budsjettunderskudd og effektene av finanskrisen har effektivt redusert regjeringenes handlefrihet i mange land. Derfor leter man aktivt etter nye måter å løse velferdsoppgaver i samfunnet. Den andre grunnen er at offentlige byråkratier er svake på innovasjon. Byråkratier trives best med å gjøre ting innenfor kjente og forutsigbare rammer uten store forandringer. Det er greit hvis problemene blir løst, men ikke særlig greit hvis for eksempel fattigdommen er like stor som før eller frafallet fra videregående skole er like høyt. I slike situasjoner kreves det mer radikal innovasjon og den fungerer best hvis det skjer i regi av organisasjoner som får lov til å tenke nytt og kan teste ut helt nye måter å involvere brukerne. Prosjektmålsetting og aktiviteter Målgruppen skal være elever og studenter som skal gis kunnskaper om SE, samt kjennskap til verktøy for å løse mulige sosiale eller samfunnsmessige utfordringer. For å nå dit må SE forankres hos deltakende organisasjoner. Relevante aktører må gis nødvendig kompetanse for å bringe kunnskapen frem til målgruppen. Aktivitetsgrupper vil derfor bli forankringsaktiviteter, kunnskapsaktiviteter mot lærere og forelesere, samt elev- og studentrettede aktiviteter. Aktiviteter mot elever og studenter kan eksempelvis skje ved at SE integreres i fag, eller via events som Innovation Camp og IdéGrandPrix med fokus mot SE. Realfag og teknologi Det er ble i sluttfasen av prosjektet foreslått å nedsette en arbeidsgruppe med fokus på realfag og teknologi på alle utdanningsnivåer. Prosjektgruppen anbefaler at arbeidsgruppen Realfag og Teknologi igangsettes. I dette arbeidet bør man ha fokus på samarbeid med næringsliv og talentutvikling. DevotekBank1 DevotekBank1 tilbyr i dag teknologisekken til barnehager, grunnskoler og videregående skoler i Kongsbergregionen. Dette er en modell som fungerer og som bør videreutvikles. I 2010 benyttet 6000 barn og unge denne teknologiarenaen i skole og fritid. DevotekBank1 er et læringssenter for teknikk, energi, 3D-design og animasjon, hvor teknologi står sentralt. Elevene lærer teknikker, og bruker instrumenter eller programvare for å løse utfordringer. Det blir lagt vekt på praktisk tilnærming og mestring i arbeidsprosessen. Slik får elevene en opplevelse av hvordan teknologi bidrar i utvikling av samfunnet. DevotekBank1 er knutepunktet for kontrakter om samarbeid med grunnskolen, her bygges også opp en kunnskapsbank med personell fra næringslivet. Kongsberg videregående skole tilbys også å benytte seg av senteret som èn dør inn ref. kontrakter, avtaler med næringsliv mv. DevotekBank1 driftes av Kongsberg kommune, kulturtjeneste - men har også et rådgivende styre bestående av medlemmer fra næringsliv, kommune, fylkeskommune mv. Side 9 av 17
Hovedområdene og undervisningsoppleggene er i tråd med kompetansemålene i læreplanen - kunnskapsløftet. Musisk samarbeid mellom Kongsberg kommune, kulturskolen og Kongsberg videregående skole, Musikk, dans og drama (MDD) Kulturhusløft Kongsbergpresenterte i forstudiet konkrete forslag til videre utvikling av samarbeidsløsninger mellom Kongsberg kulturskole og Kongsberg videregående skole når det gjelder kompetansemiljø og sambruk av lokaler på flere områder. Kortsiktige løsninger/utredninger samt langsiktige grep er igangsatt mellom kulturskole og videregående skole via en formalisert arbeidsgruppe bestående av Kongsberg kommune v/kulturtjenesten og Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole. Kongsberg kommune ved formannskapet har vedtatt å legge til grunn for en Kunnskap- og kulturpark i Kongsberg. Med bakgrunn i dette vedtaket har Kongsberg kommune etablert et samarbeid med Buskerud fylkeskommune, Kongsberg videregående skole, Høgskolen i Buskerud samt næringslivet, for å utvikle konseptet.mdd og kulturskolen skal utvikles til tydelige og attraktive «verktøy» og «flaggskip» for Kongsbergsamfunnet, for å kunne tiltrekke seg innflyttere, kreativ arbeidskraft samt tilby spennende og kvalitative arenaer for barn og unge. Hovedgrep : samarbeid om utvikling av «Kulturtorg» rundt Kirketorget i et 5-års perspektiv felles behov for å rekruttere/beholde kompetanse samlet og helhetlig felles behov musikkbinger systematikk/tilgjengelighet felles behov samlokalisering på lengre sikt profilering/kvalitet/merkevarebygging/rekruttere elever til MDD Kongsberg systematikk ref innkjøp/sambruk utstyr felles behov musikkteknolologi (film, lyd, lys, opptak mv) samarbeid om produksjoner til Sølvtråden og Den blå timen koordinere ungdom til betalte oppdrag (ref forespørsler) felles behov for bruk av EnergiMølla til lavterskel og arrangementer felles behov for bruk av devotekbank1 ref design, arkitektur, animasjon felles behov for lavterskel musikkarena i bibliotek (kulturrådssøknad) felles behov for systematisk samarbeid med Glogerfestspill, Jazzfestival, Kongsberg Krim. Felles behov for prosjektsamarbeid/eu prosjekter mv Hovedutvalget for utdanning i Buskerud fylkeskommune vedtok den 22. juni 2011(HUU 44/11) at Buskerud fylkeskommune skal leie lokaler av Kongsberg Kommunale Eiendom for å dekke behovet for undervisning i utøvende musikkfag og klasseromsundervisning i musikkteorifag for elevene ved Kongsberg videregående skole. Dette innebærer at Kongsberg kommune, Kulturskolen, og videregående opplæring i musikkundervisningen vil dele lokaler når bygningene er ferdigstilt for dette formålet. Tidsperspektivet for leiekontrakten er 5 år. Side 10 av 17
Prosjektgruppen mener det bør etableres et prosjektstyre med overordna perspektiv på kulturbegrepet og samarbeidsområder (inklusive musikk). Utvikling av Kunnskaps- og kulturpark (KKP) bibliotek i Kongsberg Biblioteket er en del av en kunnskap- og kultursatsing i Kongsberg. Det erviktig å se hvordan bibliotek og bibliotekfunksjonene kan utvikles til beste for byens befolkning, studenter, elever, utdanningssøkende, næringslivet, regionen og samarbeidspartene. Det er igangsatt et formalisert samarbeid som har hatt innledende møter om bibliotekprosjektet. Det er utarbeidet en prosjektbeskrivelse som bakgrunn for søknad til Nasjonalbiblioteket om prosjektmidler. Prosjektet har planlagt oppstart i august 2011 og forventes avsluttet i 2014. Prosjektgruppen har følgende samarbeidspartnere: Høgskolen i Buskerud, Buskerud fylkeskommune ved Kongsberg videregående skole, Buskerud fylkesbibliotek, Norsk Bergverksmuseum og Kongsberg kommune, hvor kulturtjenesten er hovedansvarlig og prosjektførende. I prosjektet vil man utvikle bærekraftige bibliotekfunksjoner, som både vil ivareta de nasjonale føringene, men også søke i spenningsfeltet mellom de ulike nasjonale føringene for å se på samspillsmuligheter og synergier i dette prosjektet. Målsetting med prosjektet vil være å utvikle dynamiske og innovative bibliotekfunksjoner som vil fremme kunnskap, læring og kultur.prosjektet vil være bibliotekenes forberedelse mot en eventuell realisering av Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg. Vi vil se på nye løsninger for samarbeid mellom ulike bibliotek, hvor bibliotekenes forskjellige målsettinger, behov og brukergrupper ivaretas. Forpliktende samarbeid næringsliv/ skole utvikling av Ullernmodellen Prosjektgruppen har innledet et samarbeid med NCE Systems Engineering og med Kongsberg Næringsforening med målsetting om å få til en avtale mot Kongsberg videregående skole etter modell fra samarbeidsavtalen mellom Oslo Cancer Cluster (OCC) og Ullern videregående skole. Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole har etablert en skolefaglig samarbeidsavtale med 4 elementer: Styrke elevenes opplæringstilbud, utplassering i bedrift, kompetanseutvikling av lærere og stipendordning for avgangselever. Programmet Norwegian Centres ofexpertise (NCE) er etablert for å forsterke innovasjonsaktiviteten i de mest vekstkraftige og internasjonalt orienterte næringsklyngene i Norge. Oslo Cancer Cluster og Systems Engineering inngår i NCE programmet. Systems Engineering har satt i gang en rekke tiltak, blant annet har Høgskolen i Buskerud etablert Nordens første Mastergradsstudium i Systems Engineering (MSSE) som et resultat. Side 11 av 17
I prosessen mot en samarbeidsavtale mellom den videregående skolen og NCE Systems Engineering er det viktig å avklare partenes behov og avgrense innsatsen mot det som er mulig å få til innenfor en forpliktende ramme. En samarbeidsavtale kan starte med noen punkter og senere utvides. Det er behov for å få større kjennskap til innholdet og prosessen bak samarbeidsavtalen mellom Oslo Cancer Cluster og Ullern videregående skole før vi kan gå videre. Arbeidsgruppen har hatt to møter og anbefaler at arbeidet med å få på plass et formalisert samarbeid mellom skole og næringsliv intensiveres. Det bør tas kontakt med OCC og Ullern videregående skole for å se nærmere på løsninger de har valgt. Det foreslås at prosjektet formaliseres med framdriftsplan og økonomi med tanke på avtaleinngåelse innen utgangen av 2011. Livslang læring samarbeidsmodeller Begrepet livslang læring viser til behovet for læring hele livet. Dette gjelder både for det enkelte mennesket og den enkelte virksomhet, offentlig som privat, tjeneste og produksjon. I konseptet Kongsbergskolen vil det være naturlig å se på mulighetene som ligger der for å styrke denne samfunnsmessige utfordringen. Hver og en driver de enkelte aktørene med opplæring. Kongsberg kommune har ansvaret for grunnopplæring fra barnehage til ungdomstrinnet, fylkeskommunen videregående opplæring og fagskoleutdanning, staten høgskoleutdanning, og K-Tech sin del av den videregående opplæring. I tillegg driver alle disse sine kurs utover den rent formelle, strukturerte utdanningen. Kursvirksomhet Kongsberg kommune og grunnskolen driver sin kursvirksomhet innenfor området grunnleggende opplæring, men ikke bare for aldersgruppen som naturlig faller innenfor barnehagetilbudet og grunnopplæringen, men også for voksne. Dette gjelder alle som ikke har fullført grunnskolen, og ikke minst alle utlendingene som kommer til kommunen, og som trenger norskopplæring og kunnskap om det nye samfunnet de er blitt en del av. Kongsberg videregående skole jobber primært med aldersgruppen 16-19 år, og innenfor læreplanene for videregående opplæring. Men i tillegg har skolen et OPUS som har ansvar for voksne som ønsker og har krav på videregående opplæring. De har også opplæring på bestilling fra eksterne virksomheter, og kan i en viss grad gå ut i markedet og tilby kurs. En ikke liten del av virksomheten i OPUS Kongsberg består i karriereveiledning, både i forhold til utdanning og til arbeid. Fagskolen Tinius Olsen er den utdanningsinstitusjonen det er mest naturlig for de med fag- og svennebrev (og/eller lang praksis) å søke når det er behov for videreutdanning. I tillegg til dette, holder fagskolen en del kurs for eksterne virksomheter på bestilling. Ved tydelige behov kan skolen i enkelte tilfeller tilby kurs uten bestilling. Side 12 av 17
Høgskolen i Buskerud, avdeling Kongsberg, tilbyr høyskoleutdanning til de som har studiekompetanse, helt opp til masterutdanning. I tillegg tilbyr de en rekke kurs, både på bestilling og som tilbud gjennom omfattende annonsering og markedsføring. Høgskolen har plassert ansvaret for kursadministrasjonpå avdelingsnivå. K-tech selger kurs, hovedsakelig på bestilling og til bedrifter i Næringsparken. De er i en særstilling når det gjelder å være tett på næringslivet og har den største omsetningen når det gjelder kursvirksomhet. En dør inn Buskerud fylkeskommune har lagt opp til å utvikle en regional delplan for læring hele livet. Fylkestinget bevilget penger til et forprosjekt, som i sin rapport la fram strategier og tiltak en burde satse på. Tanken var å få til en kultur for læring, der stat, fylkeskommune, kommune, næringsliv og alle utdanningsinstitusjonene samarbeider for å legge til rette for en slik utvikling. Det ble anbefalt 5 delprosjekter som hadde til hensikt å mobilisere de nevnte partene til felles innsats. 1. (Årlig) arena (ulike møte og samarbeidsformer) 2. En dør inn (samordning av informasjon) 3. Basiskompetanse (knyttet til muligheter i arbeidsmarkedet) 4. Fleksibel opplæring (tilpasset den enkeltes behov) 5. Strategisk samarbeid læring-næring (arbeidsgivers behov for kompetanse) Partene i Kongsbergskolen i tillegg til Kongsberg Næringsforening (KNF), har den kompetansen som er nødvendig for å ivareta alle de behov som måtte fremlegges under paraplyen Livslang læring. Ved å videreutvikle og effektivisere eksisterende strukturer for opplæring og samarbeid mellom disse aktørene, vil Kongsbergskolen kunne tilby en omfattende kompetanse når det gjelder veiledning og opplæring. Det må være mulig, i samarbeidets ånd, å etablere en organisasjon for dette formålet. I dag er det mange aktører som en må forholde seg til når en etterspør veiledning og planlegger nye opplæringsbehov. Å lage en organisasjon, å ha en dør inn, vil gjøre det enklere for de som har et slikt behov, samtidig som samarbeidet vil gi synergier og økt kvalitet på veiledning og opplæring. Vi tenker oss at en dør inn, vil kunne ivareta alle delprosjektene som ble anbefalt av nevnte forprosjekt, og slik vil dette også være en konkret oppfølging av vedtak gjort i fylkestinget. Å samle alle delprosjektene i et prosjekt, vil være ressurssparende når det gjelder personal, og gi større muligheter for helhetstenkning og planlegging. Side 13 av 17
Konkurranser som metode for talentutvikling Med talent mener vi medfødte begavelser enten de er kunstneriske, intellektuelle eller sportslige. Prosjektgruppen har tro på konkurranse som metode for utvikling av talenter. Konkurransene skal bidra til å skape en kultur der det er tøft å være god. Faglige ferdigheter, innsats og samarbeid skal verdsettes og belønnes på en positiv måte. Det er ønskelig at konkurransene stimulerer til problemløsning, kreativitet eller entrepenørskap. Slike konkurranser kan bidra til å skape interesse for forskning eller etablering av egen virksomhet. Bedre gjennomstrømming i videregående skole videreutvikling av Ny giv Ny GIV er et tre-årig prosjekt som har som mål å etablere et varig samarbeid mellom stat, fylkeskommuner og kommuner for å bedre elevenes forutsetninger for å fullføre og bestå videregående opplæring. Hovedtemaene for samarbeidet er: Felles mål for å bedre gjennomføring av videregående opplæring og et felles data og statistikkgrunnlag for å vurdere måloppnåelsen. Et systematisk samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner om oppfølging av elever med svake faglige prestasjoner og forutsetninger for å gjennomføre videregående opplæring. Bedre samarbeid mellom fylkeskommunene og NAV om ungdom som over tid har vært ute av utdanning og arbeidsliv. Styrking av oppfølgingstjenesten i fylkeskommunene. Nasjonale og lokale tiltak Det skal iverksettes nasjonale og lokale tiltak for å sikre at elevene når formell kompetanse i videregående opplæring. Andre tiltak I tillegg foregår det aktivitet innenfor Ny GIV som er lagt i den ordinære styringslinjen i Kunnskapsdepartementet. Eksempler på slike tiltak er samfunnskontrakt for læreplasser, etterutdanning i fag- og yrkesopplæring og arbeidslivsfag. Overgangsprosjektet Det er etablert et samarbeid mellom grunnskole og videregående skoler om de svakest presterende elevene i 10. klasse. Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune har definert kontaktpersoner for å følge prosjektet. Årshjul for prosjektet følger vedlagt med angivelse av hvilke aktiviteter, når de finner sted og hvem som er ansvarlig. Side 14 av 17
Oppfølgingsprosjektet Målsettingen om styrking av samarbeidet mellom skoler, Oppfølgingstjenesten, fagopplæring og NAV om oppfølgingstjenestens målgruppe. Det er ikke utarbeidet noen handlingsplan for dette prosjektet på regionsnivå. Ungdomsgarantien prosjekt SKAP Både ungdomsskolen og videregående skole erfarer at en del elever tjener på å ha deler av opplæringen lagt til arbeidslivet. For noen elever er teoritimene på skolen tunge og lite motiverende. For andre er det sosiale miljøet blant jevnaldrende en utfordring. Slike elever kan oppleve mestring, bekreftelse og tilhørighet på en annen måte i et virkelig arbeidsmiljø enn det de opplever i skolen. Opplæring i arbeidslivet kan derfor virke faglig motiverende og bidra til økt selvfølelse. Også NAV opplever at arbeidstrening kan ha positive effekter på unge arbeidssøkende så vel som eldre arbeidstakere som av ulike grunner sår uten jobb. I vår iver etter å skaffe elever eller arbeidssøkende arbeidsutplassering, kontakter hhv ungdomsskolen, videregående skole, Arbeidsinstituttet og NAV arbeidsgivere i regionen. Vi ringer og snakker varmt for våre egne kandidater, men for arbeidsgiverne kan dette bli uoversiktlig og slitsomt. SKAP står for servicekontor for arbeidsutplassering. Ideen er at de som har behov for arbeidsutplassering går sammen om å bemanne et koordinerende ledd som kan stå for all kontakt mot næringslivet. Servicekontoret opparbeider seg kunnskap om hva de enkelte bedriftene kan tilby av arbeidstrening og hva slags kompetanse elevene/de arbeidssøkende bør ha for å kunne jobbe der. Et slikt koordinerende ledd vil lette oversikten og administrasjonen for bedriftene, og det vil gjøre formidlingen mer ryddig og forhindre konkurranse om utplasseringsplassene. Ambisjonen er at SKAP skal bidra til å øke gjennomføringsgraden i videregående skole (del av Ny giv) og slik sett tilby en garanti for at ungdom enten skal være i arbeid eller i skole eller i en kombinasjon av de to. NAV Kongsberg og Kongsberg videregående skole har jobbet mye med dette gjennom skoleåret 2010-11. Det er avholdt flere møter med bedrifter i regionen, og ideen er tatt godt imot. Det er søkt om prosjektmidler i NAV-systemet, men hittil har vi ikke lykkes i å få finansiering til prosjektet. NAV Kongsberg og Kongsberg videregående skole er innstilt på å fortsette samarbeidet om SKAP og starte prosjektet i liten målestokk ut fra egne midler. Noen anbefalinger I løpet av prosjektperioden har gruppen jobbet fram samarbeidsmodellermed basisi røde tråder, sikkerhetsnett og talentutvikling.på grunn av tidsbegrensningen i prosjektet er det nødvendig at modellene jobbes videre med. Vi vil spesielt peke på Innovasjon og entreprenørskap og Realfagog teknologi som to temaer som det ikke ble tid til å bearbeide. Generelt vil vi anbefale at det settes av tid til å jobbe videre medinnholdet fra modelleneog at fagmiljøene involveres sterkt i dette arbeidet.enkelte områder er letteå påbegynneog kan gi noen effekter raskt. Dette er positivt for den videre prosessen. Det er et viktig å være åpen for Side 15 av 17
de muligheter som viser seg underveis. Erfaringer fra arbeidet i prosjektet tilsier at nye ideer og løsningerkommer fram når man ble kjent og snakker sammen. Prosjektoppsummering og evaluering Prosjektgruppen har i løpet av prosjektperioden desember 2010 til juni 2011 hatt 10 møter. Prosjektleder har informert og rapportert til kommuneplanlegger i Kongsberg kommune og fylkesutdanningssjef i Buskerud fylkeskommune i løpet av prosjektperioden. Prosjektet er tilførtprosjektmidler fra Buskerud fylkeskommune og Kongsberg kommune. Eget prosjektregnskapvil bli utarbeidet. Det har vært stort engasjement fra prosjektdeltagerne til å søke samarbeid og finne løsninger. Til tross for endrede rammer og tidspress i prosjektperioden har det vært en positivitet til arbeidet og til å bli kjent med hverandre på tvers av tilhørighet. Dette tegner godt for et videre samarbeid mellom aktørene. Befaringer Prosjektgruppen har i løpet av prosjektperioden gjennomført 2 studieturer. 1) Oslo 31.1.11: Studietur til Oslo Cancer Cluster/ Ullern videregående skolesammen med representanter fra Kongsberg kommune, Buskerud fylkeskommune og Høgskolen i Buskerud 2) Kristiansand 21.- 22.2.11: Tangen videregående skoleog Kilden kulturhus Vedlegg 1. Prosjekt KKP Bibliotek 140611 2. Konkurranser i skoler og barnehager Kongsberg kommune statusoversikt 3. Oslo Cancer Cluster/ Ullern videregående skole, skolefaglig samarbeid 4. Handlingsplan Ny Giv 100511 Vedleggene fremkommer som egne dokumenter. Side 16 av 17