rsk ysikklærerfrenin OSK YSSK SELSKAPS AGGUPPE O UDEVSG YSKK-KOKUASE 998-999 - ndre runde 0/-999 Skri øerst: nn, fødselsdt, jeedresse e. telefn nr., sklens nn dresse. Vriet: 5 klkketier Hjelpeidler: tell ed frelslin, lerener Oppe En kule er festet i tket ed en,0 ln snr. Vi lder kulen slik t snren er str risntl. Kulen er i psisjn A. Vi slipper kulen. nens leste punkt treffer den en identisk kule B. Kllisjnen er elstisk. B lå rli på rdknten,0 er ulet. Kule B treffer ulet i punktet C. ) H er lenst, tiden fr A til kul treffer B eller tiden fr kule B lir truffet til den treffer ulet? ) Hilken disse t nene er lenst? Srene å erunnes. Oppe Et rett sylinderfret ålelss er plssert på unnen en str sylinderfret skål. Mssen ålelsset er 040, k, det r et innendi lu V 600, 0 3. Målelsset er litt indre enn lfylt ed nn. år det fylles tilstrekkeli nn i skålen il ålelsset flyte. Det fylles nå er nn i ålelsset, kkurt når det lir er enn lfylt, synker det. Vnnets tettet er 0, 0 3 k 3. ) inn tetteten det terilet s ålelsset er let. Målelsset plsseres så pp i en skål ed lje ed tettet 800, 0 k 3. ) Hr ye nn kn ålelsset ksilt innelde ders det såidt skl flyte i ljen? Oppe 3 år slen ses rett er risnten er den i irkelieten under risnten. Dette ker lysrytnin i tsfæren. Vi ntr t tsfæren r øyden 0 k r en tettet ed knstnt rytninsindeks n, 0003. L δ ære inkelen ell stråleretninen fr sl t jrden den tilsyneltende stråleretninen. Beste δ. δ Tilsyneltende stråleretnin + Snn stråleretnin tsfæren Oppe 4 Trzn står på en sts,0 er kken d n ppder t Jne, s er nede på kken, lir truet en str rill. Trzn riper en line pendler ned t Jne. Hn riper tk i enne idet n er i sitt leste punkt sen pendler de idere slik t de kkurt når en sts 3, 0 er kken. Jne er 70 k, er ssen til Trzn? lere pper på neste side
Oppe 5 ) iur iser en kplin ed ni tstnder s lle r resistnsen,0 kω et tteri. Btterispenninen er V. Beren strøen jenn tteriet. iur ) Beren strøene på kretsen i fiur 3. V V 4 Ω iur 3 Oppe 6 En liten kule er trædd inn på en sirkulær rin, kulen kn li friksjnsfritt på rinen. inen er plssert i ertiklplnet, r en rdius på 0,0. Se fiur 4. inen rterer en ertikl kse ed knstnt frt, slik t den jør 3,0 dreininer per sekund. ) Beren inkelen β s kul stiller se i. Vinkelen ell rdius ut til kul ertiklen, ) Kn kul stille se slik t β 90? ) H il skje ders rinen rterer ed,0 dreiner pr sekund? β iur 4 Oppe 7 En ldd prtikkel lir sluppet i et tyndefelt r det så er et risntlt, sterkt netfelt. Beskri prtikkelens ne. Ten fiur i en krt frklrin. Oppe 8 En sin på en trei er dsert. dius i sinen er. ) inn et uttrykk fr frten ilen å jenn sinen ders den skl føle sinen uten t det er friksjn ell julene einen. ) Du øker frten ed. inn et uttrykk den inste friksjnsfktr i å θ ell julene einen fr t ilen fredeles skl føle sirkelen jenn sinen.
sit runde-998/99 Oppe ) Tiden siste del eeelsen tr er lik tiden et leee ruker på å flle fritt,0, ed,0 strtfrt lik null, ds r en kselersjn neder, t s. rten kule A r 9,8 like før den treffer B er lik frten den ille tt den flt fritt,0, en nekselersjnen t sθ <,(θ lik inkelen ell snren risntlen). Mindre kselersjn, se sluttfrt eeelsen tr lenre tid. Lenst tid: fr A til den treffer B. ) r til den treffer B føler kul en sirkelne. Kule B føler en prelne t ulet. r å undersøke prelen lier innenfr eller utenfr sirkelen ed rdius,0, kn i se på strtfrt eller r kule B lnder på ulet. rten kul A r like før den treffer B, Enerierin: A 9,8,0 s 4,43 s ett, sentrlt, elstisk støt ell t like sser de ytter frt. B A.,0 t s 0,45s x 0x t B t 4,43 0,45,0 >,0 9,8 Prelnen er lenre enn sirkelnen. Oppe ) Synker når Oppdrift<ekt nn+ekt lss. L V ære ytre lu lsset, V indre lu lsset. V O < Gnn + Glss GV < GV + G ρ V ρ + V V 3,00 0 3 0,40 k 3 + + 7,0 0 3 3 ρ,0 0 k 0,40 3 3 3 3 lss V V 0 k 3,5 0 k 3 V 0,0 0 V ρ ) O ρ V O ( + ) lje O ks Oppe 3 ρ lje V Snells l: sinα nsinα 6378 6398 3 ( 0,800 0,70 0 0,40) k 0,56k Oppe 4 Trzns frt idet n når Jne, enerierin: t 9,8 0 s 4,0 s ellesfrt etter støtet: u 9,8 3,0 s 7,67 s α α Snn stråleretnin + 6378 sin α 0,9969 85,49 + 6378 + 0 α sinα,0003 0,997 α 85,69 δ α α δ Tilsyneltende stråleretnin 0,
ullkent uelstisk støt, u 7,67 ( + ) u 70k 84,8 k 85k tt t j t j t u 4,0 7,67 Oppe 5 nnerste prllellklin: + P P + + På runn syetri il strøen dele se i t like deler ed A. Kirffs. l ir d: V + + 3,0kΩ Kirffs. l: ( ) V 0,004 A ) V Sløyfe V 3 Ω Sløyfe 4 Ω Kirffs.l, sløyfe : sløyfe : Kirffs.l, + 7 A 0,5 A 33 4 A + V 3 + 3 A 4 Ω V 4 3 A 0,36 A Oppe 6 ) : G r : s tn β tn β r T 9,8 sin β T 3 tn β s β β 73,97 74 T 0,0 ) når β 90 uuli. s β 9,8 ) s β,48 > 0,0 Kulen il li liende E. flle ned til leste punkt i rinen. Oppe 7 netfeltet il prtikkelen ele tiden li påirket tyndekrften neder. tille r i den netiske krften s er prprsjnl ed frten lltid står nrlt på denne. Den netiske krften il enerelt få en kpnent ertiklt en kpnent risntlt. Dette fører til t prtikkelen utsettes fr en kselersjn åde ertiklt risntlt.
G A G B G rten øker, den netiske krften øker, prtikkelen lir øyd lir er er risntl. Ved et tidspunkt il ertiklkpnenten den netiske krften ære lik tynden. rten il fredeles øke li er risntl. D il reultntkrften i ertiklretninen irke pper slik t prtikkelen etter en tid il få en stietskpnent pper. Vertiklkpnenten den netiske krften il d li indre etter ert il reultnten i eriklretninen peke neder. rten pper i ertiklretninen il t til slutt stppe. O i får så en jentelse eeelsen. Den netiske krften står ele tiden nrlt på stieten il derfr ikke utføre ne Areid den ekniske enerien er ert. Prtikkelen il derfr ke like øyt pp i B s i A. Prtikkelen il så kpiere nen fr A til B idere rter. Oppe 8 ) : G : s tnθ tnθ tnθ r tnθ ) µ ( + ) : + G : + s sθ sinθ sinθ sθ sθ sinθ ( sinθ ) ( + ) ( + ) sθ sinθ sinθ + sθ sθ sθ sinθ sθ ( + ) ( + ) sinθ + sθ sinθ + sθ sinθ ( + ) sθ sinθ ( + ) tnθ µ µ + sinθ + sθ + tnθ + µ ( ) ( ) ( tnθ + ) tnθ tnθ + ( tnθ + ) tnθ + ( tnθ + ) tnθ +