Lokalsamfunnsplanens strategiske del - samfunnsdel

Lokalsamfunnsplanens strategiske del - samfunnsdel Longyearbyen 2004-2012 Vedtatt av lokalstyret 3. mai 2004 L o n g y e a r b y e n - u n i k t, t r y g t o g s k a p e n d e

innhold Side 1. Innledning... 4 1.1 En lokalsamfunnsplan for Longyearbyen... 4 1.2 En lokalsamfunnsplan hva er det?... 4 1.3 Innhold og formål... 4 Retningslinjer... 4 Hva ønsker vi å oppnå gjennom lokalsamfunnsplanen?... 6 1.4 Lokalsamfunnsplanen og andre planer... 6 1.5 Om planprosessen... 6 2. LONGYEARBYEN LOKALSTYRES ROLLE I FORHOLD TIL RIKSPOLITIKKEN... 8 3. LONGYEARBYENS IDENTITET...10 3.1 Identitet for hvem?...12 3.2 Hvordan implementere bevaring av stedets identitet i fremtidig planlegging?...12 4. Beskrivelse av Longyearbyen lokalsamfunn...13 5. EN VISJON FOR LONGYEARBYEN...14 6. TI SATSINGSOMRÅDER FOR LONGYEARBYENS FREMTID...15 Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur... 16 Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud... 16 Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne...17 Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet...17 Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard...17 Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen...18 Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres posisjon ved rikspolitiske avgjørelser... 19 Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting... 19 Vi vil opprettholde et variert kultur- og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner... 20 Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet...21 7. VEIEN FREMOVER - FREMTIDIGE PLANOPPGAVER

1. Innledning Longyearbyen skal være et godt sted å bo, også i fremtiden. Lokalsamfunnsplanen skal være styrende for den langsiktige utviklingen av byen. Foto: Synnøve Haga 1.1 En lokalsamfunnsplan for Longyearbyen Longyearbyen lokalstyre ble opprettet 1.1.2002. Utviklingen mot lokaldemokrati har vært en lang prosess. Ved behandlingen av St.meld. nr. 9 (1999-2000) om Svalbard vedtok Stortinget at det skulle innføres lokaldemokrati i Longyearbyen, tilpasset de særlige forholdene som gjelder for Svalbard. Dermed meldte det seg også et behov for en bedre strukturering av samfunnsplanleggingen, og i handlingsprogrammet for 2003-2006 vedtok lokalstyret å utarbeide en samfunnsdel til lokalsamfunnsplanen. Vedtaket ble fattet selv om det ikke finnes en egen hjemmel for en lokalsamfunnsplan. Det ble tatt utgangspunkt i Svalbardloven 30 som gir lokalstyret, som øverste organ, myndighet til å treffe vedtak på vegne av Longyearbyen lokalstyre. I Svalbardloven 29 heter det at: Formålet med dette kapitlet er å legge forholdene til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre i Longyearbyen, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk svalbardpolitikk, og med sikte på en miljøforsvarlig og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Dette gjelder for Longyearbyen lokalstyres virksomhet, Paragrafen setter rammer for lokalstyrets virksomhet. Samfunnsdelen i en lokalsamfunnsplan skal gi retningslinjer for en effektiv forvaltning, og en bærekraftig utvikling av samfunnet. Selv om utarbeidelse av en samfunnsplan ikke konkret nevnes, kan 29 og 30 i Svalbardloven tolkes slik at den gir en viss legitimitet for slik en overordnet plan. 1.2 En lokalsamfunnsplan hva er det? En lokalsamfunnsplan er et politisk dokument som skal styre samfunnets langsiktige utvikling. Den skal være strategisk og ha en samordnende funksjon overfor andre planer. Svalbard Samfunnsdrift AS utarbeidet i 1994 og 1999 to strategiplaner som skulle skaffe et godt grunnlag for framtidige beslutninger om selskapets og dermed svalbardsamfunnets utvikling (Strategiplan 1999). Med utgangspunkt i egne forretningsformål utarbeidet Svalbard Samfunnsdrifts egen organisasjon et sett strategiområder for å kunne organisere og drive forvaltning og tjenesteproduksjon for lokalsamfunnet. Disse strategiplanene involverte verken Longyearbyens innbyggere eller de folkevalgte. Lokalstyrets lokalsamfunnsplan representerer derfor den første samfunnsplanen utarbeidet av et folkevalgt lokalstyre. 1.3 Innhold og formål Verken Lov om miljøvern på Svalbard eller Svalbardloven gir retningslinjer for utarbeidelse av en lokalsamfunnsplan. Plan- og bygningsloven som setter rammer for utarbeidelse av en kommuneplan, er ikke gjort gjeldende på Svalbard. Først må det derfor defineres innhold og formål for en lokalsamfunnsplan. Retningslinjer Pkt. 1 Formålet med lokalsamfunnsplanen er å gi Longyearbyens politikere et redskap for å styre mot en langsiktig og ønsket utvikling av samfunnet. Lokalsamfunnsplanen er en 4

overordnet plan som skal bidra til å se Longyearbyens virksomheter i et helhetlig perspektiv. Med bakgrunn i en grundig og bred prosess er det et mål at planen skal vise strategiske veivalg som politikerne i Longyearbyen vil styre etter. Pkt. 2 Lokalsamfunnsplanen skal samordne den fysiske planleggingen med annen planlegging innenfor Longyearbyen planområde. Med annen planlegging menes planlegging av den økonomiske, sosiale, estetiske og kulturelle utviklingen i samfunnet. Lokalsamfunnsplanen skal fremheve trender og utvikling i Longyearbyens samfunn, og drøfte problemstillinger som har betydning for samfunnets utvikling. Pkt. 3 Lokalsamfunnsplanen er et strategidokument som vedtas av lokalstyret, og skal baseres på en bred medvirkning av Longyearbyens innbyggere. Pkt. 4 Lokalsamfunnsplanen består av en langsiktig og en kortsiktig del. Den langsiktige delen omfatter: - samfunnsdel - arealdel Samfunnsdelen skal vise mål for utviklingen i lokalsamfunnet, og angi retningslinjer for sektorenes planlegging. Samfunnsdelen har ingen hjemmel og kan derfor kun være retningsgivende for senere planer og vedtak. Den kortsiktige delen omfatter: - økonomiplan - handlingsprogram Den kortsiktige delen skal konkretisere den langsiktige delen, og er tenkt som styrings- og samordningsredskap for den kommunale virksomheten. Utarbeidelse av en økonomiplan er en lovpålagt oppgave med lovhjemmel i kommunelovens kapittel 8, jfr. Svalbardloven 40. Handlingsprogrammet er den forklarende delen til økonomiplanen. Handlingsprogrammet med vekt på mål, og økonomiplanen med vekt på økonomiske rammer, skal begge samordne sektorenes virksomhet. Begge dokumentene har et tidsperspektiv på fire år og rulleres hvert år. Fig. 1 Lokalsamfunnsplan, langsiktig og kortsiktig del Kilde: Figuren er basert på Lie,T. og Aarsæther, N (1995): Plan med folkevett. Oslo. Arealdelen skal fastlegge forvaltningen av arealer i Longyearbyen arealplanområde. Utforming av arealplanen styres gjennom Lov om miljøvern på Svalbard 48 og er juridisk bindende overfor tredjepart, for eksempel tiltakshavere. Både samfunnsdelen og arealdelen har et tidsperspektiv på 8-10 år, men rulleres i begynnelsen av hver valgperiode. Dette for å gi nyvalgte politikere mulighet til påvirke utviklingen av lokalsamfunnet etter deres politiske ønske. Ved organisering av planprosessen for samfunnsdelen og arealdelen skal det legges til rette for en deltagende planprosess med politikere og innbyggere som hovedaktører. Planprosessen inntar en viss læringsfunksjon, særlig for nyvalgte politikere, og skaper en tverrpolitisk arena for lokalstyret. Prosessen rundt handlingsprogrammet og økonomiplanen er derimot i større grad en administrativ prosess. Økonomiplan og handlingsprogram skal være styringsverktøy både for administrasjonen og politikerne. Istedenfor å vedta økonomiplanen og handlingsprogrammet hver for seg, kan disse 5

skal kravet til forutsigbarhet i planleggingen oppfylles, og lokalsamfunnsplanen skal gi et grunnlag for senere beslutninger og vedtak. Planen gis legitimitet ved at den er retningsgivende for senere beslutninger. 1.4 Lokalsamfunnsplanen og andre planer Hvis lokalsamfunnsplanen skal være grunnlaget for oppfølging gjennom andre planer, er det viktig å se de ulike plantypene i sammenheng. Samfunnsplanen er et nyttig verktøy for fremtidig samfunnsutvikling, eksempelvis tilrettelegging for byens stadig flere barn og unge. Foto: Mari Tefre utvikles til en integrert plan for Longyearbyen lokalstyres samlede virksomhet. Et slikt handlingsprogram med økonomiplan bør ha en sentral funksjon i styringssystemet. Ut fra aktuelle behov kan ulike tema knyttes til lokalsamfunnsplanleggingen. Arbeidet med lokalsamfunnsplanen kan dermed benyttes som en formell ramme for sektorplanlegging. Den strategiske samfunnsplanleggingen skal fokusere på lokalsamfunnets viktigste utfordringer. Sektorplanene skal fange opp disse utfordringene ved å definere tiltak for å oppnå de fastsatte målene i lokalsamfunnsplanen. Ideelt sett skal disse planene ikke ha strategisk innhold (Falleth, E.L. et al. 2000). Hvordan dette kan oppnås er i stor grad avhengig av hvor konkret lokalsamfunnsplanen definerer målene for de enkelte sektorene. I fig. 2 vises planhierarkiet mellom samfunnsdelen og de oppfølgende sektorplanene. Fig. 2: Lokalsamfunnsplanens samordnende funksjon Det valgte tidsperspektivet på 8-10 år for den langsiktige delen, er nedsatt med 2 år i forhold til vanlig praksis på fastlandet der tidsperspektivet er 10-12 år. Grunnen til avviket er at forholdene for næringslivet i Longyearbyen og på Svalbard rask kan endre seg, og dette kan få konsekvenser for hele samfunnet. For å kunne reagere fleksibelt på forandrede forutsetninger blir samfunns- og arealdelen rullert hvert fjerde år. For å sikre en viss forutsigbarhet ved planleggingen burde tidsperspektivet for utarbeidelsen av planen vært på minst to valgperioder. Derimot virker 12 år (= tre valgperioder) for lenge på et sted som Longyearbyen. Hva ønsker vi å oppnå gjennom lokalsamfunnsplanen? Lokalsamfunnsplanen skal være det samlende og samordnende strategidokumentet som styrer den langsiktige samfunnsutviklingen. Gjennom planen Strategisk næringsplan Energipolitisk dokument Ruspolitisk handlingsplan 1.5 Om planprosessen LOKALSAMFUNNSPLAN Samfunnsdel - skal gi retningslinjer for sektorenes virksomhet Reiselivsplan - i samarbeid med Svalbard Reiseliv AS Prosjekt - LYB`s identitet Plan for avfallsbehandling Kulturplan Oppstart Administrasjonen hadde et oppstartsmøte med politikerne i administrasjonsutvalget 13.01.2003. I møtet ble det presentert et foreløpig arbeidsopplegg med en fremdriftsplan som utvalget godkjente. Offisiell oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Svalbardposten 14.02.2003. 6

Prosessen er fulgt opp med nyhetsbrev på Internett og på oppslagstavlen i Infotorget. Dette ga innbyggerne mulighet til å følge med, og komme med innspill under hele prosessen. for Longyearbyens befolkning. Innspillene fra folkemøtet ble vurdert av politikerne, og lokalstyret vedtok 20.10.03 å sende sitt forslag til lokalsamfunnsplanens samfunnsdel på høring. Folkemøte I februar inviterte Longyearbyen lokalstyre til to folkemøter. Et i Longyearbyen 17.02.03 og et i Svea 27.02.03. Hensikten med møtene var å få innspill fra Longyearbyens innbyggere til åtte overordnede tema som politikerne ønsket belyst i lokalsamfunnsplanen. Temaene var arbeid og næring, kommunikasjon og transport, natur/miljø/kulturminne, bosituasjon, turisme, kultur og fritid, sosial og helse, samt oppvekst og undervisning. Oppmøtet på folkemøtene var tilfredsstillende, men grupper som småbarnsforeldre, ungdom og utenlandske innbyggere syntes å være underrepresentert. Av denne grunn ble det gjennomført to supplerende møter. Et i forbindelse med spedbarnstreff i folkebiblioteket 18.03.03, og et annet i en undervisningstime for fremmedspråklige i Longyearbyen skole 27.05.03 Sluttbehandling av lokalsamfunnsplanens samfunnsdel Planen ble behandlet og godkjent i lokalstyrets møte 03.05.04. Selv om planen ble påbegynt av det første lokalstyre (sittende i perioden 2001-2003), ble planprosessen avsluttet og godkjent av lokalstyret valgt i oktober 2003. Styringsgruppe Administrasjonsutvalget i Longyearbyen lokalstyre har vært både rådgivnings- og beslutningsorgan under hele planprosessen. Utvalget har styrt planprosessen. Lokalsamfunnsplanlegger Gaby Kern har stått for gjennomføring av planprosessen og utarbeiding av det foreliggende dokumentet. Dagseminar I juni nådde planarbeidet med samfunnsdelen et punkt der det måtte foretas noen strategiske veivalg, og disse beslutningene måtte tas av de folkevalgte. Administrasjonsutvalget ble invitert til et dagseminar 05.06.03 der det skulle arbeides med fremtidsperspektiver for Longyearbyen. Resultat av seminaret var at det ble utarbeidet en visjon for Longyearbyen, samt satsingsområder med delmål (se kapitel 5 og 6). Faste medlemmer i administrasjonsutvalget som deltok i planarbeidet var: Leder Sigmund Spjelkavik (TF) Fast medlemmer Arne Rennedal (TF) Anne-Line Pedersen (TF) Anita Johansen (AP) Hans Arvid Hansen (AP) Folkemøte og høringsrunde Det andre folkemøte i prosessen ble avholdt 29.09.03, og da ble satsingsområdene presentert Fremdrift Tabellen viser fremdriftsplanen for planprosessen med samfunnsdelen til lokalsamfunnsplanen. 2003 2004 Aktiviteter Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai 1 Møte administrasjonsutvalg F 2 Møte lokalstyre E R 3 Folkemøte I 4 Høringsrunde E 7

2. LONGYEARBYEN LOKALSTYRES ROLLE I FORHOLD TIL RIKSPOLITIKKEN Av stor betydning for næringslivet er den fiberoptiske kabelen mellom Svalbard og fastlandet. Foto: Torbjørn Pedersen Gjennom Lov om endringer i Svalbardloven, fremmet i Ot.prp. nr. 58 2000-2001, ble innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen vedtatt. I den oppdaterte Svalbardloven 33 ble det fastlagt at Longyearbyen lokalstyres myndighet begrenser seg til Longyearbyen arealplanområde. Longyearbyen ligger i et arktisk strøk og på en øygruppe adskilt fra andre samfunn. Dette gjør at noen nasjonale avgjørelser kan ramme samfunnet hardere enn om vi hadde vært en kommune på fastlandet. Et aktuelt eksempel er de siste avgjørelsene som ble tatt av regjeringen, vedrørende vernede områder på Svalbard. Disse kan få store konsekvenser for longyearbysamfunnet. Den tradisjonelt sett viktigste næringsvirksomheten for Longyearbyen er utvinning av kull. Hvis en regner med underleverandører utgjør gruvevirksomheten en tredel av årsverkene i Longyearbyen og Svea (Samfunns- og næringsanalysen 2003). Kullgruvene med tilhørende aktivitet har dermed stor betydning for lokalsamfunnet. En redusering eller bortfall av årsverk relatert til kullindustrien vil få følger for store deler av det lokale næringslivet. Andre sentrale rammebetingelser som har stor betydning, er tilstrekkelig gode kommunikasjonsforbindelser til fastlandet og et skattenivået som tilpasses de stedlige forholdene. Dette er rammebetingelser som ligger utenfor lokalstyrets myndighetsområde, men som har stor betydning for Longyearbyens utvikling. Svalbardtraktaten fra 1920 gir borgere og selskaper fra de land som har sluttet seg til traktaten, 8

rettigheter på en del områder. Bl.a. omfatter disse lik adgang til å drive visse typer virksomhet på Svalbard. Nasjonale avgjørelser bør ikke forandre rammebetingelser på en slik måte at rettigheten til å etablere næringsvirksomhet ikke brukes mer på grunn av manglende lønnsomhet. Dersom etableringen av lokaldemokrati skal gi en reell økt lokalpolitisk innflytelse på utviklingen i Longyearbyen, må det derfor sikres en tett dialog mellom sentrale og lokale myndigheter. Longyearbyen lokalstyres departementale tilhørighet er lagt til polaravdelingen i Justisdepartementet, og skiller seg derfor fra norske kommuner som sorterer under Kommunaldepartementet. Det interdepartementale polarutvalget 1 er et koordinerende og konsultativt organ for sentraladministrasjonen ved behandling av Svalbard-saker. Utvalgets råd oppfattes som et viktig bidrag i Justisdepartementets arbeid. Utvalget kan representere en mulighet for Longyearbyen lokalstyre til å etablere et mer forpliktende samarbeid, både mellom departementene og lokalpolitikerne, og mellom departementene og den administrative delen av Longyearbyen lokalstyre. Lokalsamfunnsplanen er skrevet i en tid med en viss stabilitet i samfunnet og næringslivet. Rikspolitiske avgjørelser ser imidlertid ut til å kunne påvirke dette på sikt, og kan få stor betydning for fremtidig utvikling av lokalsamfunnet i Longyearbyen. Når det blir tatt rikspolitiske avgjørelser som berører aktiviteter på Svalbard utenfor Longyearbyens myndighetsområdet, men som har direkte påvirkning på samfunnet i Longyearbyen, bør lokale politikere ha bedre mulighet til å bli hørt. Det bør sikres mer innflytelse på rikspolitikken enn hva som var tilfelle i 2003. Bedre dialog mellom lokal- og rikspolitisk nivå er viktig slik at grensene for lokalstyrets myndighetsområder ikke blir som et hinder for fremtidig utvikling i Longyearbyen. For å sikre at Longyearbyens interesser blir tatt tilstrekkelig hensyn til i forvaltningen av Svalbard, setter lokalsamfunnsplanen forholdet mellom lokale og sentrale myndigheter på agendaen for inneværende valgperiode: Det tas opp en diskusjon med sentrale myndigheter om Longyearbyen lokalstyres innflytelse og deltakelse i beslutninger som gjelder Svalbard. Det etableres et samarbeid/forum som skal fremme interessene til Longyearbyen lokalstyre, næringslivet og eventuelt andre lokale interesser overfor nasjonale myndigheter og politikere. Temaet blir også fremmet som eget satsingsområde (se kapitel 6). 1 Desentralisering av ansvar og myndighet innen sektorer med forvaltningsansvar på Svalbard, samt en betydelig vekst i privat virksomhet på 90-tallet, er faktorer som har skapt behov for å styrke koordineringen av svalbardpolitikken. På denne bakgrunnen ble Justisdepartementet bedt om å vurdere hvordan Polarutvalgets stilling kunne styrkes, særlig med tanke på utvalgets oppgaver og sammensetning (St.meld, nr. 9, 1999-2000, Svalbard) 9

3. LONGYEARBYENS IDENTITET Foto: Hanne Osdal Longyearbyens identitet var et tema som skapte engasjement blant innbyggerne på folkemøtet i februar 2003. Interessen for å bevare Longyearbyens særegenhet og historie var stor. Temaet vies et eget kapitel i denne planen fordi det oppfattes som grunnleggende for forståelsen av samfunnet og stedet. Denne forståelsen er sentral for denne første lokalsamfunnsplanen for Longyearbyen. Bevaring av Longyearbyens identitet ble derfor valgt som ett av ti satsingsområder (se kapitel 6). I det følgende utdypes ikke identitet som begrep, men det presenteres innspill og tanker som er blitt ytret av befolkningen og politikerne vedrørende bevaring av stedets identitet. Stedets historie er unik og har skapt et spesielt samfunn, men samfunnet har også vært under stadig forandring de siste tiårene. Longyearbyens preg av gruveby er dempet. Et forholdsvis mangfoldig næringsliv og økende forskningsvirksomhet rekrutterer ulike yrkesgrupper, og resulterer i at samfunnet er mindre homogent enn før. Satsingen på familiesamfunnet bidrar til en normalisering av samfunnsstrukturen, mens den gjennomsnittlige oppholdstiden på 5 år motvirker en slik normalisering. På folkemøtet i februar 2003 var konklusjonen at tiden ikke lar seg skru tilbake, og at de strategiske veivalg som er gjort i forhold til samfunnets utvikling må aksepteres. Det er imidlertid et sterkt ønske i befolkningen om at stedets egenart må bevares. Den egenarten knyttes hovedsakelig til synlige historiske minner, og det er derfor viktig med kontinuitetsskapende elementer. Det er også viktig at det er noe som forteller historier, som gir en følelse av å være i en historisk tradisjon. Longyearbyen har fortsatt mange slike sterke elementer, noe samfunnet må være bevisst på. 10

I en høringsuttalelse fra Reiselivsrådet til et høringsutkast av det foreliggende dokumentet påpekes viktigheten av å sikre en fremtidig opplevelse og forståelse av, samt kunnskap om, stedets historie. I den grad innbyggere har stolthet og eierskap til stedets historie vil dette overføres til besøkende, men også til nyinnflyttede innbyggere. Kjennskap til historien kan dermed bidra til å øke forståelsen for eventuelle tiltak knyttet til formidling og vern av Longyearbyens unike historie. Rask utbygging og vekst kan føre til at forskjellen mellom fastlands-norge og Longyearbyen kan utjevnes ved at man følger motetrender uten hensyn til stedets særegenheter. Dette innebærer en fare for at stedet blir mer og mer historieløst over tid. En annen viktig del av Svalbards historie er forskning. UNIS-bygget og den nye forskningsparken kan sees som symboler som manifesterer dette, samtidig fremhever det et annet særtrekk ved Longyearbyens befolkning nemlig kunnskapsgleden. Et aktivt forskningsmiljø i Longyearbyen minner om at det ikke bare er kull som produseres, men også kunnskap, noe som også har betydning for byens karakter og identitet. De andre identitetsskapende elementene som fargeplanen, spisshusene og friområder i byen kan tas vare på i arealplanens bestemmelser. Ønske om bevaring av rørgatene og stier av trebjelker kan generere egne prosjekter for å bevare stedets identitet. Stadig flere barn og unge vokser opp i Longyearbyen. Når solen skinner over byen etter en lang mørketid feires den en uke til ende. Her venter barna spent på at solen skal titte over fjellet. Foto: Torbjørn Pedersen Longyearbyens identitet kan knytte seg til synlige ting, men omfatter også verdier og egenskaper som kan oppfattes som typiske for en større eller mindre del av innbyggerne, eller samfunnet som helhet. Det er vanskeligere å finne tiltak som fremmer denne mindre håndfaste delen av identiteten. Folkemøter forut for denne planen ga god innsikt i hvilke fysiske elementer i byen som oppfattes som typisk for Longyearbyen, og dermed identitetsskapende: Taubanesentralen og taubanetraséer Fargeplanen for Longyearbyen av Grete Smedal Rørgatene Naturen rett inn i byen (beitende rein i sentrum) Spisshusene Scooter i bybildet Huset Trebjelker i myra som sti Gruveinngangene Taubanen og gruveinngangene er fredede kulturminner som blir oppfattet som viktig for identiteten til Longyearbyen. Innbyggerne er interessert i at disse landmerkene ikke skal forfalle. En tilsynelatende dø-i-skjønnhet innstilling fra kulturminnemyndighetenes side blir oppfattet som en neglisjering av innbyggernes behov for identitet. Likeså ble vedlikehold gjennom bruk diskutert. Å ta i bruk enkelte av kulturminnene som f.eks. den gamle Taubanesentralen som kontorsted, ble betraktet som en mulighet for å kunne holde enkelte kulturminner vedlike som ellers ville forfalle. 11

Foto: Mari Tefre 3.1 Identitet for hvem? Svaret må være: for Longyearbyens innbyggere! Selv om Longyearbyen ikke er et livsløpsamfunn i følge St.meld. nr 9 (1999-2000), har flere skaffet seg private boliger og etablert seg i Longyearbyen med et mer langsiktig perspektiv. Stadig flere barn og unge tilbringer oppveksten sin her i Longyearbyen, og utvikler en samfunns- og stedstilhørighet til Longyearbyen. Derfor må det tas politisk ansvar for å fremme denne tilhørigheten, noe som nesten er en selvfølge om man vil oppnå stabilitet i samfunnet. En voksende tilhørighet til et sted kan også bidra til å dempe en viss rastløshet i samfunnet som oppfattes som negativt i befolkningen. Noen påstår til og med at samfunnet i Longyearbyen har en vinter- og en sommeridentitet. Et fenomen som nok har sammenheng med sesongsvingningene. Den indre rastløsheten er vel mer å forstå som en uro, noe som et voksende og i liten grad permanent samfunn utløser. Pleie av stedets historie, og vedlikehold av dets minnesmerker, kan ikke forhindre den latente følelsen av rastløshet, men kanskje signalisere at vi er et samfunn som skal ta vare på stedet og menneskene. Å bo på Svalbard er et bevisst valg, i dag som tidligere. 3.2 Hvordan implementere bevaring av stedets identitet i fremtidig planlegging? Ved fremtidig planlegging bør man være bevisst på hvilke konsekvenser planlagte forandringer kommer til å ha for Longyearbyens identitet. Det er viktig å ta bevisste valg for å bevare Longyearbyens identitet. Når det planlegges f.eks. fysiske forandringer av stedet, kan følgende spørsmål hjelpe til med å holde fokus på identiteten: Hva betyr forandringene for oss? Hva bør vi ta vare på? Skal vi kopiere fra andre kommuner? Hvorfor vil vi forandre noe? Hvilken nytte/ulempe har vi av forandringen? Bevaring av Longyearbyens identitet bør være et gjennomgående tema som skal tas i betraktning i ulike sammenhenger, f.eks. når noe som har vært her lenge, skal rives. Et aktuelt eksempel er fjerning av rørkassene mellom husene. Tar man bort noe av stedets identitet ved å fjerne disse? I løpet av 2003 ble det startet to prosjekter som går på bevaring av Longyearbyens særegenhet. Det ene prosjektet registrerer automatisk fredede kulturminner i Longyearbyen tettsted; det andre kartlegger de gamle rørkassene som er i ferd med å forsvinne. Prosjekter med tilsvarende formål burde samordnes til et identitetsprosjekt, noe som samsvarer med satsingsområdet: Vi vil ta vare på og videreformidle stedets historie og identitet. 12

4. Beskrivelse av Longyearbyen lokalsamfunn Longyearbyen, inklusive Svea, hadde ved utgangen av 2002 rundt 1660 innbyggere ifølge Likningskontoret. Ser man på en prognose for befolkningsutviklingen de nærmeste 5 år vokser Longyearbyens befolkning til vel over 1800 innbyggere i 2008 ved en antatt liten tilvekst, og til nærmere 1900 innbyggere når det antas en stor tilvekst. Tabell: Beregnet befolkningsutvikling. 2002 2007. Lavt og høyt alternativ. (Hentet fra Samfunns- og næringsanalysen 1989-2003) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Lavt alternativ Barn 0-5 år 133 135 140 142 143 144 Barn og ungdom 6-16 år 218 221 228 230 231 233 Voksne over 19 år 1373 1386 1420 1456 1473 1489 Totalbefolkning 1724 1742 1787 1828 1847 1866 Høyt alternativ Barn 0-5 år 133 137 142 144 145 147 Barn og ungdom 6-16 år 218 224 232 234 235 236 Voksne over 19 år 1373 1408 1443 1480 1497 1513 Totalbefolkning 1724 1770 1817 1858 1878 1896 Kilde: Egne beregninger Longyearbyen bærer stadig større preg av å være et familiesamfunn. Arrangementer skal være både for store og små. Foto: Turid Telebond 13

5. EN VISJON FOR LONGYEARBYEN Foto: Vigdis Hole Longyearbyen - unikt, trygt og skapende er valgt som visjon for Longyearbyen. Visjonen er den langsiktige målsetningen som lokalstyret skal styre mot. Visjonen er det første signalet som lokalsamfunnsplanen sender ut, og antyder dermed en politisk ønsket retning for samfunnets fremtidige utvikling. En visjon bør ha gyldighet i de neste 8-10 årene, og skal være en drivkraft i de endringsprosesser som må gjennomføres for å få en ønsket fremtidssituasjon. Den valgte visjonen baserer seg på en beskrivelse av Longyearbyens samfunn - hva står vi for, og hvilke verdier skal styre våre valg? Longyearbyens mest verdsatte egenskaper og verdier er. Ressurssterke innbyggere Frivillig arbeid Høy sysselsetting Individualist -samfunn med høyt toleransenivå Godt skoletilbud Gode økonomiske rammebetingelser/høyt nettoinntektsnivå Gode oppvekstvilkår Allsidig kulturtilbud / fritidstilbud Full barnehagedekning Variert næringsliv Bra handle- og spisetilbud Unik natur Unik historie Stort engasjement - i spesielle enkeltsaker Mange engasjerte innbyggere En kunnskapsrik og kunnskapssøkende befolkning På dette grunnlaget ble visjonen for Longyearbyen til. Longyearbyen er unik - i forhold til sin beliggenhet, stedets historie og dets arktiske klima. Disse egenskapene skal videreformidles, og samfunnet skal ha en bevisst holdning til dette. At livet i samfunnet skal være trygt - er en målsetting som skal prioriteres også i fremtiden. Det knyttes bl.a. til et godt oppvekstmiljø for barn, et samfunn som er tolerant og tar imot nye mennesker med åpent sinn. Et skapende Longyearbyen - står for aktiviteter både innen næringsliv, forskning, organisasjoner, lag og foreninger. Skapende skal også uttrykke at Longyearbyen er et sted i utvikling som står overfor spennende utfordringer. Dette gjelder samfunnet som helhet og næringslivet spesielt. 14

6. TI SATSINGSOMRÅDER FOR LONGYEARBYENS FREMTID Satsingsområder er strategier for fremtiden, definert og fastsatt av lokalstyret. Dette er langsiktige målsettinger som skal følges opp gjennom ulike sektorplaner. I de enkelte sektorplanene utarbeides tiltak for å oppnå de formulerte delmålene i lokalsamfunnsplanen. Satsingsområdene er fastlagt av lokalstyret og baserer seg i hovedsak på konklusjonene fra folkemøtet i februar 2003. Det er ikke foretatt en prioritering av de enkelte satsingsområdene fra politisk side. Ved fremtidige avgjørelser veier alle de valgte satsingsområdene like tungt. Foto: Sigri Sandberg Følgende satsingsområder er valgt: 4 Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur. 4 Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. 4 Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne. 4 Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. 4 Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard. 4 Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen. 4 Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres innflytelse ved rikspolitiske avgjørelser. 4 Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting. 4 Vi vil opprettholde et variert kultur og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner. 4 Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet. Satsingsområdene konkretiseres gjennom delmålene, og delmålene angir hvilke ulike aspekt som vektlegges innen det enkelte satsingsområdet. 15

Foto: Synnøve Haga Vi vil ha allsidig bruk av og tilgang til Svalbards natur. Slik vil vi ha det: Delmål Svalbardnaturen skal bevares som en viktig del av lokalbefolkningens rekreasjonsområde. Å leve i et nesten urørt villmarksområde krever en bevisstgjøring fra vår side på en skånsom og bærekraftig bruk av natur. Det er viktig å sikre en god dialog med naturvernmyndighetene slik at lokalbefolkningens synspunkter blir hørt. Vi vil ha et godt og fleksibelt offentlig tjenestetilbud. Slik vil vi ha det: Delmål Longyearbyen lokalstyre skal tilpasse infotorgets servicetilbud og åpningstider til lokalbefolkningens behov. Det skal drives en åpen informasjonspolitikk som inviterer til deltakelse på møter og andre arrangementer. Tilflyttere skal få en informasjonspakke som gir informasjon om samfunnet generelt og ulike tilbud. Den skal også gi opplysning om de viktigste oppgavene Longyearbyen lokalstyre har ansvaret for. Longyearbyen lokalstyre skal være et bindeledd til kommuner på fastlandet. 16

Vi vil arbeide for å tilrettelegge forholdene for Svea-pendlerne. Slik vil vi ha det: Delmål Det jobbes for en bedre kommunikasjon mellom Longyearbyen og Svea. Tilbudene i Longyearbyen som åpningstider i banken etc., må forsøkes tilpasset pendlernes behov. Forholdene skal legges til rette for at pendling fra Svea skjer til Longyearbyen og ikke til fastlandet. Foto: SNSG/ Torbjørn Johnsen Vi vil ta vare på og videreformidle Longyearbyens historie og identitet. Slik vil vi ha det: Delmål Longyearbyens historie skal tas vare på, spesielt i fysisk planlegging. Tiltak som fjerning eller fornying av bygg, infrastruktur etc. i planområde, bør behandles med omtanke og med hensyn til bevaring av stedets historie. Longyearbyens kulturminner skal integreres i planleggingen som et berikende element. Andre særtrekk som fargeplanen må også i fremtiden tas hensyn til. Reiselivet skal være en viktig samarbeidspartner når det gjelder å presentere stedets historie og identitet for et interessert publikum. Foto: Turid Telebond Vi vil følge opp de høye miljømessige målsettingene for Svalbard. Slik vil vi ha det: Delmål Vi har vedtatt Fredrikstad erklæringen og vil følge føre-var prinsippet i planlegging og virksomhet. Med føre-var forstår vi at konsekvenser av et tiltak skal utredes, og dersom konsekvensene for naturen er usikre, tas beslutning i miljøets favør. Det skal jobbes med å få en vesentlig økning av gjenvinning/resirkulering av avfall. Behandling av restavfall skal skje på en miljømessig forsvarlig måte. Foto: Hanne Osdal 17

Foto: Mari Tefre Vi vil sikre at det forblir trygt og trivelig å bo og ferdes i Longyearbyen. Slik vil vi ha det: Delmål Longyearbyen skal være ren & pen. Det skal være et sted vi trives i, og som vi gjerne viser frem til besøkende. Det skal finnes et godt botilbud tilpasset til livssituasjon og eget ønske. Nye boligområder utvikles i takt med behovet. Tilstrekkelige friområder skal sikres innenfor boligområdene. Dette med tanke på å bevare uformelle og formelle lekeplasser for barn og beholde livskvaliteten i boligområdene. Det skal etableres et sammenhengende veinett for fotgjengere og syklister. Skoleveiene skal være trygge. Det skal jobbes med gode ferdselsårer som leder scootertrafikken på klare og entydig merkede veier ut fra og inn i byen. Parkerte scootere er en del av bybildet vårt. Det skal legges til rette for sommerparkering av scootere på arealer avsatt til dette formålet. Vi skal ha gode veier i og rundt Longyearbyen. Dette omfatter sommer- og vintertiltak (bl.a. strøing på vinterstid). 18

Vi vil jobbe for å styrke Longyearbyen lokalstyres posisjon ved rikspolitiske avgjørelser. Slik vil vi ha det: Delmål Det tas opp en diskusjon med sentrale myndigheter om Longyearbyen lokalstyres innflytelse og deltakelse i beslutninger som gjelder Svalbard. Det etableres et samarbeid/forum som fremmer Longyearbyen lokalstyres, næringslivets og eventuelt andre lokale interesser overfor nasjonale myndigheter og politikere. Foto: SNSG/ Torbjørn Johnsen Vi vil ha et variert næringsliv for å sikre full sysselsetting. Slik vil vi ha det: Delmål De tre bærebjelkene forskning & undervisning, kull og reiseliv skal videreføres. Det skal også jobbes for at andre, nye pilarer etablerer seg, som kan støtte det eksisterende næringslivet. Trygghet for arbeidsplassene skal ha høy prioritet. Forholdene skal legges til rette for eksisterende næringsliv og ønskede nyetableringer, herunder menes sikring av tilstrekkelig og formålstjenlig næringsareal, at det jobbes for like konkurransevilkår, og at næringslivet kan forholde seg til forutsigbare rammevilkår (energipriser, generelt gunstige og kostnadsriktige priser). Longyearbyen lokalstyre skal jobbe for å skape langsiktighet/forutsigbarhet i forhold til flytilbudet, da samfunnet og næringslivet er avhengig av dette. Det jobbes for helårlige arbeidsplasser. Longyearbyen lokalstyre skal holde en god dialog med næringslivet. Det etableres et tettere samarbeid mellom reiselivet og Longyearbyen lokalstyre. Longyearbyen lokalstyre vil gå inn for å skape klare rammebetingelser for kulldrift og turisme, noe som krever at lokalstyret må bli hørt og tatt hensyn til ved rikspolitiske avgjørelser med konsekvenser for Longyearbyen. 19

Foto: Synnøve Haga Vi vil opprettholde et variert kultur- og fritidstilbud med utgangspunkt i frivillige lag og organisasjoner. Slik vil vi ha det: Delmål Korkpengeordningen skal brukes for å gi tilbud til flest mulige lag og foreninger. Informasjon/oversikt over de ulike tilbudene skal være lett tilgjengelig for innbyggerne. Kulturforum skal være bindeledd mellom Longyearbyen lokalstyre og lag og foreninger og slik sett bidra til en god dialog med kulturlivet. Forholdene skal legges til rette for større arrangementer og utveksling med andre bosetninger. Den offentlige delen av kulturtilbudet med bibliotek, kino, museum og galleri skal videreutvikles. Kulturskolen skal være et viktig tilbud i tillegg til skoleundervisningen. Vi skal tilby nødvendige arealer av tilstrekkelig kvalitet til fritids- og kulturaktiviteter. Diskusjonen om en arena for kultur videreføres. 20

Vi vil jobbe for et inkluderende og tolerant lokalsamfunn og styrke familiesamfunnet. Foto: Sigri Sandberg Slik vil vi ha det: Delmål Lokalsamfunnet skal være godt for alle. Et inkluderende samfunn legger til rette for innbyggere med spesielle behov som gravide, funksjonshemmede, temporært pleietrengende og personer som har behov for psykiatrisk hjelp. Samfunnet skal ikke legges til rette for permanent pleie- og omsorgstrengende, men Longyearbyen lokalstyre skal i samarbeid med hjemkommunen jobbe for å finne gode løsninger. Det skal legges vekt på inkluderende tiltak for utenlandske innbyggere. Møteplasser er viktig for å sikre at folk kan møtes. De etablerte møteplassene må bevares og nye skapes (f.eks. flerkulturelle møteplasser og uformelle samlingsplasser i nærmiljøet). Full barnehagedekning og et fleksibelt tilbud styrker familiesamfunnet. Den lokalpolitiske skjenkepolitikken må være i samsvar med målet om et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge. Det skal legges vekt på forebyggende arbeid i samarbeid med helsesektoren. Det opprettes et felles forum der Longyearbyen lokalstyre og Longyearbyen sykehus samarbeider om helsetilbudet. 21

7. VEIEN FREMOVER - FREMTIDIGE PLANOPPGAVER Denne oversikten over fremtidige planoppgaver er et instrument for å følge opp målsettingene fra satsingsområdene. Tabellen nedenfor viser lokalstyrets prioriteringer av sentrale oppgaver. LOKALSAMFUNNSPLAN 2004-2012 Sist vedtatt 1 2004 2005 2006 2007 1 Samfunnsdel 1.1 - Samfunnsdel til lokalsamfunnsplan - 1.2 - Ruspolitisk handlingsplan 1999 1.3 - Kulturplan 1998 1.5 - Idrettsanleggsplan (som en del av kulturplan) - 1.4 - Barnehageplan for Longyearbyen 1995 1.6 - Plan for oppvekst og undervisning - 1.7 - Strategisk næringsplan 1.8 - Reiselivsplan (i samarbeid med reiselivet) 2 Arealdel 2.1 - Arealplan for Longyearbyen planområde 2000 2.2 - Delplan tettsted (= Longyeardalen) 2000 2.3 - Delplan Sjøområdet - 2.4 - Delplan sentrumsutvikling - 2.5 - Delplan kystsoneplan - 2.6 - Registrering av kulturminner 2.7 - Kartlegging av biologisk mangfold 2.8 - Skredfarekartlegging i Longyeardalen div. år 2.9 - Trafikksikkerhetsplan - 2.10 - Snarveiplan for gående og syklende - 3 Årlige planprosesser 3.1 - Økonomiplan 2003 3.2 - Handlingsprogram 2003 3.3 - Årsbudsjett 2003 3.4 - Årsberetning 2003 4 Sektorplaner 4.1 - Renovasjonsplan tidl. avfallsplan for Longyearbyen 4.2 - Hovedplan for vann og avløp tidl. hovedplan for vannforsyning i LYB tidl. hovedutslipp for avløp i LYB 2000 1996 4.3 - Havneplan - 4.4 - Plan for energiverket tidl. vurdering av energiforsyningen 2001 4.5 - Beredskapsplan 1993 1 Planer vedtatt før 01.01.2002 ble vedtatt av Svalbardrådet. = foreslått år for fremlegging 22

Longyearbyen lokalstyres aktivitet er definert i Svalbardlovens kapittel 5, som slår fast følgende: Forholdene skal legges til rette for et funksjonsdyktig lokalt folkestyre i Longyearbyen, og for en rasjonell og effektiv forvaltning av fellesinteressene innenfor rammen av norsk Svalbard-politikk, og med sikte på en miljøforsvarlig og bærekraftig utvikling av lokalsamfunnet. Longyearbyen lokalstyre skal drive virksomhet av allmen interesse som har tilknytning til Longyearbyen og som ikke ivaretas av staten. Longyearbyen lokalstyre har ansvar for infrastruktur i Longyearbyen som ikke er tillagt staten eller andre. Longyearbyen lokalstyres myndighetsområde er arealplanområdet for Longyearbyen. I dag er dette på 241 km 2. Postboks 350 9171 Longyearbyen Telefon 79 02 21 50 Telefax 79 02 21 51 E-post: postmottak@lokalstyre.no Internett: http://www.lokalstyre.no