Kommuneplanstrategi 2008 m/planprogram (18.12.2007)

Kommuneplanstrategi 2008 m/planprogram (18.12.2007) 13.3.2008

INNHOLD 1 SAMMENDRAG... 3 2 INNLEDNING, MÅLSETTING OG RAMMER... 5 2.1 INNLEDNING... 5 2.2 MÅLSETTING... 6 2.3 BEFOLKNINGSFRAMSKRIVNING... 6 2.4 ØKONOMISKE PERSPEKTIVER OG RAMMER... 8 3 SAMFUNNSUTVIKLING FRAM MOT ÅR 2020... 10 3.1 REGIONAL BEFOLKNINGSUTVIKLING... 10 3.2 BEFOLKNINGSUTVIKLING KONGSVINGER... 11 3.3 REGIONAL UTVIKLING OG REGIONALE PERSPEKTIVER... 13 3.4 NÆRING... 15 3.5 BOSTEDSKVALITETER... 17 3.5.1 By-/Sentrumsutvikling... 17 3.5.2 Tettsteds- og landbruk, natur og friluftsarealer... 18 3.5.3 Kultur omdømme - identitet... 18 3.6 INFRASTRUKTUR... 21 4 TJENESTEUTVIKLING - FRAM MOT ÅR 2020... 23 4.1 OPPVEKST... 23 4.1.1 Skole (grunnskolen)... 23 4.1.2 Barnehage... 24 4.2 HELSE, OMSORG OG LEVEKÅR... 26 4.2.1 Helse og omsorg... 26 4.2.2 Levekår... 27 5 LANGSIKTIG MILJØ- OG AREALSTRATEGI... 29 5.1 MILJØ-OG AREALPOLITIKKEN... 29 5.2 FRAMTIDIG BOSETTINGSMØNSTER... 29 5.3 UTVIKLINGSTRATEGI FOR BYEN OG TETTSTEDENE... 30 5.3.1 Sentrumsutvikling... 31 5.3.2 Miljø... 31 6 PLANPROGRAM 18.12.2007... 33 6.1 UTREDNINGSBEHOV I FORBINDELSE MED RULLERINGEN... 33 6.1.1 Byutvikling... 33 6.1.2 Tettstedsutvikling... 33 6.1.2.1 Spredt bolig-, fritids- og ervervsbebyggelse... 34 6.1.2.2 Fritidsbebyggelse i felt... 34 6.1.2.3 100 meter prinsippet... 34 6.1.3 Hovedvegsystemet... 35 7 KOMMUNEPLANPROSESS... 36 2

1 SAMMENDRAG Hensikten med denne planstrategien er å legge til rette for en diskusjon om strategier og videre planlegging for å utvikle Kongsvinger som samfunn og som organisasjon. Befolkningsvekst er en viktig indikator på om Kongsvinger er attraktiv som bosted. Befolkningsvekst er også en forutsetning for både næringsvekst og bedret kommuneøkonomi. Hovedsatsningsområdene og strategiene innenfor hvert av områdene er: Befolkningsframskrivning o Som grunnlag for arbeidet med kommune- og økonomiplanen legges til grunn en forventet befolkningsøkning på 1% pr år. Økonomiske perspektiver og rammer o Kongsvinger må få bedre samsvar mellom frie inntekter og utgiftsbehov gjennom aktivt å påvirke overføringssystemet til kommunene og styrke eget skattegrunnlag gjennom befolknings- og næringsvekst. o Kongsvinger må i planperioden videreføre en stram økonomisk styring gjennom kunnskapsbasert arbeid med prioriteringer, produktivitet og kvalitet. o Låneopptakene må begrenses for å holde finanskostnadene nede samtidig som netto driftsresultat på 2 % blir et viktig operativt styringsmål. Befolkningsvekst o Kongsvinger må øke sin bokvalitet og attraktivitet slik at kommunen og regionen får befolkningsvekst av unge utdannede og arbeidsaktive mennesker. Regionutvikling o Kongsvinger skal utvikles mot å bli en del av den funksjonelle Oslo-regionen for å skape vekst i befolkning og næringsliv. o Kongsvinger må arbeide med å utvikle relasjoner med sitt omland, slik at Kongsvinger kan spille rollen som motor gjennom å trekke virksomheter, aktiviteter og innbyggere til regionen totalt sett. o Kongsvinger skal satse på partnerskap, samarbeid, relasjoner og arenaer i sitt utviklingsarbeid. o Kongsvinger skal bygge opp under forbindelsen og samarbeidet mellom Sverige og Norge. Næringsutvikling o Strategisk næringsplan med de fire innsatssområdene; utdanning, nyetablering/gründere, infrastruktur/rammevilkår og samarbeid/profilering skal legges til grunn for å utvikle næringsliv, sysselsetting og verdiskaping i Kongsvinger og regionen. Bostedskvaliteter o Kongsvinger by skal styrke sin stilling som kommunens og regionens sosiale, kulturelle og handelsmessige tyngdepunkt. o Kongsvinger bør legge til rette for å styrke kulturens rolle for å øke livskvalitet til innbyggerne og som en viktig del av arbeidet med å trekke til seg/opprettholde velkvalifiserte arbeidstakere og bosetting. o Øke fokuset på barn- og unges oppvekstvilkår. Infrastruktur o Kongsvinger skal arbeide for å få raskest mulig forbedring av kommunikasjonene mot Oslo både kollektive løsninger (buss/tog) og via veg/bil. 3

Oppvekst o Gjennomføre og videreutvikle vedtatt læringspolitisk strategi og kvalitetssystem for skole og barnehage. o Bedre resultatene i grunnskolen. o Legge til rette for tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet på kommunens skolebygninger. o Gjennomføre barnehagegaranti. o Drive en systematisk kompetanseheving i skole, SFO og barnehage. Helse, omsorg og levekår o Gi et godt og forutsigbart tilbud tilpasset brukernes behov. o LEON-prinsippet skal legges til grunn (laveste effektive omsorgsnivå). o Arbeide for å videreutvikle Kongsvinger sykehus som et fullverdig sykehus med akuttfunksjon, fødeavdeling og breddekompetanse. Kongsvinger kommune som servicebedrift o Innbyggere og næringsliv skal oppfatte Kongsvinger kommune som en effektiv, fleksibel og servicevennlig kommune. o Innbyggere og næringsliv skal få svar på søknader og spørsmål innen rimelig tid. o Kongsvinger kommune skal aktivt bruke IKT for å bedre servicen til, og dialogen med, innbyggere og næringsliv. Langsiktig miljø- og arealstrategi o Miljø- og arealpolitikken i fra gjeldende arealdel videreutvikles. o Bosettingsmønsteret fra gjeldende arealdel videreutvikles. o Utviklingsstrategien for byen og tettstedene videreutvikles.. o Momenter fra klima- og energiplanen skal tas inn i kommuneplanen. 4

2 INNLEDNING, MÅLSETTING OG RAMMER 2.1 Innledning Kongsvinger kommune skal utarbeide Kommuneplan for Kongsvinger 2008-2020. Kommunene er pålagt å drive planlegging både for kommunen som samfunn og for kommunen som organisasjon. Planlegging for lokalsamfunnet skjer gjerne gjennom kommuneplanen som i følge plan- og bygningsloven skal rulleres minst en gang hver valgperiode. Kommuneplanen deles inn i en samfunnsdel og en arealdel. Med kommuneplanens samfunnsdel menes en langsiktig planlegging med samfunnsmessig tilnærming som konkretiserer de mål og visjoner politikerne har for utviklingen av kommunen og lokalsamfunnet. Sentrale problemstillinger i samfunnsdelen er næringsutvikling, befolkningsutvikling, boligforhold, samferdsel, kommunens tjenester og levekår for ulike grupper som barn, unge og eldre. Kongsvinger kommune vedtok i 2001 kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2002-2013. Den består av 4 satsningsområder med overordnede målsetninger. Satsningsområdene er: samferdsel og kommunikasjon, næringsutvikling, bo- og oppvekstmiljø og kommunale tjenester. Kommuneplanens arealdel ble vedtatt i 2003. Den består av et mål og strategidokument, samt plankart med planbestemmelser og retningslinjer. I august 2007 vedtok kommunen sentrumsplanen. Den består av planbeskrivelse og plankart med bestemmelser og retningslinjer. Hva er en kommuneplanstrategi m/planprogram? Kommunestyret skal minst en gang hver valgperiode, og senest innen ett år etter konstituering, utarbeide en kommuneplanstrategi m/planprogram. Gjennom kommuneplanstrategien m/ planprogrammet skal kommunen ta opp temaer til drøfting som trenger ny kunnskap og debatt, og den skal gi føringer for hvilke hovedtemaer som skal tas inn i kommuneplanprosessen, og hvordan planprosessen skal legges opp. Det skal også redegjøres for hvilke utredninger som må gjøres i forbindelse med planprosessen, og det er krav om konsekvensutredning for nye utbyggingsområder eller større infrastruktur/arealkrevende prosjekt som legges inn i planen. Kommuneplanstrategien m/ planprogram trekker opp: o Strategier som bør legges til grunn for kommuneplanen. o Hvilke vurderingstema som kan være aktuelle å diskutere i kommuneplanprosessen. o Hvilke utredningsbehov som må settes i gang i forbindelse utarbeidelsen av kommuneplanens arealdel (planprogram). Kommuneplanstrategien m/planprogram har vært ute til offentlig ettersyn i 6 uker og kommunestyret vedtok strategiene og planprogrammet den 13. mars 2008. Organisering av arbeidet: Politisk: Kommunestyret har ansvaret for og ledelsen av kommuneplanleggingen i kommunen. Formannskapet er kommuneplanens planutvalg. Administrativt: Administrativ ansvar/prosjekteier: Rådmannen Styringsgruppe: Rådmannsteamet Prosjektleder: Leder av samfunnsstaben Referansegruppe: Lederforum 5

2.2 Målsetting I arbeidet med kommuneplanstrategien m/planprogram er følgende hovedmålsetting lagt til grunn: Kongsvinger - handlekraftig regionsenter i vekst Denne målsettingen ble vedtatt i forbindelse med utarbeidelsen av strategiplanen 2008-2011 for Kongsvinger kommune. Dette er en plan som gir politiske mål, rammer og føringer for administrasjonens arbeid med utarbeidelse av detaljert økonomiplan 2008-2011, budsjett 2008 og mål på enhetsnivå for 2008. 2.3 Befolkningsframskrivning Kongsvinger kommune har utarbeidet befolkningsframskrivninger (prognoser) på kommune og kretsnivå. Hovedmålet er å få fram anslag på befolknings- og barnetallsutvikling som grunnlag for arbeid med kommune- og økonomiplan, bl a i forhold til skolekapasitet og kommuneøkonomien (framtidige skatteinntekter). Det er utarbeidet to alternative prognoser: o Et referansealternativ som ligger nær SSBs nasjonale middelalternativ. o Et vekstalternativ som følger opp politisk målsetting om en årlig befolkningsvekst på 170 nye innbyggere fra 2011. Referansealternativet Gjennomsnittlig ble det i tiårsperioden 1997-2006 bygd 59 nye boliger i kommunen pr år. Til denne prognosen er det utarbeidet et boligbyggeprogram med snitt på 82 boliger pr år fra 2007-20 altså noe over nivået 97-2006. Gjennomsnittlig nettoinnflytting 1997-2006 var ca 30 pr år. Ut fra dette er det satt en forventet nettoinnflytting på +75 pr år i prognoseperioden. Beregnet folketall pr 1.1.2020 er 17.636, ca 400 høyere enn i dag. Tallet er nær identisk med SSBs middelalternativ. Prognosen viser en stabilisering av fødselsantallet på dagens nivå, mens antall døde og dermed også fødselsunderskuddet øker sakte. Det blir fortsatt nedgang i antall barn og unge 0-15 år, flere eldre 67+ og fortsatt overrepresentasjon av eldre i forhold til landsbasis. Vekstalternativet Denne prognosen gir et folketall i 2020 på rundt 19.000, mot 17.636 i referansealternativet. Veksten fra 2007 er dermed drøyt 1700 (10 %), mot 400 (drøyt 2 %) i referansealternativet. Fordi nettoflyttingen ikke øker før 2011 (se nedenfor), øker veksten med hele 1 % årlig herfra og ut resten av perioden. For å få dette til er nettoinnflyttingen økt kraftig, fra 75 i referansealternativet til et nivå på over 200 årlig, men dette slår først inn fra 2011. Boligbyggingen er i snitt økt fra 82 til 132 pr år, mens gjennomsnittet fra 97-06 var 59. Prognosen legger opp til dobling av boligbyggenivået. Boligmengden øker med 1850 totalt i 2020. Botettheten reduseres i samme takt som i referansealternativet, fra 2,09 til 1,89. Fødselsunderskuddet øker først, for så å gå noe ned igjen utover i perioden. Økt innflytting bidrar over tid til en mer positiv utvikling enn referansealternativet. Kommunens befolkning er i 2020 allikevel fortsatt vesentlig eldre enn landsgjennomsnittet, men i mindre grad enn i referansealternativet. 6

Befolkningsframskrivning (referanse- og vekstalternativet) Antall innbyggere 19500 19000 18500 18000 17500 17000 16500 16000 Referansealternativet Vekstalternativet 2000 2003 2006 2009 2012 2015 2018 År Konsekvenser av alternativene. Totaltallene viser at vekstalternativet vil få en vekst på ca 1700 personer, mot 400 for referansealternativet. Nesten alle skolekretsene vil få en vekst i det totale befolkningstallet bortsett fra Brandval som får en liten nedgang. Marikollen får størst vekst, deretter Vennersberg og så Langeland. Både Austmarka, Roverud og Lundersæter får noe vekst. Vekstalternativet krever en sterk offensiv fra kommunen. Det kreves nettoinnflytting på ca 210 personer etter 2011. Også referansealternativet krever en offensiv, men i mindre grad. Også i dette alternativet kreves det innflyttingsoverskudd, men begrenset til 75 som er 45 høyere enn de siste års innflytting. Prognosene fanger ikke i tilstrekkelig grad opp at strategien legger vekt på at man ønsker innflytting av yngre aldersgrupper. Prognosen bygger på at kommunen får en tilflytting med vekt på de samme aldersgrupper som tidligere år. Størst vekst kommer i de eldste aldersgruppene. Det vises igjen til at prognosene tar utgangspunkt i tilflytting med vekt på aldersgrupper som tidligere år. Årlig boligbygging i referansealternativet er i gjennomsnitt 82 som er litt over 20 mer enn i perioden 1997-2006. For vekstalternativet er det økt til 132 som gir ytterligere 50 flere boliger pr. år. Samtidig er det slik at botettheten (hvor mange som bor pr bolig) går ned. Hvis befolkningen øker med ca 1700 i vekstalternativet vil andelen av befolkningen i arbeidsaktiv alder bli ca 1200 personer. Med en sysselsetting på ca 65 % vil det si at det er behov for ca 800 nye arbeidsplasser. Ved referansealternativet vil befolkningen øke med 400 personer og andelen av befolkningen i arbeidsaktiv alder blir 300, mens behovet for arbeidsplasser vil øke med ca 200. Dette kan tenkes dekket ved mindre innpendling, men vil neppe være i tråd med kommunens strategi. De to andre dekningsmåtene er ved flere arbeidsplasser i Kongsvinger eller ved økt utpendling for eksempel til Osloområdet for bosatte i Kongsvinger. Endringen i barnetallet i aldergruppen 6-12 vil primært komme på Langeland, men ikke mer enn ca 30 i perioden frem til 2020, men også Marikollen og Austmarka vil få en viss vekst i barnetallet. 7

Det vil være viktig å ha fokus på aldersfordeling hvis prognosenes totaltall slår til fordi man trolig kan få en større andel yngre som igjen betinger fokus på skole- og barnehagekapasitet. Strategi o Som grunnlag for arbeidet med kommune- og økonomiplanen legges til grunn en forventet befolkningsøkning på 1% pr år. Vurderingstema o På hvilket nivå bør befolkningsveksten ligge? 2.4 Økonomiske perspektiver og rammer Kommunaløkonomiske nøkkeltall 120 100 80 60 Kongsvinger Landet 40 20 0 Indeks beregnet utgiftsbehov Skatt i % av lands. gj.snitt Frie inntekter i % av utgiftsbehov En kommunes inntekter består av skatter, overføringer fra staten og betaling for tjenester. Om en kommune er rik eller fattig bestemmes av forholdet mellom inntekter og utgiftsbehov. Utgiftsbehovet beregnes via det kommunale inntektssystemet årlig basert på en rekke objektive kriterier hvor demografiske data er de viktigste. Figuren over viser: o Kongsvinger har et utgiftsbehov som er helt på linje med gjennomsnittet for landet o Kongsvinger har bare 80 % av de skatteinntektene som gjennomsnittskommunen har. Lav skatteinngang skyldes både lav deltakelse i yrkeslivet og lavt inntektsnivå o Samlet utgjør de frie inntektene (skatt og rammeoverføringer) knapt 92 % av kommunens utgiftsbehov. Med mindre det skjer vesentlige endringer i kommunenes inntektssystem med større grad av utjevning, vil Kongsvinger kommune i planperioden måtte belage seg på vesentlig trangere kommunaløkonomiske rammevilkår enn kommuner flest. Skal Kongsvingers innbyggere ha samme velferdsnivå som landets øvrige innbyggere, må kommunens politikere prioritere klokere og kommunens ansatte jobbe smartere enn ellers i kommunesektoren. 8

Kommunal ressursbruk Kommunal ressursbruk Annet; 11 % Administrasjon; 7 % Finans; 8 % Samfunn; 9 % Helse/ omsorg; 39 % Oppvekst; 26 % 39 % av kommunens årlig budsjett på knapt 800 millioner kroner brukes innenfor tjenesteområdet Helse/omsorg. Deretter følger oppvekstområdet med 26 % og samfunnsutvikling med 9 %. Kongsvinger kommune har vel 500 millioner i gjeld som årlig krever 8 % av budsjettet til renter og avdrag. Kongsvinger har noen år på begynnelsen av 2000-tallet prioritert nedbetaling av akkumulerte underskudd. Ved inngangen til planperioden vil kommunen være ute av ROBEK og styre mot et mål om økonomisk handlefrihet målt til 2 % netto driftsresultat. Strategi o Kongsvinger må få bedre samsvar mellom frie inntekter og utgiftsbehov gjennom aktivt å påvirke overføringssystemet til kommunene og styrke eget skattegrunnlag gjennom befolknings- og næringsvekst o Kongsvinger må i planperioden videreføre en stram økonomisk styring gjennom kunnskapsbasert arbeid med prioriteringer, produktivitet og kvalitet o Låneopptakene må begrenses for å holde finanskostnadene nede samtidig som netto driftsresultat på 2 % blir et viktig operativt styringsmål Vurderingstema o Hvordan skal Kongsvinger få en større andel frie inntekter til prioriterte områder. o Hvordan skal Kongsvinger dekke økte vedlikeholdsbehov på bygninger og anlegg. 9

3 SAMFUNNSUTVIKLING FRAM MOT ÅR 2020 3.1 Regional befolkningsutvikling Kongsvinger og Kongsvinger-regionen har på lik linje med mange andre distriktskommuner og regioner en utfordring i å beholde og øke sin bosetning. Befolkningsutviklingen i et samfunn kan være et uttrykk for den samlede attraktiviteten knyttet til bo-, arbeids- og leveforhold, samt den økonomiske utviklingen. Spesielt vil dette komme til uttrykk i forholdet til flytting. Utfordringer 160 155 150 145 140 135 130 125 120 115 110 105 100 95 90 85 80 Nedre Romerike Øvre Romerike Kongsvinger kommune Norge Hamarregionen Sør-Østerdal Glåmdalen Nord-Østerdal 1968 1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Figur 1 Befolkningsutvikling 1.1.1968-1.1.2007 Indeks 1970=100 Sør-Odal Nord-Odal Eidskog Kongsvinger Våler Grue Åsnes Øvre Romerike Nedre Romerike Norge Hamarregionen Sør-Østerdal Glåmdalen Nord-Østerdal Fødselsoverskudd Figur 2 Fødsels- og flytteoverskudd 1.1.2002-1.1.2007 Prosentvis endring Flytteoverskudd -8 % -6 % -4 % -2 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 12 % % Figur 1 viser hvordan distriktspolitikkens gullalder fra midten/slutten av 1960-tallet og gjennom 70-årene sammen med en grønn bølge (trendy å flytte ut av byen) og visse demografiske effekter, bidro til befolkningsvekst også i norske distriktskommuner. Oslos befolkning falt med 8 prosent fra 1969 til 1984. Kongsvinger-regionen og spesielt Kongsvinger nøt godt av dette gjennom 1970-tallet. De siste 20 åra har Kongsvinger hatt stabil (men opprettholdt) befolkning, mens Kongsvinger-regionen har falt jevnt. Veksten i Kongsvinger på 1960 1970 tallet er et resultat av norsk regionalpolitikk, vekstsentersatsing og lokalt engasjement. o Kongsvinger ett av 9 prøvesenter/vekstsenter i 1965 o SIVA-anlegg med tung satsing fra 1968 o Utflytting av statlige arbeidsplasser o Massiv boligbygging o Sterkt statlig engasjement, tette koplinger og korte beslutningslinjer For Solør-kommunene Grue, Åsnes og Våler har befolkningen vært i stabil tilbakegang gjennom tilnærmet hele perioden, også siste 5 år hvor det både har vært fødselsunderskudd og netto fraflytting. 10

For Sør-Odal, Nord-Odal og Eidskog er bildet mer blandet, men med en klart bedre utvikling siste 10 år sammenliknet med foregående 10. Siste 5 år har netto tilflytting oppveiet for fødselsunderskudd og stabilisert befolkningen i Nord-Odal og Eidskog og gitt en befolkningsvekst i Sør-Odal. Av regioner i Hedmark har Hamar-regionen hatt størst vekst, men av kommunene er det Elverum kommune som har hatt størst vekst. Sammenlikningsregionene på Romerike har hatt sterkest vekst, spesielt etter flyttingen av hovedflyplassen. Her finner man 5 av de 6 sterkest voksende kommunene i Norge siste 5 år. 3.2 Befolkningsutvikling Kongsvinger Siste 30-årsperiode har Kongsvinger hatt et stabilt folketall på i overkant av 17.000 innbyggere. Siden år 2000 har det vært flere år med befolkningsnedgang, men noe vekst i 2003 og 2006. I 2006 vokste folketallet med 12. Fødselsunderskuddet har gradvis økt, men dette har blitt oppveid av en mer positiv utvikling i flyttebalansen. Mye av dette skyldes netto innflytting fra utlandet, mens flyttebalansen innenlands stort sett har vært negativ. En viktig årsak bak fødselsunderskuddet er et flyttemønster som tapper kommunen for unge i aldersgruppene ca 20-35 år, både menn og kvinner, med påfølgende nedgang i fødselstallene. Kongsvinger Fødsels- og dødelighetsutvikling 1981-2006 300 Fødselsoverskudd Døde Fødte Lineær (Fødselsoverskudd) 250 200 150 100 50 0-50 -100 Figur 3 Fødsels- og dødelighetsutvikling 1981-2006 med langsiktig trendlinje inntegnet. Figur 3 viser at med de fødsels- og dødelighetstall kommunen har hatt den siste tiden vil folketallet fortsette å gå ned hvis ikke innflyttingsoverskuddet øker vesentlig. 11

Kongsvinger Norge Aldersstruktur pr 1.1.2007 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % 0-5 6-12 13-15 16-18 19-24 25-34 35-49 50-66 67-79 80-89 90+ Figur 4 Aldersammensetning Kongsvinger vs Norge pr 1.1.2007, %-fordeling på ulike grupper Utfordring Som følge av befolkningsutviklingen har Kongsvinger i dag en noe skjev befolkningssammensetning med hensyn på ulike aldersgrupper Figur 4 viser at kommunen har en lavere andel unge i sin befolkning enn landsgjennomsnittet helt opp til ca 50-års alder. Motsatt har Kongsvinger høyere andel av alle aldersgrupper over 50 år, med unntak av de aller eldste (90+). Strategi o Kongsvinger må øke sin bokvalitet og attraktivitet slik at kommunen og regionen får befolkningsvekst av unge utdannede og arbeidsaktive mennesker. Vurderingstema o Hvilke tiltak må settes i verk på kort og lang sikt for at Kongsvinger skal bli et enda bedre og mer attraktivt bosted? o Hvilken rolle skal Kongsvinger kommune ha i forbindelse med tomte- og boligboligpolitikken? o 12

3.3 Regional utvikling og regionale perspektiver Kongsvinger-regionen har 53.063 innbyggere (per 1.1.2007). Kongsvinger fungerer som regionsenter med stort overskudd på arbeidsplasser og netto innpendling fra de andre kommunene i regionen. For å hevde seg i konkurransen om å bli et attraktivt bosted må det legges til rette for å gjøre regionsenteret større og viktigere. Det er også viktig at regionen evner å danne regionale sammenslutninger/samarbeids-organisasjoner/arenaer. Utfordringer Regjeringen la i des. 2006 fram Stortingsmelding nr.12 (2006-2007) Regionale fortrinn regional framtid. Denne har vært ute på en omfattende høring bl. a. i kommunene, for at disse skal kunne mene noe om regional inndeling og egen regional tilhørighet. Hovedspørsmålet er knyttet til hvilke oppgaver et nytt regionalt forvaltningsnivå skal ha ansvar for, og den geografiske inndeling av regionene. Hvilke endringer som kommer er usikkert, men at det også vil påvirke Kongsvinger og Kongsvinger-regionen er rimelig å anta. Kongsvinger-regionen utgjør en godt integrert region med stor grad av felles interesser m.h.t. regiontilknytning. Oslo-området utgjør motoren i alt som skjer på Østlandet av regional utvikling. Inkludert regionens utflyttingsomland omfatter hovedstadsområdet nå 1,6 mill. innbyggere og 900.000 arbeidsplasser. Det regnes med en befolkningsvekst på 150.000 innbyggere samt 100.000 nye arbeidsplasser fram til 2020. Med utflyttingsomlandet menes det området som unge barnefamilier kan tenke seg å flytte ut til fra Oslo-området, men likevel beholde arbeidsplassene sine der. Dette omlandet avgrenses nå grovt av en reisetid på underkant av en time. Foreløpig regnes Kongsvinger-regionen utenfor utflyttingsomlandet, men deler av området begynner å nærme seg. Med bedre og mer effektive kommunikasjoner (veg og tog) kan større deler av Kongsvinger-regionen bli en del av den dynamiske Osloregionen innen få år. Samarbeidet med Sverige (eks. ARKO, interreg. ) gir også utviklingsmuligheter. Kongsvinger(regionen)s alternative valg Har valg av framtidig regionmodell noe innvirkning på hvor raskt Kongsvinger kan bli en del av den dynamiske Oslo-regionen? Eller med hvilken regional inndeling og administrativ tilknytning kan Kongsvinger(regionen) best få til ønsket utvikling? I tillegg må spørsmål om tilhørighet og identitet også tillegges vekt: o Hverken Akershus eller Oslo-regionen har vært opptatt av å få Kongsvingerregionen til å melde overgang. o Både Akershus og Oslo-regionen er store regioner med store utviklings- og utbyggingsoppgaver hvor det kan være vanskelig for Kongsvinger å nå opp med sine saker og problemstillinger. o På den annen side utgjør Kongsvinger-regionen nesten 1/3 av befolkningen i Hedmark. Regionen representerer således stor betydning for Hedmark fylke og kan representere en betydelig vekststrategi for Hedmark med sin nære tilknytning til Oslo-regionen. o Regionen kan lettere oppnå politisk oppmerksomhet og gjennomslag i Hedmark enn i Akershus/Oslo. Strategi o Kongsvinger skal utvikles mot å bli en del av den funksjonelle Oslo-regionen for å skape vekst i befolkning og næringsliv. 13

o o o Kongsvinger må arbeide med å utvikle relasjoner med sitt omland, slik at Kongsvinger kan spille rollen som motor gjennom å trekke virksomheter, aktiviteter og innbyggere til regionen totalt sett Kongsvinger skal satse på partnerskap, samarbeid, relasjoner og arenaer i sitt utviklingsarbeid. Kongsvinger skal bygge opp under forbindelsen og samarbeidet mellom Sverige og Norge Vurderingstema o På hvilken måte kan Kongsvinger best bli en del av den funksjonelle Osloregionen? o Hvordan kan Kongsvinger utøve en rolle som motor i Kongsvinger-regionens utvikling? o Hvilke oppgaver kan best videreføre øst-vest forbindelsen mellom Sverige og Norge med Kongsvinger som en aktiv part? 14

3.4 Næring Attraktive jobber er en magnet i forbindelse med bosetting. Det er en framtredende trend i større urbane områder at det etableres arbeidsplasser/nye næringer der hvor kompetansen bor. Dette er en utvikling som blir betegnet som bosettingsbasert næringsutvikling. Utdanning og kompetanse er sannsynligvis de viktigste konkurransefaktorene framover både for enkeltpersoner, bedrifter, kommuner og regioner. Næringslivets krav til kompetanse øker mye raskere enn det arbeidsmarkedet kan tilby. Relevant kompetanse blir dermed en betydelig knapphetsfaktor for bedriftene. Utfordringer Figurene 6 og 7 viser at det var langt svakere utvikling innen sysselsatte i Kongsvinger og Kongsvinger-regionen enn på landsbasis både siden 1990 og siste 5 år. Mens det på landsbasis var 15 prosent flere sysselsatte ved utgangen av 2005 enn i 1990, hadde Kongsvinger 2 prosent færre og Kongsvinger-regionen 6 prosent færre. Best utvikling siste 5 års perioden, synes det å ha vært i Eidskog og Nord- Odal. Tall for enkeltkommuner kan imidlertid variere mye fra år til år og bør ikke overtolkes. For Kongsvinger ser tallene for sysselsatte slik ut: 2000: 8 214 2003: 8 227 2006: 8 595 2001: 8 501 2004: 8 463 2002: 8 330 2005: 8 225 Utviklingen i Øvre Romerike er selvfølgelig påvirket av flyttingen av hovedflyplassen til Gardermoen 1.10.1998 170 160 150 140 130 120 110 100 90 Øvre Romerike Nedre Romerike Norge Hamarregionen Sør-Østerdal Kongsvinger kommune Nord-Østerdal Glåmdalen Eidskog Nord-Odal Kongsvinger Grue Sør-Odal Åsnes Våler Øvre Romerike Nedre Romerike Hamarregionen Norge Sør-Østerdal Nord-Østerdal Glåmdalen -15,0 % -10,0 % -5,0 % 0,0 % 5,0 % 10,0 % Figur 6. Sysselsatte etter arbeidssted 1986-2005 (4. kvartal) Indeks 1990=100 Figur 7. Sysselsatte etter arbeidssted 2000-2005 (4. kvartal)prosentvis endring Med Kongsvingers beliggenhet med nærhet til vesentlige markeder på Østlandet og Sverige er utfordringen å bli lagt merke til og bli attraktiv for etableringer innen næringslivet og for tilflyttere, i konkurranse med andre kommuner og regioner med samme kvaliteter og muligheter nær Oslo. For å møte utfordringene innenfor næringsutviklingsarbeidet har Kongsvinger utarbeidet en Strategisk næringsplan (SNP) for perioden 2008 2011. SNP skal være en 4-årig 15

forpliktende og omforent plan med mål og strategier for samhandling mellom næringsliv, arbeidsliv, kompetansemiljøer, kommunen og andre partnere for å utvikle næringsliv, sysselsetting og verdiskaping i Kongsvinger og Kongsvinger-regionen. Dette er en rammeplan som skal utfylles med årlige handlingsprogram. Planen løfter fram følgende overordnet mål, samt fire innsatsområder m/hovedmål i perioden 2008-2011 Kongsvinger handlekraftig regionsenter i vekst Innsatsområde I: Innsatsområde Innsatsområde III: Innsatsområde II: IV: Utdanning Nyetablering og Infrastruktur og Samarbeid og gründere rammevilkår profilering Hovedmål Hovedmål Utvikle attraktive Utvikle et utdanningstilbud og attraktivt kompetansemiljøer etablerersenter som er etterspurt med nasjonal av arbeidslivet og oppmerksomhet de utdanningssøkende Hovedmål Rask fullføring av Rv2 og et godt togtilbud Utvikle Kongsvinger som kommunikasjonssenter Sørge for gode og forutsigbare rammebetingelser Hovedmål Etablere arenaer for samhandling mellom næringsliv, kompetansemiljøer og myndighetene Partnerskap for felles profilering og markedsføring Målene vil bli fulgt opp i årlige handlingsprogram (jfr. Handlingsprogram 2008). Kongsvinger kommunes rolle i videreføringen av SNP en er å følge opp handlingsprogrammene innenfor hvert av innsatsområdene og å i vareta innsatsområdet III (infrastruktur og rammevilkår). Strategi o Strategisk næringsplan med de fire innsatssområdene; utdanning, nyetablering/gründere, infrastruktur/rammevilkår og samarbeid/profilering skal legges til grunn for å utvikle næringsliv, sysselsetting og verdiskaping i Kongsvinger og regionen. Vurderingstema o Hvordan bør Kongsvinger sette et større fokus på kultur- og kompetansebaserte næringer? 16

3.5 Bostedskvaliteter I dagens arbeidsmarked kan folk i stor grad velge og vrake i jobber over hele landet, og de er kresne i valg av bosted. For å øke befolkningsveksten er det derfor ikke lenger tilstrekkelig å tilby arbeidsplasser og mulighet for gode boliger. Ønsket om varierte fritidsaktiviteter, natur- og kulturopplevelser og møteplasser av forskjellige typer er også viktige forutsetninger når folk skal velge hvorvidt de vil slå seg ned og bli værende et sted. Etter hvert har en også sett at næringslivet ser seg om etter steder med varierte og gode tilbud når de skal etablere seg for å sikre seg dyktig og stabil arbeidskraft. I det store og hele handler det om å skape attraktiv by- og stedsutvikling som har som mål å bidra til økt livskvalitet. I tillegg til å vurdere de fysiske strukturene og kvalitet i de fysiske omgivelsene må man også belyse andre faktorer som er viktig for når folk og bedrifter skal slå rot. Viktige stikkord i denne sammenheng er trygghet, tilhørighet, nettverk og identitet. Det er et overordnet mål å tilrettelegge for at flere barnefamilier bosetter seg i Kongsvinger. Skal man lykkes med dette må det også legges betydelig vekt på faktorer som skape trygge nærmiljøer, muligheter for allsidige fritidsaktiviteter, gode skoler og barnehager. Skal innbyggerne kunne oppleve tilhørighet og felleskap er det også viktig at det legges til rette for at flest mulig skal ha like muligheter for deltakelse og livsutfoldelse. En viktig utfordring framover blir å sette fokus på å gjøre de fysiske omgivelsene slik at de kan brukes av alle på en likeverdig måte. 3.5.1 By-/Sentrumsutvikling Mange av faktorene knyttet til bostedskvaliteter henger sammen med en positiv utvikling av Kongsvinger by. I hvilke grad byer oppfattes som attraktive handler både om strukturen, oppbygging, estetikk og innholdet. Det er attraktive helheter som er nøkkelen, dvs. et bymiljø der man har de tjenester man ønsker og kan kjenne seg trygg. Det handler om å skape et innhold som er attraktivt både for de som bor der og de som er på besøk. Kongsvinger har ambisjoner om å styrke byens stilling som kommunens og regionens sosiale, kulturelle og handelsmessige tyngdepunkt. I sentrumsplanen (august 2007) fastsettes rammene for sentrumsutviklingen. En viktig konkurransefaktor vil i fremtiden være kvalitet på de fysiske omgivelsene, og da spesielt i sentrumsområdet. Opplevelseskvaliteten ved det å bo og oppsøke Kongsvinger formes i stor grad av hvordan sentrum er og hvilke tilbud som finnes der. Kvaliteten i bykjernen er derfor avgjørende både for omverdenen og for kommunens egne innbyggere. De viktigste møteplassenen og de offentlige rommene ligger i bykjernen, og Kongsvinger har en stor utfordring i å utvikle de offentlige rommene slik at de kan bli en arena for et mangfoldig byliv. Det vil også være av betydning at slike steder blir tiltalende utformet og skaper stolthet og identitet for Kongsvinger. Det er også en utfordring å få til møteplasser som ikke bare retter seg mot handel og konsum, men også mot skapende, kulturbærende og sosiale aktiviteter. Kombinasjonen kultur, kreativitet og næring gir grobunn for en positiv vekselvirkning mellom handel og opplevelser og er en viktig faktor for utviklingen av et levende og attraktivt regionsenter. I tiden fremover bør derfor Kongsvinger sette fokus på kultur som ressurs i utviklingen av byen. Det finnes mange eksempler på at allianser mellom kunst/kulturliv og næringsliv bidrar til betydelige utviklingsprosesser. Som eksempel kan nevnes det by- og stedsutviklingsarbeidet som foregår mange steder i landet med geografisk 17

merkevarebygging som virkemiddel. Et felles trekk ved dem er at kunst og kultur, og nye allianser og konstellasjoner mellom kultur og næring, spiller en sentral rolle. Videre har de sitt utspring i konkrete møteplasser for kultur og næring, der mange ulike kompetansemiljøer finner felles interesseområder og går sammen om å utvikle disse. Disse nye formene for stedsutvikling inngår i en internasjonal trend innen samfunnsplanlegging, der steder designes og gis uttrykk som antas å appellere til bestemte målgrupper. De bygger blant annet på nyere utviklingsteorier som hevder at de stedene som vil bli fremtidens økonomiske vinnere, er de som greier å tiltrekke seg den kreative klasse. Den kreative klasse består av kreative mennesker og kunnskapsarbeidere av alle typer, og målgrupperettet planlegging tar i stor grad sikte på å designe steder slik at de tiltrekker seg slike. Det vil også være viktig å sette fokus på å bevare byens identitet og særpreg. Byen bør holde på et utbyggingsmønster som bevarer de store landskapstrekkene, åsene, og marka, byen i dalbunnen og forbedre tilgjengeligheten og bruken av Glomma. Samspillet mellom festningen, Øvrebyen og sentrum bør også settes i fokus. Framtidig by- og sentrumsutvikling påvirkes av sterke drivkrefter urbanisering, bilens posisjon, samt den generelle velstandsutviklingen. Det er viktig at man videreutvikler kvaliteten på bysentrum (kjerneområdet). Et godt bysentrum har en tett bystruktur hvor det er korte avstander til servicetilbud, mulighet til å benytte miljøvennlige transport og gode vilkår for fotgjengere. Et viktig fokus fremover blir derfor å se areal- og transportutvikling i nær sammenheng med ønsket byutvikling. 3.5.2 Tettsteds- og landbruk, natur og friluftsarealer Kongsvinger er en arealmessig stor kommune, på ca 1000 km 2. I tillegg til byen er hovedtyngden av bosettingen lokalisert til tettstedene Austmarka, Roverud, Brandval, Lundersæter, Hokåsen og Granli. Selv om strategien i gjeldende arealdel legger opp til å styre hovedtyngden av bolig- og næringsutvikling til Kongsvinger by, ligger det i gjeldende plan også en klar målsetting om å legge til rette for å utvikle attraktive bo- og næringsområder med god kvalitet i de øvrige tettstedene i kommunen. Med utgangspunkt i de muligheter som ligger i gjeldende planer er det nødvendig å diskutere muligheter for fremtidig bebyggelsen i tettstedene, spredt boligbygging og hyttebebyggelse i lys av å legge til rette for livskraftige tettsteder. Arealene utenfor byen og tettstedene er preget av store og sammenhengende skog- og jordbruksområder som utgjør en stor ressurs både i nærings- og rekreasjonsøyemed. Hvordan man kan benytte ressursene innenfor disse områdene på en best mulig måte som innebærer både vern og tilgjengelighet er en stor utfordring for Kongsvinger, og vil utgjøre en sentral diskusjon i fremtidig arealstrategi. Fra naturens side har Kongsvinger flotte arealer til friluftsliv og rekreasjon. Dette gir innbyggerne en unik mulighet til aktiv fritid og avkobling i naturen, og utgjør en viktig kvalitet i forhold til å trekke til seg nye innbyggere til kommunen. Selv om befolkningen har stor tilgang til friluftsområder er det viktig at arealpolitikken markerer en bevisst holdning som sikrer allmennhetens bruk av disse områdene. Spesielt viktig er det å sikre allmennhetens interesser knyttet til kommunens mange sjøer og elver, og de by- og tettstedsnære friluftsområdene. 3.5.3 Kultur omdømme - identitet En attraktiv bostedskommune for unge voksne med barn må ha et rikt og mangfoldig kulturliv. Dette er også en viktig faktor for at folk skal trives. Folk må ha mulighet til å delta i ulike aktiviteter, men også oppleve konserter, teater, idrettsarrangement, kunstutstillinger m.m. 18

Kulturarv og synliggjøring av denne er identitetsskapende. Positive opplevelser i barndommen og ungdommen skaper sterke bånd til den lokale kulturen. De konkrete opplevelsen av å bo på et sted med særpreg er svært viktig i dag. Kongsvinger kan ikke kun være en småby på Østlandet, men bør skille seg ut på opplevelsesrik kultur. Dette gjelder både for dagens innbyggere, og for å bidra til økt attraktivitet blant potensielle innflyttere. Kongsvinger er regionsenteret og det er her det største tilbudet skal være. Det er her man skal finne de arrangementene med god markedsføring som de mindre stedene ikke har mulighet til å gjennomføre. Kongsvinger skal være byen hvor mangfoldet er stort. Både innenfor det brede kulturlivet, men også kulturbasert næring som eksempelvis kafeer, restauranter, gallerier, festivaler etc. Kultur for barn gir gode ringvirkninger. Barn drar med seg foreldre og foreldre drar med seg flere voksne. Rådhus-Teatret er i dag en av de få kinoene blant de 50 største i Norge med 1 sals løsning. Dette gjør at kapasiteten i forhold til behovet for kino/teater/konserter er for liten og mangfoldet blir for dårlig. Et nytt kulturhus i nær framtid kan gi Kongsvinger et fortrinn i kampen om å rekruttere innbyggere. Kulturhuset vil gi større bredde og dybde i tilbudene og det kan gi et mer attraktivt sentrum og gjøre sentrum levende på ulike tider av døgnet. Kongsvinger må benytte seg enda mer av festningen og Øvrebyen som kulturarenaer i omdømmearbeidet. Festningen og Øvrebyen er to av de viktigste varemerkene til Kongsvinger. Kongsvinger Leir vokste opp under Kongsvinger festning. Da byen vokste ned mot Glomma, ble den eldste bydelen hetende "Øvre bydel" - på folkemunne Øvrebyen. I dag er de gamle husene restaurert og et populært sted å bo og besøke. Tre av byens museer ligger i Øvrebyen og fem av husene i Øvrebyen er fredet. Nasjonale Festningsverk har en forretningsidè som går ut på å bringe festningene inn i en ny tid og bevare dens egenart og historie gjennom å utvikle festningene til etterspurte arenaer for kultur, næring og opplevelser. Den lokale visjonen fra Nasjonale Festningsverk for Kongsvinger festning er at den skal bli den mest attraktive og veldrevne av de 14 festningsverkene. Kongsvinger folkebibliotek får nye og moderne lokaler i 2008 og folkebiblioteket blir samlokalisert med skolebiblioteket til Sentrum videregående skole. Biblioteket skal være en spydspiss for litteratur og kunnskap i byen og regionen. Ulike aktiviteter skal legges opp for å bygge opp under dette. Biblioteket har topp moderne verktøy for læring og informasjonsinnhenting. Biblioteket skal være et barnekultursenter med litteratur, teater, utstillinger mv. Det skal også legges opp til samhandling med skole med fokus på leseferdigheter hos barn. Kongsvinger kommune har en rik flora av ulike organisasjoner innenfor kultur, idrett, frivillig arbeid. Innenfor dette området er det nedlagt utallige timer i dugnadsarbeid som Norge og Kongsvinger ikke hadde klart seg uten. I tillegg har disse frivillige foreningene bidratt innenfor langt flere dimensjoner f eks folkehelse, kontakt mellom aldersgrupper, sosiale grupper, mot rasisme osv. Det er viktig at dette arbeidet styrkes og videreføres. Kongsvinger har i likhet med mange mindre byer en tradisjon for at idrett er en av de viktigste identitetsskaperne, men idrett bidrar i likhet med de andre frivillige organisasjonene også på en rekke andre måter. De utallige frivillige organisasjonene finnes i hele kommunen og utgjør på mange måter grunnstammen i barne - og ungdomsarbeidet. Strategi o Kongsvinger by skal styrke sin stilling som kommunens og regionens sosiale, kulturelle og handelsmessige tyngdepunkt. 19

o o Kongsvinger bør legge til rette for å styrke kulturens rolle for å øke livskvalitet til innbyggerne og som en viktig del av arbeidet med å trekke til seg/opprettholde velkvalifiserte arbeidstakere og bosetting. Øke fokuset på barn- og unges oppvekstvilkår Vurderingstema o Hvilke faktorer er viktigst for å få barnefamilier til å bli boende og til å bosette seg i Kongsvinger? o Hvordan bør kommunen videreutvikle arbeidet med kulturbasert byutvikling (innhold og mangfold)? o Vurdere behovet for en helhetlig byplan for å skape en attraktiv byutvikling (fysiske løsninger som gir rom for ønsket byutvikling). o Hvordan legge til rette for at flest mulig skal ha like muligheter for deltakelse og livsutfoldelse? o Hva må til for at Kongsvinger skal få et allsidig og levende kulturliv og hvilken rolle skal Kongsvinger kommune ha? o Det må utarbeides en kommunedelplan for kultur. I kommuneplanprosessen må det diskuteres hvilke temaer planen skal inneholde og organiseringen av arbeidet o Det bør vurderes om det skal utarbeides en kommunedelplan for idrett og friluftsliv. 20

3.6 Infrastruktur I begrepet infrastruktur inngår all den samfunnsmessige tilrettelegging for at et komplekst samfunnsliv skal kunne fungere. Det være seg sjukehustilbudet, veier, togtilbud, bussforbindelser, flyplasser, rent vann, avløp, tilstrekkelig med energi, bredbånd osv. For å få vekst må det en betydelig satsing på samferdselsstrukturen, som kan gi betydelige reisetidsforkortelser. Samtidig dreier dette seg om Kongsvinger som trafikknutepunkt og navet i Norden både innenfor gods og persontransport. Kongsvinger er et sentralt kommunikasjonsknutepunkt i Sør-Hedmark. Hele fem riksveger har sitt utgangspunkt i eller går gjennom byen, Rv2, Rv20, Rv210, Rv200 og Rv175. I tillegg er Kongsvinger stasjon et sentralt knutepunkt for busstrafikk samt persontrafikk/godstrafikk på Kongsvinger-, Solør- og Värmlandsbanen. Kongsvinger sjukehus tilstedeværelse i Kongsvinger har mye å si for Kongsvinger som regionsenter. Både fordi sykehuset representerer en trygghet for befolkningen, har velkvalifisert personell og kan gi grunnlag for kompetanse- og næringsutvikling. Utfordringer Hovedutfordringen for Kongsvinger er å etablere bedre kommunikasjon både på veg og bane mellom Kongsvinger og Osloområdet. Dette er viktig dersom Kongsvinger og regionen skal bli en del av et felles bo- og arbeidsmarked for Østlandet. I strategisk næringsplan for 2008-2011 utgjør infrastruktur ett av hovedsatsingsområdene, og det er vedtatt følgende målsettinger: 1. Kongsvinger skal ha en 4-felts stamveg til Kløfta/Gardermoen/Oslo ferdigbygd innen 2015 2. Kongsvinger skal inn på Østlandets tognett knyttet til mellomlange relasjoner (inter-city)innen 2010 og ha togforbindelse til/fra Oslo hver time som bruker under en time innen 2012. Togforbindelsen Oslo-Kongsvinger-Karlstad-Stocholm skal være en del av dette togtilbudet. 3. Etablere forståelse for Kongsvinger som et knutepunkt for person- og godstrafikk på vei og bane til/fra Sverige både øst-vest og nord-sør. Kommunikasjonsknutepunktet i Kongsvinger er, ikke minst av topografiske hensyn, sterkt konsentrert i sentrumsområdet. Her møtes riksveg, jernbane og busstilbud innenfor et begrenset areal. Dette gir klare utfordringer knyttet til et attraktivt bymiljø. Etablering av et velfungerende hovedvegsystem med Rv2 og Rv210 i Eidemsgate vil være en sentral premiss for å utvikle Kongsvinger sentrum i tråd med visjon og vedtatte målene i sentrumsplanen. Realisering av disse vegprosjektene kan påregnes å bli sentrale gjennom store deler av planperioden. I behandlingen av sentrumsplanen i august 2007 vedtok kommunestyre at det ved rullering av kommuneplanens arealdel skal startes en prosess for å finne alternativ trase for gjenomgangstrafikken på Rv2. I Miljøverndepartements retningslinjer for behandling av støy i arealplanleggingen heter det nå at kommunen har ansvaret for å inkludere og synliggjøre støysonekart i kommuneplanen på en egnet måte, for eksempel i kommuneplanens arealdel, som eget temakart i kommuneplanen eller som tematisk kommunedelplan. Parallelt med kommuneplanarbeidet vil både trafikksikkerhetsplanen og hovedplanen for vannforsyning vannmiljøplan bli rullert. 21

Det er viktig å sikre befolkningen et så godt helsetilbud som mulig. Det er derfor helt avgjørende at Kongsvinger sjukehus opprettholdes med et fullverdig tjenestetilbud og at det er en god og samordnet kontakt mellom sjukehuset og kommunen. I løpet av 2008 skal det utarbeides en handlingsplan for utvikling av tilstrekkelig bredbåndkapasitet i Kongsvinger by. Strategi o Kongsvinger skal arbeide for å få raskest mulig forbedring av kommunikasjonene mot Oslo både kollektive løsninger (buss/tog) og via veg/bil. Vurderingstema o Det er behov for å få bedre kunnskap om trafikkstrømmene gjennom Kongsvinger for eventuelle trasealternativ for ny Rv2. o Vurdere tiltak i forbindelse med støysonekartlegging. o Vurdere tiltak i forbindelse med luftforurensning. 22

4 TJENESTEUTVIKLING - FRAM MOT ÅR 2020 Hvilke utfordringer ser man innenfor oppvekst, omsorg og de andre tjenesteområdene i planperioden - og hva er planleggingsbehovet? 4.1 Oppvekst 4.1.1 Skole (grunnskolen) I Kongsvinger har vi 8 grunnskoler, 4 rene barneskoler, 2 kombinerte skoler og 2 rene ungdomsskoler. 2110 elever aktiverer ca 300 lærere/assistenter. Omkring 551 av elevene har rett på skoleskyss. Kongsvinger er en stor kommune arealmessig og skolene er rimelig desentraliserte. I Kongsvinger har kun 17 % av befolkningen høyere utdanning. Om lag 32 prosent av den norske befolkningen i aldersgruppen 16 år og over har en utdanning på grunnskolenivå, 44 prosent har en utdanning på videregående nivå og 25 prosent en utdanning på universitets- og høgskolenivå. I bunnen av skalaen når det gjelder utdannelse finner man blant annet innlandsfylkene Hedmark og Oppland. I disse fylkene har bare 18-19 prosent høyere utdanning. Kongsvinger ligger blant de nederste på skalaen både for videregående skole og universitets- og høgskolenivå. Grunnskolenivå Videregående skolenivå Universitets- og høgskolenivå Lands.snitt 31,6 43,7 24,8 Hedmark 38,7 42,9 18,5 Kongsvinger 40,6 42,4 17,0 Tabellen viser at Kongsvinger scorer lavere når det gjelder andelen som har fullført videregående skole og universitets- og høgskoleutdannelse. Gjennomsnittlig grunnskolepoeng (sum karakterverdier ved avsluttet ungdomsskole) ligger langt under sammenlignbare kommuner. Kommune Grunnskolepoeng 2005/2006 Kongsvinger 40,09 Gj.snitt Hedmark 43.89 Lands.snitt 43,64 Tabellen viser at Kongsvinger scorer langt lavere enn gjennomsnittet i Hedmark og landsgjennomsnittet i grunnskolepoeng. At Kongsvinger ligger nesten 10 % under snittet i Hedmark betyr at elevene i Kongsvinger stiller dårlig i konkurransen om videregående opplæringsplasser dette kan føre til at de blir tapere i fremtidens arbeidsmarked. Skolene i Kongsvinger har de siste årene ligget omkring 10 % under sammenlignbare kommuner når det gjelder ressursbruk (budsjett) pr. elev. Likevel er det marginale forskjeller på gruppestørrelser målt i antall voksne pr. barn. Kunnskapsløftetes fokus på fleksibilitet som sentralt i en skoles pedagogiske opplegg, har gjort at mange av Kongsvingers skoler framstår som noe gammeldagse. Behov for fleksibilitet knyttet til gruppestørrelser og aktiviteter fører til at skolenes romløsninger må bli noe mer fleksible. Det er kun Marikollen som fullt ut tilfredsstiller dette kravet. Ungdomsskolene har de største behovene for oppgradering. Gjennomsnittsalderen på ansatte i skolen i Norge og Kongsvinger er høy. Dette medfører at det er nødvendig å erstatte en stor del av lærerpersonalet det neste tiåret. Dette 23

sammen med regjeringens satsing på flere timer pr dag i barneskolen fører til større konkurranse om den pedagogiske arbeidskraften. Utfordringer Det er mange utfordringer i forbindelse med utdanning. En viktig utfordring er å satse på å få flere innbyggere med høyere utdanning. Dette fordi en befolkning med høyere utdanning lettere vinner i konkurransen om arbeidsplasser. Kommunens bidrag til dette bør være å satse på mer kvalitet og læring i skolen slik at våre elever minst kommer opp på Hedmarkssnittet i målte grunnskolepoeng. Da vil våre elever konkurrere på like vilkår om videregående opplæringsplasser. Kongsvinger kommune bør opprettholde utviklingstrykket som ligger i vedtatte læringspolitiske strategi og kvalitetssystem. Dess større fokus på at faglig kvalitet og læring er viktig, jo større er sjansen for å lykkes med å høyne Kongsvingers snitt i grunnskolepoeng. Viktig er det også å arbeide for at flere voksne får fullført grunnskolen og videregående opplæring. Utfordringene er også knyttet til uhensiktsmessige og slitte skolebygninger. Det bør utarbeides planer for utbygging/oppgradering av kommunens skolebygninger i tråd med krav i Kunnskapsløftet, arbeidsmiljøloven (gjelder også for elevene) og generelle bygningsmessige standarder. Skolene vil i varierende grad stå foran en elevtallsutvikling som går fra periferien til sentrum. Marikollen og Langeland skiller seg ut ved at de neste skoleår er omtrent fulle. Det bør legges opp til en grundig skolestrukturdebatt med grunnlag i flyttestrømmer og demografiske endringer i befolkningen som også inkluderer et mer fleksibelt syn på skolekretsgrensene. De nærmeste årene vil det sannsynligvis bli stor etterspørsel etter kvalifiserte lærere. Det er derfor viktig; o å gjennomføre en systematisk kompetanseheving av personalet. o å utvikle en godt gjennomarbeidet rekrutteringsplan. Strategi o Gjennomføre og videreutvikle vedtatt læringspolitiske strategi og kvalitetssystem. o Bedre resultatene i grunnskolen. o Legge til rette for tilstrekkelig kapasitet og god kvalitet på kommunens skolebygninger. o Drive en systematisk kompetanseheving av skole og SFO. Vurderingstema o Vurdere kvalitet og kapasitet på kommunens skolebygninger også sett i lys av befolkningsendringer og skolekretsinndeling. o Hvordan rekruttere tilstrekkelig kvalifisert pedagogisk personell? 4.1.2 Barnehage Kongsvinger har 7 kommunale og 4 private barnehager, til sammen 661 plasser, til sammen 686 barn. Av disse er det 261 plasser i private barnehager og 400 plasser i kommunale barnehager. 190 av plassene er for barn under 3 år, 471 av plassene er for barn over 3 år. Det er felles opptak for alle barnehagene, opptak skjer gjennom hele året, etter felles venteliste. Noen barn gis spesiell prioritet. I likhet med i skolen er deler av de ansatte i barnehagene eldre og det vil bli et rekrutteringsbehov om noen år. 24