Namsos kommune Avdeling lønn/personal Namsos Saksmappe: 2009/9013-1 Saksbehandler: Egill Vatne Saksframlegg KS' strategikonferanse 2010 - Debattheftet Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos formannskap Namsos kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret avgir følgende uttalelse til de enkelte spørsmålene i KS debatthefte til strategikonferansen 2010: 1. Hvordan kan KS synliggjøre verdien av at kommunesektoren sørger for lokal tilpasning av tjenestetilbudet? KS er synlig gjennom tilstedeværelse på de arenaer som omhandler aktuelle saker, slik at kommunene derigjennom føler både eierskap og delaktighet. 2. Hvilke eventuelle systemendringer bør fortas for få en større forutsigbarhet om økonomiske rammebetingelser? Større grad av kontinuitet i sektor, som f. eks kan oppnås gjennom redusert reformhyppighet, da det i dag er en utstrakt oppfatning av at man ikke rekker å fullføre en påbegynt reform før denne blir avløst av en ny i en ny retning. Innføring av 4 årig økonomiplanperiode også for Stortingshold, fordi det oppleves som utfordrende at kommunene utarbeider 4-årige økonomiplaner men samtidig må forholde seg til nye statsbudsjett hvert år, dette har redusert de siste år i økonomiplanperioden til i beste fall kvalifisert gjetning. Forskjeller i regnskapsprinsipper mellom stat og kommune (kontantprinsippet kontra anordningsprinsippet) må for fremtiden løses på statens hånd. Eksempel på dette er endringer i innslagspunkt og kompensasjonsgrad for ressurskrevende tjenester i statsbudsjettet for 2010. På grunn av ulike regnskapsprinsipper fikk denne endringen virkning for kommunesektoren allerede i 2009 med anslagsvis 300-350 mill kroner i tapte refusjonsinntekter. Denne endringen og konsekvensen var heller ikke varslet i kommuneproposisjonen eller i revidert nasjonalbudsjett for 2009. Demografiske endringer må i større grad kompenseres direkte i de frie inntektene på linje med lønns og prisvekst. Dette vil i så fall bidra til å dempe forventninger til kommunesektoren om økt tjenestetilbud innenfor det enkelte års vedtatte realvekst i
statsbudsjettet. At flere barn, unge, eldre og funksjonshemmede får kommunale tjenester på dagens nivå i omfang og kvalitet på grunn av at innbyggertallet vokser og alderssammensetningen endrer seg, har ingen konsekvens for de som allerede er mottakere av tjenestene. Disse har ofte en forventning om en ytterligere styrking av tjenestetilbudet både i omfang og kvalitet. Systemendring kan også forstås som kommunesammenslåing. Det er fordeler og ulemper med både store og små kommuner. Man ville i større homogene kommuner kunne spare tid og ressurser innen lønns og rekrutteringsarbeid. Felles personalpolitiske systemer og forhandlinger framfor konkurranse mellom kommunene ville kunne fremme en mer langsiktig kompetansestyring og kompetanseutvikling. Fagmiljøer ville hatt et større volum å spille på. Hvor går grensen mellom kommunesamarbeid og kommunesammenslåing. Namsos kommune samarbeider godt med de deltakende kommuner i Midtre Namdal Samkommune. Dette samarbeidet viser at det ikke er nødvendig med sammenslåing for å kunne gi innbyggerne gode tjenester. I bunnen for diskusjonen må kravet ligge om det er behovene til innbyggerne som skal ivaretas ikke kommuneadministrasjonens behov. 3. Hvilke synspunkter har dere på kostnadsberegninger av statlige reformer? Staten bidrar til å bygge opp organisasjoner og aktivitetsnivå i forhold til en spesialsituasjon, og ved reformperiodens slutt sitter kommunene igjen med en overkapasitet som søkes opprettholdt og legitimert gjennom nye prosjekt. Kostnadsdekningen har ofte for lavt presisjonsnivå som da resulterer i at kommunene sitter igjen med en større kostnad enn hva som var forutsatt i utgangspunktet. Vi har tillit til at KS kvalitetssikrer alle reformtiltak på en god måte. Det er imidlertid blitt mer en regel enn et unntak at staten ikke holder det som loves ved innføring av ulike reformer hva gjelder finansieringen. Mange reformer er underfinansiert i utgangspunktet mens mange utvikler seg til å bli det etter hvert, blant annet med bakgrunn i demografiske endringer. Dette kan synliggjøres ved følgende eksempel: Vi har tillit til at kostnadsberegningen med tilhørende kompensasjon i forbindelse med samhandlingsreformen blir tilfredsstillende. Vi vil likevel stille spørsmål om oppfølgingen av kompensasjonen til å dekke en betydelig endring i demografien som forventes i årene fremover vil være tilstrekkelig. Dersom dette skjer vil vi nok en gang ende opp med en kommunesektor som sitter igjen med ansvaret for en del av tjenestetilbudet som ikke er finansiert gjennom statlige overføringer. Om det er dette som har skjedd i tilfellet barnehagereformen er vi usikre på, men også ved denne reformen som i utgangspunktet skulle vært finansiert av statlige midler, sitter kommunene igjen med et finansieringsansvar på 1,5 mrd kroner. Da hjelper det ikke kommunesektoren at kostnadsberegningene er korrekte og at staten og KS er enige om tallenes størrelse, så lenge pengene ikke blir overført til kommunene. 4. Hvilke vurderinger har dere av utgiftsutjevningen i inntektssystemet? For lite forutsigbar og ikke tilstrekkelig grad samkjørt med kommunenes økonomiplan og årshjul. Manglende samsvar mellom de faktiske utgifter som påløper kommunene som følge av lønnsoppgjør og det estimerte og forventede kommunale handlingsrom. 5. Hvilke andre utfordringer kan bli sentrale for kommunene i Samhandlingsreformen? Blant de utfordringer som kan pekes på utover de som allerede er fokusert, omtales følgende tre utfordringer;
1. Forhandlingsposisjoner 2. Informasjonsdeling 3. Legetjenestens deltakelse Skal en god samhandling ligge til grunn mellom to parter, krever dette at det må etableres forhandlingsposisjoner mellom kommuner og helseforetak som bygger på likeverdighet og respekt mellom partene. Det er viktig i prosessen med å lykkes i samhandlingen, og ta seg tid til å definere og klargjøre dette mellom partene. Erfaringer fra NAV-reformen viser at eksisterende systemer for informasjonshåndtering ikke er egnelige og tilpasset nye ideer om samhandling på tvers mellom dagens strukturer og tjenester. Avslutningsvis vil det være avgjørende for å lykkes med samhandling i helsetjenesten å avklare primærlegenes rolle og deltakelse i utforming av morgendagens helsetjenestetilbud. Dagens avtalebaserte privatpraktiserende legetjenester trenger en gjennomgang av rammene for å tydeliggjøre medvirkningen til en helhetlig og ny utforming av helsetjenester mellom dagens forvaltningsnivåer. 6. Hvordan kan KS best legge til rette for at Samhandlingsreformen skal lykkes? KS sin rolle lokalt kan være å bistå og støtte kommunenes behov for kompetanse om reformen, samt å formidle erfaringer mellom kommuner om løsninger og tilnærminger som blir valgt underveis i prosessen. Etablering av forum og nettverk vil kunne være hensiktsmessige virkemiddel i så måte. 7. Er det tiltak eller områder KS bør prioritere i tariffoppgjøret 2010 for å styrke kommunesektoren i arbeidet med å beholde og rekruttere nødvendig arbeidskraft KS må være aktiv omdømmebygger for alle de interessante og svært viktige arbeidsplassene som er i kommunene. Kommunens oppgave som samfunnsaktør og samfunnsutvikler må settes på dagsorden. For å kunne utføre denne oppgaven på en god måte må der være dyktige medarbeidere i alle ledd. Helse- og omsorgssektoren bør ha ekstra fokus, særskilt med tanke på samhandlingsreformen og tilgang på kompetanse, og i forhold til rekruttering av hender til de store oppgavene vi vil stå overfor i fremtiden. Det bør prioriteres å legge forholdene godt tilrette for en solid lærlingsatsing innenfor mange fagfelt. I økonomisk trange tider er dette særdeles viktig. Avsett lokal lønnspott uten sentrale føringer. 8. Hvilke lønnstiltak kan bidra til å realisere målsettingen om likelønn? Der statistikk viser at like lange utdanningsløp har ulik belønning, bør tariffoppgjøret forsøke å balansere ut dette. Arbeidsoppgaver med like krav til utdanning og like typer oppgaver bør belønnes likt. 9. Hvordan kan tariffoppgjøret bidra til å løse deltidsdilemmaet? KS må i dialog med organisasjonene prøve å finne gode tiltak som kan gjennomføres lokalt. I tariffoppgjøret bør en få inn mekanismer som fremmer gode, alternative turnusordninger, f. eks.
årsturnus, samt bestemmelser/presiseringer som er egnet til å forhindre uthuling av fortrinnsretten til økt stilling. 10. På hvilken måte og på hvilke områder kan KS bidra og tilrettelegge for å utvikle prosesser og verktøy for det lokale lønnsarbeidet? KS bør på en meget bedre måte enn i dag få fram lett tilgjengelig lønnsstatistikk slik at kommunene på en enkel måte kan sammenligne lønn innenfor fagområder og stillingstyper. 11. Hvordan kan KS generelt og tariffoppgjøret spesielt bidra til god samhandling, robuste fagmiljøer og synliggjøring av kommunesektorens attraktivitet som arbeidsgiver? KS må i større grad se, etterspørre, bruke og synliggjøre den totale kompetansen i kommunene, og bruke denne kompetansen på nye måter som kan komme flere tilgode. I dag synes det som om kommunene i stor grad søker løsninger på sine utfordringer hver for seg. KS må bidra til sterkere samordning av utviklingsprosjekter. Resultat av gode prosjekter og vellykkede tiltak må enda bedre formidles slik at flere kan høste nytte av dem. 12. Hva er kritiske suksessfaktorer for å lykkes med styring og ledelse på tjenesteområder hvor det er et partnerskap mellom stat og kommune? - klare ansvars og ledelseslinjer - harmonisering av lønn og arbeidsvilkår. - felles forståelse av de mål oppgaver og tjenester som skal ytes - rettferdig fordeling av utgifter 13. Hvordan kan KS bidra til bedre samarbeid for utvikling av teknologiske løsninger og slik at slik teknologi blir tatt i bruk? Det foreslås fra rådmannens side ingen uttalelse til dette spørsmålet. 14. Hva kan KS bidra med for at innvandrerbefolkningen i større grad kan dekke kommunenes behov for kompetent arbeidskraft? KS må arbeide for at kommunesektoren på en enkel måte kan få tilretteleggingstilskudd til å opprette praksisplasser for arbeidstakere med innvandrerbakgrunn. Det må utvikles gode systemer som strukturerer arbeidet med å tilby praksis og kompetanseutvikling til mennesker med innvandrerbakgrunn, slik at de vil stå sterkt på arbeidsmarkedet. Obligatorisk norskopplæring, ofte med et spinkelt resultat, er ikke tilstrekkelig. Norskopplæring og opplæring i hvordan det norske samfunnet fungerer, kan med fordel kombineres med yrkespraksisplasser.
Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 09.12.2009 KS' strategikonferanse 2010 - Debattheftet Saksopplysninger KS Nord-Trøndelag arrangerer Strategikonferansen 2010 og fylkesmøte på Quality Grand Hotell/Rådhussalen i Steinkjer 11. og 12. februar 2010. Debattheftet Kommunesektoren ser muligheter skal danne utgangspunktet for dialog om viktige utfordringer som kommunene står overfor. Heftet er bygd opp med spørsmål med hovedfokus på - utfordringer knyttet til kommunenes økonomi - samhandlingsreformen - arbeidsgiverpolitiske utfordringer, herunder hovedtariffoppgjøret 2010 Det stilles 14 spørsmål til besvarelse. Det er opp til den enkelte kommune om den vil besvare alle eller et utvalg av spørsmålene. Svarene skal sendes til KS Nord-Trøndelag innen. I forkant av strategikonferansen vil ordførerne og rådmennene i kommunene møtes for å sammenfatte innspillene fra kommunene til en fellesuttalelse fra Nord-Trøndelag. Vurderingene som er gjort i denne saken er nummerert på samme måte som spørsmålene i debattheftet og det henvises til de enkelte spørsmål, skrevet i kursivskrift. De 4 første spørsmålene er vurdert av økonomisjef Kjellrun Gjeset Moan, de 2 neste av helseog omsorgssjef Morten Sommer og de 7 siste av personalsjef Egill Vatne. Vurdering For vurderinger vises det i sin helhet til innstillingen. Miljømessig vurdering Det er vanskelig å se noen direkte miljømessige implikasjoner av et vedtak i tråd med rådmannens forslag, verken positive eller negative.