Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg

Transkript

1 Notat Til Fra : Prosjektstyret : Prosjektsekretariatet Dato : (sist revidert) Innholdskonsept Kunnskaps- og kulturpark Kongsberg Bakgrunn Prosjektstyret for Kunnskaps- og kulturpark (KKP) la i møte til grunn at utvikling av et innholdskonsepter et viktig grunnlag for realisering av KKP. Realisering av KKP i sentrum er et strategisk virkemiddel for å gjøre Kongsberg attraktiv som bosted å utvikle nye arbeidsplasser i sentrum. En slik satsning er også viktig for å møte utfordringen med for stor pendlerandel og for liten andel arbeidsplasser utenfor teknologisk industri. Hensikt Hensikten med dette notatet er å oppsummere drøftingene av innholdskonsept og danne grunnlag for drøfting av innholdskonsept i både i prosjektstyret og hos de enkelte samarbeidspartene i KKP-prosjektet. Notat vil også være et utgangspunkt for vurdering av integrert helhetsløsning (herunder fysiske hovedgrep) for KKP. Modell Følgende modell er utgangspunkt for avklaring av innholdskonsept: Innholdskonsept Det unike for K ongsberg Sterke sider Bø r på plass Modellen skiller mellom det som er viktige forutsetninger for KKP, men som ikke gjelder Kongsberg spesielt (for eksempel generelle krav til kvalitet i undervisning, bygg mv), dvs. ting som bør være på plass. Dernest er det områder hvor Kongsberg står sterkt, men hvor man er en av flere/mange. Kultur (generelt) er trolig

2 et slikt område. Til sist er det de spesielle forutsetninger eller konkurransefortrinn Kongsberg har. Fagmiljøet innen systems engineering (herunder NCE programmet) er et nærliggende eksempel. Det samme gjelder konseptet Kongbergskolen 1. Samtidig kan innholdskonsepter presiseres gjennom å skille mellom: - Fagområder og bransjer (fokusområder) hvor Kongsberg har unike nasjonal og/eller internasjonale posisjoner (gjerne på tvers av privat, offentlig, FoU, undervisning). Systems engineering er et eksempel. - Arbeidsformer hvor Kongsberg har spesielle tradisjoner, fungerende løsninger eller forutsetninger for å være sterke eller ledende. Dette kan for eksempel være knytte til måter å drive opplæring på for eksempel On the job training / Kongsbergskolen mv. - Kjennetegn ved fysiske løsninger som gir KKP en profil og konkurransefortrinn. Eksempel er løsninger er kjennetegnet med nye former for sambruk av funksjoner, attraktiv lokalisering m.v. - Organisering (institusjonalisering) av arbeidet med læring, undervisning, FoU, næringsutvikling mv, for eksempel knyttet til framtidig organisering av KKP eller de oppgaver som dagens aktører innenfor kunnskaps- og kulturfeltet utfører. Modellen illustrerer således at effekten av et konsept er størst når de ulike konseptuelle elementer styrker hverandre. Innholdskonsept Kongsberg en skisse Nedenfor er det oppsummert et utgangspunkt for videre videreutvikling og drøfting om hva som bør være Kongsbergs innholdskonsept. Satsningsområder Det unike - Systems engineering, herunder bruk innenfor nye anvendelsesområder som nye (fornybare) energi- og transportsystemer, helse m.m. - Optometri - Festivaler (integrerte/sømløse arrangement) som Jazz, Gloger m.fl.). - Teknologiutvikling innen fornybar energi (geotermisk energi, elektrifisering etc) - Gjennomgående satsninger i Kongsbergskolen innenfor nøkkeområdene: Teknologi, Internasjonalisering og Kultur. Sterke sider - Industriell økonomi, evne til industrialisering og kommersialisering i samspillet med krevende kunder. - Kommersialisering og industrialisering - Musikk dans drama (videregående utdanning og høgskole/universitetsnettverk ) - Entreprenørskap - Idrett (bredde/lek og anlegg) - Ungdom 1 En mulig beskrivelse: Kongsbergskolen tilbyr sammenhengende opplæring fra barnehage til universitet. Kongsbergskolen arbeider for sømløse overganger mellom barnehage, grunnopplæring og høyskole/universitet slik at formelle strukturer ikke skal være til hinder for gode opplæringsmodeller på individ- og/eller gruppenivå. Kongsbergskolen ser opplæring og kompetanseutvikling i et livslangt perspektiv. Skolen har som mål å skape aktive og selvstendige innbyggere som gjør bevisste valg hele livet.

3 Bør på plass - Jobbskaping/veiledning - Markedsføring/profilering av sterke sider. Arbeidsformer Det unike - Sømløse overganger mellom barnehage, grunnopplæring og høyskole/fagskole/universitet (Kongsbergskolen). Rød tråd er sikkerhetsnett og talentutvikling basert på et utstrakt samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. - Næringsliv som utdanningsarena i samarbeid med skolene On the job training og kompetanseutvikling i et livslangt perspektiv. - Et uformelt miljø hvor det er lett å få ideer og etablerer samarbeid og nye prosjekter (innovasjonsparty). - Kunnskapsklynger med ulike aktører hvor læring skjer i samarbeidet mellom ulike aktører. - Faglige satsninger (koordinert) på tvers av aktører/aktørgrupper ( Den sømløse kommunen ). - Læringssyn basert på betingelser for mestring og elevenes/studentenes/ medarbeidernes ulike behov. Elevene skal gjennom eget arbeid sørge for gode læringsresultater. Sterke sider - NCE satsningen (nettverk) - Internasjonale nettverk og arbeidsformer, herunder Internasjonal skole - De ulike hjelpere (KI, NCE, KNFH, Kongstanken, DRIV m.fl. som samarbeider tett og sømløst for utvikling av Kongsberg som kompetanseby). - Fokus på at det gis jobbtilbud etter utdanning i en av byens bedrifter eller i egenutviklet bedrift. - Regional forankring og satsninger tilpasset regionens næringsprofil. - Utveksling av kompetanse, praksisplasser, felles møteplasser. - Et bibliotek (foregangs- eller modellbibliotek) som har et framtidsrettet innholdskonsept og som er integrert del av KKP Bør på plass - Sikre større andel som gjennomfører videregående skole - Samhandling og koordinering for å realisere potensialet som ligger i de sterke sidene. Bedre kommunikasjon. - Sterke sider og satsninger (for eksempel geotermisk energi) i næringslivet bør i større grad avspeiles i utdanningstilbudene på ulike nivå. Kjennetegn ved fysiske løsninger Det unike - Symbol på Kongsberg som teknologiby, internasjonale byen og/eller kulturbyen. Kongsberg historie og mer konkret Kvadraturen og Nytorget, Kirketorget, Bergseminaret mv utnyttes som ressurser. - Nærhet og samarbeid/sambruk mellom grunnskole videregående skole, høgskole og fagskole

4 - Arenaer og møteplasser for faglig fellesskap (på tvers av type aktør) med mulighet for kommunikasjon, samarbeid, kreativitet og å utnytte felles ressurser. Sterke sider - Sentrumslokalisering - Ungdom får tilgang (aktivitet og bolig) i gode lokaliteter i sentrum. - KKP - tett på ungdom /studentboliger/velferd - Samlokalisering virkemiddelaktører (hjelpere) - Storstue funksjoner Bør på plass - HiBu i sentrum - Bibliotek med nærhet til relevante funksjoner (ett eller flere) - Framtidsrettede løsninger areal/transport (Buskerudbyen) og kobling opp mot regional og nasjonal infrastruktur. - Ny løsning videregående i sentrum (2 lokaliteter) samt med supplerende lokaliteter integrert hos bedrifter (i spesielle fag). - Flere studentboliger sentrum, evt. oliggaranti til studenter (1. års). - Funksjonelt og miljøvennlige løsninger for adkomst/parkering samt for intern interntransport i sentrum. - Bedre fysiske forbindelser, utvikling av byaksen, mellom Knutepunktet og Teknologiparken som binder kunnskapsfunksjonene sammen. - Idrettstilbud i/ved sentrum Organisering Det unike - Et miljø som bidrar til å synliggjøre, strukturere og målrette kompetanse som kan rettes inn mot innovasjon/næringsutvikling. - Et utviklingsselskap etablert gjennom et bredt samarbeid mellom dagens aktører (private og offentlige). o Fokus på å være party driver (24/7) skape stemning for innovasjon o Arrangører av arenaer og events o Kommunisere/profilerer Kongsberg som kunnskaps/næringsmiljø o Sikre sømløs veiledning fra ideutivikling/etablering gjennom utvikling og over mot vekstfasen (filter) o Forum for å fange opp og koble ideer og aktører. Sterke sider - Flere institusjoner (DRIV, KI, NCE, KNFH, Kongstanken m.fl. ) som ønsker utvikling og som har ulik/utfyllende fokus. Bør på plass - Flere samarbeidsprosjekter (øve samarbeid) mellom aktørene - Mer involvering fra industrien inn mot samfunns/sentrumsutvikling - Videre avstemming av faglig satsning kommune/skoler/næringsliv - Økt fokus på nye koblinger mellom kultur og næring - En samarbeidsprosess rettet mot etablering av utviklingsselskap (næring og

5 innovasjon). Innholdskonsept og mulig aktører lokalisert i KKP Innholdskonsept kan i stor grad utvikles uavhengig av endringer i lokalisering og etablerer av nye (felles)anlegg. Samtidig vil det gjennom samlokalisering kunne gis økt tynge i satsninger. Ut fra det skisserte innholdskonsept kan mulige aktører samlokalisering i KKP i tillegg til skoleaktørene (jfr. intensjonsavtale KK, BFK og HiBU) være: Vitensenter teknologi (Geosenter) DevotekBank1 (evt. i videreutviklet utgave) K-Tek Utviklingsselskap (jfr. ovenfor) Nærings- og næringsutviklingsaktører (KNFH, Kongstanken mfl) Utviklingsprosjekter (Entreprenørskap i skolen, mv.