Vestfold fylkeskommune Oppfølgings- og pp-tjenesten - Oppfølgingstjenesten

2015 2016 Vestfold fylkeskommune Oppfølgings- og pp-tjenesten - Oppfølgingstjenesten

1 INNLEDNING: Oppfølgingstjenesten (OT) i Vestfold Fylkeskommune er en del av virksomheten Oppfølgings- og pptjenesten (OT-PPT). OT-PPT ledes av en virksomhetsleder og hvert av tjenesteområdene, Oppfølgingstjenesten og PP-tjenesten, har egne ledere. Oppfølgingstjenesten (OT) har 21 ansatte fordelt på fire avdelinger i Nordre Vestfold (7), Tønsberg (6), Sandefjord (4) og i Larvik (4). OT sentralt i Tønsberg er bemannet med to stillinger - OT-leder og OTkoordinator. Lov og Forskrift om Oppfølgingstjenesten (OT) beskriver både formål, målgruppe og oppgaver, og er gjengitt på side 16 i denne rapporten. Målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) er ungdom mellom 15 og 21 år som er uten opplæringsplass eller arbeid. Målet til Oppfølgingstjenesten (OT) er primært å få ungdom i målgruppen tilbake i opplæring i skole eller bedrift, eller over i ordinært arbeid. Oppfølgingstjenesten (OT) i Vestfold oppnår målene ved å tilby ungdommer i målgruppen Råd, veiledning og karrierelæring Opplæring og arbeidspraksis på ordinære arbeidsplasser Opplæring i grunnleggende ferdigheter ved en OT-avdeling Mestringsfremmende aktiviteter Tverretatlig og koordinert samarbeid Avbruddsforebyggende arbeid i skoler og bedrifter Oppfølgingstjenesten (OT) samarbeider med NAV og kommunale instanser. I de fleste kommunene er det ungdomsutvalg og tverretatlige team. Videregående skoler og fagopplæring er også viktige samarbeidspartnere for Oppfølgingstjenesten (OT). Tilbudene på OT-avdelingene består av opplæring inne på OT-avdelingene og utplassering i arbeidslivet. Oppfølgingstjenesten (OT) jobber også frafallsforebyggende med elever og lærlinger i videregående skoler og i lærebedrifter. Målet med arbeidet er å legge til rette for en opplæring som forhindret avbrudd. Oppsummeringer av mål, fokusområder og utfordringer for skoleåret 2015-2016 er omtalt på sidene 19 og 20 i denne rapporten. Alle tall som står i parentes bak oppgitte tall er tilsvarende og sammenlignbare tall for skoleåret 2014 2015.

2 UNGDOM I OPPFØLGINGSTENESTEN: Målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) består av ungdom som Ikke har søkt videregående opplæring Har takket nei til opplæringsplass Har avbrutt opplæring i videregående skoler eller lærebedrifter Ikke er i ordinært arbeid Er elever, lærlinger eller lærekandidater som OT jobber frafallsforebyggende med I løpet av skoleåret 2015 2016 registrerte Oppfølgingstjenesten (OT) totalt 2 331 (2374) ungdommer. Av disse var 1040 (1146) ikke-søkere, 498 (335) nei-takkere, 320 (381) avbrytere og 473 (512) ungdommer med andre tilmeldingsgrunner. I artikkelsamlingen «DE FRAFALNE Om frafall i videregående opplæring» (Oslo 2016), beskriver redaktørene Reegård og Rogstad fire forhold som forklarer frafall: Ungdommenes sosiale bakgrunn og foreldrenes lavere ut utdanningsnivå Undervisningens teoretiske slagside Påfallende svak koblingen mellom skole og arbeidsliv Mangel på læreplasser Forskning viser, skriver Reegård/Rogstad, at elever ikke slutter de «fader» ut. Tidlig innsats, gode overganger og samarbeid mellom ulike deler og nivåer i utdanningsløpet er viktig i utformingen av tiltak og tilbud for å redusere frafallet.

3 VEILEDNING, OPPLÆRING, ARBEIDSPRAKSIS OG FRAFALLSFOREBYGGING: Oppfølgingstjenesten (OT) kontakter alle ungdommer som ikke er i opplæring eller arbeid. Ungdom som ønsker oppfølging fra Oppfølgingstjenesten (OT) får tilbud om rådgivning, karriereveiledning, opplæring i grunnleggende ferdigheter, utplassering i arbeidslivet og tilrettelagte aktiviteter som fokuserer på mestring. På OT-avdelingene og ute i bedriftene møter ungdommene stabile og trygge voksne. Målet med samtalene, opplæringen og samarbeidet, er å få ungdom tilbake i opplæring eller arbeid. Råd og veiledning: Gjennom samtaler med ungdommene og foresatte undersøker OT-rådgiverne årsaker til bortvalg av videregående opplæring og kartlegger skolehistorie og andre relevante forhold. Under samtalene fokuserer OT-rådgiveren på de mulighetene som ungdommene har. For at ungdommene skal gjøre gode valg, bruker Oppfølgingstjenesten (OT) interesseutforskningsverktøyene jobpics og WIE. Disse verktøyene kartlegger ungdommenes forutsetninger og interesser. Verktøyene forteller noe om egenskaper og krav som stilles til ulike yrker. De forteller også ungdommene noe om veien til og noe om hva slags utdanning de må ha for å nå målet. Karriereveiledning av ungdommer er en viktig del av rådgivningen til Oppfølgingstjenesten (OT). Arbeidspraksis: Arbeidspraksis foregår ute på ordinære arbeidsplasser i det offentlige og i det private næringslivet. Ungdommer og arbeidsgivere får oppfølging av en OT rådgiver minst hver 14. dag. Arbeidspraksis i bedrifter gir ungdommene mestringsfølelse, arbeidserfaring og økt sosial kompetanse. Arbeidspraksis gjennom Oppfølgingstjenesten (OT) skal gi ungdommene arbeidstrening og kan legge grunnlaget for en læreplass. Opplæring inne på en OT avdeling: Opplæringen i grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving, regning og IKT skal forberede ungdommene for videre opplæring. Læring av sosiale og praktiske ferdigheter skal gi ungdommene trygghet og mestringsfølelser. Målet med tilbudene og tiltakene: Veiledning, arbeidspraksis og opplæring skal motivere og gi ungdommene økt kompetanse, slik at veien tilbake til videregående opplæring i skole eller bedrift blir best mulig. Rådgivning og tiltak skal også styrke ungdommenes liv i samfunn og arbeid. Frafallsforebyggende arbeid i videregående skoler og lærebedrifter: Oppfølgingstjenesten (OT) har OT-rådgivere ute på fylkets videregående skoler. Formålet med tilstedeværelsen er å bistå skolene med oppfølging av bedrifter når elever er utplassert, bistå skolerådgivere og lærere for å øke mestringen til elever og å være tett på, slik at elever ikke avbryter opplæringen.

4 TILBUDET TIL OT I VESTFOLD SKOLEÅRET 2015-2016: Ha oversikt over Ta kontakt med Gi info om rettigheter Generelt skole: Være tidlig inne i avklaringsfasen, delta på avklaringsmøter, finne gode løsninger i forkant av avbrudd. Jobbe frafallsforebyggende på de videregående skolene etter avtale og i tråd med avsatt ressurs. (Se plan) Sikre gode overganger. Råd og veiledning Karriere Sosialfaglig Ressurskartlegging Opplæringstilbud på avdelingene Opplæring i grunnleggende ferdigheter - Opplæring i enkeltfag avhengig av kompetanse på avdelingene - Prosjekter (ala benkeprosjektet) - Opplæring i samarbeid med skoler/andre tjenester - Mestringsopplevelser og aktiviteter JEG KAN! NETTSKOLE Arbeidspraksis 1. Arbeidspraksis med mål om utprøving og aktivitet 2. Arbeidspraksis med mål om skoleplass, læreplass/ lærekandidatplass 3. Arbeidspraksis som kortere utplassering, hospitering e.l.

5 FAG, FORDYPNING OG FORSTÅELSE I ARBEIDET MED UNGDOMMENE: Ungdommene som OT jobber med trenger inspirerte voksne med mot til å stå på i motbakkene. Stortingsmelding 28, 2015-2016 Fag Fordypning Forståelse En fornyelse av Kunnskapsløftet, tar grep om fremtidens skole. Den tar for seg forbedringspunkter for Kunnskapsløftet. Stortingsmeldingen har fokus på forutsetninger for måter å lære på som vil være viktige for fremtidens mennesker. Den er relevant for Oppfølgingstjenesten (OT) fordi vi, på lik linje med skolene, tar utgangspunkt i læreplanene og arbeider med å forberede unge mennesker på fremtiden som venter dem. Stortingsmeldingen gjennomgår mange aspekter ved læring, fag og skole. Enkelte områder er mer relevante for Oppfølgingstjenesten (OT) enn andre. Mye av det som trekkes fram som avgjørende for læring er områder som Oppfølgingstjenesten (OT) allerede arbeider med. Vi kan med fordel ta utgangspunkt i Stortingsmeldingen når vi setter ord på egen praksis. Som eksempel trekker vi fram følgende utdrag fra Stortingsmeldingen: «Å stimulere til en positiv selvoppfatning og tro på egne evner» blir vektlagt som en forutsetning for å lære. Stortingsmeldingen peker gjentatte ganger på at det nå er enda viktigere enn før å arbeide systematisk med å støtte elevenes sosiale og emosjonelle utvikling. Dette er avgjørende for hvordan elevene vil lykkes senere i livet. Vi vet at læring skjer best og mest når de sosiale og emosjonelle behovene hos barn og ungdom er tilfredsstillende ivaretatt. I tillegg til det skolefaglige, legger OT også vekt på sosiale og mestringsfremmende aktiviteter. Ungdommene treffer også OT-rådgivere som møter hver enkelt ungdom med respekt og forståelse, men som også har forventninger og stiller krav.

6 OVERSIKT OVER TILMELDTE UNGDOMMER I LØPET AV SKOLEÅRET 2015-2016: Tilmeldingsgrunner og statusfordeling for ungdommer i Oppfølgingstjenesten (OT): I løpet av skoleåret 2015 2016 registrerte Oppfølgingstjenesten (OT) 2331 (2374) ungdommer i OTTO. Det var ulike grunner til at ungdommer ble tilmeldt Oppfølgingstjenesten (OT). Tabell 1: Fordelingen av ungdommer på tilmeldingsgrunner gjennom skoleåret 2015 2016: Tilmeldingsgrunner 15. november 2015 15. februar 2016 15. juni 2016 Hadde ikke søkt opplæring 1 020 1 045 1 040 Hadde takket nei til opplæring 496 496 498 Hadde avbrudd fra vdg opplæring 45 207 320 Hadde andre grunner 376 436 473 Tilmeldte til sammen 1 937 2 184 2 331 Oppfølgingstjenesten (OT) kontaktet alle tilmeldte ungdommer i løpet av skoleåret for å finne ut om de tilhørte målgruppen. Målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) omfatter både ungdom som ikke er i opplæring eller arbeid, og ungdom som Oppfølgingstjenesten (OT) jobber frafallsforebyggende med. Tabellen nedenfor viser hvilken status ungdommene hadde på tre tidspunkter i løpet av skoleåret. Den viser både ungdommer innenfor og utenfor målgruppen. Tabell 2: Statusfordeling for alle tilmeldte ungdommer i løpet av skoleåret 2015 2016: Status hovedgrupper 15. november 2015 15.februar 2016 15. juni 2016 1. Ukjent aktivitet 74 28 16 2.Under oppfølging og veiledning 154 167 151 3. I aktivitet 348 432 607 4. Avklart 178 216 254 Til sammen i målgruppen 754 843 1 028 5. Tilmeldt, men ikke i målgruppen 1 183 1 341 1 303 Tilmeldt til sammen 1 937 2 184 2 331 Hovedgruppe 1 består av ungdom som Oppfølgingstjenesten (OT) ikke hadde fått tak i Hovedgruppe 2 inneholder ungdom som var under oppfølging og veiledning Hovedgruppe 3 består av ungdommer som Oppfølgingstjenesten (OT) hadde på tiltak, som var i tiltak hos NAV og som Oppfølgingstjenesten (OT) hadde formidlet til opplæring i skoler og bedrifter Hovedgruppe 4 inneholder ungdom som var hjemme med barn, hadde sagt nei til oppfølging, var syke eller på institusjoner, var på folkehøgskoler eller avtjente verneplikten i militæret Hovedgruppe 5 omfatter ungdommer som var i opplæring eller som var i ordinært arbeid uten at Oppfølgingstjenesten (OT) hadde medvirket til dette. De undersøkte ungdommene i hovedgruppe 5 tilhørte ikke målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT)

7 Antall ungdommer i målgruppen og antall ukjente ungdommer: Tre ganger i hvert skoleår, 15. november, 15. februar og 15. juni, rapporterer Oppfølgingstjenesten (OT) til Utdanningsdirektoratet (UDIR). Rapportene omfatter ungdom i målgruppen. Tallene på de tre tidspunktene i skoleåret 2015-2016 omfatter 754 (812), 843 (922) og 1028 (1034) ungdommer. På de samme tidspunktene var det 74 (97), 28 (69) og 16 (17) ungdommer som fremdeles var ukjente for Oppfølgingstjenesten (OT). Antall ungdommer under oppfølging og veiledning i løpet av skoleåret 2015 2016: I løpet av skoleåret var 520 (545) ungdommer under oppfølging og veiledning. Ungdommene deltok på en eller flere veiledningssamtaler på en OT-avdeling. Gjennom samtalene fikk ungdommene hjelp til yrkes- og skolevalg, eller gikk over i tiltak i regi av Oppfølgingstjenesten (OT). Samtalene førte også til at ungdommer fikk videre hjelp fra andre instanser som Oppfølgingstjenesten (OT) samarbeider med. Figur 1: Antall ungdommer under oppfølging og veiledning fordelt på OT-avdelinger i løpet av skoleåret: Antall ungdommer under oppfølging og veiledning på OTavdelingene 2015-2016 124 (113) 115 (132) 125 (136) 156 (164) NORD TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK Antall ungdommer på opplæringstiltak ved OT-avdelingene i løpet av skoleåret 2015 2016: Av de 520 ungdommene som er beskrevet ovenfor benyttet 165(149) ungdommer seg av opplæringstilbudene inne på en av OT-avdelingene eller var utplassert på en arbeidspraksisplass. Noen ungdommer kombinerte inne-tilbud og utplassering. Av de 165 ungdommene på OT-tiltak fikk 34 ungdommer tiltakspenger fra NAV. Ingen ungdommer fra Sandefjord fikk tiltakspenger fra NAV. Fordelingen mellom OT-avdelingene på ungdom i OT-tiltak fremgår av figuren nedenfor.

8 Figur 2: Antall ungdommer på opplæringstiltak fordelt på OT-avdelinger i løpet av skoleåret: Antall ungdommer på opplæring ved OT-avdelingene 2015-2016 44 (42 ) 25 (31) 28 (38) 68 (38) NORD TØNSBERG SANDEFJORD LARVIK I løpet av skoleåret 2015 2016 registrerte Oppfølgingstjenesten (OT) også 62 ungdommer som deltok på kvalifiseringskursene som videregående skoler holdt for ungdom som ikke hadde bestått fag på VG1 eller VG2. OT-avdelingene hadde oppfølging av disse i samarbeid med skolene. Oppsummering: Antall tilmeldte ungdommer lå stabilt fra juni 2015 (2374) til juni 2016 (2331) Antall ungdommer i målgruppen var i juni 2015 på 1034, mens det i juni 2016 var 1028 Antall ukjente ungdommer forble lavt med 17 i juni 2015 og 16 i juni 2016 Antall ungdommer på oppfølging og veiledning i løpet av skoleåret gikk ned fra 545 i 2014-2015 til 520 i 2015-2016 Antall ungdommer på OT-tiltak i løpet av skoleåret økte fra 149 i 2014-2015 til 165 i 2015-2016.

9 Frafallsforebyggende arbeid med elever og lærlinger i videregående opplæring i løpet av skoleåret: I løpet skoleåret 2015 2016 jobbet Oppfølgingstjenesten (OT) frafallsforebyggende med 226 elever, lærlinger og lærekandidater i ordinær videregående opplæring. Oppfølgingstjenesten (OT) bistod skolene med veiledning og oppfølging av elever både inne på skolene og på YFF. For enkelte elever skaffet Oppfølgingstjenesten (OT) også arbeidspraksisplasser. Noen lærlinger og lærekandidater ble også fulgt opp. Det frafallsforebyggende arbeidet bestod også noen ganger kun i deltagelse i ett eller flere avklaringsmøter med elever, lærlinger og lærekandidater. Elever som avbrøt opplæringen fikk hjelp av Oppfølgingstjenesten (OT) med råd og veiledning, tiltak og oppfølging. Ungdommene fikk også hjelp til å søke ny opplæringsplass. Elever som Oppfølgingstjenesten (OT) jobbet frafallsforebyggende med og som fullførte skoleåret ble regnet inn som en del av målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT). Tabell 3: Fordeling og resultater av det frafallsforebyggende arbeidet mellom OT-avdelingene: OT-avdeling Totalt antall elever/lærlinger som OT jobbet frafallsforebyggende med Elever/lærlinger som gjennomførte skoleåret i skole eller bedrift Elever/lærlinger som avbrøt fra skoler/lærebedrifter OT-Tønsberg 78 47 31 OT-Sandefjord 43 23 20 OT-Larvik 37 21 16 OT-Nord 68 43 25 OT-Vestfold 226 134 92

10 STATUS FOR UNGDOM I MÅLGRUPPEN 15.06.2016: Statustallene gir uttrykk for den situasjonen ungdommene befant seg i 15. juni 2016, - altså på slutten av skoleåret 2015-2016. I denne delen av rapporten bruker vi tall som kun omfatter ungdom i målgruppen. Alle forhold refererer seg til målgruppetallene. Status for ungdommer i målgruppen: I Vestfold fylke var det til sammen 10 540 (10 758) ungdommer som hadde rett til videregående opplæring i aldersgruppen 15 til 21 år. Av disse kom 1 028 (1 034) ungdommer i målgruppen. Tabell 4 viser status for ungdom i målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) de fem siste skoleårene på slutten av skoleåret. Tabell 4: Status for ungdommer i målgruppen 15. juni de fem siste årene i antall og prosent: Hovedgrupper 15.06.2016 15.06.2015 15.06.2014 15.06.2013 15.06.2012 1. Ukjent aktivitet 2. OT arbeider med ungdommen 3. Ungdom er i aktivitet 4. Avklarte ungdommer 16 (2%) 17 (2%) 34 (3 %) 50 (5 %) 55 (5%) 151 (15 %) 113 (11 %) 115 (11 %) 133 (12 %) 129 (11 %) 607 (59 %) 609 (59 %) 622 (56 %) 633 (57 %) 586 (50 %) 254 (25 %) 295 (29 %) 339 (31 %) 291 (26 %) 411 (34 %) Ungdom i målgruppen 1 028(100 %) 1034 (100 %) 1110 (100 %) 1107 (100 %) 1181(100 %) Tabell 4 viser at målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) er redusert i løpet av de fem siste skoleårene. Andelen ukjente ungdommer i Vestfold er også redusert. Hovedgruppe 1 består av ungdommer som fremdeles var ukjente på slutten av skoleåret Hovedgruppe 2 viser antall ungdommer som ble fulgt opp og fikk veiledning ved en OT-avdeling på slutten av skoleåret Hovedgruppe 3 inneholder antall ungdommer på tiltak gjennom Oppfølgingstjenesten (OT), ungdommer som Oppfølgingstjenesten (OT) hadde formidlet til skole eller læreplass og ungdommer som fikk sine tilbud fra NAV på slutten av skoleåret Hovedgruppe 4 omfatter ungdommer som takket nei til oppfølging, som var i militæret, som var hjemme med barn, som var syke eller i institusjon, eller som gikk på folkehøgskoler eller var i annen ikke-formell opplæring.

11 Status for ungdommer innad i hver hovedgruppe 15.06.16: Figurene 3, 4 og 5 viser andelen ungdommer i hver av hovedgruppene i løpet av de fem siste årene: Figur 3: Fordeling i prosent i hovedgruppe 1 og 2 ukjente og under råd og veiledning: 16 14,7 14 12 10,9 10,4 12 10,9 10 8 6 4,5 4,7 4 3,1 1,6 1,6 2 0 Ungdom med ukjent aktivitet Ungdom som var under veiledning og oppfølging 15.06.2016 15.06.2015 15.06.2014 15.06.2013 15.06.2012 Andelen ukjente ungdommer lå lavt. Viktige årsaker til at ungdommer forble ukjente for Oppfølgingstjenesten (OT), var blant annet mangelfulle adresseforhold. Andelen ungdommer under råd og veiledning hos Oppfølgingstjenesten (OT) var høyere i skoleåret 2015 2016 enn tidligere skoleår. Figur 4: Fordeling i prosent i hovedgruppe 3 - ungdommer i aktivitet: 30 20 10 10 7 20 18 16 27 27 24 24 22 8 6 4 5 5 3 4 4 16 14 8 3 4 2 1 0 Tiltak i regi av OT Tiltak i regi av NAV Fra OT til arbeid Fra OT til læreplas Fra OT til skole 15.06.2016 15.06.2015 15.06.2014 15.06.2013 15.06.2012 Andelen ungdommer på opplæring i Oppfølgingstjenesten (OT) lå høyere i juni 2016 enn det var på samme tidspunktet året før. Allikevel var andelen lavere enn i 2012, 2013 og 2014. Grunnen til dette kan være at ungdommene ikke fikk tiltaksmidler fra NAV mens de var i OT-tiltak i skoleårene 2014-2015 og 2015-2016.

12 Figur 5: Fordeling i prosent hovedgruppe 4 - Ungdom avklart av OT: 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 6 8 5 4 17 Ungdom har takket nei til oppfølging 1 4 4 4 3 3 3 3 2 2 Ungdom er i militæret Ungdom har barn 7 9 8 7 6 Ungdom er syk eller bor i institusjon 0 15.06.2016 15.06.2015 15.06.2014 15.06.2013 15.06.2012 0 3 3 1 OT har ikke lykkes med å finne tilbud til ungdommen 7 7 7 8 5 Ungdom er i ikke-formell opplæring Andelene i hovedgruppe 4 var relativt stabile. Ungdommene som sto registrert som nei-takkere og syke/bodde i institusjon utgjorde 13 % av målgruppen. Ungdom i ikke-formell opplæring var ungdom som enten var på folkehøgskoler eller i private ikkekompetansegivende opplæringer.

13 Aldersfordeling i målgruppen i juni gjennom fem år: Aldersgruppen mellom 15 til 18 år tilsvarer stort sett ungdom på VG1- og VG2-nivå. De andre to gruppene viser eldre ungdommer. Tabell 5: Andeler i aldersfordeling innenfor målgruppen: Tidspunkt for status: 15.6.2016 15.6.2015 15.6.2014 15.6.2013 15.6.2012 Aldersgruppe: 15 til 18 år 20 % 21 % 24 % 22 % 21 % 18 til 19 år 30 % 27 % 26 % 28 % 24 % 19 til 21 år 50 % 52 % 50 % 50 % 54 % Alle 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % Aldersfordelingen mellom ungdommer i målgruppen har vårt stabil de fem siste årene. Hovedtyngden av ungdommer som Oppfølgingstjenesten (OT) jobbet med var 18 år og eldre. Oppsummering om ungdommenes status - 15.06.16: Når tallene fra skoleåret 2015 2016 sammenlignes med tall fra tidligere skoleår, kommer følgende fram: Andelen ungdommer som var ukjente var fortsatt lav og utgjorde kun 1,6 % av målgruppen Andelen ungdom under oppfølging og veiledning økte fra 10,9 % til 14,7 % av målgruppen Etter en kraftig relativ nedgang fra 2014 til 2015, økte andelen ungdommer på tiltak fra 7 % i 2015 til 10 % i 2016 Oppfølgingstjenesten (OT) i Vestfold formidlet 19 % av ungdommene i målgruppen inn i videregående opplæring. Dette skyldes bl.a. frafallsforebyggende arbeid på skoler og i lærebedrifter Hovedtyngden av målgruppen består av ungdommer eldre enn 18 år. Ungdom yngre enn 18 år utgjør kun 20 % av målgruppen. Grunnen til den høye andelen eldre ungdommer skyldes blant annet at en del ungdommer ikke får læreplass

14 HVA SKJEDDE MED OT-UNGDOM FRA 2014 2015: I løpet av skoleåret 2014 2015 var Oppfølgingstjenesten (OT) i personlig kontakt og fulgte opp 545(707) 1 ungdommer. 396(354) av disse ungdommene var kun under oppfølging og veiledning. 149(353) av ungdommene ble utplassert på arbeidspraksis eller deltok i opplæring inne på en av OT-avdelingene. Undersøkelser av disse 545(707) ungdommene fra skoleåret 2014-2015 viser hva de gjorde i juni 2016, altså på slutten av det påfølgende skoleåret. Ungdommene hadde følgende status i juni 2016: Figur 6: Fordeling i antall på hva ungdom fra skoleåret 2014 2015 gjorde i juni 2016 120 113 112 100 80 78 86 91 60 40 20 0 35 26 15 41 43 11 54 59 27 14 11 25 32 24 19 8 109 7 10 11 12 3 5 5 0 1 21 24 7 31 4 5 1 Ungdom som kun gikk til veiledning 2014-2015 Ungdom som også var på OTtiltak 2014-2015 Til sammen i 2014-2015 Når Oppfølgingstjenesten (OT) undersøkte hva disse 545 ungdommene gjorde i juni 2016, viste det seg at 113 var blitt elever på videregående skoler og 41 var blitt lærlinger eller lærekandidater i bedrifter. 1 Tall i parentes er tall fra 2013 2014

15 Hva gjorde de 545 (707) 2 ungdommene ett år senere i juni 2016: I juni 2015 bestod målgruppen 1034 ungdommer. De 545 (707) ungdommene som enten var til veiledningssamtaler eller på OT-tiltak, utgjorde 53 % av målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT). I juni 2016 så situasjonen slik ut for disse 545 ungdommene: 28 % (32 %) var i opplæring i skole eller bedrift, 10 % (11 %) var i ordinært arbeid, 16 % (13 %) fortsatte i arbeidsrettede tiltak hos NAV, 10 % (7 %) fortsatte på OT med tiltak eller råd og veiledning, 4 % (5 %) gikk på folkehøgskoler, var i militæret eller var hjemme med barn, 5 % (9 %) takket nei til videre oppfølging, var syke eller i institusjon, 27 % (23 %) hadde ikke lenger rett til oppfølging, var flyttet eller var ukjente for OT. 68 % av ungdommene som Oppfølgingstjenesten (OT) jobbet aktivt med gjennom 2014 2015 var i aktivitet ett år senere. De var enten i opplæring, ordinært arbeid eller fortsatte på tiltak. For de 396 unge som kun hadde vært under oppfølging og veiledning viser det seg at 26 % (27 %) % var i skole eller bedrift, 11 % (11%) var i ordinært arbeid, 15 % (14 %) fortsatte i arbeidsrettede tiltak hos NAV, 10 % (6 %) fortsatte på OT med tiltak eller råd og veiledning, 4 % (5 %) gikk på folkehøgskoler, var i militæret eller var hjemme med barn, 5 % (9 %) takket nei til videre oppfølging, var syke eller i institusjon, 29 % (28 %) var ukjente, hadde ikke lenger rett til oppfølging eller var flyttet. 66 % av ungdommene som var kun hadde vært under oppfølging og veiledning gjennom 2014 2015 var i aktivitet ett år senere. De var enten i opplæring, ordinært arbeid eller fortsatte på tiltak. For de 149 unge som også deltok i tiltakene til Oppfølgingstjenesten (OT) viser det seg at 34 % (37 %) var i skole eller bedrift, 7 % (11 %) var i ordinært arbeid, 18 % (13 %) fortsatte i arbeidsrettede tiltak hos NAV, 13 % (8 %) fortsatte på OT enten i tiltak eller med råd og veiledning, 6 % (5 %) gikk på folkehøgskoler, var militæret eller var hjemme med barn, 3 % (8 %) takket nei til videre oppfølging, var syke eller i institusjon, 19 % (18 %) var ukjente, hadde ikke lenger rett til oppfølging eller var flyttet. 78 % av ungdommene som var på tiltak gjennom Oppfølgingstjenesten (OT) i løpet av 2014 2015 var i aktivitet ett år senere. De var enten i opplæring, ordinært arbeid eller fortsatte på tiltak. Tallene tyder på at ungdommer som deltok aktivt i tiltak i større grad gikk over i skole og læreplass eller fortsatte på tiltak, enn tilfellet var for ungdom som kun gikk til råd og veiledning. 2 Tall i parentes er fra skoleåret 2013 2014

16 Hva gjorde ungdommene underveis i skoleåret 2015 2016: Midt i skoleåret 2015 2016, i desember 2015, undersøkte Oppfølgingstjenesten (OT) de samme forholdene som er omtalt ovenfor (for juni 2016). I desember 2015 gikk 131 ungdommer av de 545 i videregående skole. Det tilsvarende tallet for juni 2016 var 113. Dette betyr at 18 av ungdommene som var blitt elever var falt fra i løpet av skoleåret. De tilsvarende tallene for ungdommer som begynte i opplæring ute i bedrift var 43 i desember og 41 i juni. Kun to var falt fra i løpet av skoleåret. Dette kan tyde på at ungdom i målgruppen til Oppfølgingstjenesten (OT) i større grad lykkes ute i bedrifter enn med opplæring i skole.

17 LOV OG FORSKRIFT OM OPPFØLGINGSTJENESTEN: LOVTEKST: 3-6. Oppfølgingstenesta Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta gjeld til og med det året dei fyller 21 år. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter 3-8 eller 4-6. FORSKRIFT TIL OPPLÆRINGSLOVA OM OPPFØLGINGSTENESTA I VIDAREGÅENDE OPPLÆRING: 13-1. Formål Formålet med oppfølgingstenesta er å sørgje for at all ungdom som høyrer til målgruppa, jf. 13-2, får tilbod om opplæring, arbeid, andre kompetansefremjande tiltak, eventuelt ein kombinasjon av desse. Tilboda skal primært ta sikte på å føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse innanfor vidaregåande opplæring. 13-2. Målgruppe Målgruppa for oppfølgingstenesta er ungdom som er omfatta av den lovfesta retten til vidaregåande opplæring, og som det aktuelle skoleåret a) ikkje har søkt eller teke imot elev- eller læreplass, eller b) avbryt slik opplæring, eller c) ikkje er i arbeid, eller d) har tapt retten som følgje av vedtak om bortvising med heimel i opplæringslova 3-8 eller som følgje av vedtak om heving av lærekontrakt eller opplæringskontrakt i samsvar med opplæringslova 4-6. 13-3. Oppgåver Fylkeskommunen skal gjennom oppfølgingstenesta a) ha oversikt over alle i målgruppa, jf. 13-2, og aktuelle tilbod for målgruppa. Registrering av ungdom som høyrer til ansvarsområdet for oppfølgingstenesta, og som tenesta formidlar tilbod til, skjer gjennom heile året. b) gi skriftleg informasjon til alle i målgruppa om kva rettar dei har. Føresette til ungdom som ikkje er myndig skal ha same informasjon med mindre denne er underlagd teieplikt etter anna lovgiving. c) etablere kontakt med kvar enkelt ungdom i målgruppa med sikte på rettleiing og oppfølging. d) gi alle i målgruppa tilbod i samsvar med 13-1, eventuelt i samarbeid med andre aktørar. e) etter behov følgje opp ungdom som har teke imot tilbod gjennom oppfølgingstenesta gjennom ei eller fleire rettleiingssamtaler. Pliktene her gjeld så lenge ungdommen er i målgruppa for oppfølgingstenesta.

18 13-4. Samarbeid og koordinering Oppfølgingstenesta skal sikre tverretatleg samarbeid mellom kommunale, fylkeskommunale og statlege instansar som har ansvar for målgruppa, og formidle, eventuelt samordne, tilbod frå ulike instansar. Aktuelle instansar for samarbeid er særleg grunnskolane og dei vidaregåande skolane, den pedagogiskpykologiske tenesta, opplæringsadministrasjonen i fylkeskommunen, arbeids- og velferdsforvaltninga og helse- og sosialtenestene. Oppfølgingstenesta kan bistå i arbeidet med å redusere fråfallet frå vidaregåande opplæring gjennom samarbeid med grunnskole og vidaregåande opplæring.

19 INFORMASJON OM OT I VESTFOLD: Oppfølgingstjenesten (OT) hadde i skoleåret 2015 2016 fire operative avdelinger i Vestfold. OT-leder og OT-koordinator hadde kontorplass sammen med PPT i Stoltenberggate i Tønsberg. OT avdeling Nord: Bemannet med avdelingsleder og seks OT-rådgivere. Kontor og opplæringsplass i Brochsgate i Horten. OT-avdeling Nord, Brochsgt 7, 3181 Horten, Telefon 33 03 08 93, ot-nord@vfk.no Avdelingsleder: Linda Kvalheim Teigen, 93 85 31 32, lindate@vfk.no OT avdeling Tønsberg: Bemannet med avdelingsleder og fem OT-rådgivere. Kontor og opplæringsplass på OT-avdeling Tønsberg, Nordbyen 40, 3111 Tønsberg, Telefon: 33 34 40 60, ot-tonsberg@vfk.no Avdelingsleder: Stig Morten Høihilder, 92 09 17 41, stigh@vfk.no OT avdeling Sandefjord: Bemannet med avdelingsleder og tre OT-rådgivere. Kontor og opplæringsplass på Pindsle i Sandefjord. OT-avdeling Sandefjord, Pindslevn 8, 3221 Sandefjord, Telefon: 412 32 875, ot-sandefjord@vfk.no Avdelingsleder: Tone Kristin Rogne, 41 23 28 75, toner@vfk.no OT avdeling Larvik: Bemannet med avdelingsleder og tre OT-rådgivere. Kontor og opplæringsplass i Skiringsalsgate på Torstrand i Larvik. OT-avdeling Larvik, Skiringsalsgt 30, 3263 Larvik, ot-larvik@vfk.no Avdelingsleder: Bård Haga, 99 58 60 45, bardh@vfk.no OT Sentralt Tønsberg: Bemannet med OT-leder og OT-koordinator. Oppfølgingstjenesten, Nordbyen 40, 3111 Tønsberg, Telefon 33 34 40 60, ot@vfk.no OT-leder: Eva Skage, 99 56 39 97, evas@vfk.no OT-koordinator: Tor Beisland, 97 78 02 10, torbe@vfk.no

20 OPPSUMMERING OM 2015-2016 - MÅL, FOKUSOMRÅDER OG UTFORDRINGER Ha oversikt over og ta kontakt med alle i målgruppen: Oppfølgingstjenesten (OT) i Vestfold hadde i skoleåret 2015 2016 god oversikt over målgruppen og nasjonalt lå vi lavt på andel ukjente. Endrede rutinene for overføringer fra Inntak og Fagopplæring, som følge av det 4 årige løpet, skapte utfordringer med tanke på oversikt. Ordningen med OT i skole gjorde at vi kom tettere på. Antall avbrudd og avholdte avklaringsmøter for elever samsvarte bedre enn tidligere skoleår. Rutinen rundt avklaringsmøter i bedrift/opplæringskontor ble ikke fulgt opp i like stor grad som for elever. Bistå ungdom tilbake til opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak: OT-avdelingene hadde i skoleåret tilbud om opplæring inne på avdelingene med fokus på grunnleggende ferdigheter, mestring og forberedelser for den videre opplæringen. Det er utfordrende å lage gode faglige opplæringstilbud til ungdommene som ivaretar deres behov for trygghet, mestring og læring. Ungdomsgruppen er sammensatt og mange har store utfordringer på ulike områder og ofte en lang vei tilbake til opplæring. OT rådgiverne ble i skoleåret 2015 2016 sertifisert i karriereveiledningsverktøyet Wie. I tillegg gjennomførte OT rådgiverne en omfattende hospitering ute i bedrifter. Begge deler gjorde at OT rådgiverne økte sin kompetanse for å kunne bistå ungdommene tilbake til opplæring. Rammevilkårene for tiltaket arbeidspraksis via NAV var fortsatt slik at ungdom i Oppfølgingstjenesten (OT) i liten grad fikk tiltaksmidler. Vi hadde derfor i skoleåret 2015 2016 fokus på å motivere ungdom til å være ute i arbeidspraksis uten tiltakspenger. Målet med tiltaket var arbeidstrening og mestring eller læreplass. Sikre samarbeid rundt ungdom i målgruppen Alle OT-avdelingene hadde et nødvendig samarbeid med eksterne parter og med andre virksomheter i fylkeskommunen. Avdelingene var aktive deltakere i ungdomsutvalg rundt i kommunene. Oppfølgingstjenesten (OT) hadde en stor del av målgruppen som trengte samtidige tjenester med NAV. Variasjon i organisering, samarbeidsform og tolkning av regelverk ved de ulike NAV-kontorene var utfordrende for Oppfølgingstjenesten (OT). I lys av Riksrevisjonens rapport, som kom i mars 2016, vil utfordringene i samarbeidet med NAV bli løftet opp, både i Østlandssamarbeidet og lokalt i Vestfold høsten 2016. Det frafallsforebyggende arbeidet i skolene førte til at samarbeidet mellom skolene og Oppfølgingstjenesten (OT) utviklet seg ytterligere i positiv retning. Rutinene for det 4 -årige løpet er blitt bedre kjent internt og eksternt. En gjennomgående utfordring gjennom skoleåret var at det i liten grad var fokus på gruppen ungdom med rett. I prosjekter, planer og føringer er det fokus på elever, lærlinger og lærekandidater mens ungdom i OTs målgruppe havner utenfor. Dette medfører at OT i enda større grad må synliggjøre målgruppens behov og muligheter. Bistå i frafallsforebyggende arbeid Organiseringen med Oppfølgingstjenesten (OT) i skole ble videreført i skoleåret 2015-2016. Erfaringene var positive. Samarbeidet kom inn i en fastere form og rutinene ble tydeligere. Utfordringen var å avgrense omfanget for den enkelte OT rådgiver, fordi behovet for forebyggende arbeid er stort. Oppfølgingstjenesten (OT) ser et klart forbedringspotensiale i tettere oppfølging av lærlinger, lærekandidater og lærebedrifter i det kommende skoleåret. Rask oppfølging av eleven og ungdommen er avgjørende for om de kommer seg raskt i aktivitet igjen. Tett oppfølging av lærebedriften er viktig for å støtte bedriften m ed utfordringer som måtte oppstå.

21 Ha en effektiv organisering og være en endringsdyktig aktør Rammebetingelsene for målgruppen når det gjelder tiltaksmidler fra NAV er uendret fra forrige skoleår. Dette skaper fortsatt utfordringer i samarbeidet rundt målgruppen. Dette fører også til at Oppfølgingstjenesten (OT) må være tettere på og drive mer motivasjonsarbeid enn tidligere. Administrasjonen i Oppfølgings- og pp-tjenesten (OT-PPT) og OT-avdeling-Tønsberg, forberedte våren 2016 flyttingen til nye lokaler i Nordbyen 40 i Tønsberg - Korten. Flyttingen skjer høsten 2016. Da blir OT-PPT og OT-avdeling-Tønsberg samlokalisert med Kompetansbyggeren og Karrieresenteret. Dette vil gi nye muligheter for utvikling av tjenesteområdene. Ha oversikt over private og offentlige aktører OT-avdelingene hadde god oversikt på dette området. Kjenne og følge lovverk og forskrifter I skoleåret var vi opptatt av å arbeide med våre interne rutiner, slik at vi kunne oppfylle lov og forskrift. Gjøre samarbeidspartnere kjent med våre oppgaver Oppfølgingstjenesten (OT) informere om arbeidet sitt i ulike samarbeidsfora, medier og internt i VFK. Portalen ble en nyttig ny arena for å gi og få informasjon. Oppfølgingstjenesten (OT) ble i skoleåret ønsket inn i ulike prosjekter og fora. Hospiteringen som OT-rådgiverne gjennomførte ute i bedrifter og på Opplæringskontor, bidro også til å gjøre samarbeidspartnerne bedre kjent med Oppfølgingstjenesten (OT). Ha en aktiv ledelse og et godt medarbeiderskap På nyåret 2016 ble det ansatt ny virksomhetsleder for Oppfølgings- og pp-tjenesten (OT-PPT). Etter noe uro rundt denne stillingen, ser tjenesteområdene frem til at stabilitet og ledelse blir styrket. OT leder deltok i skoleåret på ledersamlingene i regi av VFK. Medarbeiderundersøkelsen som ble gjennomført høsten 2015 viste gode resultater. Allikevel er medarbeiderskap og lederskap ferskvare og er et mål som fortsatt vil bli prioritert videre. Ha høy kvalitet på de tjenestene vi utfører I skoleåret 2015 2016 arbeidet Oppfølgingstjenesten (OT) med å etterleve gode rutiner og sikre kvalitet i arbeidet. Rutinehåndboka ble gjennomgått og endret. Oppfølgingstjenesten (OT) hadde i felles fora fokus på kvaliteten i den jobben som ble utført. Sertifisering i Wie var også en del av kvalitetsutviklingen i Oppfølgingstjenesten (OT).

22 OPPFØLGINGSTJENESTEN I VESTFOLD