Drammen bykasse Økonomirapport pr. 31.07.2014 RÅDMANNEN 3. SEPTEMBER 2014
1. Sammendrag/hovedpunkter I det etterfølgende gis en kortfattet vurdering av økonomisk status pr. utgangen av juli d.å. Budsjettet er nå korrigert for de endringer bystyret vedtok under behandlingen av 1. tertialrapport 2014. På noe usikkert grunnlag forventes en mindre forbedring i bykassens netto driftsresultat i størrelse 3-4 millioner kroner i år. Det registreres imidlertid fortsatt betydelig svikt i skatteinntektene og utfordringer innenfor flere av programområdene. På den positive siden registereres betydelige merinntekter fra utbytte fra aksjeselskaper, som dekker opp mindreintekter fra skatt og rammetilskudd og merutgifter i programområdene. Rådmannen vil understreke at det ikke kan påregnes utbytteinntekter i tilsvarende størrelse i 2015. Hovedpunktene fra økonomianalysen er oppsummert nedenfor: Programområdenes regnskapsstatus pr. utgangen av juli viser et samlet merforbruk på 29,6 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Programområdenes lønnsutgifter sett i sammenheng med refusjon sykelønn og fødselspenger viser pr. juli et netto merforbruk på 2 millioner kroner. De største utfordringene er knyttet til programområdene 05 Helse og omsorg og 13 Sosiale tjenester, men det er også utfordringer og usikkerhet i forhold til årsprognosen for programområdene 01 Barnehage, 02 Oppvekst og 11 Samferdsel og fellesarealer. Effekten av igangsatte tiltak forventes å gi resultater i 2. halvår, og på grunnlag av årsprognosene anslås et samlet merforbruk for programområdene i størrelse 30-40 millioner kroner i 2014. Skatteutviklingen i årets sju første måneder er betydelig svakere enn budsjettert både lokalt og nasjonalt. Til tross for nedjustering av både det lokale og nasjonale skatteanslaget i 1. tertialrapport/revidert nasjonalbudsjett 2014, forventes at Drammen kommune inntekter fra skatt og rammetilskudd kan bli i størrelse 20-30 millioner kroner lavere enn forutsatt i revidert budsjett for 2014. Bosetting av flyktninger er i rute i forhold til bystyrets vedtak om årlig mottak på inntil 130 personer. Inntektene fra integreringstilskuddet forventes å bli i størrelse 3-5 millioner kroner høyere enn budsjettert. Rentenivået holder seg fortsatt lavt, og det legges til grunn at bykassens finansbudsjett minst vil komme ut i balanse på årsbasis. På grunnlag av avholdte generalforsamlinger i Energiselskapet Buskerud AS og Drammen Kino AS vil Drammen kommune motta 53,9 millioner kroner mer i utbytte for 2013 enn lagt til grunn i revidert årsbudsjett 2014. På usikkert grunlag legges til grunn at bykassens netto utgifter til pensjon ligger an til å bli i størrelse 5 millioner kroner lavere en budsjettert når reguleringskostnad og premieavvik ses i sammenheng. Side 2
Tabell 1. Drammen bykasse hovedoversikt driftsregnskap pr. 31. juli 2014 Side 3
Side 4
2 Status budsjett 2014 Siden forrige rapportering pr. utgangen av mai d.å. er årets budsjett justert for følgende forhold: o Justeringer som ble vedtatt ved bystyrets behandling av 1. tertialrapport er innarbeidet i budsjettet. Dette innebærer blant annet at programområdene er styrket med 14,4 millioner kroner fra salderingsskissen samt 11,2 millioner krone er netto tilbakeføring av virksomhetenes mindreforbruk i 2013. Dessuten ble programområdenes rammer korrigert for enkelte uttrekk i rammetilskuddet ved Stortingets behandling av statsbudsjett 2014. Som følge av lavere lønnsvekst (fra 3,5 til 3,3 %) så ble også lønnsreserven nedjustert med 4 mill kr. o Det er i tillegg foretatt diverse budsjettekniske justeringer. Dette gjelder blant annet kroner 450 000 knyttet til ekstraordinære skjønnsmidler fra Fylkesmannen i Buskerud til prosjekter, mens sentral avsetning på 16 millioner kroner til dekning av reguleringskostnadens virkning på tilskudd til ikke-kommunale barnehager er tilført porgramområde 01 Barnehage. Programområde 05 Helse og omsorg er tilført 0,9 millioner kroner fra sentral lønnsreserve som kompensasjon for økte basistilskudd til leger og fysioterapeuter. De tekniske budsjettjusteringene vil bli nærmere omtalt i vedlegg til 2. tertialrapport 2014. 3. Utviklingen innenfor lønn og lønnsrefusjoner Regulert budsjett for lønn inkl. sosiale kostnader er på 2 374 millioner kroner i 2014. Per juli er de akkumulerte lønnsutgiftene på 1 250 millioner kroner, som er 27,3 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. Lønnsutgiftene til og med juli er 2,3 prosent høyere enn i samme periode i fjor. Regulert budsjett for refusjon sykelønn og fødselspenger er på 78,0 millioner kroner i 2014. Per juli er refusjoner i forbindelse med sykdom og fødselspenger på 75,8 millioner kroner, som er 25,4 millioner kroner høyere enn periodisert budsjett. At merinntektene er så vidt høye Side 5
viser gjenomgående nøktern budsjettering av refusjon sykelønn. Refusjonsinntektene til og med juli er imidlertid 9,5 prosent høyere enn i samme periode i fjor, og kan ses i sammenheng med at sykefraværet både i 1. og 2. kvartal i år ligger høyere enn i samme perioder i 2013. Lønn og sykelønnsrefusjoner sett i sammenheng viser per utgangen av juli en netto merutgift på om lag 2 millioner kroner, fordelt på følgende måte: Brutto lønnsutgifter: Refusjons sykelønn: Refusjon fødselspenger: 27,3 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 17,0 mill. kr høyere enn periodebudsjettet 8,4 mill. kr høyere enn periodebudsjettet Figuren nedenfor viser månedlig utvikling i lønn og lønnsrefusjoner, samt det akkumulerte avviket for lønn og lønnsrefusjoner sett under ett (gul linje avleses mot høyre loddrette akse): Figur 1. Lønn og sykelønnsrefusjon pr. juli 2014 Utvikling lønn og lønnsrefusjoner 2014 mill. kr 270 240 210 180 150 120 90 60 30 0 Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Regn lønn 189 206 205 204 213 24 210 0 0 0 0 0 Bud lønn 191 199 199 201 208 16 210 208 204 201 201 337 Bud ref 6,5 6,2 7,1 6,9 5,9 11,7 6,1 5,5 5,3 5,4 5,3 6,0 Regn ref. 11,0 9,4 11,5 10,5 11,3 8,8 13,2 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Akk. Netto avvik 6,4 2,5 1,2 1,0 0,8-9,6-2,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0 TOTAL 2014: B ud lønn: 2374,0 Bud ref : 78,0 HITTIL 2014 B ud lønn: 1222,9 Regn lønn : 1250,2-8,0 B ud ref: 50,4-10,0Regn ref: 75,8-12,0 Tabellen nedenfor viser akkumulerte avvik pr. programområde når lønnsutgifter og - refusjoner ses under ett. Som tabellen viser har de fleste programområdene positive nettoavvik. De største positive avvikene finnes innenfor programområdene 12 Grunnskole med 5,5 millioner kroner, 07 Ledelse, org., styring med 2,7 millioner kroner og 13 Sosiale tjenester med 2,4 millioner kroner. Det er kun programområde 05 Helse og omsorg som har negativt avvik av betydning, med 17,0 millioner kroner i merforbruk. Side 6
Tabell 2. Netto avvik lønn og lønnsrefusjoner pr. programområde pr. juli 2014 Prog Programområde (tall Avvik lønn Avvik Netto avvik i 1000 kr) lønnsref. lønn og refusjoner 01 Barnehage 374,9-57,7 317,2 02 Oppvekst 428,5 455,0 883,6 04 Byutvikling - 382,4-16,8-399,2 05 Helse og omsorg - 33 014,4 16 047,0-16 967,4 06 Kultur 114,8 228,8 343,6 07 Ledelse, organisering og styring 1 738,4 992,7 2 731,1 10 Politisk styring 63,1 18,3 81,5 11 Samferdsel og fellesarealer - 179,6 160,2-19,4 12 Grunnskoleopplæring 1 210,3 4 270,7 5 481,0 13 Sosiale tjenester 1 018,0 1 398,0 2 416,0 14 Vann og avløp - 243,9 89,5-154,4 15 Fellesutgifter - 791,4-116,8-908,2 20 Interkommunalt samarbeid 2 267,8 1 893,0 4 160,8 Netto - 27 396,0 25 362,0-2 034,0 5. Regnskapsstatus for programområdene pr. juli 2014 Programområdene viser et samlet merforbruk på 29,6 millioner kroner per utgangen av juli, og dette tilsvarer en forbruksprosent på 101,8. Målt i forhold til vedtatt årsbudsjett for 2014 er forbruksprosenten for årets sju første måneder på 55,7. Regnskapsstatus per juli viser at de største utfordringene ligger innenfor programområdene 05 Helse og omsorg og 13 Sosiale tjenester. Det er imidlertid budsjettmessig usikkerhet og utfordringer innenfor programområderne 01 Barnehage, 02 Oppvekst og 11 Samferdsel og fellesarealer. De øvrige programområdene vurderes å være under kontroll. Effekten av igangsatte tiltak forventes å gi resultater i 2. halvår, og på grunnlag av årsprognosene anslås et samlet merforbruk for programområdene i størrelse 30-40 millioner kroner i 2014. Det er i det etterfølgende gitt en kortfattet vurdering av budsjettsituasjonen innenfor enkelte av programområdene. 01 Barnehage Programområdet viser per juli et merforbruk på 0,9 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. De kommunale barnehagene og Norges Beste Barnehage har per utgangen av juli et mindreforbruk på nesten 2,9 millioner kroner. Mindreforbruket skyldes overkapasisten man har hatt i de kommunale barnehagene, og må ses i sammenheng med innsparingskravet på 10 millioner kroner som bystyret vedtok ved behandlingen av 1. tertialrapport. Dette er ført på sentralt ansvar innenfor programområdet, som per juli viser et merforbruk på 3,7 millioner kroner. Det jobbes videre med nødvendige innsparingstiltak for å realisere innsparingskrav fullt ut. Avregning av tilskudd til private barnehager for 2013 er foretatt, og endelige beregninger viser at det ble satt av 1,9 millioner kroner for lite til dette i regnskap 2013. I tillegg anslås på Side 7
foreløpig grunnlag at virkningen av reguleringspremie pensjon i de kommunale barnehagene vil gi en virkning på tilskuddet til ikke-kommunale barnehager som er 1-2 millioner kroner høyere enn avsatt beløp på 16 millioner kroner. Disse to elementene forsterker innsparingsbehovet ytterligere. Rådmannen legger foreløpig til grunn at det kan gå mot et merforbruk i størrelse 3-4 millioner kroner, og vil vurdere budsjettsituasjonen nærmere inn mot 2. tertialrapport 2014. 02 Oppvekst Programområdet viser per juli et negativt avvik på ca 0,9 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Dette er etter tilføring av 9 millioner kroner i engangsmidler ved 1.tertial. Avviket skyldes i all hovedsak merforbruk i barneverntjenesten og barnevern ytre enheter (enslige mindreårige og sosial- og barnevernvakt). Helsestasjonene og avdeling stab og støtte viser et samlet mindreforbruk. Øvrige ansvar har ingen vesentlige avvik mot budsjett. Styrkingen med 9 millioner i engangsmidler i 1.tertial er i sin helhet tilført barneverntjenesten og er periodisert for å dekke opp for påløpt og forventet merforbruk på dette ansvaret, først og fremst knyttet til kjøp fra staten (institusjonsplasser og beredskapshjem). Barneverntjenesten viser etter styrking med engangsmidler et merforbruk pr juli på ca 2 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak kjøp av eksterne tiltakstjenester pga manglende kapasitet i egen tiltaksavdeling og stor kompleksitet i sakene. Senter for oppvekst har igangsatt korrigerende tiltak for å få kontroll over merforbruket, bl.a. endret arbeidsmetodikk for tidlig oppfølging av familier med barn som lever med størst sårbarhet og risiko. Det er videre lagt vekt på kostnadskontroll og optimal utnyttelse av interne ressurser. Rådmannen legger til grunn at programområdet greier å stoppe videre overforbruk og styrer mot et resultat i balanse etter tilførselen av 9,0 millioner kroner som engangsbevilgning i 1.tertial. 03 Samfunnssikkerhet Programområdet viser per juli et merforbruk på 0,6 millioner i forhold til periodisert budsjett. Årsaken til merforbruket er at eiertilskuddet til Drammensregionens Brannvesen IKS (DRBV) er budsjettert lavere enn opprinnelig vedtatt eierbidrag for 2014. Ny eierfordelingsnøkkel er nå vedtatt i alle kommuner. På grunlag av vedtaket vil det bli foretatt avregning med ny fordelingsnøkkel gjeldende for hele 2014. Ny fordelingsnøkkel reduserer Drammen kommunes eierbidrag med om lag 3,8 millioner kroner, og programområdet forventes etter dette å gå mot et mindreforbruk på ca. 2,5 millioner kroner. 05 Helse og omsorg Programområdet viser et merforbruk på 25,5 millioner kroner ved utgangen av juli. Utfordringene er særlig knyttet til Marienlyst Helse- og omsorgsdistrikt og Drammen Helsehus. Årsprognosen for Tjenestetildeling og samordning forbedret etter tilførsel av midler vedtatt i 1. tertialrapport. Tabellen nedenfor viser akkumulerte regnskapstall for programområdet til og med juli i år. Økte inntekter gjør at programområdets netto driftsutgifter totalt sett viser en økning på bare 0,9 % mot samme periode i fjor. Side 8
Tabell 3. P05 Helse og omsorg regnskapstall pr. juli 2013-2014 Endring 2013-2014 Endring i % Akkumulert t.o.m juli i nominelle kr Lønn inkl. sos. utg. 12,2 2,7 % Andre driftsutgifter * 4,2 1,8 % Ref. sykelønn 3,0 10,9 % Andre inntekter 8,4 11,5 % Totalt 5,0 *) Regnskap 2014 er korrigert for periodiseringsfeil 0,9 % Inntektsveksten har vært større enn kostnadsveksten. Dette skyldes blant annet økte refusjonsinntekter, og inntekter relatert til tilskudd for øyeblikkelighjelpsplasser som har kommet tidligere enn tilsvarende periode i fjor. Tatt i betraktning en lønnsvekst på mer enn 4 % for siste år, vanlig prisøkning og et konstant tjenestetilbud peker programområdets utvikling i riktig retning. Som tidligere nevnt er det imidlertid fortsatt store utfordringer i enkelte av programområdets virksomheter. I tillegg har Helsedirektoratet justert opp månedlige betaling for medfinansiering fra og med august, hvilket vil gi en merutgift på årsbasis. Etter at det er tatt hensyn til rammestyrkingen i 1. tertialrapport samt forutsetningen om disponering av den sentrale reserven på 10 millioner kroner antas at programområdet kan gå mot et merforbruk i størrelse 25-30 millioner kroner inneværende år. Rådmannen vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialrapport 2014. 11 Samferdsel og fellesarealer Programområdet viser per juli et merforbruk på 2,4 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. I forhold til rapporteringen pr. mai er merforbruket redusert med 0,7 millioner kroner. Merforbruket knytter seg i hovedsak til høyere kostnader enn budsjettert for vinterdrift av kommunale veier. Som varslet i 1. tertialrapport er det iverksatt tiltak innenfor sommervedlikeholdet, med sikte på at programområdet skal komme ut i balanse for 2014. 12 Grunnskole Programområdet viser per juli et mindreforbruk på 6,9 millioner kroner i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruket skyldes at 13 av skolene har et mindreforbruk, mens 6 skoler har et lite merforbruk. De skolene som har et merforbruk vil iverksette tiltak for å bedre resultatet og melder ikke om merforbruk ved årets slutt. Budsjettsituasjonen innenfor programområdet vurderes som stram, men synes å være under god kontroll. Det forventes at programområdet vil komme ut i balanse på årsbasis. 13 Sosiale tjenester Programområdet viser per juli et merforbruk på 7,2 millioner i forhold til periodisert budsjett. NAV har per mai et merforbruk på 4,7 millioner kroner knyttet til økning i sosialhjelpsutgiftene, med hovedtyngde på boutgifter og innfrielse av husleierestanser. Det jobbes med tiltak for å bremse utviklingen, og oppdatert årsprognose vurderes til et merforbruk i størrelse 3 millioner kroner. Side 9
Introduksjonssenteret rapporterer per mai et merforbruk på 2,9 millioner kroner og en årsprognose på om lag 3 millioner kroner i merforbruk. Merforbruket forklares i hovedsak med norskopplæring, og samfunnskunnskap og familiegjenforening. Senter for rusforebygging har søkt om prosjektmidler for totalt 7,7 millioner kroner for å opprettholde tjenestetilbudet til rusavhengige. Det er bekreftet at alle søknader om prosjektmidler er innvilget, og planlagt drift for året vil være innenfor rammen. Årsprognosen tilsier et merforbruk for 2014 i størrelse 6 millioner kroner. Det jobbes med tiltak for å redusere merforbruket, men det knytter seg usikkerhet til hvor raskt tiltakene vil ha effekt. Rådmannen legger foreløpig til grunn et mulig merforbruk for 2014 i størrelse 5-7 millioner kroner, og vil følge utviklingen nøye frem mot 2. tertialrapport. 5. Sentrale poster 5.1 Skatt, rammetilskudd og andre sentrale statstilskudd Inntekts- og formuesskatt For 2014 budsjetterte Drammen kommune med en vekst i skatteinntektene på 2,7 prosent. Som følge av ekstraordinær innbetaling av eldre restskatt med om lag 10 millioner kroner i 2013, ble kommunens satt et prosentpoeng lavere enn forutsatt skattevekst på 3,7 prosent for kommunene på landsbasis, jfr. vedtatt statsbudsjett 2014. Drammen kommune opplever likevel en betydelig svikt i årets skatteingang. I revidert nasjonalbudsjett 2014 nedjusterte regjeringen anslaget for vekst på landsbasis fra 3,7 til 3,0 prosent. Drammen bystyre vedtok en tilsvarende nedjustering av kommunens vekstforutsetning fra 2,7 til 2,0 prosent. Som følge av denne nedjusteringen ble beregnet mindreinntekt på 11 millioner kroner dekket inn ved behandlingen av 1. tertialrapport 2014. Skatteutviklingen til og med juli i år viser at den negative utviklingen fortsetter. Som det fremgår av tabellen nedenfor har Drammen kommune en negativ skatteutvikling på -1,2 prosent for årets sju første måneder, sammenliknet med samme periode i fjor. Korrigert for ekstraordinær innbetaling av restskatt i 2013 er skatteutviklingen fra i fjor på -0,3 prosent. Tabell 4. Skatteutviklingen i 2014 akkumulert endring i forhold til samme periode i 2013 Vedtatt budsjett 1) Rev. budsjett 2) Jan Feb 3) Mar April Mai Juni Juli Drammen kommune 2,7 % 2,0 % 2,6 % -3,8 % -0,7 % -0,6 % -2,0 % -1,6 % -1,2 % Nasjonalt nivå 3,7 % 3,0 % 3,5 % 2,8 % 2,9 % 2,4 % 1,5 % 2,3 % 2,1 % 1) Forutsatt skatteinngang i 2014 målt i forhold til faktisk skatteinngang i 2013 2) Nye skattevekstanslag, basert på RNB 2014 (nasjonalt) og rådmannens forslag til revidert budsjett pr. 1. tertial 2014 3) Negativ skatteutvikling må ses i sammenheng med ekstraordinær innbetaling av eldre restskatt på ca. 10 mill. kr i februar 2013 Side 10
Figur 2. Akkumulert skattevekst per måned 4,0 % 3,0 % 2,0 % 1,0 % Skatteutviklingen i 2014 Akkumulert vekst pr. måned Drammen kommune Nasjonalt nivå Drammen kommune bud. 2014 Nasjonal vekst RNB 2014 Prosent 0,0 % - 1,0 % Jan Feb 3) Mar April Mai Juni Juli Aug. Sept Okt. Nov Des - 2,0 % - 3,0 % - 4,0 % - 5,0 % Dette er en betydelig svakere skatteutvikling enn forutsatt ved budsjettrevideringen i juni (1. tertialrapport 2014). Drammens skatteutvikling er også betydelig svakere enn utviklingen på landsbasis, som viser en vekst på 2,1 prosent til og med juli. Som følge av denne utviklingen er skatt pr. innbygger i Drammen nå redusert til 95,8 prosent av landsgjennomsnittet, mens andelen i 2013 lå på 99 prosent. Tabell 5. Skatteinngang etter art - januar-juli 2013 og 2014 Endr. % Drammen Endr. % nasjonalt Mill. kroner 2013 2014 Forskuddstrekk 861,9 921,7 6,94 % 2,34 % RAFT *) 103,5 57,0 Fordeling fra andre kommuner 0,5-0,1 Sum forskuddstrekk 965,9 978,6 1,31 % 2,33 % Forskuddsskatt 117,8 105,8-10,19 % 0,11 % Restskatt 26,1 14,7-43,68 % -12,73 % Restsk att k orr. ek straord. innbet. 2013 16,1 14,7-8,70 % Sum skatteinngang 1012,9 1000,3-1,24 % 2,08 % Sum skatteinngang korr. restskatt 2013 1002,9 1000,3-0,26 % *) Fordeling av forskuddstrekk fra arbeids- til bostedskommune (skattekommune) Som det fremgår av tabellen ovenfor er utviklingen i kommunens inntekter både fra forskuddstrekk og forskuddsskatt klart svakere enn utviklingen på landsbasis. Basert på utviklingen hittil i år forventer derfor rådmannen en betydelig svikt i årets skatteinntekter, selv om skatteinngangen i årets fem siste måneder er preget av betydelig usikkerhet. Blant annet gjelder dette korrigert fordelingsoppgjør for likningsåret 2013. Rådmannen vil vurdere skatteutviklingen nøye inn mot 2. tertialrapport, men legger foreløpig til grunn en mulig skattesvikt i størrelse 30-50 millioner kroner. Rammetilskudd Rammetilskuddet ble ved behandlingen av 1. tertialrapport 2014 nedjustert med 1 million kroner som følge av lavere inntektsutjevning. Pr. juli i år er inntektene fra rammetilskuddet Side 11
11,7 millioner kroner bedre enn budsjettert. Forbedringen kan i sin helhet tilskrives løpende intektsutjevning for perioden januar-mai. Drammen kommune har i denne perioden hatt en skatteinntekt pr. innbygger som utgjør 95,5 prossnt av landsgjenomsnittet, og dette har uløst en positiv inntektsutjevning på 10,1 millioner kroner for denne perioden. Utviklingen i inntektsutjevningen på årsbasis avhenger både av skatteutviklingen i Drammen og den nasjonale skatteveksten. Til tross for at også den nasjonale skatteutviklingen er svakere en forutsatt i revidert nasjonalbudsjett legges det ut fra foreløpig beregninger til grunn at vil få merinntekter i rammetilskuddet (inntektsutjevning) i størrelse 10-20 millioner kroner. Oppsummering skatt og rammetilskudd Som det fremgår av vurderingene ovenfor forventes en bteydelig svikt i årets skatteintekter. Den løpende inntektsutjevningen forventes i en viss grad å kompensere for kommunens skattesvikt. Årsprognosen er preget av betydelig usikkerhet, men rådmannen anslår foreløpig en svikt i kommunens frie inntekter i størrelse 20 30 millioner kroner i år. Dette kommer i tillegg til nedjusteringen på 12 millioner kroner som allerede er gjennomført ved behandlingen av 1. tertialrapport. 5.2 Andre sentrale inntekter Integreringstilskuddet for flyktninger Per utgangen av juli er det bosatt totalt 71 personer i gruppen voksne samt barn i familie. I tillegg er det bosatt 6 enslige mindreårige flyktninger. Bosettingen vurderes å være i rute i forhold til målsetingen om å bosette totalt 130 personer i 2014. I tillegg til de nevnte bosettinger er det bosatt 12 personer på familiegjenforening hittil i år. Tabell 6. Bosetting av flyktninger og asylsøkere Antall bosatt pr. 31.07.2014 Målsetting (vedtak) 2014 Andel av målsetting Voksne og barn i familie 71 115 61,74 % Enslige mindreårige 6 15 40,00 % Sum bosatte 77 130 59,23 % Familiegjenforening 12 Sum bosatt inkl. familiegjenforening 89 Inntekter fra integreringstilskuddet for flyktninger er per juli inntektsført med 57,3 millioner kroner. Dette er en merinntekt på 3,6 millioner kroner i forhold til periodebudsjettet. Det er mottatt 17,3 millioner kroner for nye bosettinger i 2014, som gir en merinntekt på 4,0 millioner kroner i forhold til budsjetterte forutsetninger. Forutsatt at takten for nye bosettinger opprettholdes kan det på årsbasis ligge an til en merinntekt i størrelse 1-2 millioner kroner i tilskudd for år 1. Også tilskuddet for år 2-5 ligger noe høyere en budsjettert, og forventes å gi en merinntekt på 2-3 millioner kroner på årsbasis. Tilskuddet til enslige mindreårige flyktninger ble ved behandlingen av statsbudsjettet 2014 økt betydelig til delvis kompensasjon for økt kommunal egenandel ved refusjon av utgifter til barnevern. Bystyret vedtok på denne bakgrunn å oppjustere inntektsanslaget med 2,6 milioner kroner ved behandlingen av 1. tertialrapport Side 12
2014. Det legges til grunn en årsprognose i samsvar med budsjettert beløp på 7,5 millioner kroner. Ut fra de ovenstående vurderinger anslår rådmannen at det kan ligge an til merinntekter i størrelse 3-5 millioner kroner fra integreringstilskuddene samlet. Eventuell oppjustering av inntektsanslaget vil bli vurdert nærmere i 2. tetrialrapport 2014. 5.3 Finansielle poster Den budsjetterte renteforutsetningen for 2014 er basert på en forventet gjennomsnittlig 3 måneders Nibor på 2,0 prosent som med marginpåslag som gir en budsjettrente på 2,45 prosent på lån med kortsiktige vilkår. Rentenivået på den usikrede delen av låneporteføljen styres i stor grad av nivået på 3 måneders Nibor. Utviklingen i 3 måneders Nibor har vært noe stigende så langt i 2014, med nedadgående svingninger i juli. I juli hadde 3 måneders Nibor et gjennomsnitt på 1,72 prosent, mens snittet så langt i år er på 1,74 prosent. Kortsiktige låneavtaler som er rentejustert per juli har fått renter som ligger innenfor budsjettforutsetningene. Det er gjort et nytt låneopptak så langt i år på 200 millioner kroner. Låneopptaket ble gjort i slutten av juni som et kortsiktig sertifikat, basert på 3 måneders Nibor. Kupongrenten for dette lånet ligger også innenfor budsjettforutsetningene. Kommunens likviditet har i gjennomgående vært positiv i juni og juli, med noe trekk på kassekreditten i forkant av låneopptaket i juni. Likviditeten overvåkes i forhold til når det er hensiktsmessig å gjøre nye låneopptak. Det ble i forbindelse med 1. tertial besluttet at alle låneopptak i 2014 skal gjøres til kortsiktige betingelser. Som en konsekvens av dette, samt at det så langt er forventet et mindreforbruk innenfor finansområdet, ble lånefondets overskudd oppjustert med 3 millioner kroner og er etter dette budsjettert til 11,9 millioner kroner. Finansområdet vurderes å være under god kontroll, og det kan ligge an til en ytterligere forberdring av Lånefondets årsresultat. Rådmannen vil foreta en grundig vurdering av status i finansbudsjettet i tilknytning til 2. tetrialrapport 2014. Status startlån/formidlingslån Totalt innvilget lånebeløp fra Husbanken er for 2014 på 109,1 millioner kroner, mens kommunen har budsjettert med en låneramme på 120 millioner kroner. Det er i 1. tertialrapport 2014 vurdert som sannsynlig at tildelt låneramme fra Husbanken vil være tilstrekkelig. Eventuelt lånebehov utover innvilget låneramme må finansieres fra andre lånekilder. Pr. utgangen av juli er det utbetalt 52 millioner kroner i startlån. I tillegg er det innvilget 7,7 millioner kroner til konkret bolig og gitt forhåndsgodkjeninger for 38,7 millioner kroner. Pr. juli 2014 har Drammen kommune et totalt utlån av startlån på 346,1 millioner kroner. 5.4 Utbytte fra aksjeselskaper I 1. tertialrapport 2014 ble budsjettert utbytte for 2013 fra Lindum AS oppjustert fra 10 til 21,3 millioner kroner etter vedtak på årets generalforsamling. Samtidig ble det varslet forventede merinntekter fra Energiselskapet Buskerud AS og Drammen Kino AS. Dette ble Side 13
ikke innarbeidet i revidert budsjett per 1. tertial siden generalforsamlingene ennå ikke var avholdt. Generalforsamling ble avholdt i begge selskaper før sommerferien, og det er vedtatt utbytter for 2013 som gir merinntekter i år på henholdvis 53 millioner kroner fra Energiselskapet Buskerud AS (ubytte for 2013 på 93 millioner kroner mot budsjettert 40 millioner kroner) og 0,9 millioner kroner fra Drammen Kino AS (utbytte på 1,9 millioner kroner mot budsjettert 1,0 million kroner). Merinntektene vil bli innarbeidet i budsjettet ved behandlingen av 2. tertialrapport 2014. 5.5 Pensjonskostnader Som omtalt i 1. tertialrapport viste oppdaterte prognoser for Drammen kommunale pensjonskasse (DKP) og KLP basert på nye aktuarberegninger i april/mai i år at det kan ligge an til en netto innsparing i størrelse 5-10 millioner kroner når reguleringskostnad og premieavvik ses i sammenheng. Beregningene er imidlertid beheftet med stor usikkerhet, og erfaringsmessig kan det skje store endringer i aktuarberegningene utover i året. Rådmannen legger i denne omgang til grunn at det på årsbasis kan påregnes en mindreutgift i størrelse 5 millioner kroner, og vil følge opp med oppdaterte beregninger og vurderinger i 2. tertialrapport 2014. Trond Julin kommunaldirektør økonomi og næring Roar Paulsen økonomisjef Vedlegg: Dramen bykasse artfordelt regnskap pr. juli 2014 Side 14
Vedlegg Drammen bykasse artsfordelt driftsregnskap pr. juli 2014 Tall i 1000 kr Hittil i år Årsbeløp Månedsrapport pr 31.07.2014 Regn i fjor Regn i år Bud i år Avvik i kr Forbruk i % Regn i fjor Bud i år Rest til disp Forbruk i % Fast lønn (010) 842 815 860 025 853 325-6 700 101 1 576 746 1 585 556 725 531 54 Vikarer (020) 45 689 46 914 35 639-11 274 132 92 815 75 704 28 791 62 Ekstrahjelp (030) 12 313 14 889 8 204-6 685 181 26 042 15 491 602 96 Overtid (040) 9 268 8 039 3 885-4 154 207 19 670 6 554-1 485 123 Annen lønn og godtgjørelse (050-080... 62 183 64 184 63 218-966 102 112 749 112 184 48 000 57 Arb.giveravg. og pensjon (090-099) 250 233 256 197 258 581 2 384 99 546 805 578 462 322 265 44 Lønn inkl. sos. utg. 1 222 500 1 250 248 1 222 852-27 396 102 2 374 827 2 373 951 1 123 703 53 Driftsutgifter 225 364 231 835 222 674-9 161 104 398 729 424 917 193 082 55 Drift og vedlikehold bygninger 229 715 244 855 236 805-8 050 103 83 903 420 887 176 032 58 Internkjøp (290) 23 564 21 419 19 099-2 320 112 44 943 33 616 12 198 64 Varer/tj som erst komm. egenprod. (... 285 093 272 585 286 640 14 054 95 863 394 566 216 293 630 48 Overføringsutgifter (400-480) 217 662 231 133 200 413-30 720 115 390 200 327 632 96 498 71 Finansutgifter (500) 231 646 232 966 186 174-46 792 125 451 819 338 303 105 336 69 Reserverte bevilgn/avsetn (000, 490... 5 120 1 755 1 635 7 0 84 867 84 747 0 Betalt mva. 42 644 41 526 33 719-7 807 123 73 126 54 392 12 866 76 Andre driftsutgifter 1 255 691 1 276 439 1 187 279-89 160 108 2 306 113 2 250 830 974 391 57 Sum driftsutgifter 2 478 191 2 526 687 2 410 131-116 556 105 4 680 940 4 624 781 2 098 094 55 Refusjon sykelønn (710) -53 097-59 473-42 802 16 671 139-85 974-65 690-6 217 91 Refusjon fødselspenger (17102) -16 107-16 283-7 592 8 691 214-27 998-12 314 3 970 132 Ref. sykelønn -69 205-75 756-50 394 25 362 150-113 972-78 004-2 248 97 Oppholdsbetaling (600) -75 571-79 589-81 144-1 555 98-146 706-152 705-73 117 52 Salgs- og gebyrinntekter (600-690) -167 576-180 654-179 485 1 169 101-348 976-344 730-164 076 52 Internsalg (790) -23 510-20 363-18 510 1 854 110-63 434-55 170-34 807 37 Refusjonsinntekter (700, 730-790) -179 187-196 062-184 336 11 726 106-398 931-372 615-176 553 53 Overføringsinntekter (800) -1 997 078-2 108 932-2 112 149-3 217 100-3 170 517-3 274 925-1 165 993 64 Finansinntekter og fin.transaksj. (... -249 555-302 568-230 663 71 905 131-336 593-293 199 9 369 103 Kompensasjon mva. -58 314-41 520-33 993 7 527 122-101 764-54 360-12 840 76 Andre inntekter -2 750 792-2 929 688-2 840 279 89 409 103-4 566 921-4 547 706-1 618 018 64 Sum driftsinntekter -2 819 997-3 005 444-2 890 673 114 771 104-4 680 893-4 625 709-1 620 266 65 Netto -341 805-478 756-480 542-1 786 100 47-928 477 828