Oppdragsgiver: Norsk Bergverksmuseum Oppdrag: 517779 Reguleringsplan for Norsk Bergverksmuseum Del: Dato: 2012-01-16 Skrevet av: Sturle Stenerud Kvalitetskontroll: Janani Mylvaganam STØY VEITRAFIKK HYTTEGATA INNHOLD 1 Innledning... 2 2 Regelverk... 3 3 Forutsetninger og metode... 4 3.1 Generelt... 4 3.2 Trafikktall... 6 4 Beregninger og vurderinger... 7 5 Konklusjon... 8 Asplan Viak AS - Industritunet, Dyrmyrg. 35-3611 Kongsberg - Tlf 32772000 - Faks 32772039 asplanviak.no
1 INNLEDNING Asplan Viak AS har på oppdrag fra Norsk Bergverksmuseum utført støyberegninger i forbindelse med planlagte endringer av museumsområdet. Blant annet planlegges det etablert en parkeringsplass med 52 parkeringsplasser og endret inn-/utfartsvei til parkeringsområdet. Hensikten med dette støynotatet er å vurdere den støymessige konsekvensen for støyutsatte boliger i Hyttegata. Dominerende støykilder for naboboligene er Hyttegata og Numedalsveien. Parkeringsplassen legger til rette for trafikkøkning inn og ut til museet og følgelig noe økt trafikkmengde i Hyttegata. Figur 1 og 2 nedenfor viser henholdsvis flyfoto av området for dagens situasjon og utsnitt av planområdet. Numedalsveien strekker seg langs planområdet i øst og Hyttegata langs planområdet i vest. Aktuelle naboboliger for støyvurdering er merket med rødt rektangel i figur 2. Figur 1: Flyfoto av området, dagens situasjon. Figur 2: Utsnitt av planområdet. Støy veitrafikk Hyttegata 2
2 REGELVERK Gjeldende støyregelverk er retningslinje, T-1442. Med denne retningslinjen ble betegnelsen L DEN innført. L DEN er A-veiet ekvivalent støynivå for dag-kveld-natt (day-evening-night) med 10 db / 5 db ekstra tillegg på natt / kveld. Tidspunktene for periodene dag, kveld og natt er slik: Dag: 07-19, kveld: 19-23 og natt: 23-07. L DEN er nærmere definert i EUs rammedirektiv for støy, og periodeinndelingene er i tråd med disse anbefalingene. L DEN -nivået skal i kartlegging etter EU-direktivet beregnes som årsmiddelverdi, det vil si som gjennomsnittlig støybelastning over et år. Også i retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging er årsmiddelverdier lagt til grunn. Etter EU-direktivets bestemmelser skal L DEN beregnes som frittfeltsverdier ved en mottakerhøyde på 4 meter og kravet skal være tilfredsstilt både ved fasade og på en normal uteplass. Man skal imidlertid ta praktiske hensyn til den situasjonen man har ved beregningene. Det står i retningslinje T-1442 følgende utdyping: Grenseverdiene for uteplass må være tilfredsstilt for et nærområde i tilknytning til bygningen som er avsatt og egnet til opphold og rekreasjonsformål, jfr. definisjon i kap. 6. I kap. 6, Definisjoner, står det videre: Med uteplass forstås balkong, hage, lekeplass eller annet nærområde til bygning som er avsatt til opphold og rekreasjonsformål. Uteplassen må være egnet til formålet, og bør således ha gunstig eksponering i forhold til sol, vind etc. Terreng/landskapsformer/størrelse må være tilpasset bruken, og tilrettelagt/opparbeidet for formålet. T-1442 angir to støysoner, gul og rød sone, hvor det gjelder særlige retningslinjer for arealbruken. Kort summert er retningslinjene slik: (Se T-1442 for detaljer) Rød sone, nærmest støykilden, angir et område som ikke er egnet til støyfølsomme bruksformål og etablering av ny støyfølsom bebyggelse skal unngås. Gul sone er en vurderingssone hvor støyfølsom bebyggelse kan oppføres dersom avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Kriterier for soneinndeling er gitt i tabell 1. Når minst ett av kriteriene for den aktuelle støysonen er oppfylt, faller arealet innenfor sonen. For øvrige områder (hvit sone), vil det normalt ikke være behov for å ta spesielt hensyn til støy fra vegtrafikkstøy i byggesaker, og det kreves normalt ikke særlige tiltak for å tilfredsstille lydkrav i teknisk forskrift. Støy veitrafikk Hyttegata 3
Tabell 1: Kriterier for soneinndeling for veitrafikkstøy. Vanligvis er det kravene til gul sone som gjelder som kriterium for nybygg uten spesielle fasadetiltak. I større byer og tettsteder hvor fortetting er en målsetting vil som regel bygging i gul sone være akseptabelt når nødvendige fasadetiltak for å tilfredsstille krav i NS 8175 til innvendig støynivå gjennomføres. Ekvivalentnivå (år) Maksimalnivå i nattperioden (23-07) Gul sone veitrafikk 55 L DEN 70 L 5AF Rød sone veitrafikk L DEN 85 L 5AF 3 FORUTSETNINGER OG METODE 3.1 Generelt Støy er beregnet ved hjelp av programmet Cadna A, versjon 4.2.140. Beregningsmetoden som benyttes for støyberegninger, Nordisk metode for beregning av vegtrafikkstøy, gir typisk en usikkerhet på +/- 2 db. Oppdraget er løst på grunnlag av digitalt kartmateriale, samt tilsendt reguleringsplan. Det er beregnet støykoter for dagens situasjon og fremskrevet situasjon med trafikkmengde tilsvarende år 2012 og år 2032. Alle beregnede støyverdier presentert i dette støynotatet er beregnet som frittfeltsverdier, dvs. uten fasaderefleksjon. Det er beregnet støykoter for gul støysone (L DEN = 55 db) og rød støysone (L DEN = db) i 4 meter høyde over terreng. Beregningshøyden 4 meter over terreng er påkrevd i T-1442 (Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging) og er typisk for en lav 2. etasje. Beregningsnivået 4 meter over mark påvirkes ofte lite av terrengets typiske støyskjerming og påvirkes også i mindre grad av eventuelle støyskjermende elementer i området eller langs den aktuelle veien. Beregninger utført i 1,5 meter høyde er mer representative for støy på uteplasser og foran en 1. etasje. Antydningsvis vil støynivået på uteplasser ofte være ca. 1 til 3 db lavere enn ved 4 meter beregningshøyde, men vil avhenge mye av terrenget, lokale skjermer og gjerder, m.m. Støykoter er linjer trukket opp og interpolert mellom et endelig antall beregningspunkter satt i et rutenett. Støykoter er derfor generelt noe mer unøyaktige enn beregninger gjort i enkeltpunkter. Det er i beregningsmodellene brukt rutenett på 5 x 5 meter mellom beregningspunktene. Figur 2 viser sammenheng mellom trafikkvekst og økning i støynivå. Som det fremgår av figuren skal det være en betydelig endring av trafikkmengden før dette gir seg utslag i en endring av støynivået. Støy veitrafikk Hyttegata 4
3,5 3,0 Støynivåøkning [dba] 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 % trafikkøkning Figur 2: Sammenheng mellom trafikkvekst i % og økningen i støynivå i db. For å forstå betydningen av forskjell i støynivå og hvordan dette oppfattes er det viktig å vite at verdier for støynivå er forholdstall og at desibelskalaen er logaritmisk. Dette innebærer at et økt støynivå med 10 db krever en tidobling i lydenergi. Ulik økning av støynivå gir forskjellig reaksjon. En dobling av lydenergien (3 db økt støynivå) vil være merkbart, men det må en tidobling av lydenergien (10 db økt støynivå) til for at støynivået skal oppfattes som dobbelt så høyt. Det samme gjelder for reduksjon av støynivå, det kreves en reduksjon på 2-3 db for å utgjøre en merkbar forskjell av oppfattet støynivå. Se Tabell 2 nedenfor for oversikt. Tabell 2: Oversikt over menneskelig reaksjon på økt støynivå. Økning Reaksjon 1 db Knapt merkbart 2-3 db Merkbart 4-5 db Godt merkbart 5-6 db Vesentlig endring 8-10 db Dobbelt så høyt Støy veitrafikk Hyttegata 5
3.2 Trafikktall Underlagsdata for veitrafikk er hentet fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB) og mottatt trafikktall fra Kongsberg kommune. Trafikktall er fremskrevet til år 2032 basert på trafikkfremskrivningsprognoser fra NTP. Dette er i tråd med krav om at støyberegninger skal utføres for en fremskrevet trafikkmengde 10-20 år fram i tid. For fremtidig situasjon er det i tillegg til generell trafikkfremskrivning tatt med forventet trafikkøkning i Hyttegata som følge av økning i antall biler og busser til museet. Trafikk på inn-/utfartsveien tilknyttet museet er også tatt med i beregningen. For estimering av trafikkmengden museet genererer er følgende forutsetninger lagt til grunn: 52 parkeringsplasser Hver parkeringsplass har 3 parkeringer pr. dag museet har åpent. Museet har åpent 5 dager i uka 8,5 måneder pr. år og 7 dager i uka 3,5 måneder pr. år. Forutsetningene ovenfor gir at museet er åpent i ((8,5/12)*52*5) + ((3,5)/12)*52*7) = 290 dager pr. år. Totalt gir dette en ÅDT på (52*2*3*290)/3 = 248 forutsatt at hver bil kjører tilbake samme vei som den kom fra. I tillegg forventes i gjennomsnitt 3 busser å kjøre innom museområdet pr dag. Bussene kjører til parkeringsområdet for så å parkere på planlagte avsatte plasser langs Hyttegata. Trafikktall, fartsgrense og andel tungtrafikk som grunnlag for beregningene er samlet i tabell 3 nedenfor. Tabell 3: Underlagsdata for veitrafikk basert på tall fra Nasjonal Vegdatabank (NVDB). Dagens situasjon (År 2012) Fremtidig situasjon (År 2032) Veg ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] ÅDT Tungtrafikkandel [%] Hastighet [km/t] Numedalsveien 15400 11 60 19150 12 60 Hyttegata 1850 5 50 2450 5 50 Ut-/innfartsvei museumsområdet - - - 254 2 30 Tabell 4 viser benyttet prosentvis fordeling av trafikken gjennom døgnet for Numedalsveien og Hyttegata. Fordelingen er hentet fra TA 2115 (veilederen til T 1442). Støy veitrafikk Hyttegata 6
Tabell 4: Døgnfordeling av veitrafikk. Periode Gruppe 1 Dag (07 19) 75 % Kveld (19 23) 15 % Natt (23 07) 10 % For inn-/utfartsveien tilhørende museumsområdet er fordelingen satt til 80/20/0 % i henholdsvis dag-/kveld-/nattperioden. 4 BEREGNINGER OG VURDERINGER Det er beregnet støysonekart for følgende situasjoner: Vedlegg A: Støy fra veitrafikk, ÅDT år 2012, 4 meter beregningshøyde. Vedlegg B: Støy fra veitrafikk, ÅDT år 2032 inkl. trafikkøkning som følge av museet, 4 meter beregningshøyde. Vedleggene A og B viser også punktberegning av høyeste beregnede støynivå (L DEN ) utenfor støyutsatte boligers fasader langs Hyttegata. Kap 3.2 beskriver forutsetningene for trafikktallene som er lagt til grunn. Støy fra Numedalsveien gir et merkbart bidrag til beregnet støynivå for boligene langs Hyttegata og er følgelig tatt med i beregningene. Som det fremgår av beregningsresultatene er forskjellen i beregnet støynivå liten. Sammenligning av vedlegg A og B viser at økningen i beregnet støynivå er rundt 1 db. Økningen i støynivå skyldes hovedsakelig den forventede generelle trafikkveksten på Numedalsveien og Hyttegata. Trafikkbidraget museet bidrar med er lite og gir følgelig minimalt bidrag til avgitt ekvivalent støynivå fra veinettet ved de aktuelle støyutsatte nabohusene langs Hyttegata. Det kan sies at støyen inn-/utfartsveien og parkeringsplassen tilhørende museet generer, «maskeres» inn i den allerede eksisterende veitrafikkstøyen i området i dag. Se også figur 2 for fremstilling av økt støynivå som følge av økt trafikkmengde. Generelt er praksis ofte at tiltak mot støy utføres når endret støynivå som følge av tiltaket er 3 db eller mer. Beregningsresultatene viser at økningen i støynivå som følge av forventet økt transportaktivitet tilknyttet museet er langt under 3 db, nærmere 1 db inkludert forventet generell trafikkvekst på veinettet. Det bør nevnes at selv om økningen i støynivå for eksisterende boligbygninger langs Hyttegata er liten, ligger boligene svært tett på veien og er følgelig utsatt for veitrafikkstøy. For begge beregningssituasjonene viser simuleringene at boligene har støynivå rundt grenseverdien for rød støysone ved mest støyutsatte fasader. Støy veitrafikk Hyttegata 7
Regelverket angir grenseverdier for avgitt ekvivalent støynivå, dvs. gjennomsnittlig støybelastning. Eventuell støy som følge av biler og busser med motoren gående på tomgang, åpning/lukking av bildører, osv. påvirker avgitt ekvivalent støybelastning i minimal grad. Økt sjenanse for støy fra slike støykilder som følge av økt aktivitet tilknyttet museumsområdet kan følgelig oppstå selv om det ikke påvirker avgitt gjennomsnittlig støybelastning i merkbar grad. Avstanden mellom parkerte busser langs Hyttegata og eksisterende støyutsatte nabohus vil være liten og busser stående med motoren på tomgang over lengere perioder må unngås. 5 KONKLUSJON Støyutsatte nabohus langs Hyttegata har beregnet støynivå rundt grenseverdien for rød støysone, L DEN = db for begge beregningssituasjonene. Forskjellen i beregnet støynivå for dagens situasjon sammenlignet med fremtidig situasjon er rundt 1 db økt støynivå. Økningen skyldes hovedsakelig generell trafikkvekst på Numedalsveien og Hyttegata. Økt støynivå som følge av museets inn-/utfartsvei, trafikkbidrag til Hyttegata og utvidet parkeringskapasitet er minimal og mindre enn 1 db. Selv om beregnet økning i avgitt ekvivalent støynivå er liten bør det vises hensyn til støy ved eksisterende nabohus. Eksempelvis må det unngås at parkerte busser i Hyttegata blir stående med motoren på tomgang over lengere perioder. Støy veitrafikk Hyttegata 8
610 63 0 630 0 0 0 VEDLEGG A 5360 14460 5380 5300 5320 5360 5360 5380 536700 536720 14380 14380 14400 14400 14420 14420 14440 14440 14460 14360 56 58 61 63 63 63 14360 63 14340 63 14340 14320 14300 59 57 56 59 14320 14300 14280 5360 5380 5300 61 56 5320 5360 5360 5380 536700 Veitrafikkstøy Hyttegata Beregnet støysonekart for Lden i 4 meter høyde over terreng. Trafikktall tilsvarende dagens situasjon år 2012. Tall langs bygningsfasader i Hyttegata viser høyeste beregnede støynivå (Lden) utenfor fasade, frittfeltsverdi. Road Building Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db >.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Norsk Bergverksmuseum Dato: 13.01.2012 14280 536720 Målestokk: 1:1000 (A4)
620 0 0 0 0 0 VEDLEGG B 5360 5380 5300 5320 5360 5360 5380 536700 536720 14380 14380 14400 14400 14420 14420 14360 14440 14440 56 57 59 62 14360 14340 14340 14320 14300 60 58 57 60 14320 14300 14280 5360 5380 5300 62 57 5320 5360 5360 5380 536700 Veitrafikkstøy Hyttegata Beregnet støysonekart for Lden i 4 meter høyde over terreng. Trafikktall tilsvarende fremtidig situasjon år 2032, inkl. trafikkøkning som følge av museet. Tall langs bygningsfasader i Hyttegata viser høyeste beregnede støynivå (Lden) utenfor fasade, frittfeltsverdi. Road Building Contour Line Building Evaluation Calculation Area > 55.0 db >.0 db Utført av : Sturle Stenerud Utført for: Norsk Bergverksmuseum Dato: 13.01.2012 14280 536720 Målestokk: 1:1000 (A4)