Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet

Transkript

1 Kapittel 4: Å gå i dialog med andre Tankene bak kapitlet Hovedformålet med dette kapitlet er å gi elevene et grunnlag for å utvikle «evne til demokratisk deltakelse», som er et av punktene i læringsplakaten. Kunnskapsløftet sier at norskfaget representerer en demokratisk offentlighet som ruster til deltakelse i samfunnsliv og arbeidsliv. Det innebærer blant annet at elevene skal «bruke relevante og saklige argumenter i diskusjoner og vise åpenhet for andres argumentasjon». De skal også kunne «gjøre rede for mangfoldet av muntlige, skriftlige og sammensatte sjangere i medier i det norske samfunnet i dag og hvilken rolle de spiller i offentligheten». Med disse målene for øyet er dette kapitlet bygd opp slik. 1 Muntlige diskusjoner og debatter. Her tar vi opp ulike måter å argumentere på, slik at elevene kan bruke dette når de selv diskuterer, og slik at de kan analysere andres måter å argumentere på og dermed kunne svare på motdebattantens argumenter. 2 Skriftlige måter å argumentere på. Her fokuseres det på både debattinnlegg og artikler. 3 I «Dialog i mediene» ser vi på mangfoldet av muntlige og skriftlige sjangrer i mediene. Vi setter fokus på de mulighetene som finnes for dialog gjennom mediene. Forslag til undervisningsopplegg Å si sin mening 1 Samtale om ytringsfrihet. (Se «Innledning om ytringsfrihet» under Fordypningsstoff til dette kapitlet) 2 Les sidene Svar på oppsummeringsspørsmålene. 3 Tid for diskusjon. Bruk noe tid på å skrive ned argumenter. Bruk de ulike typene for argumentasjon som er nevnt i boka. Dersom elevene er opptatt av en spesiell sak, eller dersom elevrådet på skolen har spesielle saker på dagsorden, bør disse være utgangpunkt for diskusjonen. Elevgruppa bør deles i to der de to gruppene enten skal argumentere for en sak eller mot en sak. Emner fra oppgave 2 kan selvfølgelig også brukes. 4 Les sidene Svar på oppsummeringsspørsmålene. Svar på oppgavene i arbeidsboka. 5 Organiser en paneldebatt med fem deltakere i panelet. De forbereder korte innlegg. Velg også ordstyrer. De elevene som ikke skal delta i panelet, forbereder spørsmål eller argumenter. Dersom dette er et valgår, kan en godt ha et rollespill der deltakerne representerer hvert sitt parti og de andre elevene forbereder spørsmål eller argumenter. Antallet paneldeltakere bør da utvides. Utenom valg kan et av emnene i oppgave 2, side 60 velges. La elevene forberede et kort innlegg om saken.

2 Å skrive sin mening Debattinnlegg Det første avsnittet kan elevene lese gjennom på egen hånd eller læreren lese høyt. Før en går direkte på avsnittet «Debattinnlegg», kan en starte en refleksjon hos elevene på følgende måte: A Læreren skriver på tavla: Hva vil du med teksten din? overbevise andre om noe? informere andre om noe? få andre til å tenke over noe? presentere en original tanke? fortelle om en spennende, nifs eller hyggelig opplevelse? B Læreren ber elevene tenke over hvilken sjanger de mener passer til de ulike typer av tekster. Forslag til sjanger skrives etter hvert bak spørsmålet. Det er i denne sammenhengen naturlig å komme inn på særtrekk ved hver sjanger. Dette skal elevene vite noe om fra ungdomsskolen. Teksttype og sjangertrekk kan noteres på en egen del av tavla. Eksempel: Debattinnlegg overbevisende, subjektivt, engasjerende Artikkel overbevisende, saklig, objektiv og subjektiv, forklarende Fortelling beskrivende, kan ha med følelser, har et poeng, gjerne noe overraskende Kåseri lett, humoristisk, morsomt, har en rød tråd C Læreren leser høyt eksemplet på debattinnlegg i Signatur 1, side Argumentasjonsteknikken diskuteres med gruppen. Elevene skriver et brev til rektor eller et debattinnlegg. Forslag til emner: Vi vil ha fleksitid. Vår skole bør ha elevfest hvert halvår. Mopeder bør ha høyere normalhastighet, slik at vi slipper å «trimme». Det bør opprettes flere fritidstilbud til vanlig ungdom i helgene. Skolen bør være leksefri. Vår skole bør ha flere og mer interessante valgfag.

3 Artikkel A Læreren forklarer viktige kjennetegn ved sjangeren artikkel. Forslag til oppbygning av en artikkel skrives på tavla (se Signatur 1, side 64). B Læreren forklarer hvordan et avsnitt bygges opp, og skriver det på tavla: Hvert avsnitt skal ha ett hovedmoment. Begynn med det viktigste. Forklar og utdyp, gi eventuelt eksempler. Rund avsnittet av med en konklusjon hvis det er naturlig. La neste avsnitt ha noe sammenheng med det foregående. C Eksemplet i Signatur 1, side 66 leses høyt og diskuteres. D Elevene velger seg en oppgave. Oppgaver står på side 67 i Signatur 1. Elevene setter seg i små grupper etter hvilken oppgave de har valgt. De diskuterer og setter opp en momentliste sammen. Deretter skriver de på egen hånd hver sin artikkel. På dette trinnet behøver ikke tekstene være så lange. Det viktigste, tror vi, er at elevene kommer i gang med å skrive. F Elevene setter seg i gruppa igjen og leser hverandres artikler. De gir hverandre respons. Deretter skriver de andreutkast, som leses og kommenteres av læreren. Dersom arbeidet foregår på datamaskin, bør de også skrive et tredjeutkast. Tekster fra tekstsamlinga som passer til emnet Ragnfrid Trohaug: «Om å vere meiningars mann i brudekjole», side 323 Espen Irwing Swang: «Gi barna mobil», side 329 Dialog i mediene Framstillinga i Signatur 1 I dag finnes det en mengde muligheter til å få sagt sin mening. Ulike medier legger til rette for at leserne, lytterne og seerne skal bli engasjert og gi tilbakemeldinger på påstander. Det er viktig at elevene blir oppmerksomme på sjangrene og hvordan de ulike sjangrene har sin form og sin virkning. Her er noen eksempler på mulighetene.

4 Aviser Her skiller vi mellom papirutgaven og Internett-utgaven: Papirutgaven 1 Kronikk. 2 Leserinnlegg. 3 «På tråden». Leserne kan ringe inn sin mening, og avisene gjengir meningene i egen spalte. 4 Egen spalte for SMS-meldinger; ofte hilsener eller kjærlighetserklæringer. Internett-utgaven 1 Egne debattsider med en rekke emner og debatter som går og går. 2 Flere av løssalgsavisene har «tett på nett», der kjente personer svarer på spørsmål fra leserne. 3 Meningsmålinger. Leseren svarer på ulike spørsmål. 4 Blogger. En kan lage sin egen blogg eller kommentere andres blogg. Radio Innringingsprogrammer 1 Programlederen diskuterer med lytterne om aktuelle temaer. 2 Lytterne kan ringe inn til en telefonsvarer, og et utvalg blir sendt i løpet av eller på slutten av et program. Da sitter det ofte personer i studio og kommenterer meldingene. 3 Plateønskeprogrammer. Fjernsyn 1 SMS-meldinger som blir vist på skjermen. Typen avhenger av hva slags program som blir sendt. I typiske ungdomsprogrammer er det ofte hilsener med plateønsker og kjærlighetserklæringer. Enkelte ganger også meningsytringer om temaer som blir tatt opp. Programlederne kommenterer av og til et utvalg av SMS-meldingene. 2 Under enkelte debattprogrammer oppfordres seerne til å sende sin mening. Et utvalg vises nederst på skjermen. 3 Under noen debattprogrammer kan en ringe inn sin mening. Et utvalg spilles av mens programmet avsluttes. 4 Debattlederne mottar fortløpende spørsmål og påstander fra seerne som debattantene må kommentere. Seerne sender inn spørsmål via en e-postadresse. 5 Stemme på konkurransedeltakere. Enkelte ganger skal en stemme ut personer, f.eks. «Big Brother». Andre ganger skal en gi sin stemme til den som bør fortsette, f.eks. «Idol». I noen konkurranser vinner den som får flest stemmer, f.eks. «Grand Prix».

5 Forslag til undervisningsopplegg Elevene bør få sjansen til å prøve seg i ulike medier. Her må læreren være aktuell og oppfordre elevene til å prøve seg fram. 1 Elevene kommer med eksempler på hvordan de kan delta i debatter i ulike medier. 2 Finn en Internett-debatt. Skriv opp hva som er karakteristisk for innleggene. 3 La elevene selv delta i en Internett-debatt. La dem følge opp med nye argumenter dersom de får svar på sine innlegg. 4 Elevene leser sidene i læreboka. Svar på oppsummeringsspørsmålene. 5 Etiske regler. Elevene bør finne ut om Internett-avisene har egne etiske regler for hva som publiseres av meninger. Diskuter om det er mulig å sensurere Internett-debatter. 6 Elevene får i oppgave å følge med på en fjernsynsdebatt eller et program der seerne kan sende inn meldinger. De oppfordres til å se etter tilbakemeldingene fra seerne og gjerne sende inn egne tilbakemeldinger. Fikk noen se sin SMS på skjermen? Det samtales om resultatet. 7 Blogg. Elevene finner ulike blogger og noterer ned hvordan bloggene brukes, og hvilke emner som blir tatt opp. Kanskje skal elevene lage sin egen blogg. Det finnes oppskrifter på hvordan en går fram. VG har egen oppskrift og oppfordring om å lage egen blogg via deres avis. 8 Hva har størst virkning? Samtale om hensikten med å si sin mening og hvordan en velger virkemiddel ut fra hensikt.