Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg God kommunikasjon mellom ledelsen ved Radiologisk Avd. SiV og Unilabs Tønsberg. Utveksler nå bilder digitalt. Tilpassede protokoller. Unilabs kan nå få overført bilder digitalt til alle de sykehus SiV sender bilder til. Unilabs kan utvide sine driftstimer på apparaturet hvis behovet tilsier det. SiV er stort sett maksimalt utnyttet bl. a. grunnet øyeblikkelig hjelp problematikken. 0
Arbeidsdeling : SiV-Tønsberg - - - Unilabs Røntgen Tønsberg Unilabs: Radiograf eller radiolog gjør en vurdering av henvisningene til CT, UL og MR. Noen ganger omgjøres henvisningen til annen modalitet eller den blir avvist. En mulighet er også å anbefale at pasienten heller henvises til SiV. SiV: Hvis SiV har for lange ventetider kan de sende henvisninger videre til Unilabs. Dette først etter at deres radiologer har vurdert at den aktuelle undersøkelse like godt kan gjøres hos oss. De kliniske opplysninger som fremkommer på henvisningen er bestemmende for hvor hurtig pasienten blir undersøkt samt hvilken teknikk vi skal velge. 1
Henvisningen Ikke ta copy og paste! Vi får dessverre svært mange henvisninger hvor det er kopiert et sykehusjournalnotat eller hvor hele journalnotatet fra deres egen journal er kopiert. Kort klinisk vurdering og hva den tentative diagnose er. 2
3
Ikke så bekymret: 2002 2008 MR undersøkelsene er blitt betydelig billigere de siste år. Undersøkelsene viser svært mye patologi som ikke ses på røntgen, ultralyd eller CT. Ofte kommer man betydelig hurtigere til målet og kan unngå lange sykemeldinger og feilbehandlinger/ manglende behandlinger. Gir (det vi vet pr. i dag) ingen skadelig stråling til pasient. 4
Det som gjør meg bekymret 5
Hvem bør undersøkes Skal vi utrede 85-90 åringer med CT-colon? Skal vi utrede pasienter fordi de selv vil? Skal vi utrede nakkesmerter uten utstråling med røntgen og MR av cervicalcolumna? Vondt i skulder. Er det god nok indikasjon for henvisning til MR-skulder? Vondt i ryggen. Henvises til MR-lumbalcolumna. Liten kul i underhuden. Henvises til UL eller MR kul. 6
Vi skal ikke henvise når: - vi vet hva undersøkelsen kommer til å vise. - det ikke vil få noe behandlingsmessig konsekvens. - undersøkelsen ikke er egnet til å påvise det det spørres etter. 7
Veileder i radiologisk utredning. radguide.no 8
Ved spørsmål om artrose. Når klinikken tilsier at det foreligger artrose, skal pasienten henvises til røntgen. Det er feil å henvise til MR. Ortopedene trenger ikke MR undersøkelse før de vurderer pasientene. Det er ikke nødvendig med MR som oppfølging av artrose. 9
Ved uavklarte muskel, skjelett og leddplager i flere regioner: Undersøk pasienten nøye og bruk ikke MR som screeningmodalitet. Hva er den tentative diagnose? AVGRENS området som i så fall ønskes utredet med billeddiagnostikk. Hvis det er bilaterale symptomer så må det ledd som har mest funn/ symptomer undersøkes og IKKE alle de andre stedene også. 10
MR er beste bildemodalitet innen muskel- og skjelettlidelser Viser brusk. Viser benmarg. Viser bløtdelene i eller rundt leddene. Viser muskler og sener. Viser ligamenter Viser nerver 11
MR indikasjon: Ved store ledd-traumer bør det henvises rett til MR undersøkelse. Ved uavklarte ankel-, fot-, håndledd- og hånd- skader bør man ikke være sen med MR henvisning. 12
MR beste modalitet innen nevro. Differensierer best mellom grå og hvit substans Ser best fokale smålesjoner. Kan skille mellom ferske og gamle infarkt. Viser best plassforholdene i columna. 13
Indikasjon for MR. Har pasienten på noe tidspunkt hatt cancer i sykehistorien, TENK METASTASER. Da er ikke røntgen godt nok! Kun MR er da godt nok. Ved vedvarende rygg eller bekken smerter hos eldre pasienter, tenk metastaser. 14
Indikasjon for UL: God til øvre abdomen Overflate forandringer IKKE som screening for å utelukke malignitet i abdomen. IKKE til å utrede gynekologisk lidelse. Da skal pasienten til vaginal ultralyd hos gynekolog. Ved thyroidealidelse: Ultralyd kan ikke skille mellom benigne og maligne lesjoner. Normalt skal det tas biopsi av knuter over 1cm. Når en lesjon kan palperes, så er den ofte over 1cm, alternativt er det flere lesjoner. Disse pasienter bør henvises direkte til et sted hvor det tas biopsi samtidig. Risiko for maligne lesjoner anses ikke større hos de med benign knutestruma enn hos øvrige befolkning. Det anses derfor ikke indisert med rutinemessig kontroll av kjent knutestruma. Når det er høy prevalens av knuter/strukturforandringer i thyroidea hos normalbefolkningen (40-50%) vil ofte henvisning till ultralyd for å berolige pasienten virke mot sin hensikt. 15
Indikasjon for CT: Malignitetsmistanke i abdomen. Malignitetsmistanke i thorax. Malignitetsmistanke i bekkenet. Best til å kartlegge lungelidelser. Malignitetsmistanke på collum. Ved spørsmål om nyrestein. CT-colon hos pasienter over 40 50 år hvis det ikke gjøres scopi. Pasienten skal rectaleksploreres først. Ta også hemofec. IKKE CT-colon for å kontrollere pasienter med kjente polypper eller ulcerøs colitt. Husk at tømmingen er belastende! 16
Nasjonale retningslinjer: Colorectalcancer: http://www.helsedirektoratet.no/vp/multimedia/archive/00287/nasjonalt_handlings_287 789a.pdf Norsk melanomgruppe: http://www.onkologiskforum.org/melanom/melanom_veil_fors.html Norsk brystcancergruppe: http://www.nbcg.no/nbcg.blaaboka.html#anchor-15-21683 Som det fremgår av disse dokumenterte kontrollregimene er det ikke grunnlag for å henvise pasienter operert for malignt melanom og mammacancer til ultralyd lever og røntgen thorax som en standard oppfølging. Det er ikke dokumentert effekt av dette. 17
18