FINANSKRISEN Hvordan kunne det skje? Hva kan vi forvente oss fremover? Konsekvenser for kommunene?

Like dokumenter
ER VERDEN PÅ BILLIGSALG? - ELLER HAR MARKEDET ALLTID RETT?

FINANSKRISEN Hvordan kunne det skje? Hva kan vi forvente oss fremover? Hvordan vil det virke på arbeidsmarkedet?

UTSIKTER FOR FINANSIELL STABILITET (FORTSETTELSE FRA FORRIGE HØSTKONFERANSE) Bankenes Sikringsfonds Høstkonferanse 20. september 2010 Arne Skauge

MIDTENS RIKE EN UTFORDRING FOR DEN NORSKE BYGGEBRANSJEN?

DE ØKONOMISKE UTSIKTENE ETTER FINANSKRISEN

Markedsperspektiver - Sett i lys av Finanskrisen. Presentasjon ved UMB Hans Aasnæs

DEN ØKONOMISKE VEKSTEN I KINA RUSK I MASKINERIET?

Pengemengde, inflasjon og aktivapriser

Handelshøyskolen i Bodø. 18. august 2009 Konserndirektør Tom Høiberg

UTVIKLINGEN I INTERNASJONAL ØKONOMI

UTVIKLINGEN I ØKONOMIEN NASJONALT OG INTERNASJONALT: HVA ER I FERD MED Å SKJE?

Pengemengde, inflasjon og aktivapriser

PÅ TIDE MED EN NY REVOLUSJON?

Hva gjør de store motorene i verdensøkonomien, USA og Kina?

KRISEN OVER FORTSETTER VEKSTEN? EUROPA SETT FRA KINA

GLOBALE UTFORDRINGER

ASIA HVA SKJER? 1. BAKGRUNN 2. FINANSKRISEN I AMERIKA 3. HVA SKJER I MIDTENS RIKE? 4. MER OM ASIA 5. UTSIKTENE FOR NORGE. Arne Jon Isachsen,

VERDEN I UBALANSE UTFORDRINGER FOR NORGE

Kunsten å bruke sunn fornuft Verden sett fra SKAGEN

GLOBALE UBALANSER HVA HAR NORGE I VENTE?

Økonomiens tyngdelover og politikkens grenser: Perspektiver på verdensøkonomien. Grow, Bergen Øystein Thøgersen, Professor, NHH

Finanskrisen i historisk perspektiv

Arne Jon Isachsen MÅNEDSBREVET. November 2009 SCENER FRA EN FINANSKRISE

ØKONOMISKE FREMTIDSUTSIKTER NORGE OG VERDEN

Makroutsikter. Sjeføkonom Elisabeth Holvik. 6. februar 2009

LAVE RENTER I LANG, LANG TID FREMOVER

Markedsrapport. 1. kvartal P. Date

Om Finanskrise og en modell med IS og RP (risikopremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 8 august 2010

Markedskommentar P.1 Dato

Finansieringsselskapenes Forening Tirsdag 13. mai 2003 Professor Arne Jon Isachsen FIRE ÅR MED EURO

GLOBALE OG HJEMLIGE UTFORDRINGER FOR ELEKTROBRANSJEN

Trender i sparemarkedet Sett fra makro og mikro

Ukens Holberggraf 30. oktober 2009

Ukens Holberggraf 12. august 2009

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Renter og finanskrise

Pengepolitikk etter finanskrisen. 9. forelesning ECON oktober 2015

Om Finanskrise og en modell med IS og RP (resesjonspremie) Halvor Mehlum (med forbehold om trykkfeil) 21 september 2011

KRISEN I EUROLAND 1. HISTORIEN OM EURO 2. HVA BETYR DET IKKE Å HA EGEN VALUTA? 3. NÆRMERE OM HVA GREKERNE SELV KAN GJØRE 4. FELLES FINANSPOLITIKK?

Uten virkemidler? Makroøkonomisk politikk etter finanskrisen

T O T A L L E V E R A N D Ø R A V F I N A N S I E L L E T J E N E S T E R

Makrokommentar. August 2015

SOLVENSPROBLEMER I EUROLAND

Managing Director Harald Espedal

BREV TIL INVESTORENE: NOVEMBER 2014

Kinas rolle og muligheter i verdensøkonomien

Finanskrisen årsaker og konsekvenser

Europa i krise hvordan påvirker det oss? Sjeføkonom Elisabeth Holvik

Snart 4 år med kursoppgang hva nå?

Internasjonal finans, gjeldskrise og euroens fremtid. Universitetet i Oslo 20. mars 2012 Ida Wolden Bache

Finanskrisen om regjeringens grep

Finansuroen og Norge hva kan vi lære? Sentralbanksjef Øystein Olsen Eiendomsdagene Norefjell 19. januar 2012

Om statsgjeld, banker og finansiell stabilitet. Kristin Gulbrandsen Sparebankforeningens årsmøte Bergen 27. oktober 2011

VIRKNINGER AV EUROEN PÅ EUROPEISK OG NORSK ØKONOMI

Finanskrise - Hva gjør Regjeringen?

Makrokommentar. Mai 2014

Makrokommentar. April 2014

Hovedstyret. BNP-vekst for 2009 Anslag gitt av IMF ved ulike tidspunkt. Prosentvis vekst fra året før mai 2009

Gjennomføringen av pengepolitikken

HVA SKJER I ØKONOMIEN?

Månedens Holberggraf November 2008

Finanskrisa og (ressurs)fordeling - et samfunnsøkonomisk perspektiv. Eirik Romstad Handelshøgskolen ved UMB

Økonomisk utsyn over året 2014 og utsiktene framover Økonomiske analyser 1/2015

Konjunkturbunnen passert men i krabbegir

Mens vi venter på. Gjeldskrise og annen elendighet Lillehammer/skype, 3. november, 2011

Internasjonal finanskrise

Makrokommentar. Desember 2016

Differanse mellom pengemarkedsrenter og forventede styringsrente Prosentenheter. 5-dagers glidende gjennomsnitt 1. juni februar ,5

Aktuell kommentar Nedtur i USA krise eller velkommen avdemping for verdensøkonomien?

Vi flyr lavt og taper høyde, men vi styrter ikke. - en hurtig og tabloid fremstilling. Hallgeir Isdahl

Hvem er vi? Vi har brukt store ressurser på å utvikle det vi mener er markedsledende rapportering.

Navn på presentasjon Ukens Holberggraf 28. august 2009

Makrokommentar. Juli 2017

Oversikt. Del 1. Del 2. Del 3. Definisjon på finansielle kriser Gjeldskriser innenlandsgjeld

FINANSKRISEN. Møte i Forsikringsforeningen 26. november Emil Steffensen

Makrokommentar. Februar 2019

Norsk oljeøkonomi i en verden i endring. Sentralbanksjef Øystein Olsen, Sogndal 7. mars

Vil den sterke veksten i banknæringen fortsette? Synspunkter på risikobildet

Makrokommentar. September 2016

Markedsrapport. 4. kvartal P. Date

Landsdelens egen bank

VERDENSØKONOMIEN I ULAGE HVA MED NORGE?

Kvartalsrapport for Pensjon 3 kvartal 2017

Utfordringer for pensjonskasser og tilsyn som følge av finanskrisen

Finansmarkedet. Forelesning november 2016 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Hovedstyremøte. 23. april Referansebanene i PPR 1/08 med usikkerhetsvifter. Prosent. Styringsrente. Produksjonsgap KPI

Finansmarkedet + finanspolitikk (fra sist) Forelesning 27. mars 2017 Trygve Larsen Morset Pensum: Holden, kapittel 13

Makrokommentar. November 2016

UTSIKTENE FOR NORSK OG INTERNASJONAL ØKONOMI SENTRALBANKSJEF ØYSTEIN OLSEN

Makroøkonomien og finansmarkedene: Perspektiver på krisetidene

Rammebetingelser for norsk økonomi

Verden er urettferdig. Månedsbrev 5/16

Markedskommentar. 2. kvartal 2014

Makrokommentar. Januar 2018

Økonomiske perspektiver

Holberggrafene

Økonomiske perspektiver. Figurer

VIL EUROEN OVERLEVE? ARNE JON ISACHSEN 1

Makrokommentar. April 2019

Makrokommentar. November 2014

Transkript:

Norsk Rådmanssforum Torsdag 16. april 2009 Arne Jon Isachsen, Handelshøyskolen BI FINANSKRISEN Hvordan kunne det skje? Hva kan vi forvente oss fremover? Konsekvenser for kommunene?

1. Hva har hendt? 2. Fra krise i finansmarkedene til krise i realøkonomien 3. Tiltak for å møte krisen 4. Utsiktene fremover 5. Noen konsekvenser for kommunene Isachsen 16. april 2009 2

1. Hva hendte? Well, it is hard to see how macroeconomic conditions around the world could get much better then they now are. (Professor John Taylor, i juli 2007) 8. august 2007: BNP Paribas suspenderer utbetaling av andeler i fond. Problemet er manglende prising av subprime lån i USA. 17. mars 2008: Bear Steam er too entangled to fail. Blir tatt over av JP Morgan Chase 3

16. september 2008: Lehman Brothers går i Chapter 11. Men AIG reddes. Finanskrisen begynner for alvor Interbankmarkedet tørker inn Myndighetene må inn og garantere for lån banker imellom 4

15. november 2008: G-20 møte i Washington D.C. og landene forplikter seg til ikke å gå inn på en proteksjonistisk linje 2. april 2009: G-20 møte i London Vel et tusen milliarder dollar i nye midler til IMF. Skatteparadis skal åpnes. Avlønning av sjefer reguleres Mye dårlige nyheter: GM konkurs? Arbeidsløsheten øker over alt Finanskrisen slår brått og kraftig inn i realøkonomien 5

Bakgrunnen for krisen: 1. For store lån til amerikanske huseiere. Smarte selgere av lån. Oppstykking og salg av lån. Altfor god rating 2. Manglende gjennomsiktighet legger siste transje i SIV på Cayman Island 3. Greenspan: Manglende villighet til å regulere. Egenkapitalen på 3-4 %, som burde vært på 10-12 %. 4. Chuck Prince, sjef i Citibank: As long as the music is playing you ve got to get up and dance. Flokkatferd 6

Så sprekker boligboblen Burde Greenspan gjort noe tidligere? 7

Hevet den korte renten 17 ganger, men det hjalp lite. Lange renter (grønn kurve) ligger stille. 8

Lange renter holdes nede Boligprisene stiger Man låner på verdistigningen Amerikanske regler: kan ikke hefte for boliglån enn med mer enn huset 9

Relevant parallell er OPEC I i 1973/74. Petrodollar resirkulert gjennom vestlige banker til u-land som ikke makter å betjene dem. Denne gangen starter det hele med amerikanske huseiere som har problem med å betjene lånene. Forgreinger globalt via finansmarkedakrobatenes øvelser. Når det begynner å svikte, avdekkes en generell alt for høy gjeldsgrad. Problem når banker og andre vil ha gjeldsgraden ned. 10

2. Fra krise i finansmarkedene til krise i realøkonomien The Economist s forecasts on GDP-growth (4. april 2009) 2008 2009 USA 1,4-2,2 Japan 0,5-5,3 UK 0,9-3,1 Euro area 1,1-2,4 Norway 2,5-1,2 Kina 6,8 6,0 India 5,3 5,0 Russland 1,1-3,0 11

Banker og andre finansinstitusjoner trenger å styrke balansene, dvs. mer egenkapital relativt til utlån. Deleveraging kalles det. To alternativer Redusere utlån Øke egenkapitalen Hvordan vil Statens Finansfond virke? Samfunnsøkonomisk er det siste klart å foretrekke. 12

Tidligere kriser 1930- årene, depresjon i USA varte i 43 måneder BNP falt med 25% Arbeidsledighet toppet seg på 25% 1973-75, resesjon som varte i 16 måneder BNP falt med 3% Arbeidsledighet på over 8% Har en fordel lære av tidligere tiders erfaringer 13

3. Tiltak for å møte krisen USA USA setter renten ned mellom null og 0,25 % TARP = 700 mrd. USD for å få finansvesenet på beina Hva med bilindustrien? Behov for konkurs? Obama med finanspolitiske pakke på nær 800 mrd. USD, som tilsvarer vel 5 % av BNP Grunnleggende spørsmål: Hva er egnet fordeling av bokføringsmessige tap? 14

Europa - Felles mynt i Europa er fordel. Hva tror du ville hendt med ITL, DEM og FRF om vi fremdeles hadde hatt dem? - Stabilitet og vekstpakten, er den et hinder for kraftfull finanspolitiske respons? Neppe - Norge: Finanspolitisk stimulans ( 20 mrd. kr) To ganger 50 mrd kr til bank- og finans. Gullkort for bedre likviditet i interbankmarkedet. - Staten eier 34% av DnBNOR. Hva med ny emisjon her som styrker bankens egenkapital? 15

Asia - Kina med finanspolitiske stimulans på 14% av BNP over to år 586 mrd. USD - Subsidier til bønder i 14 provinser som kjøper TV, kjøleskap, vaskemaskin og mobiltelefon - Setter renten stadig ned. Nå 1,22 prosent (3 mndr.) - Mye å gå på Overskudd på handelsbalansen Overskudd på statsbudsjettet - Styring på valutakurser - Rom for kraftig økning i privat og offentlig konsum 16

Men: Er den politiske stabiliteten i Kina avhengig av fortsatt økonomiske vekst? CCP har levert imponerende økonomisk vekst i 30 år Men fordelingen blitt stadig skjevere Behov for offentlige velferdsordninger som gir mer trygghet og jevnere fordeling. Vil stimulere kineseres konsum 17

Gode, offentlige tiltak preget av God timing God treffsikkerhet At de er temporære Bruke anledningen til investeringer for renere miljø? Midlertidige skattelettelser ikke så lurt. Bedre med midlertidige avgiftsreduksjoner. Hvorfor? Pusse opp den offentlige bygningsmassen 18

4. Utsiktene fremover - Smertefull avmatning som vil vare en stund - Bedre balanse på balansene til bankene, og kredittmarkedet vil fungere bedre - Spennende hva som skjer i Norge her 19

20

- Tendens til mean reversion i aksjepriser 3000 World, MSCI, Index (LOC), Net Total Return, End of Period 2500 2000 Index 1500 1000 500 0 78 80 82 84 86 88 90 92 94 96 98 00 02 04 06 08 Source: Reuters EcoWin 21

Trendvekst bestemt av tilbudssiden 22

Blundere som må unngås Blunder 1: Offentlig inaktivitet som på 1930-tallet - G-20 i London koordinerte tiltak, unngå dette Blunder 2: Banker blir ikke rekapitalisert - Statens Finansfond lykkes med jobben, om markant behov for ny egenkapital Blunder 3: Globaliseringen får et tilbakeslag - Fare for at land blir innadvendte, og økt proteksjonisme. G-20 i Washington D.C. for å motvirke dette 23

5. Konsekvenser norske kommuner Ved finansielle plasseringer, forstå produktet Gå for det enkle og sikre Budsjetter nøye usikre inntekter Prosjekter med statlige midler ting man likevel ville gjort skyves frem i tid Unngå å binde opp fremtidig handlefrihet for mye Ikke lån i utenlandsk valuta Vær oppmerksom på faren for flokkatferd Hvilke historier fortelles? Hvor troverdige er de? Hva mener du etter å ha tenkt deg nøye om? 24