Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG"

Transkript

1 Konvensjonen om biologisk mangfold og SKOG

2 CBD har tre mål; (i)bevaring, (ii)bærekraftig bruk og (iii)rettferdig fordeling (genressurser) Økosystembaserte arbeidsprogram Skogsbiomangfold Tverrgående arbeidsprogram Områdevern, bærekr. bruk, fremmede arter, biodiv/klima Strategisk plan og felles mål

3

4 Skog og vedtak fra Nagoya Strategisk plan Spesifikke vedtak Skogsbiomangfold Biomangfold og klima

5 Strategisk plan nye mål Sikre effektiv og umiddelbar handling for å stanse tapet av biologisk mangfold for å sikre at økosystemer innen 2020 er velfungerende (resiliente) og fortsetter å levere nødvendige tjenester, og dermed sikrer klodens livsvariasjon og bidrar til menneskelig utvikling og velferd (human well-being) og til bekjempelse av fattigdom; For å sikre dette er presset på biologisk mangfold redusert, økosystemer restaurert, biologiske ressurser bærekraftig brukt og fordelene som følger av utnyttelsen av genetiske ressurser er delt på en rettferdig og likeverdig måte; tilstrekkelige finansielle ressurser er skaffet til veie, kapasiteten er styrket, biomangfoldhensyn og verdier er bredt ivaretatt og integrert i sektorene, og hensiktsmessige politikk effektivt gjennomført, og beslutninger tatt på grunnlag av et solid vitenskapsgrunnlag og føre var-prinsippet.

6 Strategic goal A. Adressere underliggende årsaker til biomangfoldtap og sikre sektorintegrering Target 2: Integrere biomangfoldverdieri nasjonale planer og regnskaper (green accounting) Target 3: eliminere, fase ut, reformere virkemidler (inkl. Subsider) for å minimere/unngå negative påvirkninger på naturmangfold Target 4: planer for bærekraftig produksjon og forbruk skal sikre at virkningen på naturresurser er innen sikre økologiske grenser.

7 Strategic goal B. Redusere negative påvirkninger og sikre bærekraftig bruk Target 5: Tapsraten for naturlige habitater, inkl. skog, er minst halvert, og om mulig brakt til null.habitatforringelse og fragmentering er signifikant redusert Target 7: bærekraftig jordbruk, akvakultur og skogbruk som sikrer bevaring av biomangfold Target 9: kontrollere fremmede arter. Target 10: sikre integritet og funksjonalitet I sårbare økosystemer påvirket av klimaendringer ved å redusere andre menneskeskapte påvirkninger (spesielt fokus på koralrev)

8 Strategic goal C. Forbedre biomangfoldstatus Target 11:Innen 2020 er minst 17 prosent av land og ferskvann, og 10 prosent av kyst- og marine områder, spesielt områder særlig viktige for biologisk mangfold og økosystemtjenester, vernet gjennom effektivt og likeverdig forvaltede, økologisk representative og godt sammenhengende systemer av verneområder og andre effektive arealbaserte forvaltningstiltak, og integrert inn bredere landskapsvurdering Target 12: Innen 2020 har utryddelsen av kjente truede arter blitt forhindret, og deres vernestatus, spesielt hos arter mest i nedgang, blitt forbedret og opprettholdt. Target 13: Innen 2020, er det genetiske mangfoldet hos kultiverte planter og domestiserte dyr og deres ville slektninger, inkludert andre sosioøkonomiske og kulturelt verdifulle arter, opprettholdt, og strategier har blitt utviklet og implementert for å minimere genetisk erosjon og for å ivareta deres genetiske mangfold

9 Strategic goal D. fordeler for alle fra biomangfold og økosyst.tjenester Target 14: Innen 2020, er økosystemer som gir nødvendige tjenester, inkludert tjenesterknyttet til vann, og som bidrar til helse, levekår og velferd, restaurert og ivaretatt, der det særlig tas hensyn til kvinners, urfolks og lokalsamfunns behov. Target 15: Innen 2020 har viktigheten av robuste (resiliente) økosystemer og bidraget fra biologisk mangfold som karbonlager blitt forsterket, gjennom bevaring og restaurering, inkludert restaurering av minst 15 prosent av degraderte økosystemer, og dermed bidra til tilpasning og bekjempelse av klimaendringer og bekjempelse av forørkning

10 Strategic goal E. Styrke gjennomføring Target 17: utvikle oppdatere politikkinstrumenter for gjennomføring av konvensjonen (NBSAP) Target 18: integrere relevant arbeid med tradisjonell kunnskap og sikre deltagelse fra urfolk og lokalsamfunn. Target 19: kunnskapsoppbygging (status, og trender, verdier, konsekvenser av tap av biodiv) Target 20: øke ressurser for gjennomføring av konvensjonen

11 Skogsbiomangfold fra Nagoya I tillegg til strategisk plan Justeringer av ekst. arbeid Sterkt fokus på samarbeid Synergi i rapportering Vurdere skogdefinisjoner Genetisk mangfold - resilience

12 Biomangfold og klima fra Nagoya Vurder virkning av klimaendring på biomangfoldet Reduser virkning av klimaendring på biomangfold og lokalsamfunn avhengige av biomangfold Økosystembasert tilpassing (adaptation) Økosystembasert mitagation Reduser virkning av klimatiltak på biomangfoldet

13 (p) When designing, implementing and monitoring afforestation, reforestation and forest restoration activities for climate-change mitigation consider conservation of biodiversity and ecosystem services through, for example: (i) Converting only land of low biodiversity value or ecosystems largely composed of non-native species, and preferably degraded ones; (ii) Prioritizing, whenever feasible, local and acclimated native tree species when selecting species for planting; (iii)avoiding invasive alien species; (iv)preventing net reduction of carbon stocks in all organic carbon pools; (v) Strategically locating afforestation activities within the landscape to enhance connectivity and increase the provision of ecosystem services within forest areas; q) Enhance the benefits for, and avoid negative impacts on biodiversity from reducing emissions from deforestation and forest degradation and the role of conservation, sustainable management of forests and enhancement of forest carbon stocks in developing countries, and other sustainable land management and biodiversity conservation and sustainable use activities, taking into account the need to ensure the full and effective participation of indigenous and local communities in relevant policy-making and implementation processes, where appropriate; and to consider land ownership and land tenure, in accordance with national legislation;

14 Skog er: mer enn fiber og mer enn karbon! Values of ecosystem services in tropical forests

15 UNFCCC UNCBD LULUCF Økosystemtilnærming REDD Bredden av verdier fra økosystemer Viljen til samarbeid er markant ulik!

Internasjonale mål for biologisk mangfold

Internasjonale mål for biologisk mangfold Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig

Detaljer

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold

Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig

Detaljer

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11

Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,

Detaljer

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder

Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold. Andreas Tveteraas nestleder Regjeringens internasjonale klima- og skoginitiativ: REDD+ og biologisk mangfold Andreas Tveteraas nestleder (at@md.dep.no) The Norwegian Climate and Forest Initiative Avskoging 2 Ministry of the Environment

Detaljer

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet

Naturmangfold i Konvensjonen om biologisk mangfold. Birthe Ivars Miljøverndepartementet Naturmangfold i 2010 Konvensjonen om biologisk mangfold Birthe Ivars Miljøverndepartementet Konvensjonen om biologisk mangfold En av Rio-konvensjonene (1992) CBD Trådte i kraft i desember 1993 193 land

Detaljer

Ivar A. Baste, byråmedlem

Ivar A. Baste, byråmedlem Ivar A. Baste, byråmedlem 2013-2019 December 24, 1968, Apollo 8 1 million av klodens 8 millioner av planteog dyrearter kan bli utryddet Omfattende endringer i 75 % av miljøet på land og 66% av det marine

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré

Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling juni Eva Degré Miljøutfordringer i kystsonen kartleggingssamling 12.-14. juni 2015 Eva Degré Føringer fra MD for 2012 Økt kunnskapsinnhenting og tilgjengeliggjøring av miljø og kartdata Arealplanlegging for sikring av

Detaljer

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie

Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver. Janne Sollie Miljøutfordringer i kystsonen Miljøforvaltningens oppgaver Janne Sollie Miljøforvaltningen i Norge MILJØVERNDEPARTEMENTET DIREKTORATET FOR NATUR- FORVALTNING (DN) KLIMA OG FORURENSNINGS DIREKTORATET (KLIF)

Detaljer

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli,

Naturvern i en større samanheng. Olav Nord-Varhaug Grotli, Naturvern i en større samanheng Olav Nord-Varhaug Grotli, 10.06.2013 Biologisk mangfold i Norge spesielt? Langstrakt land med stor variasjon i naturtyper Stor variasjon over korte avstander et puslespill

Detaljer

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009

Evaluering av vernet. Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009 Evaluering av vernet Ellen Arneberg Fagsamling Asker mai 2009 fra st.prp.nr 1 (2004-2005) Forankring I medhald av St.meld. nr. 42 (2000-2001) Biologisk mangfold og St.meld. nr 25 (2002-2003) Regjeringens

Detaljer

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon

naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon naturepl.com / Andy Rouse / WWF-Canon WWF IN SHORT +100 WWF is in over 100 countries, on 5 continents +5,000 WWF has over 5,000 staff worldwide 1961 WWF was founded In 1961 +5M WWF has over 5 million supporters

Detaljer

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet

Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale. Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet Landsektoren i en ny internasjonal klimaavtale Prinsipper for Naturvernforbundet og Regnskogfondet 21.05.2015 Paris-toppmøtet i desember 2015 skal forhandle fram en ny internasjonal klimaavtale som skal

Detaljer

Stortingsmelding om naturmangfold

Stortingsmelding om naturmangfold Klima- og miljødepartementet Stortingsmelding om naturmangfold Politisk rådgiver Jens Frølich Holte, 29. april 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet

Detaljer

Ny stortingsmelding for naturmangfold

Ny stortingsmelding for naturmangfold Klima- og miljødepartementet Ny stortingsmelding for naturmangfold Ingunn Aanes, 18. januar 2016 Foto: Marit Hovland Klima- og miljødepartementet Meld.St. 14 (2015-2016) Natur for livet Norsk handlingsplan

Detaljer

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG

Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Nye skogprodukter internasjonale trender i skogforvaltningen. Av Ellen Stenslie Forest Future Trainee, NORSKOG Skogforum på Honne 2010 Dagens tema: Står vi ovenfor et paradigmeskifte innen naturkapital?

Detaljer

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016))

Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Stortingsmelding Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold (Meld.St.14 (2015-2016)) Sammendrag Hvorfor en stortingsmelding om naturmangfold? Naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Mangfoldet

Detaljer

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til Anne Britt Storeng Disposisjon Bakgrunnen for forvaltningsplanene Hva er en forvaltningsplan Hva skal en forvaltningsplan

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Biologisk mangfold i et Nord-Sør perspektiv. Biologisk mangfold i et Nord-Sør perspektiv. Biologisk mangfold i et Nord-Sør perspektiv

Biologisk mangfold i et Nord-Sør perspektiv. Biologisk mangfold i et Nord-Sør perspektiv. Biologisk mangfold i et Nord-Sør perspektiv Hanne Svarstad Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) SUM 1000, H-2007 1 Hva er biologisk mangfold (biomangfold)? Hva er forvaltning av biomangfold? Hva er bærekraftig forvaltning av biomangfold? Hvordan

Detaljer

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE

SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE SYNERGIES BETWEEN MEASURES FOR ADAPTATION, EMISSIONS TO AIR AND WATER QUALITY IN AGRICULTURE Marianne Bechmann and Lillian Øygarden NIBIO Trondheim, EVALUATION OF SYNERGIES AND CONFLICTS Environmental

Detaljer

Naturtoppmøtet i Nagoya var en suksess for FN-systemet og for verdens naturmangfold.

Naturtoppmøtet i Nagoya var en suksess for FN-systemet og for verdens naturmangfold. Naturtoppmøtet i Nagoya var en suksess for FN-systemet og for verdens naturmangfold. FNs generalsekretær har uttrykt stor glede for resultatene fra Nagoya, og samtidig understreket at resultatene er viktige

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune

Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger. Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune Naturmangfoldloven Bakgrunn og formål, samt vurderinger etter 8-12 i offentlige beslutninger Frode Torvik, Juridisk rådgiver i Asker kommune Pressemeldinger, MD Naturmangfoldloven er det mest omfattende

Detaljer

Our Trees. Our Roots. Our Future.

Our Trees. Our Roots. Our Future. Our Trees. Our Roots. Our Future. Photo: Svein Grønvold/NN Photo: Shutterstock Forests for a healthy climate Forests have great potential to reduce the impacts of climate change, because trees absorb carbon

Detaljer

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer

Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Karbonkvoter fra skog muligheter og utfordringer Even Bergseng, Institutt for naturforvaltning, Universitetet for miljø- og biovitenskap Hvorfor? Klima?! Fokus på tre tiltak Avoided deforestation Reforestation

Detaljer

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud

Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud Naturvern i Norge og internasjonalt Hvorfor trengs det og hva gjør WWF? Kristin Thorsrud Teien WWF Norge Innlegg, NaFo- Stud 10.03.06 Hva skjer med Jordas naturrikdom? Jordas biologiske mangfold trues

Detaljer

Gammelskog - myldrende liv!

Gammelskog - myldrende liv! Gammelskog - myldrende liv! Arnodd Håpnes Naturvernforbundet Trondheim 13.09. 2012 - Arealendring utgjør ca 87% - Forurensing utgjør ca 10% - Klimaendringer og fremmede arter utgjør enda relativt lite,

Detaljer

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester

Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven er viktig! Verdier av økosystemtjenester Naturmangfoldloven under lupen SABIMA og Fylkesmannen i Sør- Trøndelag, Trondheim,12.3.2014 Stein Lier-Hansen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes

Detaljer

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk

Skogkulturens plass i klimapolitikken -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk -Om klimatiltak i skog og de overordnede føringer fra FNs klimapanel, som grunnlag for norsk klimapolitikk Jon Olav Brunvatne, Vårsamling Elgstua Elverum 5. april 2016 Statsbudsjettet 2016 Over KLDs budsjetter:

Detaljer

RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju

RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju Restoration in a changing landscape Rescape Nytt NINA satsingsprogram

Detaljer

Naturmangfoldloven er viktig

Naturmangfoldloven er viktig Verdier av økosystemtjenester Klikk for å redigere undertittelstil Naturmangfoldloven er viktig SABIMA-konferanse 4.12.2013 Stein Lier-Hansen i malen Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og

Detaljer

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning Innholdsfortegnelse Publisert 09.12.2015 av Miljødirektoratet Økosystemene i hav, kyst og ferskvann utsettes for flere typer menneskelig aktivitet samtidig. For å ivareta god miljøtilstand, og samtidig

Detaljer

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven

Naturmangfoldloven: nytt verktøy nye oppgaver. Naturmangfoldloven : nytt verktøy nye oppgaver De store miljøutfordringene Klimaendringer og global oppvarming Helse- og miljøfarlige kjemikalier Tapet av biologisk mangfold Fortsetter tapet som nå, kan hver 10. dyre- og

Detaljer

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Naturens goder og bærekraftig utvikling. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Naturens goder og bærekraftig utvikling v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Miljøutfordringer globalt Årsak til tap (LPI 2014): klima 7%, habitatødeleggelser 44% overbeskatning 37% Rockström et al. 2009.

Detaljer

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold

Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar

Detaljer

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene?

Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Hva er miljøvernmyndighetenes mål for artsmangfold i skog og hva bør gjøres for å nå målene? Direktør Janne Sollie, Direktoratet for naturforvaltning Skog og Tre 2012 Hovedpunkter Ett år siden sist Offentlige

Detaljer

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern?

Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Verdien av naturens gode korleis finne balansen mellom bruk og vern? Sogn og Fjordane Fylkeskommune Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte

Detaljer

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup

Skog som biomasseressurs: skog modeller. Rasmus Astrup Skog som biomasseressurs: skog modeller Rasmus Astrup Innhold > Bakkgrunn: Karbon dynamikk i skog > Modellering av skog i Skog som biomassressurs > Levende biomasse > Dødt organisk materiale og jord >

Detaljer

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen

Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning. Rektor Ole Petter Ottersen Visjoner og ambisjoner for UiOs energisatsning Rektor Ole Petter Ottersen Budskapet 1 Den globale utfordringen er: Nok energi Sikker energiforsyning Den må være bærekraftig Tilgjengelig for alle Sustainable

Detaljer

WWF innspill til regjeringens biomangfoldpolitikk

WWF innspill til regjeringens biomangfoldpolitikk WWF Norge Kristian Augusts gt. 7A Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tel: 22 03 65 00 Fax: 22 20 06 66 iwfinstad@wwf.no www.wwf.no Miljøverndepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo Oslo, 8.juli 2010

Detaljer

C - jordbrukslandskap - økosystemtjenester. Wenche Dramstad

C - jordbrukslandskap - økosystemtjenester. Wenche Dramstad C - jordbrukslandskap - økosystemtjenester Wenche Dramstad Velkommen C-scape Accounting for carbon and GHG-emissions: balancing multiple landscape functions on farmland G. Engan Når karbon og drivhusgasser

Detaljer

Økosystembasert havplanlegging

Økosystembasert havplanlegging Økosystembasert havplanlegging State of the art 2011 NMR/ AEG workshop, Torshavn 15.-16. november 2011 Hanne-Grete Nilsen, European Commission, DG Environment, Marine Unit istockphoto The Ecosystem Approach

Detaljer

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman

Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser

Detaljer

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC

AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC AACA ADAPTATION ACTIONS FOR A CHANGING ARCTIC Barents report Bob van Oort, CICERO AMAP frokostseminar 22. november 2017, CIENS 2013 Arktisk Råd bestillt AACA arbeid 1) Store endringer i Arktis 2) Nødvendig

Detaljer

Norges ansvar ved introduksjon av fremmede arter i bistandssammenheng

Norges ansvar ved introduksjon av fremmede arter i bistandssammenheng Norges ansvar ved introduksjon av fremmede arter i bistandssammenheng Ole Kristian Fauchald, Fridtjof Nansens Institutt Temamøte om tilapia-oppdrett i Afrika en potensiell industri, eller bare en bistandsdrevet

Detaljer

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler

Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Planteforsyning -Politiske føringer og signaler Frode Lyssandtræ, Kystskogbruket, 8. juni 2016 Planting og planteforedling har en lang historie 2 Planting gjøres fortsatt for å bygge opp ny skog hos den

Detaljer

Skogtiltak i klimameldingen

Skogtiltak i klimameldingen Skogtiltak i klimameldingen Seniorrådgiver Jon Olav Brunvatne SLF samling Telemark 4.-6. september 2012 2 Skogtiltak i klimameldingen 4. September 2012 NORSKOG: Sett under ett er Klimameldingen god for

Detaljer

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter

6 December 2011 DG CLIMA. Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter 6 December 2011 DG CLIMA 1 Stakeholder meeting on LDV CO 2 emissions - Scene setter Context of 80-95% reduction 2 Keeping average global temperature increase below 2 C confirmed as global objective (UNFCCC-

Detaljer

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no

Public roadmap for information management, governance and exchange. 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Public roadmap for information management, governance and exchange 2015-09-15 SINTEF david.norheim@brreg.no Skate Skate (governance and coordination of services in egovernment) is a strategic cooperation

Detaljer

Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. 1 Bakgrunn. Oslo, 21.12.04 1/6

Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk mangfold. 1 Bakgrunn. Oslo, 21.12.04 1/6 WWF-Norge Kristian Augusts gate 7a Pb 6784 St. Olavs plass 0130 OSLO Norge info@wwf.no www.wwf.no Oslo, 21.12.04 Norges forpliktelser etter CBD, COP 7 - Innspill til Nasjonal handlingsplan for biologisk

Detaljer

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO,

Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, Vil den nye naturmangfoldloven redde det biologiske mangfoldet? Rasmus Hansson Generalsekretær, WWF Seminar, UiO, 24.11.05 Bakgrunn Jordas biologiske mangfold trues, også i Norge Stortinget har vedtatt

Detaljer

NIVAs voksende blå skog. Cecilie Mauritzen intervjuer Marianne Olsen, Hege Gundersen, Liz Selig og Kasper Hancke Instituttmøte 6.

NIVAs voksende blå skog. Cecilie Mauritzen intervjuer Marianne Olsen, Hege Gundersen, Liz Selig og Kasper Hancke Instituttmøte 6. NIVAs voksende blå skog Cecilie Mauritzen intervjuer Marianne Olsen, Hege Gundersen, Liz Selig og Kasper Hancke Instituttmøte 6. april 2017 21. februar "The Blue Garden network will address the challenges

Detaljer

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet

Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Levende landbruk og levende kulturlandskap i bærekraftig bruk i hele landet Nasjonal konferanse om forvaltning av biologiske og genetiske verdier i kulturlandskapet 12. juni 2007 Per Harald Grue Landbruket

Detaljer

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano?

Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Arktisk miljøsamarbeid - en rolle for Mareano? Alf Håkon Hoel 1 Det globale bildet Arktis 2 Regler: Havretten fastslår... Hvem eier/bestemmer hva Hvem kan gjøre hva hvor Forvaltning skal baseres på...best

Detaljer

Naturmangfoldlovens grunnmur

Naturmangfoldlovens grunnmur Naturmangfoldlovens grunnmur SABIMA-seminar 20. mars 2010 Christian Steel Biomangfold går tapt 20 % av artene er på rødlista Arealendringer desidert største trussel Villmarkspregede områder Kort historikk

Detaljer

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato

Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato Lokallaget i Vesterålen/Fylkeslaget i Nordland Dato 29.05.12 Energi og miljøkomiteen Stortinget 0026 Oslo Klimameldingen må styrke skogvernet og forhindre planting av fremmede treslag på nye arealer som

Detaljer

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems

IEA PVPS. Trond Moengen. Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems IEA PVPS Global co-operation towards sustainable deployment of photovoltaic power systems Trond Moengen PVPS general presentation, date, place The IEA PVPS Mission To enhance the international collaboration

Detaljer

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM

DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM DETALJREGULERINGSPLAN FOR VARDHEIM PLANID: 2011 008 VURDERINGER I FORHOLD TIL NATURMANGFOLDLOVEN 8-12 Utarbeidet av Omega Areal AS Sist revidert: 31.10.2014 Naturmangfoldlovens formål er å ta vare på naturens

Detaljer

Morten Walløe Tvedt Seniorforsker, jurist

Morten Walløe Tvedt Seniorforsker, jurist Nagoya-protokollen: Hvordan kan regulering av tilgang og utbyttefordeling (ABS) fra genetiske ressurser gjennomføres effektivt og hvordan kan ABS bidra til bevaring av biologisk mangfold? Morten Walløe

Detaljer

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development

Western Alaska CDQ Program. State of Alaska Department of Community & Economic Development Western Alaska State of Alaska Department of Community & Economic Development The CDQ program was formally approved in 1992 by the North Pacific Fishery Management Council and implemented by Governor

Detaljer

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet

Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune. I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet Norsk natur inn i Nasjonalregnskapet et case studie av Oslo Kommune I. Aslaksen, M. Greaker, K. Grimsrud og P. A. Gårnåsjordet Bakgrunn FNs statistiske kontor leder et samarbeid mellom Eurostat, Verdensbanken

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Presentasjon for Naturviterne Litteraturhuset, Oslo 30. januar 2014 Iulie Aslaksen, utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester. Stein Lier-Hansen, utvalgsleder NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Hva er økosystemtjenester? Økosystemenes direkte og indirekte bidrag til menneskelig velferd Grunnleggende livsprosesser

Detaljer

Velkommen til restaureringsseminar 2016

Velkommen til restaureringsseminar 2016 Velkommen til restaureringsseminar 2016 Nasjonalt seminar om restaurering av vassdrag og våtmarker Anders Iversen, Miljødirektoratet Kilde: EU-kommisjonen Vannforskriften: hindre forringelse, forbedre

Detaljer

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations!

Especially terrestrial BIODIVERSITY EVOLUTION ECOLOGY. And various combinations! How do I Decide? What sort of biology excites and intrigues you? Is there a special organism group you are interested in? Are there special questions you are interested in? What are your career plans?

Detaljer

Sli.do Kode#: Censes

Sli.do Kode#: Censes Sli.do Kode#: Censes Er vi i rute for å nå 1.5 C målet? Hva innebærer 1.5 C målet og hva trengs av utslippsreduksjoner? Jan Fuglestvedt Vice Chair IPCC Working Group I CenSES årskonferanse, 21 Nov 2018

Detaljer

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles Vannforvaltning Innholdsfortegnelse 1) Vannregioner - kart 2) Vannregionmyndigheter - kart 3) Økosystembasert forvaltning Vannforvaltning Publisert 24.06.2009 av Miljødirektoratet ja Godt vannmiljø er

Detaljer

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke

Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Medvirkningsuka klima og energi: Klimatilpasning Indikatorer for bærekraftig samfunnsutvikling 11.11.15. Helene Irgens Hov, Victoria Stokke Navn på foredragsholder Kunnskap for en bedre verden 1 Bærekraftig

Detaljer

Bærekraftig utvikling gjennom BREEAM Communities

Bærekraftig utvikling gjennom BREEAM Communities Building Research Establishment Environmental Assessment Method Protecting People, Property and the Planet Bærekraftig utvikling gjennom BREEAM Communities Oddrun Helen Hagen BREEAM Communities NGBC Forsker

Detaljer

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert

Risikofokus - også på de områdene du er ekspert Risikofokus - også på de områdene du er ekspert - hvordan kan dette se ut i praksis? - Ingen er for gammel til å begå nye dumheter Nytt i ISO 9001:2015 Vokabular Kontekst Dokumentasjonskrav Lederskap Stategi-politikk-mål

Detaljer

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen

Strategisk forskningsområde Anvendt økologi. Harry P. Andreassen Strategisk forskningsområde Anvendt økologi Harry P. Andreassen 17.02.2016 Avdeling for Anvendt økologi og landbruksfag Campus Evenstad Skog- og utmarksfag To gamle institusjoner 1912: Evenstad Skogskole

Detaljer

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA

Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger. v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraft- og grønn omstilling. - behov for helhetlige løsninger v/ Signe Nybø, Forskningssjef NINA Bærekraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at

Detaljer

Formål med / innhold i Plantetraktaten:

Formål med / innhold i Plantetraktaten: Gjennomføring av Plantetraktatens bestemmelser om bevaring og bærekraftig bruk av sortsmangfoldet i lys av bønders rettigheter Åsmund Asdal Norsk genressurssenter www.genressurser.no www.plantearven.no

Detaljer

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011

Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag. Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Konsekvenser av skogreising, treslagskifte og bruk av utenlandske treslag Direktør Janne Sollie Skog og Tre 2011 Hvorfor bryr vi oss om skog? Hva er DNs rolle og samfunnsoppdrag? Gjennomføre vedtatt politikk

Detaljer

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning - Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning Prosjekt Dette studiet er en del av det nasjonale prosjektet Klimatilpasning i natur- og miljøsektoren. Prosjektet har tre delprosjekter; Fylkesmannen

Detaljer

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN

SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN SMART CITIES I ET BYPERSPEKTIV FROKOSTMØTE 29.01.2015 HELGE JENSEN Oslo en smart by i endring Mål: 2030-50 % utslippskutt 2050 - klimanøytralitet 2 Targets - reduction in net GHG emissions (mill. tonns

Detaljer

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy

BioCarb+ NFR KPN prosjekt MNOK. Enabling the biocarbon value chain for energy Enabling the biocarbon value chain for energy BioCarb+ Dr. Ing. Øyvind Skreiberg Sjefforsker, SINTEF Energi AS BioCarb+ prosjektleder oyvind.skreiberg@sintef.no http://www.sintef.no/biocarb NFR KPN prosjekt

Detaljer

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter

Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge. Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Gjennomføring av målene for bærekraftig utvikling i Norge Svein Erik Stave og Arne Backer Grønningsæter Oversikt Målene for bærekraftig utvikling Dette er en forsmak på et Fafo-notat som kommer i oktober

Detaljer

MILJØFORSK utlysninger i 2015, herunder relaterte internasjonale. Informasjonsmøter juni 2015

MILJØFORSK utlysninger i 2015, herunder relaterte internasjonale. Informasjonsmøter juni 2015 MILJØFORSK utlysninger i 2015, herunder relaterte internasjonale Informasjonsmøter juni 2015 MILJØFORSK - utlysninger i 2015 Tema/tittel Frist Totalt mill. kr Programmer Naturmangfold, kulturmiljøer og

Detaljer

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA

Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien. Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Millennium Ecosystem Assessment (MA); erfaringer fra den norske pilotstudien Signe Nybø Assisterende forskningssjef NINA Disposisjon Formålet med pilotstudien Utvikling av rammeverket Likheter mellom MA-arbeidet

Detaljer

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson

Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn Nidelva. Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten v/ Evelyne Gildemyn. 22.9.2015 Nidelva Foto: Carl- Erik Eriksson Miljøenheten Virksomhetsområde Byutvikling. Ca. 40 ansahe. Roller: Holde oversikt over miljøklstanden Rådgiver Utredninger,

Detaljer

Økosystemtjenester og godt vannmiljø - Sesjon: Verdien av godt vannmiljø

Økosystemtjenester og godt vannmiljø - Sesjon: Verdien av godt vannmiljø Økosystemtjenester og godt vannmiljø - Sesjon: Verdien av godt vannmiljø David N. Barton Konklusjoner Økosystemtjenester: fordeling av velferdsøkninger og tap ved vern, bruk og restaurering av natur Prosjektvis

Detaljer

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter

Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Internasjonalt samarbeid og nye kunnskapsmuligheter Havdagen oktober 2011 Peter M. Haugan, Professor i oseanografi ved Geofysisk Institutt, UiB, også tilknyttet Bjerknessenteret for klimaforskning og Nansen

Detaljer

Klimaendringer - på land og i vann

Klimaendringer - på land og i vann Klimaendringer - på land og i vann Arnodd Håpnes Naturvernforbundet 04.08. 2012 Klimatrussel og naturmangfoldtap er de største miljøutfordringene Det er vi mennesker som har skapt miljøproblemene Det er

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Miljøvernkonferansen i 2014 Sør-Trøndelag Signe Nybø Utvalgsmedlem Medlemmer i utvalget Administrerende direktør Stein Lier-Hansen, Drammen (leder)

Detaljer

Avslutning og vegen videre

Avslutning og vegen videre Avslutning og vegen videre 20.9.2016 www.vegvesen.no/norwat Statens vegvesen skal planlegge, bygge og drifte vegnettet uten å påføre vannmiljøet uakseptabel skade Vassum rensedam (foto: Susanne L. Johansen)

Detaljer

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien

Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv. Svein Skøien Norsk Vannforening 15. oktober 2007 Behov for nye virkemidler for å oppfylle EU s vanndirektiv Svein Skøien Hva mener man i Europa? > The major challenge for the 21st century is a transition to sustainable

Detaljer

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder

Demo Version - ExpertPDF Software Components Side 1 / 6 Verneområder Vernet natur Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/naturmangfold/vernet-natur/ Side 1 / 6 Vernet natur Publisert 17.04.2015 av Miljødirektoratet Hovedmålet med å opprette verneområder er

Detaljer

Vanndirektivet og habitatrestaurering

Vanndirektivet og habitatrestaurering Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares

Detaljer

Status Norske FSC-prosesser. Skog og Tre 2017 Steinar Asakskogen

Status Norske FSC-prosesser. Skog og Tre 2017 Steinar Asakskogen Status Norske FSC-prosesser Skog og Tre 2017 Steinar Asakskogen 1 Norske FSC-prosesser Representanter for miljø-, sosial- og økonomiske interesser ble tidlig i 2016 enige om å starte to prosjekter/prosjektgrupper

Detaljer

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen Miljøkonferanse 7.2.13 Gudrun Langthaler Avd. for bioressurser og miljø EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologisk

Detaljer

Til Norges Bank. 23. juni 2015. Tilrådning om observasjon av PT Astra International Corporation Tbk

Til Norges Bank. 23. juni 2015. Tilrådning om observasjon av PT Astra International Corporation Tbk Til Norges Bank 23. juni 2015 Tilrådning om observasjon av PT Astra International Corporation Tbk Sammendrag Etikkrådet for Statens pensjonsfond utland (SPU) tilrår observasjon av PT Astra International

Detaljer

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives

Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Norsk mal: Startside Baltic Sea Region CCS Forum. Nordic energy cooperation perspectives Johan Vetlesen. Senior Energy Committe of the Nordic Council of Ministers 22-23. april 2015 Nordic Council of Ministers.

Detaljer

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN

REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN PLASSEN 5 REDEGJØRELSE FOR BIOLOGISK MANGFOLD OG VURDERING ETTER NATURMANGFOLDSLOVEN Paragrafer som blir berørt i forslaget: 8. (kunnskapsgrunnlaget) Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet

Detaljer

EU og klima

EU og klima EU og klima 2030 2050 Miljøråd Stine Svarva Samarbeider tett med EU i klimapolitikken Green Growth Group Uformelle miljøministermøter Ekspertgrupper Bilateralt; KOM, EP og medlemsland EØS-midlene Nøkkelrolle:Kommunalt

Detaljer

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/

Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid. Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/ Plan for naturmangfold, Ås kommune - Oppstart planarbeid Saksbehandler: Siri Gilbert Saksnr.: 17/01048-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for teknikk og miljø 08.06.2017 Rådmannens innstilling:

Detaljer

Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet. Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans

Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet. Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans Grønne obligasjoner- Et verktøy for klimafinansiering og miljømessig integritet Klimamarin 2017, 7. desember 2017 Alexander Berg CICERO klimafinans We deliver new insight that help solve the climate challenge

Detaljer

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt

Landskapsovervåking utfordringer. Avd. dir. Geir Dalholt Landskapsovervåking utfordringer Avd. dir. Geir Dalholt Mål Landbrukspolitiske mål Prop 1 S (2009-2010) Opprettholde et levende landbruk over hele landet Sikker tilgang til nok og trygg mat Bærekraftig

Detaljer

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester

NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester NOU 2013:10 Naturens goder om verdier av økosystemtjenester Innlegg på høringsmøte om utvalget og utvalgets konklusjoner Oslo, 25. september 2013 Stein Lier-Hansen, utvalgsleder Foto: Marianne Gjørv Hva

Detaljer

INNSPILL 4/6 VI MÅ REDDE ØKOSYSTEMENE FOR Å REDDE OSS SELV. Innspill til hvordan norsk politikk kan bli mer samstemt for å nå bærekraftsmål 15

INNSPILL 4/6 VI MÅ REDDE ØKOSYSTEMENE FOR Å REDDE OSS SELV. Innspill til hvordan norsk politikk kan bli mer samstemt for å nå bærekraftsmål 15 INNSPILL 4/6 VI MÅ REDDE ØKOSYSTEMENE FOR Å REDDE OSS SELV Innspill til hvordan norsk politikk kan bli mer samstemt for å nå bærekraftsmål 15 Dette er innspill 4 i en serie innspill på Norges arbeid med

Detaljer