Kortsiktig - langsiktig Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn
|
|
- Stefan Langeland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 ECONADA, seminar/ekskusjon i Flåm, september 2011 Hvordan kombinere rask utvikling av plantedekke med langsiktige restaureringsmål? Erfaringer fra Hjerkinn Dagmar Hagen Kortsiktig - langsiktig 1. Rask revegetering langsiktig restaurering 2. Formulering av realistiske mål Retningslinjer eller visjon 3. Bør det gå raskt? Hvorfor hvorfor ikke? 4. Når er et område restaurert? 1
2 Rask revegetering - langsiktig restaurering ( eller epler vs pærer) Ulike tilnærminger Form eller funksjon Praktisk eller teoretisk Ulike aktiviteter Restaureringsøkologi vitenskap (del av bevaringsbiologi) Økologisk restaurering selve aktiviteten (prosjekter/tiltak som gjennomføres etter økologiske prinsipper) Anleggsarbeid teknisk og anleggsfaglig Ulik motivasjon og ulike mål Fokus på tid Fokus på økologisk prosess Rask revegetering langsiktig restaurering Restaureringsøkologi fokuserer på istandsetting av ødelagte og degraderte naturområder, arter eller økosystemer. Revegetering i dagligtale beskriver hvordan nytt plantedekke kan etableres, gjerne med fokus på utseende eller form. Ecological restoration is the process of assisting the recovery of an ecosystem that has been degraded, damaged, or destroyed ( Society of Ecological Restoration - SER ). Brukes også om vegetasjonsfasen av en økologisk restaurering. 2
3 Ulike faser i et restaureringsprosjekt 1. Planleggingsfase inkludert formulering av realistiske mål 2. Gjennomføringsfase 3. Evaluering og oppfølging. Dokumentasjon. For å kunne konkludere med SUKSESS (eller fiasko) må resultatet evalueres i forhold til et KLART MÅL Formulere mål for restaurering Spesifikke for hvert prosjekt Realistiske mål Hva er mulig? Hva er ønskelig? Prosess Realistisk mål 3
4 Hva er mulig? Økologisk kunnskap Kunnskap om opprinnelig system Beskriver inngrep Forutsetningene for ny vegetasjon (økostystem) Teknologiske muligheter Utstyr og kompetanse Fare for nye inngrep Hva er ønskelig? Prioritering av ressurser (økonomi) Prioritering mellom ulike interesser (ulike forventninger og ønsker) Politiske prioriteringer og strategier Lokal medvirkning 4
5 Formulere mål for restaurering Restaurering kan ha ulike mål (til og med i samme prosjekt) Økologisk Politisk Estetisk Sosialt Men hva er målet: Opprinnelig natur Biologisk mangfold? Ta vare på enkeltarter? Tilrettelegge for friluftsliv? Tilrettelegge for beitedyr? Gjenopprette fysisk landskapelement? Forme et estetisk landskap? Hvordan forholde seg til målet gjennom prosjektet? Langsiktig visjon Konkret retningslinje for arbeidet gjennom prosjektet Et budskap om det som en gang skal bli resultatet av prosjektet Prinsipper Evaluering og korrigering av kursen Delmål 5
6 Hvordan forholde seg til målet gjennom prosjektet? Eks.Hjerkinn PRO Stortingsvedtaket (Langsiktig visjon) en betydelig naturverngevinst inngå i en plan for utvidet vern av Dovrefjell tilbakeføring til sivil bruk tilbakeføres til en mest mulig opprinnelig naturtilstand Konkret retningslinje for arbeidet gjennom prosjektet Hjerkinn PRO, forts. Delmål Prinsipper Evaluering og korrigering av kursen Operative delmål Fjerning av enkeltanlegg Fjerning av konkrete vegstrekninger Prinsipp Ikke innført plantemateriale Tilrettelegge for naturlig gjenvekst ( enklest mulig tiltak ) Evaluering og korrigering Økolog tilgjengelig for entreprenøren under all aktivitet Overvåkingsprogram /dokumentasjon 6
7 Bør det gå raskt? Hvorfor hvorfor ikke? Økologi / vitenskap Anvendt/ praktisk erfaring Kortsiktig Langsiktig Økologiske mål x xxx Estetiske mål xx x(x) Samfunnets forventninger xxx Aktørenes krav xx(x)? Logistikk/økonomi xxx x x Restaurering krever tverrfaglig samarbeid Samfunn og verdier Hypotese: kortsiktig og langsiktig perspektiv oppfyller ulike forventninger, medfører ulik fokus og påvirker målformuleringene i prosjektene Juli 2002 September 2002 Når er et område restaurert? Juli 2005 August
8 Når er et område restaurert? Landskap, økologi Juli 2002 Juli 2005 Når er et område restaurert? Forvaltning Hjerkinn PRO Stortingsvedtaket arealene skal inngå i en plan for utvidet vern av Dovrefjell Når er Hjerkinn klar for vern? Da vedtaket om tilbakeføring ble gjort? Når tekniske anlegg/veger er fjernet? Når vegetasjonsdekke er helt likt det som er i urørte områder? Når Hjerkinn PRO er sluttført? 8
9 Oppsummering Står kortsiktig fokus i motsetning til langsiktig vegetasjonsutvikling? Kan det være Ikke automatisk Hva er målet? Avhengig av hvor prosjektet gjennomføres Jfr data fra økologisk overvåking (dekning/artsmangfold) Jfr erosjonsbegrensning, hindre oppslag av invaderende arter. I noen økosystemer kan det gå raskt og samtidig langsiktig. Et prosjekt kan ha andre mål enn langsiktig vegetasjonsetablering /naturlig økosystemutvikling der kortsiktig fokus vil gi suksess. Men da kan det ikke kalles økologisk restaurering. Generelt: I naturområder er økologisk restaurering mer aktuelt enn i byområder Kan utfylle hverandre Kortsiktig fokus i delmål som kan bringe prosjektet framover. Langsiktig fokus i delmål 9
Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen
Hvordan forebygge og reparere skader på vegetasjon ved småkraftutbygging? Dagmar Hagen Forebygge og reparere vegetasjonsskader Miljøeffekter av småkraft - arealinngrep Restaureringsøkologi muligheter og
DetaljerRESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge. Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju
RESCAPE. Systematisering av erfaringer for å forbedre framtidige restaureringsaktiviteter i Norge Berit Köhler, Dagmar Hagen, Marianne Evju Restoration in a changing landscape Rescape Nytt NINA satsingsprogram
DetaljerØkosystemtjenester og samferdsel. Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA
Økosystemtjenester og samferdsel Jon Museth, Signe Nybø og Inga Bruteig, NINA Agenda Representerer begrepet «økosystemtjenester» noe nytt? Bakgrunn Definisjoner Hvordan kan begrepet brukes i planlegging
DetaljerWP 5 Økologisk fokus
ECONADA WP5. Restaurering fra frø til vegetasjon (Restoration from seeds to vegetation) Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning (NINA) Line Rosef, Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB)
DetaljerHÅNDBOK I ØKOLOGISK RESTAURERING
HÅNDBOK I ØKOLOGISK RESTAURERING Forebygging og rehabilitering av naturskader på vegetasjon og terreng Dagmar Hagen og Astrid Brekke Skrindo Håndbok i økologisk restaurering Forebygging og rehabilitering
DetaljerRestaurering av natur er en god miljøløsning
Restaurering av natur er en god miljøløsning Av Dagmar Hagen, Astrid Brekke Skrindo og Line Stabell Selvaag Dagmar Hagen har doktorgrad i restaureringsøkologi og er forsker ved NINA. Astrid Brekke Skrindo
DetaljerVåtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner. Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11
Våtmarksrestaurering i internasjonale miljøkonvensjoner Maja Stade Aarønæs, Direktoratet for Naturforvaltning, 15.11.11 Verdien av verdens våtmarker Våtmarker bidrar med sentrale økosystemtjenester Vannsikkerhet,
DetaljerTilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til en mest mulig opprinnelig naturtilstand muligheter, ønsker og dilemmaer.
Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til en mest mulig opprinnelig naturtilstand muligheter, ønsker og dilemmaer. Av Dagmar Hagen, Norsk institutt for naturforskning, NINA Hjerkinn skytefelt på Dovrefjell
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Innlegg på møte i Trysil 13. april 2011 Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi
DetaljerPlan for restaurering av våtmark i Norge ( ) Bergen september 2017
Plan for restaurering av våtmark i Norge (2016-2020) Bergen 27.-28. september 2017 Vibeke Husby Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til å ha
DetaljerVänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet?
Vänerlaksen tilbake til Norge luftslott eller mulighet? Foto: Børre Dervo Jon Museth og Øystein Aas, Norsk institutt for naturforskning Disposisjon Bakgrunn Restaureringsøkologi Muligheter Erfaringer Eksempler
DetaljerRestaurering et satsningsområde. Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon
Restaurering et satsningsområde Norsk vannmiljøkonferanse 2016, Vibeke Husby og Sara Brækhus Zambon Bakteppet Våtmark forringes raskt verden over Gjennom ulike konvensjoner har Norge forpliktet seg til
DetaljerVelkommen til ECONADA seminar & ekskursjon Flåm, sept. 2011
Velkommen til seminar & ekskursjon Flåm, 14-15.sept. 2011 ECOlogically sustainable implementation of the NAture Diversity Act (Naturmangfoldloven) for restoration of disturbed landscapes in Norway Økologisk
DetaljerErfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter. v/jonathan E. Colman, m.fl.
Erfaringer å hente fra vellykkede restaureringsprosjekter v/jonathan E. Colman, m.fl. Restaureringsprosjekter? NATURRESTAURERING er tiltak som igangsetter eller akselerer tilbakeføringen av et økosystem
DetaljerRestaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering. Tharan Fergus, NVE
Restaurering av vassdrag fra biotoptiltak mot økologisk restaurering Tharan Fergus, NVE 2 Båhusbekken, Rin Foto: Arne Hamar Hvorfor? Hva? Hvordan? Hvem? Bedre miljø god økologisk statushvorfor og for hvem?
DetaljerVirking av jord, kalking og frøblanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen
Virking av jord, ing og blanding på vegetasjonsutvikling gjennom 6 år i Bitdalen Line Rosef 1, Dagmar Hagen 2, Knut Rydgren 3 og Trygve Aamlid 4 1 Norges miljø og biovitenskaplige universitet (NMBU) 2
DetaljerVurdering av terrestriske kompensasjonstiltak. Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA
Vurdering av terrestriske kompensasjonstiltak Dagmar Hagen NINA, Ottar Michelsen NTNU, Anders Foldvik NINA Mitigation hierachy Velge «riktig» lokalisering, alternativ lokalisering Avbøtende tiltak gjennom
DetaljerForsvarssektorens egen eiendomsekspert. Hjerkinn PRO. Miljøseminar, Skifte. Oslo, 23. mai 2012
Forsvarssektorens egen eiendomsekspert Hjerkinn PRO Miljøseminar, Skifte Oslo, 23. mai 2012 Hjerkinn PRO - Bakgrunn Stortingsvedtak 23 mars 1999: Etablering av nytt Regionfelt Østlandet Nedleggelse av
DetaljerEvaluering og justering av individuell opplæringsplan
Evaluering og justering av individuell opplæringsplan Plan for dagen: Lovgrunnlag og Tønsbergkommunes retningslinjer ved utarbeidelse av IOP og halvårsrapport/årsrapport Gjennomgang av mål og evaluering
DetaljerJonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, FRIFO, SRN og SABIMA. Vann som økosystem. Jonathan E. Colman
Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Vann som økosystem Hvorfor? Jonathan E. Colman Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Jonathan Colman Vannsamling Sandvika 11 mai, 2011 Prosesser
DetaljerOppfølgingsprosjektet for verneområder status per august Bård Øyvind Solberg, Alta
Oppfølgingsprosjektet for verneområder status per august 2011 Bård Øyvind Solberg, Alta 24.8.2011 Formål og ambisjoner Milepæler Gjennomføring Status for ulike naturtyper/naturkvaliteter Oppsummering Formål
DetaljerUtarbeidelse av individuell opplæringsplan
Utarbeidelse av individuell opplæringsplan Plan for dagen: Lovgrunnlag og Tønsberg kommunes retningslinjer ved utarbeidelse av IOP og halvårsrapport/årsrapport Bakgrunn, observasjon og målvalg Gjennomgang
DetaljerTilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål
Tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt til sivile formål Temautredning Revegetering Dagmar Hagen ALLFORSK 2003 82-7570-140-6 i Rapportnavn: Tilbakeføring av Hjerking skytefelt til sivile formål. Temautredning
DetaljerForslag til dagsorden
Kontaktutvalget for tidligere Hjerkinn skytefelt Møte fredag 28. oktober 2016, Lillehammer Forslag til dagsorden 1. Velkommen v/ fylkesmann Sigurd Tremoen 2. Orientering om verneplanen i forkant av høring
DetaljerHjerkinn PRO - Bakgrunn 18.09.2014. Hjerkinn PRO. Stortingsvedtak 23 mars 1999: Referansegruppa for verneplanprosessen, Hjerkinn skytefelt
Forsvarssektorens egen eiendomsekspert Hjerkinn PRO Referansegruppa for verneplanprosessen, Hjerkinn skytefelt Hjerkinn, 19. august 14 Odd-Erik Martinsen Hjerkinn PRO - Bakgrunn Stortingsvedtak 23 mars
DetaljerKommunedelplanprosess i gang for Lesja og Dovre kommuner
Dovre kommune Lesja kommune Hjerkinn PRO Nyhetsbrev nr 2 april 2002 Hjerkinn PRO er betegnelsen for prosjektet i Forsvarsbygg som har ansvar for å ta seg av nødvendig arbeid med tilbakeføring av Hjerkinn
DetaljerBruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust
Bruk og vern i Norsk institutt for naturforskning (NINA) Seminar 13. januar 2009 Adm. direktør Norunn S. Myklebust Meny Om NINA Forskningsfelter, erfaringer Anbefalinger/kunnskapsbehov Om NINA Privat stiftelse
DetaljerAichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold
Aichimålene og Artsdatabankens bidrag Aichimålene er de internasjonale målene for biologisk mangfold 2011 2020 Visjon for 2050 I 2050 er det biologiske mangfoldet verdisatt, bevart, restaurert og bærekraftig
DetaljerNATURRESTAURERINGEN PÅ HJERKINN GIR RESULTATER
NYHETSBREV JUNI 2011 NATURRESTAURERINGEN PÅ HJERKINN GIR RESULTATER Bildene viser stridsvogntrassé på Haukberget i Hjerkinn skytefelt før og etter at den har blitt fjernet av fjernstyrte maskiner. Dette
DetaljerHva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag?
Hva er potensialet for miljøforbedringer i regulerte vassdrag? Jon Museth, Norsk institutt for naturforskning Vannregionutvalgsmøte Glomma, Oslo, 26. mai 2015 Restaurering Miljødesign Foto: Dagmar Hagen,
DetaljerErfaringer fra skolemiljøsaker
Erfaringer fra skolemiljøsaker Hvordan kan vi bruke våre erfaringer til det beste for elevene i Trøndelag? Linda Hojem og Maria Martinez Erfaringer fra skolemiljøsaker Samarbeid mellom foreldre, skole,
DetaljerKONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET NS Hjerkinn PRO fase II Prosjekt nummer Kontrakt nummer
KONKURRANSEGRUNNLAGETS DEL III-A OPPDRAGET NS 8405 Hjerkinn PRO fase II Prosjekt nummer 160022 Kontrakt nummer 5002020 INNHOLD 1 INNLEDNING... 3 2 ORIENTERING OM OPPDRAGET (KONTRAKTEN)... 3 2.1 Entrepriseform...
DetaljerVurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12
Vurderinger i forhold til Naturmangfoldloven 8-12 Dette skal alltid fylles ut og sendes sammen med forslag til reguleringsplan. Oppsummering av vurderingene legges inn i planbeskrivelsen. Plannavn: Detaljregulering
DetaljerRESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges
Norsk vannforening restaurering av vassdrag 17- november 2010. RESTAURERING AV BEKKER I TRONDHEIM hva er gjort og hva planlegges av Terje Nøst fagleder naturforvaltning 1 Status- tilstand Utfordringer
DetaljerHjerkinn PRO. Hjerkinn skytefelt tilbakeføres til sivile formål. Nyhetsbrev nr 1 september Fakta
Hjerkinn PRO Nyhetsbrev nr 1 september 2001 Hjerkinn PRO er betegnelsen for prosjektet Forsvarets bygningstjeneste har etablert for å ta seg av nødvendig arbeid med tilbakeføring av Hjerkinn skytefelt
DetaljerMiljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag. Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16.
Miljøforvaltningens rolle ved anvendelse av naturmangfoldloven ved inngrep i vassdrag Jenny Hanssen, Vassdragsseminaret, Trondheim 16. november 2011 Miljøforvaltningens rolle Som forvaltningsmyndighet
DetaljerArealendringer og tap av biologisk mangfold. Hva er verst klimaendringer eller arealtap?
Arealendringer og tap av biologisk mangfold Hva er verst klimaendringer eller arealtap? Hva er den største trusselen? 1. Etter mitt syn verken klimaendringer eller arealtap 2. Men derimot sneversynte og
DetaljerHVA ER FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV (FNF)? FNF er et samarbeidsforum mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene
HVA ER (FNF)? FNF er et samarbeidsforum mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå. FNF har som formål å ivareta natur- og friluftslivsinteressene i aktuelle saker i de enkelte fylkene.
DetaljerHovinbekken - fra Marka til fjorden
Restaurering av vassdrag - seminar 19.11.2013 Hovinbekken - fra Marka til fjorden Kjetil Lønborg Jensen vassdragskonsulent Oslo kommune, Bymiljøetaten OSLOS POLITIKK FOR ÅPNING AV VASSDRAG Byøkologisk
DetaljerInternasjonale mål for biologisk mangfold
Internasjonale mål for biologisk mangfold 2011-2020 FNs konvensjon om biologisk mangfold har tre målsetninger: Aichimålene Bevaring av biologisk mangfold Bærekraftig bruk av biologiske ressurser Rettferdig
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/ &30 Morten Eken
SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnummer.: Arkivnummer: Saksbehandler: 07/02600 140 &30 Morten Eken KOMMUNEPLAN 2009-2020 - OPPSTART AV PLANARBEID RÅDMANNENS FORSLAG: Det igangsettes et arbeide med rullering av kommuneplan
Detaljeromtanke Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva er det optimale fra et økologisk synspunkt?
Vann er grunnlaget for liv, å bygge gode leveområder krever omtanke Jonathan E. Colman Sentrale spørsmål/utfordringer Hvordan bør man restaurere/bygge for å få til leveområder for flora og fauna, og hva
Detaljerforum for natur og friluftsliv Lillehammer, 3. mai Oppland Fylkeskommune Pb Lillehammer
Lillehammer, 3. mai - 2016 Fylkeskommune Pb. 988 2626 Lillehammer Regional planstrategi for - høringsuttalelse. Forum for (FNF) har gjort seg kjent med utsendt forslag til Regional planstrategi for og
DetaljerSuksesskriterier for sikring av naturmangfold
Suksesskriterier for sikring av naturmangfold Peter J. Schei Konferanse om Naturmangfoldloven Trondheim 10.2 2015 Hvorfor er biologisk mangfold viktig? Andre arter har egenverdi? Mennesket har etisk ansvar
DetaljerReferansegruppemøte onsdag 30. november 2016
Referansegruppemøte onsdag 30. november 2016 Saksliste 1. Velkommen og kort gjennomgang av sakslista 2. Gjennomgang av verneformer med grenser, vernealternativ 1 og vernealternativ 2 3. Gjennomgang av
DetaljerForvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking. DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN
Forvaltning av verneområder Bruk av bevaringsmål og overvåking DYLAN oppstartsseminar 24. feb 2009 Bård Øyvind Solberg, DN Innhold Bevaringsmål og øvrig arbeid med verneområdeforvaltning Utfordringer for
DetaljerMål for arbeidspakke 5 i ECONADA
Betydning av jordtype og naboskap for spiring og utvikling av lokale frø i tidlig restaureringsfase Knut Rydgren 1, Ása Aradottir 3, Dagmar Hagen 2, Bård Pedersen 2, Line Rosef 4 Sluttseminar i prosjekt
DetaljerTrine Hess Elgersma, Lillehammer 25. november
UTFORDRINGER OG ERFARINGER MED VEGETASJONSETABLERING OG ISTANDSETTING ETTER TERRENGINNGREP OG ANLEGGSVIRKSOMHET I HØYFJELLET. Trine Hess Elgersma, Lillehammer 25. november Eget utgangspunkt Miljøkoordinator
DetaljerSelvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013
Selvendring Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013 Mål med dagen Vise hvordan dere kan; lage og gjennomføre varige endringer på viktige områder i livet Noen ganger kan
DetaljerStrategiutvikling. MOF, UiB Finse Tor Øyvind Baardsen Programdirektør NHH
Strategiutvikling MOF, UiB Finse 23.03.08 Tor Øyvind Baardsen Programdirektør NHH Tema Utfordring: Fra intensjon og planer til handling og resultater Strategi for hvem Oppover vs nedover Fakultet vs institutt
DetaljerMålevaluering - forvaltningsplanene for havområdene anbefalinger om framgangsmåte for målevaluering
Faglig forum for helhetlig og økosystembasert forvaltning av norske havområder Hovedprosess: Faglig grunnlag for revidering og Prosesseier: Miljødirektoratet oppdatering av forvaltningsplanene i 2020 Dokumentnavn:
DetaljerGlommens og Laagens Brukseierforening Bygging av veg til dam Elgsjø
Glommens og Laagens Brukseierforening Bygging av veg til dam Elgsjø Visualisering av situasjon langs vegtraséen og ved dammen før, under og etter anleggsperioden Forord I forbindelse med rehabilitering
DetaljerVisma SmartSkill. Hvordan lage en god kompetanseplan?
Visma SmartSkill Hvordan lage en god kompetanseplan? Kompetanseplanlegging Medarbeidere med god og og riktig kompetanse er virksomhetens største verdi. Kompetanse er viktig for å lykkes med og skape kvalitet
DetaljerSølen landskapsvernområde
SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Sølen landskapsvernområde INNKALLING TIL STYREMØTE I SØLEN VERNEOMRÅDESTYRE Møtested: Elektronisk møte Dato: 18.07.2014 Sakliste vedtaksmøte ST-sak Type sak Arkivsak 23/2014 Sølen
DetaljerEST4001: Metode og prosjektbeskrivelse. Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad
EST4001: Metode og prosjektbeskrivelse Introduksjonsforelesning 4. 9. 2008 Ragnhild Tronstad Prosjektbeskrivelsen Arbeidstittel Tema, begrunnelse, faglig plassering, Problemstilling Teoretiske perspektiver
DetaljerSamfunnsforskning i framtidas NORKLIMA
Samfunnsforskning i framtidas NORKLIMA ved Arild Vatn Institutt for internasjonale miljø- og utviklingsstudier, UMB Innlegg NFR, 21. august 2008 2 1. Hva er sentrale forskningsspørsmål? Programplana fokuserer
DetaljerNaturmangfoldloven og verneforskrifter. Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth
Naturmangfoldloven og verneforskrifter Bodø 31. oktober 2012 Marit Doseth Rettslige rammer for forvaltningen Naturmangfoldloven Verneforskrifter Forvaltningsloven Naturmangfoldloven Kap I Kap II Kap III
DetaljerPer-Gunnar Sveen fylkesrådsleder
Saknr. 12/11849-1 Ark.nr. 123 C52 Saksbehandler: Jorunn Elise Gunnestad Rullering av handlingsprogram for fylkesdelplan for vern og bruk av kulturminner og kulturmiljøer Fylkesrådets innstilling til vedtak:
DetaljerPresentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune
Presentasjon av Stjørdalselva vannområde med noen eksempler fra Stjørdal kommune Rica hotell, Hell 29.oktober 2011 Harald Hove Bergmann Presentasjon av Stjørdalselva vannområde (Stjørdal kommune) Dyrka
DetaljerLast ned Ledelse for læring i mulighetenes skole. Last ned
Last ned Ledelse for læring i mulighetenes skole Last ned ISBN: 9788202482459 Antall sider: 260 Format: PDF Filstørrelse:11.81 Mb Denne boken handler om ledelse for læring i mulighetenes skole. Det betyr
DetaljerVanndirektivet og habitatrestaurering
Vanndirektivet og habitatrestaurering Øyvind Walsø Direktoratet for naturforvaltning Vanndirektivet Betraktninger (53 stk): Vann er ikke en alminnelig handelsvare, men et gode som må beskyttes, forsvares
DetaljerTakke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark.
Takke for oppmøtet og interessen for saken. Hensikten er å skaffe oppslutning om et prosjekt for å redusere barmarkskjøringen i Finnmark. 1 Regjeringen har foreløpig drøftet spørsmålet om endringer i loven
Detaljer- Nimi-modellen. -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike
Endring av vaner - Nimi-modellen -Utviklet av Børge Leksbø -Gruppeleder, psykolog -Nimi Ringerike Behandling av sykelig overvekt. - Offentlig avtale med Helse SørØst siden januar 2006 (behandlet ca 1600
DetaljerOm økosystemer og økosystemtjenester
Om økosystemer og økosystemtjenester Signe Nybø Utvalgsmedlem Norsk institutt for naturforskning Innhold Påvirkninger på naturen Tilstanden for biologisk mangfold i norsk natur Sammenhengen biologisk mangfold
DetaljerKAMPEN OM FJELLET 3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER. revisjon av regionalplan for Hardangervidda
3 PARALLELT PÅGÅENDE PLANPROSESSER revisjon av regionalplan for Hardangervidda KAMPEN OM FJELLET Om kulturelle motsetninger i verne- og forvaltningsprosesser revisjon av forvaltningsplan for Hardangervidda
DetaljerKommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag
Kommuneplanens samfunnsdel Hemne kommune 2013-2025 Gruppearbeid Enhetene + Kommunestyret fredag 6.9.2013 Prosessen så langt Planstrategi vedtatt 18.09.2012 Oppstartmøte i Trondheim 25.-26.10.2012 Folkemøter
DetaljerØkologisk klassifisering og miljømål
Økologisk klassifisering og miljømål 11-12. juni 2008 Anders Iversen, seniorrådgiver/prosjektleder, DN Oversikt 1. Konkrete økologiske miljømål. 2. Framdrift og prosess i arbeidet. 3. Opplegg for denne
DetaljerMotivasjon og Målsetting Veilederkompendium
Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger
DetaljerBesøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel. Therese Ruud
Besøksforvaltning og besøksstrategi som virkemiddel Therese Ruud 03.2.2014 Forvaltning av verneområder Utøving av forvaltningsmyndighet Saksbehandling etter verneforskrifter Forvaltings-/skjøtselsplanlegging
DetaljerProsjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole
Prosjektvurdering for søknader til doktorgradsstudiet ved Norges idrettshøgskole Ved å returnere dette skjema i utfylt stand, bekrefter jeg følgende forhold: Jeg er ikke kjent med forhold som gjør meg
DetaljerIndividuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator
Individuell plan Koordinerende enhet for habilitering ogrehabilitering Koordinator Solvor Skaar, ergoterapeut Lise Beate Hoxmark, rådgiver/sosionom Utviklingshemning uten kjent årsak Frambu, 6. mars 2015
DetaljerVedlegg nr. 2 HMS-PLAN for
Vedlegg nr. 1 Vedlegg nr. 2 HMS-PLAN for Hjerkinn PRO - Pilotprosjekt Prosjektnavn. Denne HMS-planen er utarbeidet for prosjekteringsfasen den: 2002-06-22 og oppgradert for gjennomføringsfasen den: 2002-06-22
DetaljerForum for natur og friluftsliv i Oppland har gjort seg kjent med utsendte høringsdokumenter og ønsker å gi følgende høringsinnspill:
f orum for natur og f riluftsliv Lillehammer, 7. april, 2017 Fylkesmannen i Postboks 987 2626 Lillehammer Verneforslag for tidligere Hjerkinn skytefelt høringsinnspill Uttalelsen omfatter o g så forslag
DetaljerØkosystembasert forvaltning. Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen
Økosystembasert forvaltning Direktoratet for naturforvaltning Marin seksjon Ingrid Bysveen Miljøforvaltningen i Norge Det er bestemt fra øverste hold (flere stortingsmeldinger) at DN skal ha et overordnet
DetaljerFørst og sist Resultatspredning
Oppstart- og erfaringsseminar, Bergen 24.09.2019 Først og sist Resultatspredning Heidi Skålevik og Katrine Moland Hansen, Diku Plan for i dag 1. Forventninger til prosjektene 2. Beste praksis 3. Praktisk
DetaljerRegional planlegging og villreinforvaltning
Regional planlegging og villreinforvaltning NFR prosjekt Miljø 2015 2011 2014 NINA og UMB Lillehammer 20.09.11 Eva Falleth Fokus Smakebiter fra forsøket med lokal forvaltning og regionalt samarbeid i fire
DetaljerVurdering av KU-forskriften
Åsenveien AS Vurdering av KU-forskriften Omregulering Riksveg 30 / Åsenplassen Holtålen kommune 2015-10-08 Oppdragsnr.: 5153135 01 08.10.2015 Vurdering av forskrift om konsekvensutredning PS TG PS Rev.
DetaljerPRAKSISHEFTE PRAKSIS 3
IHS.4.2.4 Institutt for helse- og sosialfag Vernepleie: Praksishefte 3 HØGSKOLEN I HARSTAD PRAKSISHEFTE PRAKSIS 3 Innhold 1.0 Praksis 3... 2 1.1 Innledning... 2 1.2 Læringsutbytte praksis 3... 2 2.0 Arbeidskrav
DetaljerHvordan skape meir folkehelse?
Hvordan skape meir folkehelse? Arbeidsverkstad for Regional delplan for folkehelse Molde 11. april 2013 Quality Hotel Alexandra Innhold Fylkesmannens rolle Folkehelse! Barn og unge satsing 2013-2016 Skole,
DetaljerTrude Strand prosjektleder
Trude Strand prosjektleder Trondheim 10. september 2014 Suksessfaktorer Faktorer som kan observeres og påvirkes under gjennomføringen av prosjektet og må derfor ligge til rette for at prosjektet skal bli
DetaljerRestaurering av natur i Norge
42 NINA Temahefte Restaurering av natur i Norge Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger r Restaurering av natur i Norge et innblikk i fagfeltet, fagmiljøer og pågående aktivitet Dagmar Hagen
DetaljerVanndirektivet hjemme og ute
Vanndirektivet hjemme og ute Miljøkrav til den regulerbare vannkraften Anders Iversen, Miljødirektoratet Foto: Anders Iversen EUs vanndirektiv norsk vannforskrift Helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk
DetaljerForskrift om fremmede organismer
Ingeborg Wessel Finstad og Linn Helmich Pedersen Fagsamling om fremmede organismer i regi av FMOA onsdag Bakgrunn Økologiske konsekvenser - Endrer struktur på naturtyper - Fortrenger arter - Innkryssning
DetaljerIndividuell plan (IP)
Individuell plan (IP) Koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering Koordinator Angelmans syndrom Lise Beate Hoxmark Rådgiver/sosionom Frambu, 7. april 2014 Individuell plan Mål med IP Pasient
DetaljerNasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen
Nasjonale og europeiske forventninger til Norges arbeid med vannforvaltningen Anders Iversen, leder av direktoratsgruppen Foto: Anders Iversen Foto: Morguefile Foto: Anders Iversen Innhold Helhetlig vannforvaltning
DetaljerINDIVIDUELL UTVIKLINGSPLAN FOR
Unn. off. jfr. Off. lov 13 og Forv.lov 13 flg INDIVIDUELL UTVIKLINGSPLAN FOR Navn: Fødselsdato: Adresse: Tlf.: Planens varighet: Barnehagens navn: Underskrifter: Dato: Foresatte: Styrer: Ped. leder: Støttepedagog:
Detaljer1. Visjon Verdier Formål og profil Dimensjon 1 - Kunnskap om og for velferdssamfunnet... 6
Strategi 2024 Høringsutkast Høringsfrist: 7. april 2017 kl 12.00 En del innspill er innarbeidet i teksten. Noen generelle kommentarer/merknader til foreliggende versjon: IT/digitalisering som mål eller
DetaljerKOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL
KOM M U N EPLA N EN S SA M FU N N SDEL 2019-2031 Nord-Odal kommune UTKAST Forord Med denne planen setter vi kursen for det vi mener er en ønsket utvikling av Nord-Odal i et langt perspektiv. Samfunnet
DetaljerBærekraftig utvikling - miljø. Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU
Bærekraftig utvikling - miljø Maria Sviland, Skolelaboratoriet NTNU 1 2 3 Biologisk mangfold En bærekraftig utvikling forutsetter vern og bærekraftig bruk av biologisk mangfold (VFF 1987) Våre barn vil
DetaljerKalking i Agder dagens status, og veien videre. Vannseminar FNF-Agder
Kalking i Agder dagens status, og veien videre Vannseminar FNF-Agder 18.01.2017 Kalking en solskinnshistorie! Sterk nedgang i utslipp som gir sur nedbør Årlig fangst i kalka elver tilsvarer 45-50 tonn.
DetaljerRegionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging. Kerry Agustsson
Regionale vannforvaltningsplaner og tiltaksprogram - prosess og oppfølging Kerry Agustsson Innhold Planlegging vs. Planlaging Planprosessen Utarbeidelse av regional plan - samarbeidsarenaer Status og virkning
DetaljerSELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER. Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo
SELVEVALUERING Å FORSKE PÅ EGEN ARBEIDSPLASS - UTFORDRINGER OG MULIGHETER Sindre Vinje, Seniorrådgiver Folkehøgskoleforbundet Oslo 16.02.2018 HVORFOR FORSKE I EGEN PRAKSIS? 2h. Skolen skal utarbeide prosedyre
DetaljerVerneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16
Verneplan økologisk kompensasjon for Ringeriksbanen/ E16 Helgelandsmoen, 23.05.2018 Dagsorden for møtet Velkommen Kort om bakgrunnen Gjennomgang av verneforslaget Kort pause Spørsmål Veien videre Bakgrunn
DetaljerSTORVANNET I HAMMERFEST
STORVANNET I HAMMERFEST STORVANNET I HAMMERFEST Fra DDT til siloksaner Hva gjør vi...? Et restaureringsprosjekt. A Av Tor Harry Bjørn - Hammerfest kommune Prosjekt Ren havn, Hammerfest. Havneområde med
DetaljerRammedirektivet for vann i landbruksområder. Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø
Rammedirektivet for vann i landbruksområder Eva Skarbøvik Bioforsk Jord og miljø Direktivets mål: God økologisk tilstand! God biologisk tilstand God kjemisk tilstand God hydromorfologisk tilstand For kjemisk
DetaljerHjerkinn skytefelt oppstart av verneplanprosess Innledende møte med grunneier, fjellstyrene, Forsvarsbygg m.fl., Toftemo turiststasjon 20.
Foto: Forsvarsbygg Foto: M. Vorkinn Hjerkinn skytefelt oppstart av verneplanprosess Innledende møte med grunneier, fjellstyrene, Forsvarsbygg m.fl., Toftemo turiststasjon 20. juni 2013 Dagsorden Velkommen
DetaljerSammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet
Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4
DetaljerElvemusling og veganlegg i Norge
Eksempler på gjennomførte tiltak for elvemusling. Har vi nødvendig kunnskap? Frode Nordang Bye, Statens vegvesen Region sør Foto: Bjørn Mejdell Larsen Frode Nordang Bye, sjefingeniør, SVV Region sør, Plan-
DetaljerINNSPILL TIL HØRING AV SØKNAD OM OMBYGGING AV EIVINDSVATN KRAFTVERK OG OMBYGGING AV INNTAK I KVINESDAL KOMMUNE
Arkivsak-dok. 14/00326-3 Saksbehandler Kristin Uleberg Saksgang Møtedato Saknr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø 31.05.2016 51/16 Fylkesutvalget 07.06.2016 INNSPILL TIL HØRING AV SØKNAD OM OMBYGGING
DetaljerPlanbestemmelser STAVASANDEN
Planbestemmelser 195 - STAVASANDEN Arkivsak: 10/74 Arkivkode: PLANR 195 Sakstittel: REGULERINGSPLAN FOR STAVASANDEN Godkjent i Karmøy kommunestyre 20.3.2012 sak 21/12. Disse reguleringsbestemmelsene gjelder
Detaljer