MØTEREFERAT PROSJEKT: Nordisk gruppe for vintertjeneste STED: Østersund Prosj.nr.: 9204 DATO: 26. januar 2009 Møte nr.: 1/-09 Tilstede: Patrik Lidström Svevia, Sverige Göran Gabrielsson Svevia, Sverige Rauno Kuusela Destia, Finland Bård Nonstad Vegdirektoratet, Norge Freddy Knudsen Vejdirektoratet, Danmark Roar Støtterud Vegdirektoratet, Norge Tine Damkjær Vejdirektoratet, Danmark Bo Sommer Vejdirektoratet, Danmark Knut Magne Reitan Siviling. Reitan AS, Norge Referat sendes også til: Finnleif Durhuus Landsverk, Færøyene Einar Pálsson Vegagerdin, Island Gunnar Henrysson Eks-vägverket, Sverige Program 1. Referat fra siste møte 2. Hva skjer i de enkelte land 3. Status for fjorårets og årets rapporter 4. Forslag til videre organisering og arbeid etter beslutningen i høstens GD-møte 5. Ajourføring av oversikt over vegtidsskrift 6. Eventuelt 7. Neste møte 1 Referat fra siste møte Sak 1-1: Seminar om FoU i funksjonskontrakter i Norge arrangeres19. mars. Det er 2 kontrakter som har innbakt FoU-virksomhet i dag. Målet er å få minst 1 slik funksjonskontrakt i hver region. Bård sender mer informasjon om seminaret så fort det foreligger. Dersom noen er interessert i å delta gir de beskjed til Bård. Sak 1-2: Socker/saltprosjektet har kommet i gang igjen i Norrland. Det har foreløpig ikke gitt noen nye, konkrete resultater. Sak 2:- GPS-styring og dataoppsamling. Færøyene er veldig interessert i disse temaene. Ønske om mer dokumentasjon. Bård
Sak 2-Sverige: o Omorganiseringen er gjennomført. o Robotprosjektet er i full gang, det begynner å bli teknisk utvikling og praktisk utprøving. o Høghastighetsspridare. Tester pågår. Klimat: Finland har Sak 2-Finland: Det er startet et prosjekt om konsekvenser av klimaendring. Sak 2-Norge: Rapport om Vaisalasensor sendes elektronisk til gruppen. Sak 2-Danmark: Det utarbeides rapport fra testene av saltsprederne. Denne sendes til gruppa. Sak 4 Kjøre-og hviletider. Vinterdrift er fritatt fra regelverket i Sverige og Norge. Det har ikke vært problemer i Danmark i vinter. Vi gjør derfor ikke mer med notatet i denne omgang. Sak 5 Oversikt over vegtidsskrift: Rauno har sjekket i Finland. Alt er på finsk. Tidsskrift VIA finnes under www.destia.fi. Göran sjekker status i Sverige Oversikten oppdateres Sak 7: Eventuelt Økonomi: Vi kommer tilbake til dette når vi vet hvordan guppens framtidige status blir. Bård Freddy Knut Magne 2 Hva skjer i de enkelte land Sverige Vägverket Produktion har nå blitt til Svevia. Organisasjonsendringer I Sverige er det etablert en ny transportstyrelse som omfatter både veg, bane og sjøfart. http://transportstyrelsen.se/. Vägverkets organisasjon endres på grunn av dette. Drift och Underhåll blir en avdeling under Samhälle Svevia er et heleid statlig bolag fra 1. jan 09. Det betyr at det ikke er noen kobling med Vägverket. Svevia er landets 4. største entreprenørselskap med 2.500 medarbeidere og har 7,5 milliarder i omsetning. 57 % av omsetningen er for Vägverket og de har ansvaret for 77 områder Fra 1. april deler Svevia landet inn i 4 regioner. Svevia arbeider for å bli større i kommuner. Driftsupphandling Det er 22 områder i konkurranse i år. Til nå (26. jan) har Svevia mistet 2 av sine områder. Prisene er lave. Til sammenligning har prisene i Danmark 2
steget ca 50 % på 4 år. Aktuelle vinterprosjekter o Ny vinterersättningsmodell er under utvikling. (Vägverket) o Beslutsstödssystem. Vägverket forhandler om ny leverandør på værtjenester/beslutningsstøtte system. o Socker/salt prosjektet fortsetter. Forhåpentligvis blir dette siste sesong. (Vägverket) o Optimal halkbekjempning (Svevia AB) Her ser en på materialvalg, metodevalg, maskinkombinasjon osv. Prosjektet er i oppstartfasen. Forventer minst ett års varighet. o MPS (Svevia AB) Prosjektet fortsetter. o Miljøplogen (Branschgruppen) Prosjektet er et samarbeid mellom vägverket og entreprenørene. Målet er å utvikle en lettplog for bruk i 70-80 km/t. Utvikler også en tilsvarende sideplog. o GPS-styrt saltning (Branschgruppen) Skanska gjør undersøkelser på hva som finnes. Det stilles spørsmål ved om denne gruppen bør arbeide med å stille krav til standardisering. o Plogutmärkning- (Branschgruppen) o Hetvattensanding (Branschgruppen) Det ses på en ny teknisk løsning for metoden. Ruttoptimering Det fins ingen god løsning for å optimere ruter. Det finnes et produkt, men det er ikke godt nok. Svevia forslår et prosjekt for dette. Finland Ny motorveg. En ny motorvegstrekning er fullført, men tunnelutstyret er ikke er ferdig testet. Dette betyr at vegen ikke vegen ikke kan åpnes for trafikk før utstyret er godkjent. Selv om vegen ikke er åpnet kreves det at den brøytes og saltes som om det er trafikk på den. Organisasjon: Det er planer om å slå sammen Trafikmyndighetene fra 6 til 2 myndigheter. Dette fører til at Vegverkets regioner forsvinner og at Vegsjefene forsvinner Endringene er gjeldende fra 2010. Konkurranseutsetting. En entreprenør fra Estland som har fått ansvar for 3 driftsområder i Finland, er konkurs. Entreprenøren har fått forhåndsbetalt og nå er problemer med å få pengene tilbake. Det har vært ny konkurranse/upphandling om de 3 områdene. Destia har fått 2 av områdene tilbake, YIT ett. 3
Salting: Det har vært mildt i sødra Finland. Dette gir et lavere saltforbruk i følge klimamodellen, men reelt saltforbruk har ikke blitt redusert tilsvarende. Dette utøser bøter for entreprenørene som må betale 120 euro pr tonn salt overforbruk (kan også være 80 euro). Renplogning Målet med prosjektet er å komme fram til en plog som fjerner maksimalt med snø fra kjørebanen. Når det brøytes helt rent får en hjelp av solvarme til å tine resten av snøen. Solinnstråling kan gi 4-500 W pr m2. Denne energien kan smelte den gjenværende snøen og det kan dermed spares salt. Opplegget er å benytte: o Plog uten støttehjul eller tallerken o Hardmetallskjær o Dobbeltskjær Det er gjort forsøk med skjærvinkel fra 38 45 grader, men det er ikke observert noen forskjell i effekt. Fordeler og ulemper: o høgre lydnivå o slitasje på vegmarkeringen o større slitasje på plogskjær o større krav på nøyaktighet og kunnskap hos føreren o større risiko for ulykke Fordeler o Investeringer er minimale o Hardmetallskjær varer hele sesongen (kan variere) o Minimal risk med dobbeltskjærploger o Bättre renplogning o Mindre salt, sand o Mindre arbete o Mindre störning för trafikanter ( bara ett varv ) o Bättre trafiksäkerhet för trafikanter Destia bruker ikke hjul på utstyr som benyttes på motorveger. Varningssystem for sideplog Glitter Det er gjort forsøk med flere typer varslingssystemer. Nå testes 3. generasjon med refleks. Systemet fungerer bra. I praksis er det lampene som synes best.. Destia har patent på utstyret i Finland og det produseres av Arctic Machine. Danmark Nytt vinter oppsett Dette er et samarbeid mellom Vejdirektoratet og kommunene. 4
Det er laget instrukser og hovedprosesser som beskriver alt i detalj. Inntil nå har alt fungert veldig bra. Bare noen få ganger har de kommet for sent ut. Meget godt samarbeid mellom de 6 sentralene. Det er opprettet et nettverk mellom vintervaktene Verkstedene: 3 store, egne verksteder stenges. Dette omfatter 14 personer. Tjenesten kjøpes heretter fra store verksteder. Det er vanskelig å ha tilstrekkelig beredskap. Alt skal konkurranseutsettes fra 1. oktober i år. Utstyr: Det neste som vurderes er om Vejdirektoratet skal eie utstyret, om entreprenørene/vognmennene skal eie det eller om det skal leases. I Sverige: Vägverket eier ingen ploger/utstyr Finland: entreprenørene eier utstyret Norge: vegvesenet eier ikke utstyr Modell for å bestemme restsalt på vegen. Dette er det vanskeligste punkt i systemet. Prøver å benytte alle data de har fra SOBO 20 og Vaisalamålere og sammenholder dette med trafikk og værforhold. Kost/nytte av vintertjeneste. Det er startet opp en analyse for å se om det blir det flere ulykker på veger i vedlikeholdsklasse 2 i forhold til på veger i klasse1. Dette er en type prosjekter som bør tas opp i NVF 3 salttyper benyttes. Hvilken type er egentlig best i hvilke situasjoner. Har ikke startet denne analysen. NVF foreslår et vinterseminar i 2010 Forsøk i Bygholm Test av saltspredere SUG SaltspredningsUdviklingsGruppen arbeider med dette. Bygholm er det mest moderne laboratorium i Europa for registrering av spredekvalitet. Målet med forsøkene er å - redusere saltforbruket - få bedre kjennskap til sprederens sprederkvalitet Sett fra produsentenes side kan disse forsøkene føre til - bedre testmetode - salgsargument Gjennomføring av målingene: o Saltmengden registreres i 25 cm firkanter o Tørrsalt måles umiddelbart o Fugtsalt må beregnes 5
Det gjennomføres en pulseringstest som gir opplysninger om: o Doseringsnøyaktighet o Variasjon i dosering o Informasjon om forsinkelser i start/stopp-faser o Hvordan doseringen er ved høyere hastigheter 13. 14. og 15. mai kjøres nye tester En prøver også å finne sammenhengen mellom hva som skjer på vegen i forhold til i laboratoriet der saltet faller ned gjennom lukene i gulvet. Det er en diskusjon om anvendelighet av laboratoriet i forhold til: o Lastebilens hastighet o Testhallens gulv o Testområdets utforming Det er utarbeidet akseptkriterier for testene: o Saltdosering, g/m2 ved stasjonær test o Venstre/høyre-fordeling av saltet o Sprederbilde: Resultater - sentral del - indre og ytre randsone o 9 av 12 overholdt doseringsmengden o 24 av 48 overholdt fordeling 40/60 o Ved 13 kjørsler lå over 70 % av saltet i venstre side o 1 overholdt kriteriene i den sentrale del o 3 overholdt kriteriene i indre randsone Resultatene ligger på Vejdirektoratets hjemmeside. Konklusjon på testmetoden: o Mobiltest med sten- og havsalt giver forskellige resultater sammenlignet med stationære test. o Forsøg med befugtet salt og lage giver tilsyneladende fornuftige resultater. o Behov for yderlig udvikling af metoden Konklusjon saltspreder: o Oppnådd viktig viten om kvalitet av saltpredningen o Nødvendig og godt samarbeid med leverandører o Behov for ytterligere utvikling Videre arbeid våren 2009 o Forbedre metode for oppsamling 6
o Avprøve pulstest ved høyere hastighet. Nye tester blir gjennomført i mai og august. Vinterman Data fra Vinterman legges nå ut på nettet under linken: www.vintertrafik. Her finnes blant annet statistikk over antall saltetiltak, saltforbruk og antall brøytetiltak. I tillegg er det kart som viser salting siste døgn for 12 48t siden. Prosessen for å gjennomføre et vinterutkall og registrering av tiltak i Vinterman ble gjennomgått og synes å være enkel å gjennomføre. Data som registreres benyttes i statistikker. De benyttes også som faktureringsgrunnlag for vognmennene. Det er nå ca 400 dataoppsamlingsenheter knyttet til Vinterman. Samtlige kontrakter på statsveje bruker Vinterman. 39 kommuner bruker Vinterman og 13 Vinterman light. Island bruker vinterman light. GPS-styrt spredning Pr 1. januar 2007 hadde Vejdirektoratet ansvar for 3.800 km veg og 98 kommuner ansvar for 68.000 km. Har hatt dataoppsamling siden -98. Problemer med tradisjonell spredning er at det er nærmest umulig å gjennomføre alle justeringer av saltmengde, spredebredde og symmetri som kreves for å oppnå en optimal salting. En typisk 2-timers saltrode har fra 200 700 justeringer. Et kanalisert kryss passeres i løpet av ca 7 sekunder, på denne tiden skal det for eksempel foretas 2 breddejusteringer og 3 symmetrijusteringer for å legge ut saltet på kjørebanen og bare der. Med GPS-styrt spredning foretas alle justeringer av en datamaskin. Registrering og innlegging av en ny rute/rode tar fra en halv til en hel dag. Erfaringene viser at o sjåførene er veldig fornøyde med systemet o trafikksikkerheten øker, sjåføren kan konsentrere seg om å kjøre bilen. o Bedre kvalitet - saltet havner der det er bruk for det. Vinteren 2008 09: o ca 100 enheter i bruk. o 4 leverandører av spredere: Epoke, Nido Kupper Weisser og Falköping. o Prisnivå 5-8 % ekstra o Nøyaktighet i lengderetning er ca 5 m Thermal mapping En videre utvikling av GPS-styrt salting planlegges gjennom å salte etter prognoser / strekningsprognoser. Ved å gjennomføre Thermal mapping lager en strekningsprognoser basert på punktprognoser på strekningen. 7
Prognosene legges inn i dataprogrammet som styrer saltingen og saltdoseringen justeres etter behovet langs strekningen. Bruk av strekningsprognoser forventes å redusere saltforbruket med inntil 20 % ved preventiv salting. Systemet er under utvikling, men det mangler foreløpig beslutning på: o Hvilken sikerhetsfaktor som skal legges inn. o Hvorvidt salting skal avsluttes eller det skal legges ut en minimumsmengde der prognosen sier at det ikke blir glatt. Norge Revisjon av Hb 111 - vinterdrift Forslag til standardkrav foreligger. Det blir en høring i nær framtid. Innenfor vinterdrift er det foreslått 4 standardklasser: o Dk A Bar veg o Dk B Nesten bar o Dk C Vinterveg, men preventiv salting for å hindre glatt veg o Dk D Vinterveg For G/S-veg er det foreslått 2 klasser: o Vinterveg o Bar veg Det stilles krav til dimensjonering av driftsopplegg i et geografisk område Under uværsperioder der foreskrevet standard ikke holdes, må alle ressurser settes inn til foreskrevet standard er gjenopprettet. Syklustid er innført som et viktig uttrykk i den nye standarden. Det er også forslag om jevnhet som skal måles med rettholt. Krav til friksjon på G/S-veg: o Vinterveg 0,3 o Bar veg 0,4 Ny standard skal testes ut på Ev 136 vintere 2008 09. Friksjon og fart Det foregår flere prosjekter som arbeider med problemstillinger rundt friksjon og fart. Salt SMART Måling av restsalt på tørr veg. Kosteforsøk Det er foretatt en henvendelse til kosteleverandører om interesse for å delta på testing av koster for fjerning av snø. Tester gjøres i begynnelsen av februar. 8
Slapsekaren Dette er et utstyr som omfatter både plog, kost og saltspreder. Plogen fjerner det meste av snøen og kosten fjerner det som ligger igjen i hjulspor og ellers i vegbanen før saltet legges ut. Alt skjer i en operasjon. Utstyret er under utvikling og testes gjennom vinteren. Salting på drensasfalt Prosjektet går ut på å registrere effekt av salttiltak på strekninger med porøse vegdekker sammenlignet med referansestrekning. Foreløpige registreringer: o Etter nedbør er det mer vann igjen på referansestrekningene. Dette synes tydelig på bilene. o Senere opptørking på porøse vegdekker. o Vanskelig å måle saltmengder på porøse dekker. En del saltkorn ligger i fordypninger i de porøse dekkene. Rapport oversendes til alle. Fart, føre og friksjon Undersøkelsen er satt i gang etter en periode med mye ulykker. Ulike parametre er registrert 1-2 ganger pr dag Konklusjon: Trafikantene tilpasser farten etter føre, men ikke nok. Kun 20 % av nødvendig fartstilpasning gjøres. Rapport oversendes til alle. Bård Bård 3 Status for fjorårets og årets rapporter Statusrapporten Statusrapport 2008: Materiale sendes til KM senest fredag 13. feb. Innhold i Temarapport o Norge: Slapsekar eller Porøs asfalt o Sverige: Socker saltprosjektet o Danmark: Vintertjenesten o Finland: Varningssystem för sidoplog. o Island:? Konferanser: o Sverige Østersund NordicWay: 27. jan 09 o Vintervägforum, Borlänge : 3. 4. feb 09 o ITS World Congress. Stockholm: 21.-25. sept 09 o Finske vinterkonferansen Lahti -Winter Road Congress: 27. 28. januar 2010 o Island NVF seminar om vinterdrift: 11-13- juni 2012 o Norge: Vinterdagene (NordicWay) 2010? Alle 9
Litteraturoversikt o Oppdateres til og med nov 08 o Materialet sendes til KM senest 20. feb o Rapport ferdig til 1.mars NVF-møte Alle Knut Magne 4 Forslag til videre organisering og arbeid etter beslutningen i høstens GD-møte Bakgrunn: GD-møtet har tatt opp spørsmålet om ulike vägverksgrupper. Göran ble spurt om hva vår gruppe arbeider med. Han har gitt svar og oversendt rapporter. Anbefaling fra GD-møtet i høst: Gruppen legges ned og inngår i NVF. Besluttet i møte 28.nov. Møte i NVF utvalg drift og vedlikehold 10. desember behandlet vår gruppe Delmål: Videre føre arb gjennom utarb av årlig statusrapport om vinterprosjekter og ressursbruk. Diskusjon: Samtlige går inn for at gruppen fortsetter som nå. Alle plukker fram argumenter for å beholde gruppen og en organisasjonsplan som viser hvordan gruppen er underordnet NVF utvalg d&v.. Oversendes Knut Magne som setter det sammen til et forslag som presenteres for NVF 4.-5. mars. Notat/forslag med argumenter til KM senest 10.feb. KM sender ut et notat /sammenstilling ca 17.feb. Tilbakemelding til KM ca 24. Endelig notat ut fredag 27. Send til Einar og Finnleif og be om synspunkter. Økonomien kan være et problem. Er det mulig å søke støtte andre steder? Freddy nevner VIKING, et Nord-europeisk samarbeid, som gir økonomisk støtte til div prosjekter. Freddy sjekker. Patrik vil også sjekke muligheter/alternativ. Alle Knut Magne Alle Knut Magne Freddy Patrik 5 Eventuelt Kvalitetsmåling (Finland) Vegmyndigheten har satt i gang et forsøk med å få yrkestrafikkanter til å varsle om dårlige veger og kjøreforhold. Dette skal skje ved å dele ut noen apparater der sjåførene kan registrere sine oppfatninger av kjøreforholdene. 10 apparater er gitt ut til yrkestrafikkanter denne sesongen. Dersom forsøket blir vellykket kan entreprenørene få pålegg om hver å kjøpe inn 10 20 apparater som deles ut til transportører i området. 10
6 Neste møte Neste møte holdes i Finland i tidsrommet: 1. prioritet 17. 19. juni 2. prioritet 16. -18.juni Rauno finner et sted for møtet og orienterer de andre om tid og sted. Rauno NB! I ettertid har vi fått et stort frafall på et møte i juni så møtet er flyttet til 3. 4. september. Hokksund 17. august 2009 Knut Magne 11