Areidsinnvndring etter EU-utvidelsen - konsekvenser for yggenæringen Norsk Ståldg 4 Advokt Kirsti Stoklnd 1
Tem BNL undersøkelse om ruk v utenlndsk reidskrft Kort om regelverket Den seriøse yggenæringen 2
Benyttet din edrift utenlndsk reidskrft i 3 og/eller 4? (BNL undersøkelse septemer 4) 8 8 7 7 7 7 6 6 6 6 4 4 3 3 2 2 1 1,1,1 J 79,9 79,9 Nei J Nei 3
Hr du gitt utenlndsk reidskrft fst nsettelse? (BNL undersøkelse septemer 4) 4 4 4,7 4,7 4,3 4,3 3 3 2 2 1 1 J Nei 4
Gjør du dette i større omfng i 4 enn i 3? (BNL undersøkelse septemer 4) 7 7 6 6 6 6 4 4 3 3 2 2 1 1 31,4 31,4 J 68,6 68,6 Nei
Hr du enyttet INNLEID utenlndsk reidskrft i 3 eller 4? (BNL undersøkelse septemer 4) 6 6 6 6 6,4 6,4 4 4 34,6 34,6 3 3 2 2 1 1 J Nei 6
Vil edriftens ruk v innleid utenlndsk reidskrft øke i tiden fremover? (BNL undersøkelse septemer 4) 4,9 4,9 4,1 4,1 4 4 3 3 2 2 1 1 J Nei 7
Hr edriften enyttet utenlndske underentreprenører i 3 eller i 4? (BNL undersøkelse septemer 4) 8 8 7 7 7 7 6 6 6 6 4 4 3 3 2 2 1 1 22,8 22,8 J 77,2 77,2 Nei 8
Er du tilfreds med de utenlndske underentreprenørene? (BNL undersøkelse septemer 4) 9 9 9 9 8 8 8 8 7 7 7 7 6 6 6 6 4 4 3 3 2 2 1 1 9 9 J Nei 9
Vil ruken v utenlndske underentreprenører øke i tiden fremover? (BNL undersøkelse septemer 4),8,8 44,2 44,2 4 4 3 3 2 2 1 1 J Nei
Hvor kommer utlendingene fr? Største gruppe: Norden* Deretter: Polen og Bltikum * Endringer i ktivitetsnivå i de nordiske lnd: jevnt høy ktivitet i lle lnd 11
Konklusjoner fr undersøkelsen Foreløpig ingen drmtisk økning i innvndringen Byggenæringen vil i noen grd enytte utenlndsk reidskrft Byggenæringen er fornøyd med kompetnse/produktivitet lnt innvndrere 12
Areidsinnvndring gir muligheter Skffe relevnt, produktiv reidskrft på en enklere måte. Et supplement til den ordinære rekruttering til næringen 13
Areidsinnvndring - en trussel? Kn utkonkurrere norsk reidskrft pg lvere lønninger? Vil sikkerheten på yggeplssene trues pg mnglende kunnskp om HMS? 14
Regler om lønns- og reidsvilkår Generelt: Alle som reider i Norge er i utgngspunktet underlgt norsk lovgivning I Norge er det ingen lovregulering v lønn; kun i triffvtle Utfordring: Kun c v BNLs medlemsedrifter er undet v triffvtle 1
Regler om lønns- og reidsvilkår, forts. Areidsmrkedet: Utenlndske reidstkere som får reid i norsk edrift, vil h de smme lønns- og reidsvilkår som edriftens øvrige nstte Utfordring: Utenlndsk firm som etlerer seg i Norge med egne nstte, uten triffvtle 16
Regler om lønns- og reidsvilkår, forts. Tjenestemrkedet Utenlndsk edrift som inngår kontrkt med norsk firm om å utføre en tjeneste med egne nstte eller leie ut nstte til norsk firm Areidstkerne hr sine lønnsvilkår fststt i hjemlndet 17
Regler om lønns- og reidsvilkår, forts. Allmenngjøring v triffvtle Triffvtlens estemmelser om lønns- og reidsvilkår får sttus som lov; dvs lle edrifter - norske som utenlndske - må følge triffvtlens estemmelser som er llmenngjort Utfordring: Kontrollere t utenlndsk reidsgiver utetler llmenngjort lønn 18
Næringens største utfordringer Svrt reid: Bruk v reidskrft på en slik måte t det skjer unndrgelser v pliktig sktte- og vgiftsetling Kontrktsmedhjelper: Hele kontrktskjeden på prosjektet Seriøs ktør: Kontrktsmedhjelper som følger: Myndighetenes krv om registrering, sktte- og vgiftsforhold De krv og regler som gjelder for HMS-reid Som reider seriøst og målrettet med kvlitets- og miljøreid 19
Areidet for seriøse edrifter Utvikle rnsjenorm for kvlifisering v leverndører Adgngskontroll på yggeplss ved inngjerding, ID-kort og mnnskpslister
Seriøse edrifter, forts. Føre kontroll med rpportering v utenlndske reidstkere og oppdrgstkere Tydeliggjøre hv som er underentreprise og reidsinnleie, skrive riktig vtle og forholde seg til denne 21
Det offentliges idrg Bedre smordning mellom tilsynsmyndighetene Tilgjengelig informsjon om hvilken kompetnse de ulike etter/myndigheter hr Forholdet til tushetsplikten 22
Hovedkonklusjon Det skl være så enkelt for de seriøse edriftene og så prolemtisk å være useriøs t de siste lir orte. 23