Løsningsforslag il obligaorisk øvelsesoppgave i ECON 0 høsen 06 Oppgave (vek 50%) (a) Definisjon komparaive forrinn: Den ene yrkesgruppen produserer e gode relaiv mer effekiv enn den andre yrkesgruppen. Mer ufyllende kan vi formulere dee slik: Yrkesgruppe A har e komparaiv forrinn over yrkesgruppe B i produksjonen av e gode, dersom produksjonskosnadene for dee beseme gode i forhold il produksjonskosnadene for andre goder er lavere for yrkesgruppe A enn for yrkesgruppe B. Med andre ord har yrkesgruppe A e komparaiv forrinn i produksjonen av de gode som yrkesgruppen har laves alernaivkosnader i å produsere. Fra abellen i oppgaven ser vi a lekoren har den lavese alernaivkosnaden i produksjonen av undervisning. Dee skyldes a lekoren kan øke produksjonen av undervisning med 8 enheer dersom lekoren produserer en enhe mindre forskning mens de for professoren er slik a produksjonen av undervisning kun øker med 4 enheer dersom professoren produserer en enhe mindre forskning. Dermed har lekoren e komparaiv forrinn i produksjonen av undervisning. På ilsvarende vis har professoren e komparaiv forrinn i produksjonen av forskning. De er dermed effekiv for Burgosinsiue om professorene ar over den forskningen som evenuel gjøres av lekorene, og a lekorene kompenserer professorene ved å overa undervisningsoppgaver for dem. (Dee beyr ikke nødvendigvis a professorene ikke skal undervise jf. punk (c).) (b) I figuren under represenerer linjesykke L budsjelinjen for lekoren, mens linjesykke P er budsjelinjen for professoren. Ved en oal arbeidsid på 8 imer, kan L maksimal produsere 8/8 = enhe F, eller 8/ = 8 enheer U. Punkene på budsjelinjen L viser dermed hvilke kombinasjoner av F og U som lekoren kan produsere. Tilsvarende kan P maksimal produsere 8 enheer U eller enheer F, slik a punkene på budsjelinjen P viser hvilke kombinasjoner av U og F som professoren kan produsere. Burgosinsiues produksjonsmuligheskurve (PMK) er dermed gi ved de knekkede linjesykke L+P i figuren, som alså avgrenser insiues mulighesområde for samle produksjon av U og L.
E senral poeng er a alle punkene på produksjonsmuligheskurven gir en effekiv ilpasning i Pareo-forsand. Langs PMK er de alså ikke mulig å øke produksjonen av de ene gode uen å redusere produksjonen av de andre. U 6 PMK (L + P) 8 A L P 3 F (c) Siden lekoren har e komparaiv forrinn i produksjonen av U, bør minseproduksjonen av 8 enheer U uføres av han. Dersom insiue ikke ønsker mer undervisning enn dee, bør professoren bruke all sin id il forskning. Hvis derimo insiue ønsker mer undervisning enn 8 enheer, må professoren redusere sin forskningsproduksjon, og bruke noe av iden sin il undervisning. Uanse vil den effekive ilpasningen finne sed langs den delen av PMK i figuren over som befinner seg på oversiden av knekkpunke merke med A i figuren.
Full spesialisering, der P uelukkende produserer F og L uelukkende produserer U, er alså kun er e spesialilfelle (hjørneløsning) av alle mulige produksjonseffekive løsninger. Hvilke punk på PMK som insiue fakisk forerekker avhenger av insiues preferanser mellom forskning og undervisning. Oppgave (vek 50%) (a) Markedslikeveken ved frikonkurranse: Tilbud = eerspørsel 0 = 30 x x = 0 x = 60 p = 0. (b) Forurensningen som oppsår ved produksjonen av konsumgode represenerer en negaiv eksernalie. Den samfunnsøkonomiske grensekosnaden ( S (x) ) er lik den verikale summeringen av den privaøkonomiske grensekosnaden (MC) og den marginale forurensningskosnaden ( f (x) ), de vil si S ( x) = MC + f ( x) = 0 + x. Samfunnsøkonomisk opimal produksjonskvanum finnes i skjæringspunke mellom den samfunnsøkonomiske grensekosnaden og markedes eerspørsel ( = marginal bealingsvillighe) Fordi S( x) = MBV 0 + x = 30 x 3x = 0 x = 40 p = 50. x > x oppsår de dermed e effekiviesap ved frikonkurranseløsningen. Sørrelsen på dee effekiviesape er gi ved ( 70 0 )( 60 40 ) = 600. Eersom p er prisen per enhe i usen kroner blir de samfunnsøkonomiske ape ved frikonkurranse 600.000 kroner. Figuren under illusrerer. 3
p 70 50 S ( x) = 0 + x effekiviesap 0 C ( x) = 0 40 60 p = 30 x x (c) Ved en sykkavgif av sørrelse blir den nye grensekosnadsfunksjonen MC = MC +. I dee ilfelle er = 40, slik a MC = 0 + 40 = 50. Den nye ilpasningen i markede blir da MC = MBV 50 = 30 x x = 80 x = 40 p = 50. Dermed ser vi a x = x, slik a en avgif på = 40 realiserer samfunnsøkonomisk opimum. (f) Kosnader: Byggekosnadene il renseanlegge er 5 millioner, eersom halvparen av anleggskosnadene på 30 millioner er lønn il arbeidere som alernaiv ville vær arbeidsledige. Ser vi bor fra grenseoffere ved ap friid, vil dermed denne arbeidskrafen være grais å benye i samfunnsøkonomisk forsand. I illegg er de årlige drifskosnadene på 400.000 kroner. Gevinser: Den årlige gevinsen ved å bygge renseanlegge er gi ved økningen i de samfunnsøkonomiske overskudde. Eer a renseanlegge er eabler, vil samfunnsøkonomisk opimum realiseres for de kvanum som svarer il skjæringspunke mellom eerspørselskurven (MBV) og grensekosnadskurven (MC): MC = MBV 0 = 30 x = 60. x R 4
De samfunnsøkonomiske overskudde er følgelig gi ved SO R = ( 30 0 ) 60 = 3600 Foruseer vi a alernaive il renseanlegg er realisering av frikonkurranseløsningen, vil alså økningen i de samfunnsøkonomiske overskudde (som følge av renseanlegge) være gi ved SO = SO SO = 3600 800 = 800 R Nåverdien: Benyer vi en kalkulasjonsrene på 7% vil nåverdien (NV) il prosjeke være gi ved NV 800 400 800 400 400 = 5000 + + +... = 5000 + = 5000 + 0000 = 5000,07,07,07 = De er alså samfunnsøkonomisk lønnsom å bygge renseanlegge, eersom nåverdien er posiiv (5 millioner kroner). Uvidelse (venes ikke): Dersom alernaive il å bygge renseanlegg ikke er frikonkurranseløsningen ( x = 60 ), men snarere samfunnsøkonomisk opimum i ilfelle med forurensing ( x = 40), vil økningen i de samfunnsøkonomiske overskudde være gi ved SO SO = SO = 3600 400 = 00. I dee ilfelle blir nåverdien R 800 800 NV = 5000 + = 5000 + = 357, 43,07 0,07 = I dee ilfelle er de alså ikke lønnsom å bygge renseanlegge, eersom nåverdien er negaiv. 5