Drotningsvik næringsområde Trafikkanalyse

Like dokumenter
Sivilingeniør Helge Hopen AS. Arnadalen. Trafikkanalyse, arealutvikling ved terminalområdet

Damsgårdsveien Trafikkanalyse

NOTAT. Bakgrunn. Krysset

Reguleringsplan Leikvang

Kryssområde ved Fløyfjellstunnellens nordre utløp

Rypefjord Marina. Trafikkanalyse

Dagens trafikksituasjon på Rv 555 på Sotra

Sandsliåsen Trafikkanalyse

NOTAT. Bakgrunn. Dagens trafikksituasjon

Reguleringsplan for Liamyrane næringsareal, Litleåsvegen. Trafikkanalyse

Reguleringsplan Bjørgvin DPS, Tertnes

Det er startet opp arbeid med reguleringsplan for gnr.40 bnr 520 m.fl. i Lille Skjolddalen, Bergen. Tiltakshaver er Orion Prosjekt AS.

NOTAT. Bakgrunn. Figur 1. Foreløpig skisse/illustrasjon av nytt forslag midlertidig kryssløsning.

Beregninger med trafikkmodellen Contram for Bergensdalen-sentrum Trafikktellinger i Bjørnsons gate (korttidstellinger)

Solsiden Terasse AS planlegger utbygging av ca. 12 boliger i Langerekkja, Indre Arna..

Flerbrukshall Mulebanen

Trafikkvurderingen bygger på tidligere trafikkanalyser og oppdaterte planer for sykkeltrase/kollektivfelt og kryssløsning ved Gjensidige.

Sotrasambandet. Overordnet trafikkanalyse av tilknytningen til transportnettet i Bergen

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Vågedalen. Trafikkanalyse

UTKAST. Sandalsveien, Nesttun. Trafikkanalyse

NOTAT. 1. Bakgrunn. Figur 1. Foreløpig skisse/illustrasjon av nytt forslag midlertidig kryssløsning.

Rv. 580 Flyplassvegen. Evaluering av sambruksfeltet

Kristiansand kommune. Områderegulering Marviksletta. Vurdering av kapasitet i kryss

Bergen kommune har bedt om en enkel trafikkanalyse for å belyse de trafikale virkningene av de tre prosjektene samlet sett.

Kristianholm, Sandviken

Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: Kompas AS v/ Erik Sterner Dato: Tema: Solheimsviken trafikkvurdering av alternative kryssløsninger

YTREBYGDA, GNR. 114 BNR. 367 MFL. BRAKHAUGEN BOLIGOMRÅDE. NASJONAL AREALPLAN-ID 1201_

NOTAT. BYBANEN RÅDAL - FLESLAND FASE 2 REGULERINGSPLAN Trafikk. Bybanen Utbygging

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Lyseparken, Os. Trafikkanalyse, del 1: Kapasitet tilførselsvegnett

Reguleringsplan Skansemyrveien boliger/barnehage. Trafikkanalyse

Trafikk. Innledning. Data for trafikkmengder, ulykker etc. er hentet fra Nasjonal Vegdatabank. Problemstillinger

Vurdering av kapasitet kryss i forbindelse med detaljregulering Sødalen

Branndalsåsen, Bildøyna områdereguleringsplan

Reguleringsplan Fanavegen 46-50

TRAFIKKVURDERING HØNEFOSS INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

Reguleringsplan Eidsvåg skole

Malvik kommune Trafikkanalyse med trafikktelling i Svebergkrysset samt i Vuluvegen i Malvik kommune

4 Fremtidig situasjon

Trafikal vurdering av Elganeveien 1

TRAFIKKUTREDNING SANDSLI- SKIFTINGSHAUGEN

Minde Allmenning. Trafikkanalyse

Områderegulering Herbergåsen næringspark Vurdering av trafikkbelastninger og øvrige konsekvenser i vegnettet

Fra: Sivilingeniør Helge Hopen AS Til: ARTEC Prosjekt Team AS Dato: Tema: Trafikkvurdering Sandviksveien/Lerøy, supplerende analyse

STRANDTORGET - TRAFIKALE VIRKNINGER AV OMDISPONERING AV AREAL INNHOLD. 1 Innledning. 2 Planområde og tiltak. 1 Innledning 1. 2 Planområde og tiltak 1

Forenkla trafikkanalyse

Plan 1247 MARVIKSLETTA Trafikale konsekvenser av økt arealutnyttelse

TRAFIKKANALYSE FOR APELTUNOMRÅDET

Gamlehaugveien Nybygg kontor

Boligutbygging, Nøttveit. Trafikkvurdering

Trafikkanalyse Damsgårdsveien Sammendrag. Oppdatert 24.juni 2009

Sivilingeniør Helge Hopen AS. Eidsvåg skole. Trafikkanalyse

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Stein Emilsen

OPPDRAGSLEDER. Isabela Queiroz OPPRETTET AV. Isabela Queiroz

NOTAT TRAFIKKANALYSE LANGÅSEN. Oppdrag Kunde NTI Eiendom Notat nr. 01. Dato

Innholdsfortegnelse. Trafikkutredning for område 7b og 7c, Værste i Fredrikstad kommune. Totalprosjekt as. Notat

Reguleringsplan Kristofer Jansons vei, gnr 160 bnr 694 m.fl.

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse for området Yttersø i Larvik kommune. Larvik kommune. 1 Bakgrunn

Norconsult AS Valkendorfsgate 6, NO-5012 Bergen Pb. 1199, NO-5811 Bergen Tel: Fax: Oppdragsnr.

MODUM KOMMUNE TRAFIKKVURDERINGER VIKERSUND

MULIGE OPTIMALISERINGER AV KJELLEKRYSSET I FORHOLD TIL KAPASITET INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1

1 Innledning DAGENS TRAFIKKSITUASJON Overordnet vegnett Lokalvegnettet Planområde Avkjørsler og parkering...

B ARN TJ E RN M O E N, D E TAL J R E G U L E RI N G S P L AN - TR AFI K K AN AL YS E

TR AFI K K VU R D E RI N G S TR AN D P AR K E N LI L L E H A M M E R

Dette notatet vil beskrive de trafikale konsekvenser av en planlagt utbygging.

Juni Før / etterundersøkelse av kollektivplan Christies gate - Bryggen

Trafikkanalyse Moengården vest

KOPI ANSVARLIG ENHET Samferdsel og

NOTAT Triaden Vest trafikkanalyse

Trafikkavvikling ved KØ

Trafikkanalyse Forutsatt simulatorsenter

CNC Eiendom AS. City Nord, Stormyra. Trafikkanalyse Oppdragsnummer:

Elektrifisering av Trønderbanen og Meråkerbanen Reguleringsplan E6 Mære. Trafikkrapport Sweco Norge AS

Reguleringsplan barnehage Sletten

Sentervegen. Trafikknotat. Notat. ViaNova Trondheim AS V-01 Trafikknotat ViaNova Trondheim Vestre Rosten B1 AS

OPPSUMMERING TRAFIKKANALYSE

Asplan Viak AS er i gang med utarbeidelse av reguleringsplan for Spikkestadveien nr. 3 7 i Røyken kommune for GE Røyken terrasse AS.

Nybøveien as. Trafikkutredning Nybøvegen. Utgave: 1 Dato:

Mindeporten. Trafikkanalyse

ST-03 Stangeland, næringsområde

TRAFIKKFORDELING GJENNOM KONGSVINGER

Kong Oscars gate. Trafikkanalyse

1 Innledning DAGENS TRAFIKKSITUASJON Overordnet vegnett Lokalvegnettet Planområde... 3

NOTAT TRAFIKKBEREGNINGER GRØNN BY BRØSET

VEGNOTAT PLANFORSLAG MORVIKBOTN, PLAN ID: Opus Bergen AS

Trafikkanalyse Midtun Leir 1 Innledning

Kapasitetsberegning Hestnes

Områdereguleringsplan for Vestby sentrum

ENKEL TRAFIKKANALYSE Dagens situasjon og forventet utvikling av trafikk knyttet til utvikling av Onsrud.

1 INNLEDNING TRAFIKKANALYSE KOMETVEGEN NOTAT INNHOLD

SOTRASAMBANDET. Vedtatt kommunedelplan for Rv 555 Fastlandssambandet Sotra - Bergen. Parsell: Kolltveit Storavatnet. Utarbeidd av Sotrasambandet AS

NOTAT TRAFIKKANALYSE STØODDEN. Oppdrag Trafikkanalyse Støodden Kunde Støodden Eiendom AS Notat nr. 001 Rune Torsøe, Støodden Utvikling AS

Innholdsfortegnelse. Trafikkanalyse Frydenhaug skole. Drammen Eiendom KF. Notat. 1 Innledning

Trafikkavvikling og vegstandard

Senter for partikkelterapi - Arealplan ID

OPPDRAGSLEDER. Øystein Wilkensen OPPRETTET AV. Isabela Queiroz

NOTAT Hamar stadion. Reguleringsplaner.

Tellingene ga følgende resultat i største time : Lenke A: 199, lenke B: 91 og lenke C: 111 kjøretøy. C: 800 ÅDT A: 1500 ÅDT

INNLEDNING KAPASITETSBEREGNING AV ADKOMST KATTEMSKOGEN NOTAT INNHOLD

TRAFIKKANALYSE ODDENSENTERET INNHOLD. 1 Innledning 2

Transkript:

Bergen, 30.11.2012, rev. 3.7.2014

INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. TRAFIKKSITUASJONEN I OMRÅDET... 4 2.1. DAGENS VEGNETT... 4 2.2. DAGENS VEGNETT M/ KOLLEKTIVFELT DROTNINGSVIK-BREIVIKKRYSSET... 7 2.3. FREMTIDIG VEGNETT... 7 3. TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN... 8 3.1. FORUTSETNINGER... 8 3.2. TRAFIKKSKAPNING... 9 4. TRAFIKALE KONSEKVENSER...10 4.1. LOKALVEGNETTET... 10 4.2. HOVEDVEGNETTET... 12 5. SAMLET VURDERING OG KONKLUSJON...15 Bergen Tomteselskap 2

1. INNLEDNING Bergen tomteselskap har startet opp reguleringsarbeid for Drotningsvik næringsområde. Intensjonen med planforslaget er å fortette og heve kvaliteten på eksisterende næringsområde framfor å utvide og ta i bruk nye områder. Det skal tilrettelegges for: Fortetting av næringsarealene. Både utbygging av ubebygde områder, som isolasjonsbelter og økt utnyttelse av eksisterende næringseiendommer vil bli vurdert. Positiv stedsidentitet, bla gjennom oppgradering av fellesanlegg og grønne strukturer. Utbyggingen vil legge til rette for etablering av nye næringsvirksomheter og vil med dette genere nyskapt trafikk til og fra området. Næringsområdet har direkte veitilknytning til rv. 555, Sotraveien i hovedkrysset for Drotningsvik like ved Sotrabrua. Her er det er utfordrende trafikksituasjon, men det er våren 2014 etablert kollektivfelt og nye av- og påkjøringsramper. På litt lengre sikt (etter planene byggestart 2017), vil nytt Sotrasamband bli etablert. Foreliggende trafikkanalyse er utarbeidet av Sivilingeniør Helge Hopen på oppdrag fra Bergen Tomteselskap. n er avgrenset til å beregne trafikkskapningen knyttet til planforslaget og vurdere de trafikale konsekvensene i forhold til lokalvegnettet og koblingen til rv. 555 på kort og lang sikt (kapasitet og trafikkavvikling). Øvrige trafikktema (kollektivtilgjengelighet, gang/sykkel etc.) vurderes av oppdragsgiver ved plankonsulent (ABO Plan og Arkitektur) som del av reguleringsarbeidet. Bergen 3.7.2014 Sivilingeniør Helge Hopen AS Org. nr. 988 387 029 Tlf. 91 55 33 90 E-post: helge.hopen@bergen.online.no Bergen Tomteselskap 3

2. TRAFIKKSITUASJONEN I OMRÅDET 2.1. Dagens vegnett 2.1.1. Trafikkmengder Trafikkmengder (ÅDT) i dagens situasjon: Askøy 19.000 Vestre innfartsåre 42.000 26.000 Drotningsvik 29.000 Storavatnet 42.000 Liavatnet Loddefjord ÅDT, tellinger 2013 Figur 1. Trafikkmengder 2011 (ÅDT). Basert på telledata fra Statens vegvesen er trafikkmengden på rv. 555 ved planområdet ca. 26.000 kjt./døgn i dag. Trafikken over Sotrabrua har hatt en sterk utvikling over lang tid, men hadde for første gang i historien en liten nedgang i 2013.: 30000 ÅDT Sotrabru 25000 20000 15000 10000 5000 0 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Figur 2. Trafikkutviklingen på Sotrabrua siden brua åpnet. Bergen Tomteselskap 4

2.1.2. Trafikkmønster Kjøremønsteret på rv.555 er ikke som en typisk bynær innfartsåre med høy trafikk inn mot byen om morgenen og høy trafikk tilbake ettermiddag. Trafikkstrømmene mellom Bergen og Sotra er balansert, det går nesten like mye trafikk mot Sotra i morgerushet som mot Bergen, og tilsvarende ettermiddag. Etterfølgende figur viser at rushtoppene mot Bergen er omtrent like store morgen og ettermiddag sett i forhold til Askøy som har et mer typisk innfartsåremønster med høy rushtopp morgen og lite trafikk mot Bergen ettermiddag: 1600 Fra Askøy 1400 1200 Fra Sotra 1000 800 600 400 200 0 Figur 3. Døgntrafikkfordeling fra hhv. Sotra og Askøy mot Bergen (kjt./time) Årsaken til av det er balansert reisemønster mellom Sotra og Bergen kan forklares med den sterke utviklingen av næringsliv og handel på Sotra. Mange fra Bergen har arbeidsplass på Sotra og veksten i næringslivet har vært sterk de siste tiårene. Samtidig som biltrafikken vokser på rv. 555 har Sotra en svært høy andel kollektivreisende mot Bergen sentrum, større enn kollektivandelen fra de fleste bydelene i Bergen. Bergen Tomteselskap 5

60 % 50 % 40 % 33 % 37 % 41 % 37 % 45 % 30 % 28 % 20 % 10 % 0 % Åsane Fyllingsdalen/Laksevåg Fana/Ytrebygda Arna Sum Sotrakommunene Askøy Figur 4. Kollektivandel inn mot Bergen sentrum (RVU 2008). 2.1.3. Trafikkavvikling og kapasitet I dag er det flere forhold som påvirker trafikkavvikling i rushtrafikken på rv.555 mellom Sotra og Bergen. I retning Bergen er det trafikketterspørselen i forhold til veiens praktiske kapasitet som skaper en overbelastningssituasjon og køer mellom Drotningsvik-området og Straume. Køsituasjonen kan variere mye fra dag til dag, men som regel er det betydelige køer/forsinkelser i morgenrushet, spesielt mellom Straume og Sotrabroen. I de senere årene har det også utviklet seg en situasjon med overbelastning også i ettermiddagsrushet mot Bergen, primært knyttet til kryssområdene ved Knarrevik / Valen - området på Sotra. Vegen har en øvre feltkapasitet som begrenses av adferdsmønster ved kryss og påkjøringsfelt, samt tilfeldige hendelser som kan forstyrre flyten (syklister, mopedister, biler som har stoppet langs veien etc.). Maksimal kapasitet i kryssområdet ved Sotrabroen Bergen ligger på ca. 1.400 kjt./time i retning Bergen. Når etterspørselen overstiger dette nivået blir trafikkavviklingen ustabil og det blir køer fra Sotrabrua i retning Straume. På Bergenssiden er påkjøringen fra Drotningsvik og busstoppet langs rv.555 faktorer som påvirker trafikkavviklingen negativt og bidrar til å begrense kapasiteten. Når trafikken på rv. 555 er tett og farten lav, er det mange som stopper opp for å slippe sidevegstrafikken inn. Dette medfører kødannelser som forplanter seg bakover og reduserer flyten i trafikken. Busser som svinger ut fra holdeplassen ved Drotningsvik bruker tid på å komme opp i fart og gir samme effekt. Maksimal avviklingskapasitet på rv.555 i krysset kan anslås til ca. 1.500 kjt./t, men i trengselssituasjoner går praktisk avviklingskapasitet ned. I motsatt retning er den største flaskehalsen påkjøringen ved Harafjelltunnelen. Her er det stor overbelastning som medfører en reduksjon av praktisk kapasitet ved innkjøringen til Harafjelltunnelen ned til ca. 1.400 kjt./time. Ved ekstra stor overbelastning blir det «trengsel» slik at farten går vesentlig ned og praktisk feltkapasitet reduseres til ned mot ca. 1.000 kjt./time. Dette inntreffer i korte perioder i ettermiddagsrushet. Bergen Tomteselskap 6

Videre mot vest bedres trafikkflyten og det er ikke vesentlige kapasitetsproblemer i av- og påkjøringsfeltene ved Drotningsvik i dag. Hjelteryggen Trafikkmengde overstiger praktisk feltkapasitet Påkjøring /fletting fra sideveg reduserer flyt/ kapasitet på hovedvegen Arefjorden Knarrevik Drotningsvik Storavatnet StraumeTrafikkmengde overstiger praktisk feltkapasitet Påkjøring /fletting fra sideveg reduserer flyt/ kapasitet på hovedvegen Påkjøring /fletting fra sideveg reduserer flyt/ kapasitet på hovedvegen Harafjelltunnelen flaskehals i dag i retning Sotra (påkjøringsramper fra Storavatnet) Figur 5. Illustrasjon av problemstillinger med trafikkavviklingen på dagens vegnett. 2.2. Dagens vegnett m/ kollektivfelt Drotningsvik-Breivikkrysset Det foreligger godkjent plan og finansiering av en løsning med kollektivfelt mellom Drotningsvik og Breivikkrysset. Planen omfatter i tillegg nye av- og påkjøringsramper for Drotningsvik-krysset. Prosjektet er nå bygget ut og åpnet våren 2014. Med en utbedret kryssløsning vil kapasiteten øke. Dette har betydning for trafikken på rv. 555 i retning Bergen. Kapasiteten på rv. 555 ved Drotningsvik antas å øke fra et maks. nivå på ca. 1.500 kjt./t i dag til ca. 1.600 1.650 kjt./t med utbedret løsning for busstopp og påkjøringsrampe. Praktisk kapasitetsgrense på Sotrasiden antas lavere enn dette, og kryssområdet ved Drotningsvik vil således ikke være en flaskehals for trafikkflyten slik det periodevis kan være i dag. I retning Sotra vil det også bli kapasitetsøkning, men frem til nytt Sotrasamband er bygget vil dette ikke ha noen praktisk betydning, fordi flaskehalsen i dag er ved Harafjelltunnelen. 2.3. Fremtidig vegnett Kommunedelplanen for Sotrasambandet er nå vedtatt i både Fjell og Bergen kommuner. Kommunene er enige om en løsning som innebærer ny 4-felts bro i høyspent-traséen (konsept F, alt. C7). Bergen Tomteselskap 7

Figur 6. Trase for nytt Sotrasamband vedtatt i kommunedelplan. Alternativet forutsetter kollektivfelt på ny Sotrabro, men disse må oppheves ved påkobling av ramper fra Drotningsvik mot Storavatnet. Løsningen vil gi vesentlig kapasitetsøkning på vegnettet, og Drotningsvik får egne påkjøringsramper i fjell, direkte til rv. 555 mot Bergen. Trafikken mellom Drotningsvik og Sotra vil kjøre på eksisterende Sotrabro. 3. TRAFIKKSKAPNING FRA UTBYGGINGEN 3.1. Forutsetninger n tar utgangspunkt i forslagsstillers planbeskrivelse, utbyggingsalternativ 2a med et utbyggingspotensiale på ca. 158.000 m2 nytt næringsareal (rev. nov.2012). Ny revisjon av 3.7.2014 tilsier en justering av estimert nytt næringsareal til 166.800 m2. I det videre er trafikkanalysen korrigert i forhold til dette nivået. Det er i utgangspunktet regnet med parkeringsnormer sone P4, minimumsverdier. Konsekvensene av maksimumsverdier er vist i vedlegg 1. Nøkkeltall for anbefalt utbyggingsalternativ: Eksisterende næringsareal (BRA) 90.000 m 2 Nytt næringsareal (BRA) 166.800 m 2 % BRA 150 % Maks byggehøyde 3 etg. 14 meter Maks byggehøyde 4 etg. 17,5 meter Parkering, nye p-plasser iht. norm (min.) Ca. 1220 Parkering, samlet antall etter utb. Ca. 1880 (totalt inkl. eks. parkering) Figur 7. Forutsetninger, utbyggingsalternativ 2a., rev. 3.7. 2014. Bergen Tomteselskap 8

I videre beregninger er det forutsatt 166.800 m2 nytt næringsareal. Fordelingen av samlet areal på ulike formål er forutsatt som følger: 1/3 forretning (arealkrevende vareslag) 1/3 kontor 1/3 industri Det er lagt til grunn nye parkeringsnormer for sone P4, med minimumsnormer. Dette gir en forutsetning om etablering av ca. 1200 nye p-plasser: Alternativ 2a Utbyggingsformål Inngangsdata Forretning Kontor Tjenesteyting Lager Industri Bolig Sum Areal (m2) 55 600 55 600 0 0 55 600 0 166 800 P-norm ( p.pl. pr.1000m2) 12 5 5 5 5 12 P-plasser 667 278 0 0 278 0 1 223 For beregning av trafikkskapning på døgnnivå (ÅDT) er det lagt til grunn blant annet følgende forutsetninger for kontor: *andel ansatteparkering 90 % *andel gjesteparkering 10 % *ÅDT arbeidsreiser 2,5 *andel ansatte tjenestereise t/r 10 % *belegg besøksparkering 80 % For forretning/handel er det lagt til grunn følgende forutsetninger: * % belegg gjennomsnitt 70 % p-tid pr. plass, snitt (min.) 60 Bilturer pr. plass pr. time (t/r) 1,4 Åpningstid (timer) 8 ÅDT pr. plass 11,2 For beregning av maksimal timetrafikk i rush er det lagt til grunn følgende forutsetninger: * andel INN p-plasser maks time -etterm 10 % *andel Ut fra u-plasser maks time - etterm 35 % * andel INN p-plasser maks time -morgen 40 % *andel Ut fra p-plasser maks time - morgen 5 % 3.2. Trafikkskapning Beregningene indikerer følgende trafikkskapning som følge av utbyggingen: ÅDT: ca. 10.000 kjt./døgn (total trafikkskapning for ny utbygging) Nyskapt trafikk til/fra området i rushperiodene (timetrafikk): Bergen Tomteselskap 9

Retning og tid kjt/t *ettermiddag, UT 662 *ettermiddag, INN 523 * morgen, INN 222 * morgen, UT 28 Timetrafikken i rush vil fordele seg på retning i krysset ved Drotningsvik. I beregning av konsekvenser for kapasitet er det tatt utgangspunkt i krysstellinger som viser dagens kjøremønster. For beregning av konsekvenser for trafikkavvikling er det i tillegg til egne krysstellinger i rush, hentet trafikktall fra trafikkmodellen CONTRAM. 4. TRAFIKALE KONSEKVENSER 4.1. Lokalvegnettet I følge planbeskrivelsen er det registrert en ÅDT på ca. 2.100 kjt./d frem mot avkjøring mot Alvøen skole og ca. 1.800 mot BT-bygget. Inn mot krysset ved Drotningsvik kan det ut i fra korttidstellinger i området anslås en ÅDT på ca. 4-5.000 ÅDT. Figur 8. Dagens vegnett ved Janaflaten. ÅDT i dag er ca. 1.800 kjt/d på denne strekningen. Trafikkøkningen på ca. 10.000 ÅDT totalt vil fordele seg ut over hele området. Dette betyr en varierende trafikkmengde på Janaflaten og de øvrige sidevegene. Størst trafikkmengde vil det være på Janaveien nord for kryss med Janaflaten, dvs. der all trafikk fra bolig- og næringsområdene samles opp for å bli ledet inn mot rampene i kryssområdet ved Drotningsvik. Trafikken i dette snittet er i dag ca. 4-5.000 ÅDT og vil øke til ca. 14-15.000 ÅDT. Denne trafikken vil fordele seg videre på de enkelte rampene inn mot rv.555. Bergen Tomteselskap 10

Figur 9. Trafikken på Janaveien inn mot kryssområdet ved Drotningsvik vil øke fra ca. 4-5.000 til 14-15.000 ÅDT etter utbyggingen. Det antas at utbyggingen av planområdet vil skje gradvis over tid. Trafikken på Janaflaten vil således øke gradvis. Med full utnyttelse av hele planområdet i tråd med forutsetningene vil det være en trafikkmengde på opp mot 15.000 ÅDT i Janaflaten som er på nivå med praktisk kapasitet for en samleveg. Det må påregnes fremkommelighetsproblemer og kødannelser i rushperiodene, særlig ut fra sidevegnettet til Janaflaten på strekningen inn mot hovedkrysset ved Rv.555. Krysset mellom Janaflaten og Janaveien vil kunne få avviklingsproblemer med køer i rushperiodene fra vikepliktig sidearm. Når det gjelder konsekvenser av trafikkøkningen for lokalmiljø, trafikksikkerhet og støy/forurensing etc., og avbøtende tiltak i den forbindelse, er dette omtalt i planforslaget/planbeskrivelsen og ikke vurdert i denne rapporten. Bergen Tomteselskap 11

4.2. Hovedvegnettet 4.2.1. Hovedkryss Drotningsvik Trafikktellinger i krysset, justert for trafikktall i trafikkmodellen CONTRAM, samt beregning av nyskapt trafikk som følge av planforslaget, viser følgende trafikktall (kjt,/time) på rampene i krysset ved Drotningsvik: Dagens trafikkmengde Trafikkøkning Sum ny trafikkmengde Trafikkstrøm, ramper M E M E M E Fra Bergen til Drotningsvik 57 120 130 306 187 426 Fra Sotra til Drotningsvik 90 85 92 217 182 302 Fra Drotningsvik til Bergen 260 220 15 347 275 567 Fra Drotningsvik til Sotra 91 200 13 315 105 515 På bakgrunn av beregnet nyskapt trafikk og timetrafikktellinger på rv. 555 Sotrabrua er det beregnet endret trafikkmengde som følge av utbyggingen i 4 ulike snitt: - Påkjøringsrampe Drotningsvik- Bergen - Avkjøringsrampe Bergen Drotningsvik (strekningen fra Storavatnet til Drotningsvik) - Sotrabrua, retning mot Sotra - Sotrabrua, retning mot Bergen Tabellen som følger viser beregnede trafikkmengder før og etter utbygging i de 4 snittene: Total i snitt på rv. 555 v/ Drotningsvik (øst for krysset) Sotrabr avkj. Dr. påkj. Dr. nyskapt Før utb Etter utb Økning % Påkjøringsrampe fra Drotningsvik mot Bergen -morgen 1 339 90 260 15 1 509 1 524 1 % -etterm 1 336 85 220 347 1 471 1 818 24 % Avkjøring fra Bergen mot Drotningsvk -morgen 1 174 57 91 130 1 140 1 270 11 % -etterm 1 385 120 200 306 1 305 1 611 23 % Sotrabrua, retning Sotra Total i snitt på rv. 555, Sotrabrua -morgen 1 174 13 1 174 1 187 1 % -etterm 1 385 315 1 385 1 700 23 % Sotrabrua, retning Bergen -morgen 1 339 0 92 1 339 1 431 7 % -etterm 1 336 0 217 1 336 1 553 16 % Konsekvensene av endringene er vurdert i to ulike scenarier: - dagens vegnett m/ kollektivfelt Drotningsvik Breivikkrysset - fremtidig vegnett m/ Sotrasambandet Konsekvensene for hovedvegnettet inn mot Storavatnet/Bergen er omtalt i kap. 4.2.2. Etterfølgende vurderinger i tabellen på neste side gjelder hovedkrysset på Drotningsvik og koblingen til Rv.555. Konsekvensvurderingene gjelder situasjonen etter full utbygging av hele planområdet. I praksis vil utbyggingen skje gradvis og trafikkforholdene vil tilsvarende endre seg gradvis. Bergen Tomteselskap 12

Problemstilling Påkjøring fra Drotningsvik til Bergen. Konsekvenser av full utbygging i ulike scenarioer Dagens vegnett m/ nye kollektivfelt Fremtidig vegnett m/sotrasamband (C7) Bedret trafikksituasjon m/ utbedring av påkjøringsramper. Vil først og fremst hjelpe på trafikkavviklingen fra sideveg Morgenrushet ventes svak bedring av flyten i trafikken sammenlignet med i dag. Forbedringen blir størst fra sideveg (Drotningsvik) som får lengre akselerasjonsfelt. Rv. 555 og påkjøringsrampen fra Drotningsvik vil få økt kapasitet (2 felt mot Storavatnet) og vil betjene trafikken fra Drotningsvik uten kapasitetsproblemer. Avkjøring fra Bergen til Drotningsvik Ettermiddagsrush ventes vesentlig trafikkøkning (+ 24%) og samlet trafikkbelastning er større enn kapasitet. Det ventes at dette vil gi store kødannelser, primært på rv.555 med virkning tilbake mot Sotrabroen. Trafikken på sideveg (fra Drotningsvik får økt prioritet, så køene vil først og fremst være på Rv.555 på Sotra. Kun mindre endring av trafikkmengde i morgenrushet (+11%). Dette vil ikke ha vesentlig innvirkning på trafikkavviklingen. I ettermiddagsrushet ventes det betydelig trafikkøkning (+23%) knyttet til utbyggingen. Dette er økt trafikk som kommer fra Bergen og skal til Drotningsvik. Trafikken vil havne i flaskehalsen ved innkjøringen til Harafjelltunnelen. Utbyggingen vil således medvirke til en økning av dagens køer på rv.555 inn mot Harafjelltunnelen. Det er også sannsynlig at dette vil føre til økt press på lokalvegsystemet inn mot Drotningsvik. Rv. 555 mellom Storavatnet og Drotningsvik vil få økt kapasitet (2 felt) og vil betjene trafikken til Drotningsvik uten kapasitetsproblemer. Sotrabrua, mot Sotra Sotrabrua, mot Bergen Marginal endring av trafikkmengder i morgenrushet. Ettermiddagstrafikken øker med ca. 23% og bringer trafikknivået over praktisk kapasitetsgrense på broen, og det kan bli noe kødannelser ved påkjøring fra Drotningsvik Det ventes ikke vesentlige endringer i morgenrushet. Ettermiddag øker trafikken over praktisk kapasitetsgrense for Sotrabroen. Kombinert med økt trafikk i påkjøringsrampen fra Drotningsvik mot Bergen, vil dette medføre økning i køer og forsinkelser på rv.555 fra Sotra mot Bergen. Med ny 4 felts bro vil eksisterende bro fungere som tilkomst til Sotra for lokaltrafikken fra Drotningsvik. Det vil da være god kapasitetsreserve og ingen forventede avviklingsproblemer. Med ny 4 felts bro vil eksisterende bro fungere som tilkomst mellom Sotra og Drotningsvik. Det vil da være god kapasitetsreserve og ingen avviklingsproblemer. Bergen Tomteselskap 13

4.2.2. Rvv.555 mot Bergen Etterfølgende figur viser beregnet ÅDT i 2030 med nytt Sotrasamband (forutsatt bompenger på Sotrasambandet): Askøy 32.000 Vestre innfartsåre 53.000 28.000 Drotningsvik 50.000 Storavatnet 47.000 12.000 Liavatnet Loddefjord 17.000 24.000 Ringveg vest ÅDT 2030 m/ nytt Sotrsamband Figur 10. Prognose for fremtidig trafikk m/ nytt Sotrasamband. Beregningene indikerer omtrent samme trafikknivå på rv.555 ved Drotningsvik som i dag (+ 2.000 ÅDT). Trafikkøkningen som følge av utbyggingen på ca. 10.000 ÅDT antas å fordele seg som følger: - Lokaltrafikk i Drotningsvikområdet: + 2.000 ÅDT - På Rv.555 mot Bergen: + 5.000 ÅDT - På Rv.555 mot Sotra: + 3.000 ÅDT Dette vil medføre en trafikkøkning på ca. 5.000 ÅDT inn mot hovedkrysset på Storavatnet. Det er tilstrekkelig kapasitet på RV.555 til å håndtere trafikkøkningen, men det kan forventes noe økte avviklingsproblemer for påkjøringsrampene fra hhv. Askøy og Ringveg vest inn mot Rv.555. Det er disse rampene som har kapasitetsbegrensninger i utgangspunktet, og det er forventet noe køproblemer her i rushperiodene når nytt Sotrasamband er ferdig. Utbyggingen på Drotningsvik vil forsterke disse trafikkproblemene. Bergen Tomteselskap 14

5. SAMLET VURDERING OG KONKLUSJON Det er beregnet at utbyggingen av Drotningsvik næringsområde, utbyggingsalternativ 2a, revidert 30.6.2014, vil generere en nyskapt trafikkmengde på ca. 10. 000 ÅDT. Etter full utbygging av planområdet ventes det en trafikkmengde på Janaveien og Janaflaten opp mot praktisk kapasitet for en samleveg. Konsekvensene vil være lokale trafikkavviklingsproblemer i kryss Janaflaten / Janaveien og sideveger inn mot Janaveien, spesielt inn mot kryss med Rv.555. Når det gjelder konsekvenser for hovedvegnettet er det tatt utgangspunkt i at det nylig er etablert kollektivfelt og nye av- og påkjøringsramper til rv. 555 ved Drotningsvik. Dette vil gi en forbedret trafikkavvikling sammenlignet med førsituasjonen, men det vil fremdeles være vesentlige kapasitetsbegrensninger frem til nytt Sotrasamband er etablert. Konsekvensene av full utbygging av planområdet innenfor rammene av dagens vegnett inkl. nye kollektivfelt Drotningsvik Breivikkrysset: Ingen vesentlige endringer i morgenrushet. I ettermiddagsrushet skapes det mer trafikk til og fra Drotningsvik enn rv.555 har kapasitet til å ta imot. Det er beregnet stor overbelastning og vesentlig økning av køer og forsinkelser på rv.555, både i retning Bergen (fra påkjøringsfelt fra Drotningsvik og tilbake i retning Sotra) og i retning Sotra (i form av økte køer og forsinkelser på rv. 555 inn mot Harafjelltunnelen, samt økt press på lokalveisystemet inn mot Drotningsvik). I vedlegg 2 er det vurdert mulig utbyggingsvolum som kan håndteres innenfor kapasiteten på dagens vegnett (før Sotrasambandet er etablert). Med nytt Sotrasamband ventes ingen vesentlige trafikkavviklingsproblemer kryssområdet der Drotningsvik kobler seg på rv.555. Det ventes en trafikkøkning på rv.555 inn mot Storavatnet som på lang sikt kan forventes å gi noe økte kødannelsene i flaskehalsene på nytt hovedkryss på Storavatnet og Liavatnet (påkjøringsramper fra Askøy og ringveg vest), men omfanget av dette er usikkert. Bergen Tomteselskap 15

Vedlegg 1. Konsekvenser av maksimumsverdier for parkeringsnorm. Forutsetninger: Alternativ 2a, maks. verdier P-norm Utbyggingsformål Inngangsdata Forretning Kontor Tjenesteyting Lager Industri Bolig Sum Areal (m2) 55 600 55 600 0 0 55 600 0 166 800 P-norm ( p.pl. pr.1000m2) 15 15 5 5 8 16 P-plasser 834 834 0 0 445 0 2 113 Trafikkskapning, samlet fra hele utbyggingen: ca. 14.400 ÅDT Trafikkmengder på ramper/felt: Total i snitt på rv. 555 v/ Drotningsvik (øst for krysset) Trafikkstrøm Sotrabr avkj. Dr. påkj. Dr. nyskapt Før utb Etter utb Økning % Påkjøringsrampe fra Drotningsvik mot Bergen -morgen 1 339 90 260 33 1 509 1 542 2 % -etterm 1 336 85 220 540 1 471 2 011 37 % Avkjøring fra Bergen mot Drotningsvk -morgen 1 174 57 91 299 1 140 1 439 26 % -etterm 1 385 120 200 417 1 305 1 722 32 % Sotrabrua, retning Sotra Total i snitt på rv. 555, Sotrabrua -morgen 1 174 30 1 174 1 204 3 % -etterm 1 385 491 1 385 1 876 35 % Sotrabrua, retning Bergen -morgen 1 339 0 212 1 339 1 551 16 % -etterm 1 336 0 295 1 336 1 631 22 % Vurdering Ved bruk av maksimumsverdiene for p-normer for sone P4 vil trafikkmengden som skapes til/fra området øke vesentlig og forsterke de problemstillingene som er dokumentert i rapporten: Lokalt vil det med full utnyttelse av hele planområdet i tråd med forutsetningene være en trafikkmengde på opp mot 18-19.000 ÅDT på Janaflaten inn mot hovedkrysset med Rv.555. Dette er et nivå som er i overkant av praktisk kapasitet for en samleveg. Det må påregnes betydelige fremkommelighetsproblemer og kødannelser i rushperiodene, særlig ut fra sidevegnettet til Janaflaten på strekningen inn mot hovedkrysset ved Rv.555, og i krysset mellom Janaflaten og Janaveien. På Rv.555 vil det bli tilført økt trafikkmengde til/fra Drotningsvik som er vesentlig mer enn kapasiteten i kryssområdene. De kapasitetsproblemene som er avdekket i rapporten vil bli forsterket. Dette gjelder i særlig grad kapasiteten i påkjøringsrampen fra Drotningsvik mot Bergen i ettermiddagsrushet som har en antatt kapasitet på ca. 1600 kjt/t (etter fletting). Med en forventet etterspørsel på over 2.000 kjt/time med full utbygging vil dette bli en stor flaskehals som vil medvirke til vesentlige kødannelser tilbake mot Sotra (beregnet belastningsgrad på ca. 1,25). Hovedkonklusjonen om at det er tilstrekkelig kapasitet til å håndtere trafikken etter Sotrasambandet er bygget gjelder også med maks. p-norm. Bergen Tomteselskap 16

Vedlegg 2. Mulig utbyggingsvolum basert på dagens vegnett Det er vurdert hvilket utbyggingsvolum som kan håndteres innenfor kapasiteten av dagens vegnett (inkl. nye kollektivfelt/påkjøringsramper ved Drotningsvik). Næringsområdet er lokalisert ved et vegsystem der all kapasitet i praksis er fullt utnyttet. Økt aktivitet i Drotningsvik vil forverre trafikkavviklingen. Dersom man er av den oppfatning at dagens trafikksituasjon ikke bør bli verre enn den er i dag - vil det ikke være grunnlag for noe utbygging før Sotrasambandet står ferdig. Det er imidlertid noen terskler for hvordan økt trafikk til/fra Drotningsvik slår dramatisk ut for trafikkavviklingen. Det er gjort en grov vurdering av hvilket nivå som kan være håndterbart, dvs. uten å skape en vesentlig forverret trafikksituasjon enn det er i dag. Basert på kalkyler av trafikkskapning og kapasitet er et mulig utbyggingsvolum innenfor rammene av dagens vegkapasitet estimert til ca. 40.000 m2 nytt utbyggingsareal. Dette forutsetter parkeringsnormer sone P4, minimumsverdier. I dette ligger det en forutsetning om at trafikkavviklingen blir noe forverret i rushperiodene, men ikke vesentlig/betydelig. Blant annet er det ikke regnet med at dagens flaskehalser «flytter seg» til kryssområdet ved Drotningsvik. De største flaskehalsene vil fortsatt være Harafjelltunnelen (retning mot Sotra) og Straume- Sotrabrua (retning mot Bergen). Konsekvenser for trafikkmengder på ramper/felt med 40.000 m2 nytt næringsareal: Total i snitt på rv. 555 v/ Drotningsvik (øst for krysset) Sotrabr avkj. Dr. påkj. Dr. nyskapt Før utb Etter utb Økning % Påkjøringsrampe fra Drotningsvik mot Bergen -morgen 1 339 90 260 3 1 509 1 512 0 % -etterm 1 336 85 220 83 1 471 1 554 6 % Avkjøring fra Bergen mot Drotningsvk -morgen 1 174 57 91 31 1 140 1 171 3 % -etterm 1 385 120 200 73 1 305 1 378 6 % Sotrabrua, retning Sotra Total i snitt på rv. 555, Sotrabrua -morgen 1 174 3 1 174 1 177 0 % -etterm 1 385 76 1 385 1 461 5 % Sotrabrua, retning Bergen -morgen 1 339 0 22 1 339 1 361 2 % -etterm 1 336 0 52 1 336 1 388 4 % Med dette nivået øker ikke trafikken vesentlig fra dagens situasjon og overstiger ikke i vesentlig grad feltkapasiteten på vekslingsstrekningene. Det understrekes at dette er en grov vurdering der det er betydelige usikkerheter i kalkylene. Bergen Tomteselskap 17