OPPGAVE 10 BEHOV OG DEKNINGSGRADER

Like dokumenter
OPPGAVE 10 BEHOV FOR TJENESTER

OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN

Nettverkssamling #2. KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen

Nettverkssamling #2. KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen

EffektiviseringsNettverk Introduksjonsordningen. Samling 5 Med blikk for fremtiden

OPPGAVE 1 MÅL FOR NETTVERKSDELTAKELSEN

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 06/ A20 DRAMMEN

Kommunenettverk for fornyelse og effektivisering

Lærende nettverk Barnehagestyrere i Bærum 7. september -17. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Kultur for framtida. Arbeidsformer til bruk i dialogen med medlemmene. Illustrasjon: BLY

KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen

Vedlegg 3 Foreldremedvirkning i kvalitetsoppfølgingen Kvalitetsoppfølging kommunale barnehager- 2018

ELEVRÅDSKURS BARNETRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KS Effektiviseringsnettverk Introduksjonsordningen

Etternavn Fornavn Født Død Annet Felt

Verktøy Kulturdialog til gode trivselsprosesser

MUNTLIG EKSAMEN - OG LITT OM VEIEN DIT

PROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt


VURDERING FOR LÆRING

Veilederhefte Aktiv i egen organisasjon

ELEVRÅDSKURS UNGDOMSTRINN Kl KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

et par ting som fungerer bra for deg når du må samarbeide med andre et par ting som er vanskelige når du må samarbeide med andre

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Arbeidsmiljø og 10-faktor som prosessarbeid

Kollokvie. «Kollokvie» betyr «samtale», av latin colloquium

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE PRIVATISTER 2018

Bruk av nettressurser i utvikling av matematikkundervisning. Seminar Realfagskommuner Pulje 1, 26. september 2016

Samisk som førstespråk - veiledning til læreplanen. Eksempel 2. Planlegge og skrive en argumenterende tekst årstrinn

Utvikling av et dialogbasert kvalitetssystem. Den gode skoleeier Lunner kommune

SWOT for skoleeier. En modell for å analysere skoleeiers situasjon og behov

Nettverk for skoleledere i Vesterålen Nyvågar, april 2017

Hvorfor fylkesvise samlinger om lokalt arbeid med læreplaner igjen?

Dypere forståelse av egen rolle. Svein Dyrrdal, leder IKT Drift NHH LEDERSKOLE

RETNINGSLINJER LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

Elever kan bruke naturfaglig språk - når r de slipper til...

Samling for ressurspersoner pulje 3 6. og 7. februar Dag Johannes Sunde, Trude Slemmen Wille, Anne Husby, Ida Large

Slik bruker du pakken. Kompetanseutviklingspakke Lesestrategier og leseengasjement

Fra: Tina Skarheim Dato: Til: Dokument nr.: Kopi til:

Refleksjoner lagt frem drøftet i ledelsen og lærerne på 10.trinn Vil bli presentert i kollegiet og i FAU og DS

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Retningslinjer. for lokalt gitt eksamen. for grunnskolene. i RSK Vest Finnmark. (Alta, Hammerfest, Hasvik, Kvalsund, Loppa, Måsøy, Nordkapp)

NETTVERKSMØTE SAMMENHENG OG SAMARBEIDE BARNEHAGE OG SKOLE 16. og 17. november KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Relevant og yrkesrettet opplæring

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i

Kommunale skoleeiere i satsingen Vurdering for læring, pulje 4: Mal for lokal plan og underveisrapport

Nasjonal satsing på Vurdering for læring

Prosjektgruppa. Organisasjonsutvikling på USIT Prosjektet USIT 2.0 er i gang! Allmøte 17. mars Hallgerd Benan, prosjektleder

Forberedende voksenopplæring Modulstrukturerte læreplaner

Hvorfor etterfølgelse?

Kvalitetsforbedring gjennom brukerundersøkelser. Tromsø, Jens-Einar Johansen, seniorrådgiver

EVU KURS PROSJEKTERINGSLEDELSE 2014/15

Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

ELEVAKTIVE METODER: Snakke matte, samarbeidslæring og problemløsing. PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE Skolering av lærere

Muntlighet i opplæringen

Teknologisk Fremsyn i Tekna Prosessrapport nr 2

Velkommen til 3. samling! - Vurdering for læring, pulje 7

Vurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015

PROGRAM FOR TOPPLEDERGRUPPER I STATEN

14:00 15:30 UTFORSKENDE ARBEIDSMÅTER I ALLE FAG

Bestått eksamen krever bestått karakter (E eller bedre) på begge oppgavene.

Kursdag 2 for ansatte i PPT. Tingvold Park hotell, 12. desember 2017

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

Eksempler på lekpregede læringsaktiviteter

Ved KHiB brukes åtte kriterier som felles referanseramme for vurdering av studentenes arbeid ved semestervurdering og eksamen:

ASSS Styringsgruppe - Referat fra møte september 2013

Mal for vurderingsbidrag

Profesjonelle læringsfellesskaper (Marzano & DuFour, 2015)

RAMNESMODELLEN. Vedtatt i SU Ramnes skole har fokus på trivsel og læring

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSFAGENE ELEVER 2018

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I YRKESFAGLIG NORSK ELEVER 2018

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Satsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I STUDIEFORBEREDENDE NORSK ELEVER 2019

2. Gjør rede for IPA. Legg spesielt vekt på datainnsamling og analyse. Diskuter hva som bidrar til kvalitet i forskning hvor IPA benyttes.

På leting i hverdagen 5 øvelser Anbefales brukt som forarbeid og i fase 1. DET KUNNE VÆRT ANNERLEDES!

«Ungdomstrinn i utvikling» Skoleeier-perspektivet. Hilde Laderud, ped. kons., Gran kommune Ingrid Jacobsen, utviklingsveileder

Etterutdanningskurs "Mestre Ambisiøs Matematikkundervisning" høst vår 2016

Mal for vurderingsbidrag

Vurderingsveiledning Muntlig praktiske eksamener. Lokalt gitt eksamen. Naturfag. Felles for utdanningsområdene

Begrepsforklaring A-Å. Artefakter. Duettlesing. Fem-rader

Læreplan i utdanningsvalg med årsplan trinn

Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring

Eksempeloppgave til muntlig eksamen i fremmedspråk Nivå I

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Stegark i matematikk PRAKTISK BRUK AV STEGARKENE

Utforskende arbeidsmåter Fra gjøring til læring. Naturfagkonferansen 18. oktober 2018 Berit S. Haug og Sonja M. Mork, Naturfagsenteret

Å studere læreres tenkning en kilde til å forstå deres praksis. Wenche Rønning Nordlandsforskning

Nettverkssamling for læringsprosjektet «Bedre bo- og tjenestetilbud til mennesker i en sårbar overgangsfase»

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

RAMMER FOR MUNTLIG EKSAMEN I SAMFUNNSØKONOMI 1 og 2 ELEVER 2016

Vurdering FOR læring Charlotte Duesund

Transkript:

OPPGAVE 10 BEHOV OG DEKNINGSGRADER Hva vet vi om behovet i vår kommune, i år/i årene fremover? Hvilke faktorer er det som driver behovet? Hva kjennetegner vår tjeneste, hva kan vi gjøre for å påvirke dekningsgraden? Hva er det vi ikke forstår/hva bør analyseres nærmere? A INDIVIDUELL REFLEKSJON Bruk noen minutter individuelt til å notere ned momenter du ønsker å diskutere: B SAMTALE RUNDT BORDET Beskriv, drøft og noter ned hva som kjennetegner egen kommune. Hva tenker dere kan være med på å forklare ulikheter/forskjeller mellom kommunene (forklaringsvariabler som ulik praksis, føring med mer): ål Individuelt + samtale i egen kommune. Forstå hva indikatorene for behov og dekningsgrad viser. Forsøke å se sammenhengen mellom kommunens praksis og tallene og kunne forklare forskjeller mellom kommuner Deltakerne får med seg forståelse, eksempler som har overføringsverdi, læring og nytte som kan anvendes i egen kommune. Den med flest bokstaver i fornavnet er gruppeleder. har ansvar for at alle slipper til, at oppgaven blir besvart og at tidsrammen overholdes.

OPPGAVE 11 KOSTNADER OG RESSURSINNSATS Hva forteller tallene? Hva kan dere bruke tallene til? Hva kan være forklaring på ulikheter mellom kommunene? Hva er uklart skrives på gul lapp A INDIVIDUELL REFLEKSJON Bruk noen minutter individuelt til å notere ned momenter du ønsker å diskutere: B SAMTALE RUNDT BORDET I KOMMUNEN Beskriv, drøft og noter ned hva som kjennetegner egen kommune. Oppgaven fortsetter på neste side

Videre Status C SAMTALE MED EN SPARRINGSPARTNER Beskriv kjennetegn på egen kommune, forklar og drøft ulikheter mellom kommunene, ulik praksis, føring etc: D KOMMUNEVIS OPPSUMMERING Hva kjennetegner vår tjeneste? Hva er det vi ikke forstår eller kan forklare? Hva skal analyseres nærmere? Hva skal vi følge opp? Individuelt + kommunevis + sparring med en annen kommune ål Finne punkter/analyseområder som er relevante når ressursanalyse skal skrives. Grunnlag for endring og utvikling Økt forståelse brukes i dialog internt og eksternt, grunnlag for utvikling og endring, brukes i tjenesteanalysen. Den yngste i gruppa er gruppeleder. har ansvar for at alle slipper til, at oppgaven blir besvart og at tidsrammen overholdes.

OPPGAVE 12 TILTAK SOM RESSURSINNSATS Hva forteller tallene oss om innholdet i programmet vårt? Hva kan være forklaring på ulikheter mellom kommunene? Hva er ressursutfordringene når det gjelder tiltaksviften? Hva driver behovet for ressurser når det gjelder tiltak? Hvordan prioriterer vi, og er det god ressursutnyttelse? Noe vi kan lære av andre? Hva er uklart skrives på gul lapp A INDIVIDUELL REFLEKSJON Bruk noen minutter individuelt til å notere ned momenter du ønsker å diskutere: B SAMTALE RUNDT BORDET I KOMMUNEN Beskriv, drøft og noter ned hva som kjennetegner egen kommune. C SAMTALE MED EN SPARRINGSPARTNER Beskriv kjennetegn på egen kommune, forklar og drøft ulikheter mellom kommunene, ulik praksis, føring etc: Oppgaven fortsetter på neste side..

Videre Status D KOMMUNEVIS OPPSUMMERING Hva kjennetegner vår tjeneste? Hva er det vi ikke forstår eller kan forklare? Hva skal analyseres nærmere? Hva skal vi følge opp? ål Individuelt + kommune + samtale med sparringspartner på tvers Forstå hva tallene viser. Forsøke å se sammenhengen mellom kommunens praksis og tallene og kunne forklare forskjeller mellom kommuner Deltakerne får med seg forståelse, eksempler som har overføringsverdi, læring og nytte som kan anvendes i egen kommune. Den med kortest etternavn er gruppeleder. har ansvar for at alle slipper til, at oppgaven blir besvart og at tidsrammen overholdes.

OPPGAVE 13 RESULTATER /RESULTATEFFEKTIVITET Hva forteller tallene? Hva kan være forklaring på ulikheter mellom kommunene? Hva påvirker resultatene i vår kommune? Er det samsvar mellom resultat og kommunens målsettinger? Hva er uklart skrives på gul lapp A INDIVIDUELL REFLEKSJON Bruk noen minutter individuelt til å notere ned momenter du ønsker å diskutere: B SAMTALE RUNDT BORDET I KOMMUNEN Beskriv, drøft og noter ned hva som kjennetegner egen kommune. Oppgaven fortsetter på neste side

Videre Status C KOMMUNEVIS OPPSUMMERING Hva kjennetegner vår tjeneste? Hva er det vi ikke forstår eller kan forklare? Hva skal analyseres nærmere? Hva skal vi følge opp? Individuelt + samtale kommunevis ål Finne punkter/analyseområder som er relevante når ressursanalyse skal skrives. Grunnlag for endring og utvikling Økt forståelse brukes i dialog internt og eksternt, grunnlag for utvikling og endring, brukes i tjenesteanalysen. Den som sist tok en eksamen er gruppeleder. har ansvar for at alle slipper til, at oppgaven blir besvart og at tidsrammen overholdes.

Status OPPGAVE 14 TJENESTEPROFIL Hittil har dere i hovedsak diskutert ulike typer tall/indikatorer hver for seg. I denne oppgaven skal dere samle trådene fra de tidligere oppgavene - og koble dataene. Bruk tjenesteprofilen, notatene fra i går, egne notater og kunnskaper Har dere samme virkelighetsforståelse er dere enige om hva tallene viser? Hva er sammenhenger og særtrekk for vår tjeneste? Hva er våre sterke sider, hva er våre svake sider? Hva viser tallene sammenhenger og særtrekk Våre sterke sider Våre svake sider ål Individuelt + samtale kommunevis Enes om hva tallene viser status for vår tjeneste Økt forståelse brukes i dialog internt og eksternt, grunnlag for utvikling og endring, brukes i tjenesteanalysen. Den med høyest formelt lederansvar er gruppeleder. har ansvar for at alle slipper til, at oppgaven blir besvart og at tidsrammen overholdes.

OPPGAVE 15 PLAN FOR OPPFØLGING Stikkord: Dialogen på hjemmebane; med hvem, om hva, og har vi en agenda? Helhetsbildet hva fikk vi ut av sparringen, funksjonsperspektivering, temabord, plenumsinnlegg? Arbeid frem mot neste samling, tjenesteanalyse, arbeidsfordeling Hva skal gjøres? Ansvar Når? Produkt Anvendelse Kommunevis samtale Plan for arbeidet. Brukes videre i nettverksarbeidet. Den med høyest formell stilling. har ansvar for at alle slipper til, at oppgaven blir besvart og at tidsrammen overholdes.