Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 191 Vår- og høstbehandling Foto: John Ingar Øverland
192 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i raigrasfrøeng Lars T. Havstad 1, John Ingar Øverland 2 & Åge Susort 1 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold Forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning Flerårig raigras er en forholdsvis ny art i den norske frøavlen, og vi har lite kunnskap om hvordan frøenga skal behandles om høsten i første engår for å opprettholde et høyest mulig avlingsnivå i andre engår. Av erfaringer så langt viste en nylig avsluttet høst- og halmbehandlingsserie (Havstad & Øverland 2010) at førsteårsenga bør stubbes så lavt som mulig (<10 cm) og at halmen bør fjernes like etter tresking for å gi plass og lys til nye skudd som kan produsere godt med frø året etter. Når halmen ble fjernet var det i denne serien ikke nødvendig å høstgjødsle eller å fjerne gjenveksten senere om høsten/våren for å oppnå store avlinger i andre engår. I denne serien ble det bare prøvd ett gjødslingstidspunkt om høsten, nemlig like etter tresking. Flerårig raigras er ikke like godt tilpasset vekstvilkåra i Norge, og er av den grunn mer utsatt for overvintringsskader, enn timotei og engsvingel (Østrem 1998). Årsaker til overvintringsskadene kan være uttørking, kvelning på grunn av is og vann eller direkte frostskader som følge av dårlig herding. Ved langvarig snødekke vil raigras dessuten være utsatt for angrep av overvintringssopper. De mest vanlige overvintringssjukdommene er rosa snømugg (Michrodochium nivale), rød grastrådkølle (Typhula incarnata) i områder med mer langvarig snødekke - hvit grastrådkølle (Typhula ishikariensis). Soppskadene vil oftest være størst hvis plantedekket er tett og frodig, samtidig som jorda under snøen er telefri. Våren 2010 ble det funnet mye rosa snømugg og rød grastrådkølle i plenfeltene med raigras på Landvik (Espevig et al. 2010). Ofte er det kombinasjoner av fysiske skader og sopp som fører til overvintringsskade. Fra grovfôrdyrkingen er det kjent at problemene med dårlig overvintringsevne hos raigras øker med stigende alder på enga (Aandahl 1997). I høstkorndyrkingen har sprøyting mot overvintringssopp som oftest vært positivt i år med snødekke. I middel for 12 forsøksfelt hvor det var en del soppangrep gav sprøyting med ulike soppmiddel en avlingsgevinst på 13 til 19 % sammenlignet med usprøyta ruter (Abrahamsen 2005). Også i engrappfrøeng gav soppsprøyting seint om høsten (november), i middel for to felt, meravling på 12 % (Aamlid & Elen 2001). Sprøyting mot overvintringssopp i raigrasfrøeng har ikke tidligere vært undersøkt her i landet. Høstbehandling, både i form av N-gjødsling og avpussing, kan påvirke overvintringsevnen hos raigras. Kraftig høstgjødsling kan virke uheldig på herdingsprosessen ved at plantene blir stimulert til nyvekst i stedet for å avslutte veksten før frosten/ vinteren setter inn (Østrem 1998). Forhåpentlig vil problemene med mangelfull vekstavslutning være mindre i de nye, norske sortene som frøavles her i landet sammenlignet med raigrassorter av sørligere opphav. Fra tidligere forsøk er det kjent at det kan være uheldig med mye bladverk på plantene før innvintring fordi bladene kan bli liggende som en tett hinne over enga og hindre at sollys og luft slipper. Dette kan føre til at nyveksten og utviklingen av frøstengler om våren i frøhøstingsåret blir hemmet (Havstad 2002). Med dette som bakgrunn ble det i 2009 satt i gang en ny forsøksserie for å se nærmere på hvordan N- gjødsling, avpussing og soppsprøyting om høsten påvirker overvintringsevnen og avlingsnivået i annet års raigrasfrøeng. Forsøksplan og metoder Hittil er to forsøksfelt med Figgjo flerårig raigras høsta på Landvik (Aust-Agder) og i Tjølling (Vestfold). Begge feltene, som hver hadde tre gjentak, var lagt ut like etter tresking og halmfjerning i førsteårsenga.
Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 193 Forsøksplanen hadde tre faktorer med til sammen 12 kombinasjoner som ble prøvd i tre gjentak: Faktor 1: Sprøyting mot overvintringssopp (storruter) 1. Ingen høstsprøyting 2. Sprøyting med Acanto Prima (100 g/daa) seint om høsten (10. - 20. oktober) Faktor 3: Avpussing om høsten (småruter) X: Ingen avpussing Y: Avpussing og fjerning av stubb og gjenvekst 25. september (stubbehøyde 5-7 cm) Opplysninger om de to feltene er gitt i tabell 1. Faktor 2: Høstgjødsling med 4 kg N/daa i form av kalksalpeter (småruter) A. Ingen gjødsling B. Like etter tresking C. 25. september Tabell 1. Opplysninger om forsøka med høstbehandling og sprøyting mot overvintringssopp i raigrasfrøeng Landvik Vestfold Høst 2009 Dato for tresking av førsteårsenga 28/7 7/8 Dato for anlegging av forsøksfelt / N-gjødsling (ledd B) 6/8 24/8 Mineral-N i jorda (0-20 cm) ved anlegg av feltet (kg/n daa) 0,2 0,4 Gj.snittlig stubbehøyde (cm) i feltet 12 8 Dato for avpussing og fjerning av gjenvekst (+evt. stubb) / N-gjødsling (ledd C) 25/9 25/9 Gjennomsnittlig TS-avling av gjenveksten (+ evt. stubb) (kg/daa) 127 61 Dato for soppsprøyting (Acanto Prima) om høsten 12/10 20/10 Vår/sommer 2010 Dato for vårgjødsling (10 kg N/daa), fullgjødsel 13/4 16/4 Dato for bedømming av synlig soppangrep om våren 5/5 16/4 Vekstregulering med Moddus (60-90 ml/daa) 1/6 Ingen Gjennomsnittlig legdeprosent ved høsting 95 100 Dato for frøtresking 2/8 9/8 Gjennomsnittlig frøavling (kg/daa) 104,8 154,2 Frøavl Bedømmingen av soppskade om våren ble i begge felt vurdert visuelt ut fra hvor stor del av plantedekket som på bedømmelsestidspunktet var angrepet av sopp. I praksis var det vanskelig å skille mellom hva som var soppskader og hva som var naturlig nedvisnet bladverk. Resultater og diskusjon Høstgjødsling og avpussing Det var lite tilgjengelig mineral-n i jorda om høsten i de to felta (tabell 1), og gjødsling av frøenga med 4 kg N/daa like etter tresking stimulerte klart grasveksten om høsten. I middel for begge felta var grasavlingen ved slått 25. september om lag 80 % høyere på gjødsla enn på ugjødsla ruter (ledd B vs. A) (tabell 2). Om våren i andre engår ble det funnet mest dødt bladverk (synlig soppangrep) på ruter som var gjødslet like etter tresking og ikke avpusset (kombinasjon BX, data ikke vist). Høstgjødsling med 4 kg N/daa, enten like etter tresking (ledd B) eller 25. september (ledd C), hadde positiv virkning på frøavlinga i andre engår i Vestfold og spesielt på Landvik. I middel for de to felta og ulik sopp- og gjenvekstbehandling var avlingsgevinsten sammenlignet med ugjødsla ruter (ledd A) henholdsvis 3 og 10 % for de to N-gjødslingstidspunktene (tabell 2). Det var altså ingen tegn som tydet på at stimulering av planteveksten ved å høstgjødsle var negativt med tanke på mangelfull vekstavslutning (Østrem 1998). At sein høstgjødsling kom så godt ut i begge felt kan ha sammenheng med at det var relativt tørre
194 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) forhold om våren og sommeren i 2010. På Landvik og Melsom falt det i sum for mai og juni henholdsvis bare 34 og 57 % av normal nedbørsmengde for denne perioden. På grunn av de tørre forholda kan det ha vært en fordel at opptaket av nitrogen allerede var kommet i gang om høsten. Som hovedeffekt hadde avpussing om høsten en liten negativ virkning på frøavlingen året etter i begge felt sammenlignet med upussa ruter. I middel for de to feltene var denne avlingsnedgangen 2 % (tabell 2). Sprøyting mot overvintringssopp Vinteren var kald (tabell 3) og det var stabilt snødekke i begge felt i fra midten av desember til slutten av mars (Landvik) eller begynnelsen av april (Vestfold). På tross av langvarig snødekke, og dermed gode forhold for overvintringssopp, ble det ikke funnet mindre soppangrep på ruter som var sprøyta mot sopp om høsten enn på usprøyta ruter verken på Landvik eller i Vestfold (tabell 2). Som nevnt var imidlertid synlig soppangrep vanskelig å bedømme, og bedømmingsresultatene gav trolig ikke et helt riktig bilde av hvordan soppsprøytingen påvirket vekst og utvikling av plantene. Trolig ville det vært mer informativt om andelen av friskt plantemateriale hadde vært bedømt. Bilde 1. Det var mye dødt bladverk på de upussa rutene i Vestfold-feltet 16. april 2010. Foto: John Ingar Øverland. Prøver av det døde plantemateriale på usprøyta ruter på Landvik viste at det var befengt med rød grastrådkølle (Typhula incarnata). I Vestfold, hvor det var størst skader (tabell 2), ble det ikke sendt inn prøver for artsbestemmelse av eventuelle sopper. Selv om det ikke ble notert mindre soppskader ble det som hovedeffekt høsta høyere avlinger på soppsprøyta enn på usprøyta ruter i begge felt. Forskjellene var imidlertid små og usikre. I middel for de to felta og ulike høstbehandlinger var den positive effekten av soppsprøyting 3 % (ledd 2 vs. 1) (tabell 2). Tabell 2. Hovedeffekt av ulike strategier med høstbehandling (N-gjødsling og avpussing) og sprøyting mot overvintringssopp på TS-avling ved slått 25. september, antall frøstengler pr m 2 og frøavling (kg/daa) Høstbehandling / Soppsprøyting Grasavling (kg TS/daa), 25. sept. Ant. frøstengler/ m² % av ruta med vissent Frøavling (kg/daa) (soppbefengt) bladverk Landvik Vestfold Landvik Vestfold Middel Rel. Antall felt 2 2 1 1 1 1 2 2 Faktor 1, Soppsprøyting 1. Ingen - 1102 4 24 104 150 127 100 2. Sprøyting - 1109 6 30 105 158 132 103 P % >20 11 17 >20 17,0 >20 Faktor 2. N-gjødsling A. Ingen 75 1116 2 27 98 150 124 100 B. Like etter tresking 134 1037 11 34 103 153 128 103 C. 25. sept. - 1164 2 20 113 159 136 110 P % 9 >20 <0,01 >20 <0,01 >20 6 LSD 5 % 75-3,4-5,5 - - 100 Faktor 3. Avpussing X. Ingen - 1069 9 26 106 156 131 100 Y. 25. sept. - 1142 1 28 103 153 128 98 P % >20 <0,01 >20 18 >20 1
Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 195 Optimal kombinasjon Verken på Landvik (figur 1a) eller i Vestfold (figur 1b) eller i middel for de to felta, var to eller trefaktor samspillene signifikante med hensyn på frøavlingen. a) 180 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Frøavling (kg/daa) b) 180 Frøavling (kg/daa) 160 140 120 100 80 60 40 20 0 Ingen sprøyting Soppsprøyting Ingen N Ingen N Tidlig N Tidlig N Sein N Sein N + upussa + avp. + upussa + avp. + upussa + avp. Høstbehandling (N-gjødsling + avpussing) Ingen N Ingen N Tidlig N Tidlig N Sein N Sein N + upussa + avp. + upussa + avp. + upussa + avp. Høstbehandling (N-gjødsling + avpussing) Figur 1. Virkning av N-gjødsling, soppsprøyting og behandling av gjenvekst om høsten på frøavlingen (kg/daa) i raigrasfrøeng på Landvik (a) og i Vestfold (b) i 2009-10. Med bakgrunn i middeltalla for høsta frøavling i disse to feltene, samt pris for frø av Figgjo flerårig raigras (12,25 kr), kalksalpeter (12,50 kr/kg N) og soppmiddel (Acanto Prima, 36 kr/daa), viser økonomiske beregninger at 2BX-leddet, som gjorde det avlingsmessig bra i begge felt, også gav best lønnsomhet. I en tidligere serie (Havstad og Øverland 2010) var det ikke økonomisk lønnsomt å tilføre nitrogen om høsten. At rutene som var høstgjødslet kom så bra ut avlingsmessig både i Vestfold og på Landvik kan som tidligere nevnt ha sammenheng med tørre forhold den påfølgende våren / sommeren. Det trengs derfor flere forsøk, også i år uten forsommertørke, før en kan si noe sikkert om optimal høstbehandlingsmetode i raigrasfrøeng. Resultatene, spesielt i fra Vestfold hvor det var mye overvintringsskader (bilde 1), tyder på at sprøyting mot overvintringssopp kan ha en positiv effekt på frøavlingen i år med langvarig snødekke (figur 1b). Også her er det imidlertid nødvendig med flere forsøk for å klarlegge dette. Foreløpig konklusjon For å opprettholde et høyest mulig avlingsnivå i andre engår er det fra en tidligere serie kjent at førsteårs frøeng av raigras bør stubbes lavt og frøhalmen fjernes snarest mulig etter tresking. I en ny høstbehandlingsserie, hvor det ble stubbet lavt og halmen ble fjernet, ble de høyeste frøavlingene, og best lønnsomhet, i middel for forsøk på Landvik (Aust-Agder) og i Larvik (Vestfold), oppnådd på ruter som var N-gjødsla like etter tresking (4 kg N/ daa) og som ikke ble avpussa seinere, men sprøytet mot overvintringssopp (100 mg Acanto Prima/ daa) i perioden 10.-20. oktober. Frøavl I Vestfold var frøavlingen i de fleste tilfeller, høyere på ruter som var sprøytet mot overvintringssopp enn på tilsvarende usprøyta ruter. Aller høyest var avlingsnivået på upussa og soppsprøyta ruter som i tillegg var gjødslet enten like etter tresking (ledd 2BX) eller 25. september (ledd 2CX) (figur 1b). På Landvik var den avlingsforskjellen mellom sprøyta og usprøyta ruter mindre enn i Vestfold, men også her ble den høyeste frøavlingen høsta på upussa ruter som var soppsprøytet og N-gjødsla like etter tresking (ledd 2BX) (figur 1a). De foreløpige resulatene gir grunn til å stille spørsmål ved om frøeng av raigras egner seg for fôrutnyttelse om høsten. Forsøksserien fortsetter med utlegg av nye forsøksfelt i 2011. Vi venter med konklusjon til vi får resultater fra flere forsøk.
196 Havstad, L.T et al. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Referanser Aamlid, T. S. & Elen, O. 2001. Sprøyting mot overvintringssopp i frøeng av Ryss engrapp. Grønn Forskning 1/2001: 266-267. Aandahl, T. J. 1997. Flerårig raigras i Nordland. Internett: http://nordland.lfr.no/default.asp?wci=viewnews&wce=20 95&DGI=1046&frame=doc Abrahamsen, U. 2001. Sprøyting mot overvintringssopp. Grønn kunnskap (9) 1: 156-159. Havstad, L.T. 2002. Behandling av stubb og gjenvekst i frøeng av engsvingel (Festuca pratensis Huds.). I: Vallfröodling/ Grass and clover seed production. NJF-rapport nr 341, Ystad, Sverige 24-26 juni 2002:93-98. Havstad, L.T., & Øverland, J.I.2010. Høstgjødsling og behandling av halm og gjenvekst i raigrasfrøeng. Bioforsk Fokus 5 (1): 227-230. Østrem, L. 1998. Fleirårig raigras overvintrar betre ved rett drift. Norsk Landbruk (118) 7: 44-45. Espevig, T., Pettersen, T.O. & Aamlid, T.S. 2010. Vinteroverlevelse 2009-10 i forsøksfeltene på Landvik Gressforum 2/2010: 6-9.