Saksutskrift Førstegangsbehandling av reguleringsplan for Vestby pukkverk Arkivsak-dok. 15/02841-5 Saksbehandler Cathrine Sussane Torjussen Saksgang Møtedato Saknr 1 Plan- og miljøutvalget 17.10.2016 47/16 Plan- og miljøutvalgets behandling 17.10.2016: Votering: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Plan- og miljøutvalgets vedtak 17.10.2016: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-11 vedtas at detaljregulering for Vestby pukkverk med plankart datert 19.09.2016, reguleringsbestemmelser datert 19.09.2016, planbeskrivelse datert 30.08.2016 og konsekvensutredning datert 30.08.2016 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Saksutskriften bekreftes Vestby, 17.oktober 2016 Elin Tokerød Formannskapssekretær Dokumentet er elektronisk godkjent Postadresse Besøksadresse Telefon 64 98 01 00 Org.nr. 943 485 437 Postboks 144 Rådhuset, Rådhusgt. 1 Telefaks 64 98 01 01 Bankgiro 1613.07.00342 1541 Vestby 1540 Vestby post@vestby.kommune.no www.vestby.kommune.no Side 1 av 6
Saksfremlegg Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 12-11 vedtas at detaljregulering for Vestby pukkverk med plankart datert 19.09.2016, reguleringsbestemmelser datert 19.09.2016, planbeskrivelse datert 30.08.2016 og konsekvensutredning datert 30.08.2016 sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Vedlegg: Vestby pukkverk - plankart.pdf Vestby pukkverk - reguleringsbestemmelser.pdf Vestby pukkverk - planbeskrivelse.pdf Vestby pukkverk - konsekvensutredning.pdf Vår ref.: 15/02841 Side 2 av 6
SAKSUTREDNING: 1. SAKSOPPLYSNINGER Vestby pukkverk er regulert i gjeldende reguleringsplan, egengodkjent av kommunestyret 17.12.1999. Vestby pukkverk drives av Skolt pukkverk AS, som ønsker å revidere gjeldende plan. Planforslag legges her frem for førstegangsbehandling. Planprogram for reguleringsplanen ble vedtatt av plan- og miljøutvalget 10.02.2014. Vestby pukkverk drives i dag på en ressurs som forsyner den lokale bygge- og anleggsvirksomheten med nødvendig materiell. Forekomsten er klassifisert i NGUs Grus- og pukkdatabase som meget viktig på kommunalt nivå. Planområdet er på 317 daa, hvor 203 daa reguleres til uttaksområde og det øvrige arealet vil reguleres til grøntstruktur, noe infrastruktur og en bolig. Arealet for uttak økes således med 42 daa sammenlignet med gjeldende regulering. Bakgrunnen for planarbeidet er å legge til rette for utvidelse og langsiktig drift av Vestby pukkverk. Virksomhetens art tilsier at det er svært viktig å ha et langsiktig perspektiv på ressursuttaket. Utvidelsen skal i utgangspunktet ikke gi en økt årlig produksjon, men er ment å forlenge levetiden på pukkverket. Årlig uttak vil imidlertid være avhengig av markedet, og markedet vil derfor også være med på å avgjøre levetiden til uttaksområdet. Dagens uttaksvolum er på ca. 100 000 tonn per år. Det må imidlertid forventes en økning i den årlige uttaksmengden som følge av den sterke befolkningsveksten i Vestby. Med et antatt fremtidig uttaksvolum på 200 000 tonn per år vil levetiden bli ca. 100 år. Forslagsstiller ønsker også at planforslaget skal åpne for at man på sikt kan drive massemottak av rene naturlige masser, både i form av permanent oppfylling opp til kote 63, og mellomlagring og bearbeiding av rene naturlige masser. Det følger av vedtatt planprogram at alternativ lokalisering ikke er aktuelt, men at det skal vurderes fire forskjellige alternativer for uttaksområdet, slik at man får en best mulig utnyttelse av ressursen. Forslagsstiller har utarbeidet konsekvensutredning kun for alternativ 4, som er det alternativet de ønsker å gå videre med. Skisser i planbeskrivelsen viser imidlertid også utforming for de tre andre alternativene, samt 0- alternativet (dagens situasjon). Utdyping av detaljene for de tre andre alternativene er gitt under kapittelet om alternativer nedenfor. I tillegg til økning av uttaksareal ønskes det at uttaksdybden omreguleres fra kote 60 til 35. Tiltaket vil dermed bli 25 meter dypere. Det samlede uttaksvolumet vil dermed bli på 7,4 millioner m3. 2. VURDERING Naturmangfold Pukkverket har drenering til Grønlundbekken. Grønlundbekken er en del av vannforekomst 004-20-R (Hogstvetbekken og Fallentinbekken) i Vann-Nett, og vurdert å være i risiko for at miljømålet ikke nås innen 2021. Det er således viktig å følge opp vannmiljøet i bekken. Det er behov for avbøtende tiltak for å redusere partikkeltransport fra pukkverket, og det er foreslått sedimenteringsanlegg for å imøtekomme dette. Det er også tatt inn en bestemmelse som sikrer at vannkvaliteten følges opp gjennom vannprøver. Vår ref.: 15/02841 Side 3 av 6
Ettersom reguleringsplanen legger til rette for uttak ned til kote 35 er det mulig at grunnvannsstanden vil bli senket. Dette kan få konsekvenser ved redusert vannstand i grunnvannsbrønner og energibrønn hos naboer vest for Garderveien. Dette er omtalt i konsekvensutredningen, og problemer med brønner planlegges løst gjennom boring av nye brønner, som vil gå dypere enn eksisterende brønner. Det forventes at det vil være et grunnvannsinnsig inn i pukkverket. Det planlegges ikke å føre dette gjennom sedimentasjonsdammen, men pumpes ut i Grønlundbekken gitt at det er mulig å separere grunnvannet fra annet vann inne i pukkverket. Det forventes utpumping av små mengder grunnvann fra pukkverket beregnet til ca. 0,56 l/s. Det følger av konsekvensutredningen at innblanding av grunnvann i Grønlundbekken ikke vil påvirke vannkvaliteten negativt. Risiko- og sårbarhetsanalyse Støy Støyberegninger av dagens situasjon viser at to boliger blir liggende innenfor støysone med 55/60 dba. Fire boliger ligger i støysone med 50/55 dba. Med situasjon som i planforslaget skal støyskjerm oppgraderes. Beregninger viser at bebyggelsen langs Garderveien og i sørøst vil ha et støynivå under 50 dba. Bolig på Gnr/Bnr 10/16 reguleres til boligområde. I en periode på anslagsvis 1-2 år vil denne boligen bli utsatt for støy over grenseverdi. Boligen kan ikke brukes som bolig i dette tidsrommet, og dette er ivaretatt i planbestemmelsene. Trafikksikkerhet Det er beregnet en trafikkvekst på 72 ÅDT, inkludert etablering av massemottak. Dette tilsvarer en vekst på ca. 2 % av dagens trafikk på Garderveien før avkjøringen til Vestby skole, og 8 % av dagens trafikk etter avkjøringen til Vestby skole. Forslagsstiller mener at denne trafikkveksten i liten grad vil føre til endringer for myke trafikanter med tanke på sikkerhet sammenlignet med dagens situasjon. Øst for pukkverket er Garderveien svingete og har dårlig sikt. På denne strekningen vil det imidlertid være minimalt med trafikk til og fra pukkverket. Det opplyses i konsekvensutredningen at det har vært to ulykker i Garderveien i perioden 2005-2014. Ulykkene var en alvorlig utforkjøringsulykke i 2010 og en meget alvorlig møteulykke i 2008. I de to ulykkene var det kun personbiler som var involvert, og ulykkene hadde ingen sammenheng med trafikk til eller fra pukkverket. Slik systemet er nå, med fritt valg av skole (Garder eller Vestby skole), kan det være en del barn som ikke har skoleskyss, og som bruker Garderveien som skolevei. Med økt trafikk langs Garderveien er det en økt risiko for farlige situasjoner med gående og syklende. Reguleringsplanen legger til rette for pukkverksdrift i lang tid fremover (100 år), og det kan skje mange endringer i denne perioden, blant annet med bosetting, antall skoleelever og bruk av de forskjellige skolene. Akershus fylkeskommune er eier av veien. Statens vegvesen utarbeidet i 2012 en rapport, på oppdrag fra Akershus fylkeskommune, med forslag til investeringsstrategi for skoleveier (Trygging av skoleveger, investeringsstrategi for gang- og sykkelveger i Akershus). Strekningen mellom Garder og Vestby skole er ikke markert som skolevei i Vår ref.: 15/02841 Side 4 av 6
denne rapporten, og kommunen vet således ikke hvordan fylkeskommunen stiller seg til dette. Det følger av konsekvensutredningen at: «Akershus fylkeskommune og Vestby kommune bør vurdere om Garderveien skal være en del av fylkets eller kommunens trafikksikkerhetsprioriteringer». For å øke sikkerheten langs strekningen kan fartsgrensen på strekningen reduseres fra 80 km/t til 60 km/t, eller det kan opparbeides gang- og sykkelvei. Det er ikke nødvendigvis riktig å kreve at dette gjøres på nåværende tidspunkt, og vil kanskje være mer aktuelt dersom det legges til rette for ytterligere boligbebyggelse i Garder. Friluftsliv Kommunen jobber for tiden med kartlegging og verdsetting av alle friluftsområdene i kommunen. En foreløpig kartlegging og vurdering viser at området som ligger like nord for pukkverket har en høy bruksfrekvens, og området vil med denne foreløpige vurderingen bli kategorisert som et svært viktig friluftsområde. En registrering av de mest bruke områdene til Solerunden barnehage viser at barnehagen ikke bruker de områdene som ligger nærmest pukkverket i noen særlig grad. De viktigste områdene for barnehagen ligger omtrent midt mellom barnehagen og pukkverket, og har således en avstand på omtrent 200 meter fra pukkverket. 3. ALTERNATIVER Det fremgår av planprogrammet at det skal vurderes fire forskjellige alternativer for uttaksområdet, slik at man får en best mulig utnyttelse av ressursen. Ulike parametere for de fire alternativene er vist i tabellen nedenfor: Alternativ Bredde buffersone mot fv 6 (m) Areal uttaksområde (daa) Uttaksdybde (kote) Uttaksvolum (mill. m 3 ) Uttaksmengde (mill. tonn) 1 30 222 50 5,7 15 75 2 30 222 35 8,3 22 110 3 30 222 63 3,5 9 45 4 50 203 35 7,4 20 100 Antatt levetid (år) gitt uttak 200 000 tonn/år Alternativ 4 er det alternativet som har bredest buffersone mot Garderveien, og er således det alternativet som vil gi minst støybelastning for naboer på andre siden av Garderveien. For omgivelsene og naboer vil det være bedre med kort levetid for pukkverket. Vestby pukkverk er imidlertid lokalisert relativt avsidesliggende, med få nære naboer. For øvrig legges det i alternativ 1-3 opp til at uttaksgrensen i øst forskyves mot Grønlundbekken. I alternativ 4 legges det opp til at uttaksgrensen i øst følger grensen for gjeldende reguleringsplan. Dette vil sikre en god buffersone mot bekken, samtidig som en kartlagt naturtypelokalitet i kategori B (regionalt viktig) ivaretas. Rådmannen mener det vil være hensiktsmessig å utnytte pukk-ressursen ved Vestby pukkverk når man først har et stort inngrep. Det vil således være bedre å utnytte forekomsten effektivt, heller enn å gå for et alternativ med lav utnyttelse, for så å Vår ref.: 15/02841 Side 5 av 6
lokalisere og igangsette drift ved andre pukk-ressurser. For øvrig er det svært fordelaktig å ha et uttaksområde for pukk i nærheten av Vestby sentrum i fremtiden med den store veksten som forventes. Det vil således være hensiktsmessig å gå for et av de alternativene som gir rom for en relativt stor utnyttelse. Alternativ 2 og 4 er de alternativene som har størst uttak av volum. Dersom man tar sikte på å drive Vestby pukkverk i et langsiktig perspektiv, samtidig som man tar størst mulig hensyn til naboer og miljø, anses alternativ 4 som det beste alternativet. 4. KONKLUSJON Forslaget til reguleringsplan for Vestby pukkverk er godt opplyst gjennom planbeskrivelse og konsekvensutredning. En utvidelse av Vestby pukkverk i henhold til alternativ 4, som lagt frem i planforslaget, vil være en hensiktsmessig utnyttelse av pukk-ressursen, og samtidig som alternativ 4 tar størst mulig hensyn til naboer og miljø. Grønlundbekken, som pukkverket drenerer til, er sårbar. Bekken planlegges ivaretatt gjennom etablering av sedimentasjonsbasseng og gjennomføring av et prøvetakingsprogram for overvåking av pukkverkets påvirkning på vannkvaliteten på bekken. Det vil være en trafikkvekst på 8 % på strekningen mellom Vestby pukkverk og avkjøringen til Vestby skole. og Akershus fylkeskommune må ta stilling til om strekningen bør inkluderes i oversikt over tiltak for økt trafikksikkerhet. Akershus fylkeskommune er eier av veien. Vår ref.: 15/02841 Side 6 av 6