Noen tall fra KOSTRA 2013



Like dokumenter
Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»

KOSTRA ureviderte tall. Link til SSB KOSTRA FORELØPIGE TALL 2011

KOSTRA 2016 VERDAL KOMMUNE

Reviderte KOSTRA-tall ny rekkefølge

KOSTRA-nøkkeltall 2010 (reviderte nøkkeltall pr )

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Sel kommune

Nøkkeltall Bodø kommune

STYRINGSINDIKATORER BUDSJETT 2015

Utvalgte nøkkeltall, kommuner - nivå 1 AKUO KG13 Gj.snitt

KOSTRA-analyse foreløpige tall 2016 Utvalgte nøkkeltall Larvik og Lardal

KOSTRA og nøkkeltall 2017 Sel kommune

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2010.

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

KOSTRA data Verran kommune siste tre år sammenlignet med andre kommuner

Innbyggere. 7,1 mrd. Brutto driftsutgifter totalt i Overordnet tjenesteanalyse, kilder: Kostra/SSB og kommunenes egen informasjon.

Befolkningsutviklingen i Sortland kommune år år 90 år +

Barnehager KOSTRA reviderte tall per Antall barn 0-5 år i kommunen

Folketall pr. kommune

Ringerike. 3 år med økonomisk snuoperasjon og innsparinger i Pleie og omsorg. Resultater og utfordringer

KOSTRA 2008 Sammenlignbare data for kommunegruppe 13 (ajour per juni 2008)

Halden kommune. Agenda Kaupang AS

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Alta kommune

KOSTRA En sammenligning av tjenesteproduksjonen i Lillehammer og andre lignende kommuner basert på endelige KOSTRA tall for 2007.

Drammen kommune Handlingsrom. Gjennomgang av kommuneøkonomien i 2013

NØKKELTALLSANALYSE. Basert på regnskapstall for Audnedal kommune

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.398. Fauske. nr.410 uten justering for inntektsnivå

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015 (del 2)

KOSTRA NØKKELTALL 2011 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2011 FOR RENNESØY KOMMUNE

Pleie og omsorg. Færre bor på institusjon - flere mottar hjelp hjemme. Kommunene og norsk økonomi Nøkkeltallsrapport 2014

KOSTRA analyse Rana kommune. Økonomiavdelingen. Rana kommune

Presentajon KOSTRA analyse for kommunebesøket i Meløy Turid Haugen, KS Mona Haugli, KS Jens-Einar Johansen, KS

FORELØPIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.166. Luster. nr.48 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er om trentsom forventetutfra disponibel inntekt

Faktaark. Hareid kommune. Oslo, 9. februar 2015

KOSTRA NØKKELTALL 2010 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2010 FOR RENNESØY KOMMUNE

Kostnadsanalyse Elverum kommune 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2009 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2009 FOR RENNESØY KOMMUNE

Helse- og sosialetaten

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 203 Vegårshei. nr. 187 uten justering for inntektsnivå

Plasseringer. Totalt

Effektiviseringsnettverk Kostra

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Melding til formannskapet /08

Den kommunale produksjonsindeksen

Økonomi. Forslag til Indikatoruttrekk fordelt på ulike tjenestesteder (ansvarsdimensjonen): Demografi, Økonomi og dekningsgrader

KOSTRA NØKKELTALL 2013

1 Bakgrunn og formål med forvaltningsrevisjon Om planlegging av forvaltningsrevisjon... 2

Kostra- iplos uttrekk for Steigen kommune. Helse - og omsorgtjenesten basert på kommunens rapportering juni 2014

KOSTRA NØKKELTALL 2014

Faktaark. Herøy kommune. Oslo, 9. februar 2015

STATISTIKK: - samfunnsutvikling. - tjenesteutvikling

Bruk av lokale data i kommunal styring og planlegging

KOSTRA NØKKELTALL 2012 VEDLEGG TIL ÅRSMELDING 2012 FOR RENNESØY KOMMUNE

Bamble. n r. 111 ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr. 162 uten justering for inntektsnivå

Notat. Saknr. Løpenr. Arkivkode Dato 14/ / JUSTERING AV GEBYRSATSER - SAMMENSTILLING ANDRE KOMMUNER

Framsikt Analyse- Videreutvikling Bjørn A Brox, Framsikt AS

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Midtre Gauldal

Kommunestatistikken 2018 (klikkbare temafliser)

KOSTRA NØKKELTALL 2016

KOSTRA NØKKELTALL 2015

Folkemengde i alt Andel 0 åringer

Norddal kommune. Arbeidsgrunnlag /forarbeid

Fjell kommune. Analyse av KOSTRA tall. Resultater og utfordringer Presentasjon Sammenligning med relevante kommuner og grupper

Dypdykk KOSTRA for pleie og omsorg. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Utarbeidelse av overordnet analyse metodevalg. Martin S. Krane Rådgiver

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Kommunerapport ASSS-nettverket 2015

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

NLK Gausdal Nord-Aurdal Oppland 37,7 34,6 41,4 35,4. Tjenester til hjemmeboende, andel av netto driftsutgifter til plo

Finanskomite 24. januar 2018

KOSTRA og nøkkeltall 2016 Vågå Kommune

Hjemmebaserte tjenester og hjemmesykepleie, vurdere struktur:

Faktaark. Ulstein kommune. Oslo, 9. februar 2015

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret. Saksdokumenter (ikke vedlagt) Statistisk Sentralbyrå, konsumprisindeks:

Noen KOSTRA-tall og figurer Verdal Kommune mai 2015.

Faktaark. Norddal kommune. Oslo, 9. februar 2015

Kommunebarometeret Gyrid Løvli, kommunalsjef økonomi og IT

KOSTRA 2015 UTVALGTE OMRÅDER BASERT PÅ FORELØPIGE TALL PR. 15. MARS Verdal , Levanger og Kostragruppe

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Fyresdal kommune Sektor for økonomi og fellestenester

Pleie og omsorg ressursbruk og kvalitet

BETALINGSSATSER FOR KOMMUNALE TJENESTER 2019

ENDELIG ANALYSE PRESENTASJON. nr.68. Fusa. nr.95 uten justering for inntektsnivå. Nøkkeltallene er klartbedre enn disponibelinntektskulle tilsi

Faktaark. Sande kommune. Oslo, 9. februar 2015

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Formannskapet Kommunestyre

Kommunebarometeret Korrigert inntekt inkl. e-skatt: 95 % av landsgjennomsnittet

Leve HELE LIVET HVERDAGSREHABILITERING

«MIDTRE AGDER» TJENESTEKVALITET JFR KOMMUNEBAROMETERET

Skyggebudsjett Presentasjon for fellesnemnda 8. desember 2015

Kostra analyse. 14. september 2017

Vedlegg c) Kapittel 2.7 fra Rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi

Barn og familie. Budsjettseminar Barne- og familiesjef Anne Grethe Hole-Stenerud

TORSKEN KOMMUNE - AVGIFTSREGULATIV 2012

Faktaark. Volda kommune. Oslo, 9. februar 2015

Torsken kommune - Avgiftsregulativ 2017

Foreløpige Tittel tall Gyrid Løvli

KOSTRA- og effektivitetsanalyse Luster kommune 2013

Økonomiavdelingen Rana kommune. Kostra analyse 2019

Faktaark. Giske kommune. Oslo, 9. februar 2015

Kommunebarometeret 2013

Transkript:

Vedlegg 7: Styringsgruppen Larvik Lardal Noen tall fra KOSTRA 2013 Larvik og Lardal Utarbeidet av Kurt Orre 10. september 2014

Kommunaløkonomi

Noen momenter kommuneøkonomi Kommunene har omtrent samme resultat i 2013. Larviks resultat har i snitt vært vesentlig svakere enn Lardals de tre foregående årene. Begge kommuner har et svakere resultat enn snittet for Vestfold og landet de siste årene. Netto driftsutgifter pr. innbygger i Lardal er vesentlig høyere enn Lardals. Dette er for en stor del finansiert med høyere frie inntekter. Lardal bruker en større andel av de samlede driftsutgiftene på administrasjon, skole og barnehage enn Larvik og en lavere andel til helseog omsorg Lardal bruker en større andel av de samlede driftsutgiftene på teknisk sektor, boliger med mer og kirke enn Larvik og en lavere andel til sosialtjeneste, barnevern og kultur Larvik har betydelig lavere netto lånegjeld pr. innbygger enn Lardal

Gebyrer og egenbetalinger

Foreldrebetalingssatser for barnehagen (ukentlig oppholdstid 41 timer eller mer)i 2014 eksl. kostpenger Larvik Lardal Årsinntekt 150 000-199 999 kroner 800 2405 Årsinntekt 250 000-299 999 kroner 1200 2405 Årsinntekt 350 000-399 999 kroner 1800 2405 Årsinntekt 500 000-549 999 kroner 2405 2405 Foreldrebetaling Barnehage: Kostpenger per måned 100% fulltidsopphold 200 335 Foreldrebetaling Barnehage: Søskenmoderasjon for barn nr. 2 i prosent 30 30 Foreldrebetaling Barnehage: Søskenmoderasjon for barn nr. 3 i prosent 50 50

Foreldrebetalingssatser for skolefritidsordningen (sfo) 2014 Larvik Lardal Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 20 timer, i kroner per måned 1638 2240 Foreldrebetaling SFO: ukentlig oppholdstid 10 timer, i kroner per måned 889 1470

Pleie- og omsorg. Egenbetaling for praktisk bistand i 2014 Larvik Lardal Abonnementspris, ved skattbar inntekt under 2 G, i kroner per mnd 170 170 Abonnementspris, ved skattbar inntekt 2-3 G, i kroner per mnd. 564 500 Abonnementspris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner per mnd... 483 Abonnementspris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner per mnd... 1208 Abonnementspris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner per mnd... 1208 Timepris, ved skattbar inntekt 3-4 G, i kroner 282.. Timepris, ved skattbar inntekt 4-5 G, i kroner 282.. Timepris, ved skattbar inntekt over 5 G, i kroner 282.. Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 3-4 G,kr/mnd 1410.. Utgiftstak per måned ved timepris, skattbar innt. 4-5 G,kr/mnd 1410.. Utgiftstak per mnd ved timepris, skattbar inntekt over 5 G,kr/mnd 1410..

Teknisk sektor 2014 Larvik Lardal Vestfold Landet Vannforsyning Årsgebyr for vannforsyning 2688 6158 2859 3210 Tilknytningsgebyr vann - én sats 6000 20000.... Målerleie.... 262 280 Avløp - tømming og rensing Årsgebyr for avløpstjenesten 3725 5043 3839 3563 Tilknytningsgebyr avløp - én sats 10000 15400.... Avfall - tømming og gjenvinning Årsgebyr for avfallstjenesten 1520 3083 2333 2593 Årsgebyr for septiktømming 519 1160 1025 1376 Fysisk planlegging Saksbeh.gebyr, privat reg.plan, boligformål. jf. PBL-08 33-1. 99500 13830.... Saksbeh.gebyret for oppføring av enebolig, jf. PBL-08 20-1 a 14900 13429 17068 10153 Standardgebyr for oppmålingsforetning for areal tilsvarende en boligtomt 750 m2. 20200 18409 20353 14388 Forebygging av brann Årsgebyr for feiing og tilsyn 270 414 390 397

Momenter gebyrer og egenbetalinger Barnehagesatsene synes å være vesentlig høyere i Lardal enn i Larvik for familier med lave inntekter. For de med inntekter over kr. 500 000 er satsene de samme Foreldrebetaling SFO er vesentlig høyere i Lardal enn i Larvik Egenbetaling for praktisk bistand kan ikke sammenlignes direkte, men inntekten for kommunen utgjør 7 % av kostnadene for tjenesten i Lardal, mens den i Larvik er ubetydelig. Dette må til en viss grad sees i lys av at Lardal synes å bruke relativt lite til tjenester i hjemmet Lardal ligger på svært høyt nivå på gebyrer på VAR områdene. En husstand med alle tre gebyrene, vil i Larvik betale kr. 7933 i år, mens i Lardal vil tilsvarende beløp bli kr. 14 284,-. Larvik ligger noe under snittet for Vestfold og landet. Tilknytningsgebyrene for vann og avløp er det dobbelte i Lardal i forhold til i Larvik Saksbehandlingsgebyrer for oppmåling og byggesaker for eneboliger ligger noe høyere i Larvik enn i Lardal, og mye høyere for reguleringsplaner. Feieravgiften utgjør en relativt lav sum i begge kommuner, men den er det dobbelte i Lardal i forhold til i Larvik

Administrasjon og politisk styring

Momenter administrasjon Larvik synes å bruke lite til administrasjon i forhold til Vestfold og landet i snitt. Om dette er reelt eller skyldes ulik registrering pga av organisering er ukjent. Ikke uventet ligger Lardal vesentlig høyere enn Larvik og Vestfold generelt, men på samme nivå som kommuner av samme type og størrelse Det samme gjelder utgifter til politisk styring. Lardal ligger her høyere enn kommuner av samme type og størrelse, men vesentlig høyere enn Larvik, regnet pr. innbygger

Pleie- og omsorg 2013

Momenter pleie og omsorg Lardal utgifter til pleie og omsorg ligger noe over Larviks, enten man fordeler utgiftene på alle over 67 år eller over 80 år Larviks fordeling av ressurser på de ulike tjenestene ligner ganske mye på snittet i Vestfold og landet. Lardals profil avviker mye fra Larvik ved at kommunen bruker vesentlig mindre på hjemmetjenester og tilsvarende mer på institusjonstjenester i 2013. I 2014 er antall plasser i sykehjem redusert i Lardal, så den profilen kan ha blitt noe endret. Driftsutgiftene pr. mottaker av pleie- og omsorgstjenester ligger vesentlig lavere i Lardal enn i Larvik. Den samme profilen gjelder for årsverk pr. mottaker. Andelen innbyggere i alle aldersgrupper som mottar hjemmetjenester er betydelig høyere i Lardal enn i Larvik, mao blir ressursene relativt sett fordelt på mange flere i Lardal enn i Larvik. Andel brukere med høy timesats i hjemmetjenestene er vesentlig lavere i Lardal enn i Larvik. Antall psykisk utviklingshemmede pr. 1000 innbyggere er på samme måte vesentlig lavere i Lardal enn i Larvik. En kan derfor ikke utelukkes at de lave utgiftene til hjemmetjenestene i Lardal kan ha sammenheng med relativt sett lavere behov i befolkningen enn tilsvarende i Larvik. Høyere dekning av institusjonsplasser i Lardal kan også være en medvirkende forklaring på at Lardals utgifter til hjemmetjenestene er lave. Dette forsterkes av at Larvik har relativt lav sykehjemsdekning i forhold til Lardal, men høy dekning av boliger med heldøgns omsorg. Kostnadene for tjenestene som kommunen tilbyr i denne siste typen plasser, er relativt sett dyrere enn andre boliger kommunene gir tilbud om tjenester til. Disse kostnadene blir regnskapsført som en hjemmetjenesteutgift.

Momenter pleie og omsorg - forts Andel innbyggere over 80 år som bor i institusjon, er vesentlig høyere i Lardal enn i Larvik. Dersom man slår sammen plasser i institusjon og i boliger med heldøgns omsorg, er det relativt sett flere plasser i Larvik. Driftsutgiftene pr. institusjonsplass er vesentlig høyere i Lardal enn i Larvik. Regner man pr. faktisk beboerdøgn i 2013, er forskjellen svært liten. Oppsummering pleie- og omsorg: Lardals tjenesteprofil avviker ganske mye fra Larviks. Det er vanskelig å avgjøre på grunnlag av tilgjengelige KOSTRA-data om forskjellene i hovedsak skyldes ulike behov i befolkningen eller ulike prioriteringer og effektivitet

Barnehage

Momenter barnehage Netto kostandene pr. plass i barnehage totalt er høyere i Larvik enn i Lardal. En del av forklaringen på dette kan være at foreldrebetalingen i Lardal er høyere enn i Larvik. Andel barn i barnehage er høyere i Lardal enn i Larvik. Oppholdstiden i barnehage er i snitt noe lavere i Lardal enn i Larvik Andel barn i barnehage som får ekstra ressurser til styrket tilbud, er vesentlig høyere i Larvik enn i Lardal. Dessuten er utgiftene til tiltak pr. barn som får styrket tilbud vesentlig lavere i Lardal enn i Larvik Andel ansatte med pedagogisk eller annen relevant utdanning er vesentlig bedre i Lardal enn snittet for Larvik

Skole

Momenter skole Kommunens utgifter pr. innbygger 6-15 år til skole er betydelig høyere i Lardal enn i Larvik. Noe av differansen skyldes at både kommunens netto utgifter til skolefritidsordningen, lokaler og skoleskyss er høyere i Lardal enn i Larvik. Dette er ikke unaturlig, men en sammenligning med andre kommuner som i type og størrelse ligner på Lardal, viser at Lardal også da ligger relativt høyt. Andel elever som får spesialundervisning i Lardal er betydelig høyere enn i Larvik Andelen barn i SFO er høyere i Lardal enn i Larvik, men andelen av barna med 100% plass i SFO er betydelig lavere i Lardal enn i Larvik Lardal har i snitt en vesentlig yngre lærerstab enn Larvik. Andelen lærere i Lardal med relevant utdanning er nærmest 100%, mens Larvik ligger noe under 90 %.

Helse

Momenter helse Kommunens netto utgifter pr. innbygger til helse er lavere Lardal enn i Larvik Lardal har bedre dekning av leger, fysioterapeuter pr. innbygger enn Larvik og mer helsesøsterårsverk pr. 100 barn i alderen 0-5 år Tilbudet av legetjeneneste og fysioterapitjeneste i institusjon er vesentlig lavere målt pr. uke i Lardal enn i Larvik som snitt Lardal har jevnt over bedre bemanning regnet pr. 1000 innbyggere enn Larvik når det gjelder ergoterapi, psykiatriske sykepleie og rehabilitering

Sosialtjenesten

Momenter sosialtjenesten Lardals utgifter til sosialtjenesten regnet pr. innbygger mellom 20-66 år er noe høyere enn snittet for Larvik. Utgifter til økonomisk sosialhjelp ligger omtrent på samme nivå. Det er en høyere andel av den voksne befolkningen (20-66 år) som mottar sosialhjelp i Lardal enn i Larvik. Gjennomsnittlig stønad pr. måned og gjennomsnittlig stønadslengde i måneder er lavere i Lardal enn i Larvik Årsverk pr. 1000 innbyggere er noe høyere i Lardal enn i Larvik som snitt

Barnevern

Barnevern Netto driftsutgifter pr. barn i aldersgruppen 0-17 år er betydelig høyere i Lardal enn i snittet for Larvik Dette skyldes både at kostnadene for tiltak som barnevernet iverksetter er dyrere og det er relativt sett flere barn i Lardal som mottar hjelp fra barnevernet Antall stillinger med fagutdanning i barnevernet pr. 1000 barn i aldersgruppen 0-17 år ligger omtrent på snittet for Vestfold, mens Larvik ligger betydelig over