Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Like dokumenter
Vann som økosystem Hvorfor?

Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl.

omtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?

Eksemplet Bognelva - hensikt/mål og hvordan fikk man utløst de nødvendige ressurser? Erfaringer og generelle råd. v/jonathan E. Colman, m.fl.

Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE

Eksemplet Bognelva hensikt/mål og hvordan fikk man utløst de nødvendige ressurser? Erfaringer og generelle råd

Restaurering av vassdrag. Tharan Fergus Skred- og vassdragsavdelingen

Restaurering av vassdrag NVEs strategi og eksempel Bognelva. Knut Aune Hoseth Sjefingeniør, Region Nord

Hva er en nødvendig for å opprettholde økologisk funksjonsområde i kantsonen i jordbruksområder? Tilpasning og avveining av ulike hensyn.

Kortsiktig - langsiktig Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

NIBIO. Norsk institutt for bioøkonomi. livsviktig kunnskap

Med vannforskriften får vi en tydelig definisjon på hva vi mener når vi sier god tilstand. Vi tar utgangspunkt i en femdelt skala:

Hvorfor er det viktig å bevare den naturlige dynamikken og leveransen av økosystemtjenester i vassdragene våre?

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

Innspillskonferanse: Har WFD bidratt til. å beskytte. vannmiljøet? 16. jan 2019 Arnodd Håpnes Samarbeidsrådet for naturvernsaker

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Erfaringer fra restaureringstiltak i Nord. Knut Aune Hoseth Regionsjef NVE Region Nord

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen

RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju

Restaurering og habitattiltak i regulerte vassdrag

Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

Helhetlig vannforvaltning store muligheter og store utfordringer

Fysiske inngrep i vannforekomster SMVF i den kommende perioden

Stans tapet av naturmangfold!

Forebygging av utenforskap og folkehelse i planlegging Hvordan får vi det til?

Naturmangfoldloven krav til og synliggjøring av vurderinger Vemund Jaren, samling for villreinnemndenes sekretariater

Restaurering av byvassdrag for folk og fisk

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning

Med blikket rettet mot 2021

Klassifisering og Miljømål. Steinar Sandøy, DN

Sammen for vannet. Vedlegg 2 til høringsdokument 2: Hovedutfordringer i vannområde Indre Varangerfjord

Norges vassdrags- og energidirektorat. Økosystemtjenester-på lag med naturen Gunnar Kristiansen NVE Region Nord

Om økosystemer og økosystemtjenester

God kjemisk tilstand (miljøgifter) gjeld allikevel som for naturlege vannforekomster.

Nova 8 kompetansemål og årsplan for Nord-Aurdal ungdomsskole, redigert 2014

Elvesletter en sårbar naturtype biologisk mangfold, bruk og forvaltning

Påvirkninger fra rømt oppdrettslaks og lakselus på villaks

Bærekraftig bruk av kystsonen

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Planlegging: Mellom klimatilpasning og klimaendring. Gardermoen 28/1-10 Kjell Harvold - NIBR

Vassdrag og landbruk et elsk-hat-forhold?

Ole Isak Eira Masters student Arctic agriculture and environmental management. University of Tromsø Sami University College

Fagsystem for fastsetting av god økologisk tilstand. Vannforeningen 20.november 2018 v/ Signe Nybø, Ekspertrådets leder

Kritiske nivåer av P i jord og sedimenter relatert til risiko for eutrofiering - innvirkning av klima

Forventningar til sektorane i arbeidet vidare med vassforskrifta. Helga Gunnarsdóttir, seksjon for vannforvaltning

Effektstudien Oppfølging i 2009? Kort presentasjon (1) DØ,

Bærekraftig utvikling gjennom BREEAM Communities

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Tor Haakon Bakken. SINTEF Energi og NTNU

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim et al.

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning,

Stortingsmelding om naturmangfold

NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY Dep. Biology

Oppstartsmelding økologisk kompensasjon. Gunhild D. Tuseth, Eldfrid Engen og Miriam Geitz Landbruks- og miljøvernavdelingen

«Slik gjør vi det i byggesakene i Aurskog-Høland»

Gjennomføring av vanndirektivet i Norge

Et løft for vannmiljøet

Bærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Vannforskriften i en kortversjon

Helhetlig forvaltning av vassdrag og kystvann

Tillatelse til habitattiltak i sjøaurebekker. Ja dere må søke!

bærekraftig Vassdragseminar, Trondheim Rasmus Hansson & Ingeborg Wessel Finstad, WWF

Langsiktige endringer i biomangfold - paleoøkologiske resultater

Utfordringer for internasjonal bærekraft. Knut H. Alfsen Forskningssjef, Statistisk sentralbyrå

Arter av nasjonal forvaltningsinteresse - med faggrunnlaget

Innledning om mikroplast. Utfordringer. internasjonalt samarbeid om løsninger. v. Runar Mathisen, Miljødirektoratet

Erfaringsmøte PURA/MORSA Hvordan påvirker vannforvaltningsarbeidet arealforvaltningen i kommunene? v/ Simon Haraldsen, Fylkesmannen i O&A

Kantsonens betydning for fisk

Kraftutbygging i reinbeiteland. Jonathan E. Colman Universitetet i Oslo og Universitet for Miljø- og Biovitenskap

Økosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Europas vann på bedringens vei, men store utfordringer gjenstår

Oljeforurensningsscenario:

Kulturlandskapsarbeidet i Vesterålen landbrukstjenester

Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16

Examination paper for BI2034 Community Ecology and Ecosystems

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Sterkt modifiserte vannforekomster (SMVF), ferskvann. Fagseminar om Vannforvaltningsforskriftens krav til overvåking av vann.

Vannmiljøets tilstand i Europa og Norge

Frykten for mennesket: Økologiske konsekvenser av å være redd. Solberg, Rolandsen, Austrheim mfl.

Oppsummering. Samordning for godt vannmiljø. Innføring i Vanndirektivet. - gjennomføring av forskrift om vannforvaltning

ÅRSPLAN I NATURFAG 8.TRINN

Regional plan for vannforvaltning For vannregion Glomma og Grensevassdragene

Om naturmangfoldloven forholdet til ECONADA

Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12

Rammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø

Klimatilpasning innenfor natur- og miljøsektoren

Avslutning og vegen videre

Transkript:

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser er biotiske eller abiotiske interaksjoner som påvirker dynamikken. For example, fire is a process. Kills some species. Transforms nutrient dynamics by mineralizing nutrients. Alters local microclimate (removes vegetation, changes albedo). Examples Brann, erosjon, gjødsel, flom, stormer, osv. Enkelt sagt, noe som driver endringer 5

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Viktige begreper Økologiske begreper Stedegnet utvikling (succession) Spredning og fordeling av planter og dyr Interaksjoner og konkurranse Næringssyklusen Produktivitet Makro og mikroklimaer Stress Resilience (spenstighet) Landskapsbegreper Island biogeography Patch, corridor, matrix Edge, interior Landscape permeability Disturbance response Fragmentation, isolation Definisjoner Økosystemets struktur Økosystemets funksjon Referansepunkt: Utgangspunktet bestemmer hvilke endringer som er nødvendig og mulig Eks. Akerselva

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Differences derive from Environmental differences Unique disturbance histories Differences in environmental resource patches result from difference in: Water availability Slope Aspect Soil type Other environmental conditions Disturbances shaping landscapes can be natural: Fire, hurricane, wind blow down, drought

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 In dysfunctional landscapes, resource regulation is faulty, and soil, nutrients and water arelost at unsustainablerates. ti t Agricultural systems and degraded ecosystems are leaky. A system s structure influences function by affecting: Energy capture Hydrology Nutrient cycling Microenvironmental features Animal movement Propagule dispersal Pollinator processes. 9

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Levende elv/fjord/innsjø De lever i flere rom 3 dimensjonal De lever/varierer over tid Sesonger (vinter/sommer) Tidevann Flom Naturlige bevegelser Naturlige prosesser En lokalitet Globalt og sammenhengende Området skal være selvregulerende i et lengre perspektiv Må ta hensyn til eksterne påvirkninger Positive input Negative input

Alt henger sammen med alt!

Motstand (resistance) spenstighet (resiliance) Et mål på systemet Opprinnelig nivå Påvirkninger vil variere Et nytt nivå etter stor påvirkning Påvirkning Positiv endring Ingen motsand eller spenstighet Negativ endring Tid Positive endringer! Restaureringsprosjekter? NATURRESTAURERING er tiltak som igangsetter eller akselerertilbakeføringen av et økosystem til en naturlig og fungerende tilstand etter at det har blitt forandret eller ødelagt gjennom menneskelige inngrep eller aktiviteter Vanndirektiv Naturmangfoldloven landskapstyper og bruksområder Helhetlig Kan starter før inngrep/aktivitet finner sted Økosystemets funksjoner og prosesser er i fokus Variasjon mangfold spenstighet

Naturrestaurering og vern Hvordan henger økologisk restaurering og vern sammen? Vern: sikre og ivareta eksisterende systemer Økologisk restaurering bidrar til vern Danner buffere Øker viktige biotoper/arealtyper (VARIASJON!) Øker diversiteten i landskapstyper (VARIASJON!) Kan verne restaurerte områder Forbedrer levevilkår til flere arter og bidrar til å øke biodiversitet Øker VARIASJON! Hvordan går restaurering og økologi sammen? Riktig restaurering erbasert på økologi Forståelse av hvordan økosystemer eller biotyper fungerer HELHETLIG!!!!! Alle påvirkninger skal med! Skal tenke på alt lt samtidig? Komplekse, dynamiske systemer Tenke langsiktig og i 3 D skalaer på flere plan

Bognelva 1946 Bognelva 1972

Hensikt/mål Flere hensikter med en intakt og fungerende vassedragsøkologi Bognelva Mer fisk! Bedre nivå av grunnvannet i elvedalen (landbruk) Økt og forbedret naturmangfold i området Økt glede av å være ved en fungerende og levende elv Bedre tilbud til lokalbefolkning og turister Hovedmålet var å gjenskape variasjonen i vassdraget Rehabilitere/gjenåpne sidebekker og sideløp Flere tiltak skaper dynamikk og naturlige prosesser i elven Knut Aune Hoseth og Bjørn O. Dønnum

Det er viktig å huske Økosystemer er i konstant endring og store endringer kan finne sted Alt henger sammen med alt! Det stadiet et system en gang var i er kanskje ikke mulig å finne tilbake til Forstyrrelser Irreversible forandringer Ikkealt kan forutsies Sette alt i perspektiv! IVARETA ELLER SKAP VARIASJON OG TRYGGHET! Bør være økologisk riktig Selv små tiltak eller hensyn kan ha stor betydning:

Selv små tiltak eller hensyn kan ha stor betydning: Selv små tiltak eller hensyn kan ha stor betydning:

Selv små tiltak eller hensyn kan ha stor betydning: Takk!