Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Sammendrag av innkomne merknader til forslag til planprogram med Vegvesenets kommentarer

Like dokumenter
Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Alternativtsøk og siling

Sammendrag av Konsekvensutredning for fv. 305 Kodal E18 (Kodalveien)

Rv. 305 Kodal E18. Samarbeidsgruppemøte. 3. desember 2009

Statens vegvesen. Behandlende enhet: Saksbehandler/innvalgsnr: Vår referanse: Deres referanse: Vår dato:

Kommunedelplan med Konsekvensutredning. Fv. 319 Svelvikveien. Åpent møte Åskollen skole

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 18. januar 2011

Statens vegvesen. Unntak fra utredningsplikten når tiltaket er tilfredsstillende utredet på høyere plannivå

INNHOLD: 1. BAKGRUNN OG FORMÅL FOR PLANARBEIDET 2. BELIGGENHET 3. REGULERLINGSPLAN MED PLANPROGRAM 4. RAMMER FOR PLANARBEIDET

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Fv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Konsekvensutredning. med forslag til kommunedelplan

Rv. 35 Hokksund-Åmot fv. 287 Åmot-Haugfoss

Skillemo Industriområde Planprogram 2. juni 2014

Masseuttak og -deponi på Drivenes

Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Kommuneplanutvalget Formannskapet Kommunestyret

E18 Gulli - Langåker. Kommunedelplan med konsekvensutredning. Hovedrapport.

Kommunedelplan med konsekvensutredning Fv. 283 Rosenkrantzgata Åpent møte på Øren skole

Forskrift om konsekvensutredninger. Knut Grønntun, Miljøverndepartementet

Vedlegg 2: Innkomne merknader i sin helhet

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen

Høring av Planprogram Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

PRESENTASJON AV PLANPROGRAM. Fv.283 Rosenkrantzgata Kommunedelplan med konsekvensutredning

Nytt logistikknutepunkt i Trondheimsregionen Konseptvalget Presentasjon Trondheimsregionen

Planprogram E39 Ålgård - Hove

Folkemøte Kvaløya. Ny Tverrforbindelse og ny forbindelse til Kvaløya

Hurum kommune Arkiv: L12

1 Formål med planarbeidet

Region nord, avdeling Finnmark

Rv. 35 Hokksund-Åmot og fv. 287 Åmot-Haugfoss

Konsekvensutredninger

Fv. 305 Kodal E18. Møte i samarbeidsgruppa 21. juni 2010

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

Oppsummering av resultater og anbefalinger fra kommunedelplanarbeidet fv Svelvikveien

Detaljregulering fv. 834 Nordstrandveien. Vurdering av krav om KU / planprogram

Hovedplan for sykkeltrafikk i Larvik og Stavern

Togparkering i Tønsbergområdet

E39 Ålgård Hove. Varsel om oppstart av kommunedelplaner / planprogram til høring Informasjonsmøte

INNKOMNE SKRIFTLIGE BEMERKNINGER TIL PLANPROGRAM FOR UTARBEIDELSE AV REGULERINGSPLAN FOR SUNDLANDOMRÅDET

Endring av detaljregulering for fv. 12 Gamle Nesnaveien-Stor Alteren. Vurdering av krav om KU / planprogram

Sjekkliste planbeskrivelse for smartkommunene

Innsigelse mot 3A-3, delstrekning C. Statens vegvesen fraråder følgende alternativer: 1B, delstrekning A og C 3A-5, delstrekning A

E16 Skaret Hønefoss. Gert Myhren Statens vegvesen Region sør

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Vindafjord 20. jan Dagsorden

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

E134 Bakka Solheim. Åpent møte i Etne 14. jan

Ny adkomstvei til Arendal havn Eydehavn med tilhørende næringsarealer på Ulleråsen Vurdering om KU-plikt etter forskrift om konsekvensutredning

Detaljregulering rv. 80 trefeltvegen. Vurdering av krav om KU / planprogram

Konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven. Spesialrådgiver Tom Hoel

Forslag til planprogram for. Reguleringsendring Kattamyre Plannr _01 Eigersund kommune. Forslag til planprogram for

SAKSFRAMLEGG REGULERINGSPLAN I FORBINDELSE MED BYGGING AV HOVLI OMSORGSSENTER

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet i Ringsaker. - i forbindelse med bompengefinansiert utvidelse av E6 til 4 felt

Mulighetsstudie for kryssing av Glomma.

Hovedplan for sykkeltrafikk i Arendal

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

Rv. 35 Hokksund Åmot og fv. 287 Åmot - Haugfoss. Orientering for Modum kommunestyre 29. mars 2016

Fv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Tillegg til konsekvensutredning

Reguleringsplan for Heimstulen. Planbeskrivelse

Næringsområde på Berg. Blomdals Maskin AS. Planprogram reguleringsplan for Berg

Tilfartsveg vest del 2 og Tilfartsveg Konnerud. Planprogram

Fagerstrand næringsområde. Nordli Totaktservice AS. Planprogram reguleringsplan for Fagerstrand

Verdal kommune Sakspapir

Planprogram DETALJREGULERING LANGMYRA SØR GRATANGEN KOMMUNE

HEILHORNET TURISTANLEGG

Presentasjon formannskapsmøte Sandefjord. 13. februar 2018

Byrådssak 1296 /14 ESARK

STØMNER NÆRINGSOMRÅDE 2 I KONGSVINGER KOMMUNE PRESENTASJON PLANFORUM

E18 Gulli - Langåker

Vedtak om oppstart av kommunedelplan for ny bydel og høring og offentlig ettersyn av planprogram

ÅPENT MØTE KOMMUNEDELPLAN FOR SYKKEL LILLESAND KOMMUNE

Grunneier/utbygger: Tor Arne Larsen, Nes terasse 7, 1394 Nesbru og John Ludvik Larsen, Reistadlia 24, 1394 Nesbru.

UTVIKLING AV SUNDLAND-OMRÅDET

Oppdragsgiver. Fredrikstad kommune, RTD. Planfase. Forslag til planprogram ÅLEDALSLINJA (NASJONAL PLAN-ID: ) PLANPROGRAM

DETALJREGULERING BODØSJØEN B4. Sjekkliste for utarbeidelse av reguleringsplan.

Kommunedelplan E6 Åsen nord Mære

Vedtak om fastsetting av planprogram, kommunedelplan for ny bydel

Reguleringsplan for fv. 44 Braut Re. Vurdering av omkjøringsveg.

Velkommen! Karmsundgata Åpent møte den

DE/KART/ANNET. Mai Planprogram. Nytt kryss E6 og E8 i Skibotn Vegutbedring E8 Halsebakkan

Forholdet til KUF 6 Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding

SKISSEPROSJEKT OG REGULERING AV NASJONALT MINNESTED VED UTØYAKAIA. ÅPENT MØTE Sundvollen oppvekstsenter

1 Innhold NOTAT. Nord. OPPDRAG Detaljregulering Coop Sandnes DOKUMENTKODE PLAN NOT 001

Kommunedelplan med KU Fv. 319 Svelvikveien

Trafikksikkerhetstiltak på lokalvegnettet nord i Stange

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet DETALJREGULERING FOR RV 70 SAGHØGDA MEISINGSET

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen; informasjonsmøte

REGULERINGSENDRING E16 KVAMSKLEIVA - RASSIKRING. Vang kommune

Endring av reguleringsplan for E6 Nord-Fron grense - Bredevangen i Sel kommune: Beskrivelse

Saksframlegg. Saksbehandler Dok.dato Arkiv ArkivsakID Hilde Bendz FE /1843

PLANPROGRAM REGULERINGSPLAN FOR

Ny forskrift om konsekvensutredninger. Cecilie Haare Avdeling for regional planlegging, seksjon for miljøutredninger

Konsekvensutredninger og planutsnitt

Planutredninger etter plan- og bygningsloven. Tom Hoel, Miljøverndepartementet

Fastsetting av planprogran for regulering av Strandskogjordet. Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 038/16 Formannskapet

MD s detaljert sjekkliste for utarbeiding av planbeskrivelse Vedlegg 4.2

E18 Østfold gr Vinterbro. Siling

Ny E6 i tunnel gjennom Nordnesfjellet og trafikksikring i Løkvoll

Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen (Bø)

Reguleringsplan for xxxxxxxxx Forslag til planprogram (utkast dd.mm.åååå)

VEDLEGG II.A. Opplysninger som skal fremlegges av forslagsstiller for planer og tiltak i vedlegg II, jf. 5 første ledd bokstav a og b

Nytt vegkryss på Mære

Transkript:

Rv. 305 Kodal - E18 (Kodalveien) Sammendrag av innkomne merknader til forslag til planprogram med Vegvesenets kommentarer Region sør Utbyggingsavdelingen Dato: 12. juni 2009

2 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Innhold Innledning... 3 Sammendrag av merknader med Statens vegvesen Region sør sine kommentarer... 4 Statlige instanser... 4 A1 Mattilsynet, Distriktskontoret for Vestfold... 4 A2 Fylkesmannen i Vestfold... 6 Kommunale og fylkeskommunale instanser... 10 B1 Vestfold fylkeskommune... 10 B2 Sandefjord kommune... 12 Organisasjoner og foreninger... 15 C1 Vestfold Venstre... 15 C2 Sandefjord Naturvern... 16 Bedrifter... 17 D1 Napperød Naturbarnehage AS... 17 D2 Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS Fokserød pukkverk... 20 Privatpersoner... 22 E1 Roar Mathisen... 22 E2 Rita Lavold... 23 E3 Knut Hartveit... 24 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Revidert forslag til planprogram med endringer markert Innkomne merknader i sin helhet

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 3 Innledning Statens vegvesen Region sørs forslag til planprogram for kommunedelplan med konsekvensutredning for Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) var på høring/offentlig ettersyn i perioden 22. april 2009 til 29. mai 2009. I høringsperioden ble det avholdt åpent møte på Vaggestad grendehus 19. mai 2009. Det kom inn 11 merknader, fordelt på to fra statlige instanser, to fra kommunale og fylkeskommunale instanser, to fra organisasjoner og foreninger, to fra bedrifter, og tre fra privatpersoner. Dette dokumentet gir en oppsummering av de innkomne merknadene og Statens vegvesen Region sør sine kommentarer til hver merknad. Som følge av de innkomne merknadene har det blitt noen justeringer av forslaget til planprogram. Et revidert forslag til planprogram ligger som vedlegg 1 bakerst i dette dokumentet. Alle endringer som er gjort i planprogrammet i forhold til det opprinnelige forslaget, er her markert med rødt. Som vedlegg 2 finner man de innkomne merknadene i sin helhet. Dette dokumentet, sammen med revidert forslag til planprogram, sendes nå til Sandefjord kommune og Andebu kommune for politisk behandling og fastsettelse av planprogrammet.

4 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Sammendrag av merknader med Statens vegvesen Region sør sine kommentarer Statlige instanser A1 Mattilsynet, Distriktskontoret for Vestfold 30.04.09 Mattilsynet, Distriktskontoret for Vestfold, etterlyser at det under Nasjonale miljømål i planprogrammet tas med miljømål som sikrer at det blir utredet hva som finnes av utnyttede og uutnyttede drikkevannskilder i området, slik at disse kan sikres best mulig. Et slikt miljømål kan forankres både i EUs vannforvaltingsdirektiv og i matloven/drikkevannsforskriften. Drikkevannsforskriften gir i 4 forbud mot å forurense drikkevannsforsyning uansett vannforsyningens størrelse. I følge Norges Geologiske Undersøkelser er det 6 grunnvanns- eller borebrønner i området. Mattilsynet mener det bør undersøkes om noen av disse eller deres tilsigsområder kan bli berørt av veganlegget eller utslipp fra trafikken, og hva det eventuelt vil koste å beskytte eller erstatte dem. Mattilsynet peker videre på at grunnvannsforekomster i området kan være en viktig naturressurs for eksisterende og fremtidige uttak av drikkevann, og at en veg kan medføre forurensning av slike forekomster både i anleggs- og driftsfasen. Derfor er det viktig å vurdere vegalternativenes konsekvenser for grunnvann som drikkevannsressurs. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: I listen over miljømålsetninger i planprogrammets kapittel 2.3 foreslår Vegvesenet at følgende tilføyes: Vannforvaltning: Forskrift om rammer for vannforvaltningen legger opp til en ny og økosystembasert vannforvaltning. Forskriften definerer generelle miljømål for ulike typer vannforekomster hvor det sentrale er at tilstanden skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på god økologisk og kjemisk tilstand i samsvar med klassifisering som er gitt i vedlegg og forurensningsforskriften. Vegvesenet foreslår videre at følgende føyes til i oversikten over dokumenter for forankring av nasjonale miljømål, også det i kapittel 2.3: - Forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften), 2001 (siste endring med virkning fra 01.01.2009) - Forskrift om rammer for vannforvaltningen av 15.12.2006 Sistnevnte erstatter henvisningen til EUs direktiv om vannforsyning, 2000, som er tatt ut av oversikten. I forslaget til planprogram står det under temaet Naturressurser (kap. 5.2.6): Utredningen skal belyse vegtrafikkens bidrag til forurensning av vann og vassdrag. Vegvesenet foreslår på bakgrunn av Mattilsynets innspill å føye til følgende:

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 5 Eksisterende drikkevannskilder som kan bli berørt skal kartlegges, og eventuelle tiltak for å beskytte disse skal foreslås. Vegens påvirkning på grunnvannsforekomster som har eller kan få betydning som drikkevannskilder skal kartlegges, og eventuelle tiltak for å beskytte drikkevannskildene skal omtales. Alle alternativer kan komme til å påvirke vannressurser både i drifts- og anleggsfasen. Avrenning av partikler og næringssalter til vann og vassdrag i anleggsperioden og mulig påvirkning av utnyttbare drikkevannsforekomster i grunnvann er viktige momenter i denne sammenheng. Setningen Utredningen skal behandle både anleggs- og driftsfasen er tatt ut fordi dette poenget er med i den nye teksten. Vegvesenet foreslår også at følgende tilleggsopplysning legges inn i kapitlet om naturressurser: Foreliggende tiltaksanalyse for Numedalslågen med Goksjøvassdraget vil legges til grunn for tilstandsvurderinger knyttet til overflatevann.

6 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) A2 Fylkesmannen i Vestfold 03.06.09 Fylkesmannen i Vestfold deltar i samarbeidsgruppen for prosjektet. På møte i samarbeidsgruppen har Fylkesmannen blitt informert om at Vegvesenet jobber med å optimalisere de ulike vegløsningene. Fylkesmannen har ingen innvendinger mot dette. Det påpekes at optimaliseringer for Nordre linje også kan være relevante for Midtre linje. I forslaget til planprogram er det ikke er foreslått gang- og sykkelveg langs eksisterende veg mellom Gamlestua og Natvall dersom Nordre linje bygges. Fylkesmannen mener at det da må være en forutsetning at sikkerheten for myke trafikanter langs den avlastede strekningen gjøres tilstrekkelig gjennom andre trafikksikkerhetstiltak, som f.eks. fartsreduksjon. I samarbeidsgruppemøte 28.05.09 ble det diskutert om det bør utredes gang- og sykkelveg langs Nordre linje. Fylkesmannen har ingen innvendinger mot at en slik løsning blir utredet. Fylkesmannen peker på at den nye plan- og bygningsloven stiller krav om risiko- og sårbarhetsanalyse for alle planer for utbygging. Ulykker er allerede med i planprogrammet, men fylkesmannen anbefaler Vegvesenet å gå gjennom vedlegg III i Miljøverndepartementets utkast til ny forskrift for konsekvensutredninger av 21.04.09 for å fange opp eventuelle mangler i planprogrammet. Fylkesmannen ber om at støysoneberegningene omfatter intervaller på fem desibel ned mot 35 eller 40 dba den i natur- og friluftsområder, da støy på dette nivået er relevant både for fugl og for folks friluftsliv og naturopplevelse. I tilknytning til temaet naturressurser minner Fylkesmannen om at både dyrket og dyrkbar mark er omfattet av jordlovens bestemmelser om jordvern. Fylkesmannen ber om at begge disse kategoriene inngår i arealregnskapet sammen med skog av ulike boniteter. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Vegvesenet har revidert forslaget til planprogram med hensyn til utredning av gang- og sykkelløsninger for Nordre og Midtre linje. Vi foreslår at følgende varianter utredes for Nordre linje: Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua, ikke gang- og sykkelveg langs Nordre linje Gamlestua Fokserød eller langs eksisterende veg Gamlestua Natvall (samme løsning som i opprinnelig forslag til planprogram). Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua og langs Nordre linje Gamlestua Fokserød, ikke gang- og sykkelveg langs eksisterende veg Gamlestua Natvall. Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua, langs Nordre linje Gamlestua Fokserød og langs eksisterende veg Gamlestua Natvall. Tilsvarende foreslås følgende varianter utredet for Midtre linje: Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød, ikke gang- og sykkelveg langs Midtre linje Napperød Fokserød eller langs eksisterende veg Napperød Natvall (samme løsning som i opprinnelig forslag til planprogram). Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød og langs Midtre linje Napperød Fokserød, ikke gang- og sykkelveg langs eksisterende veg Napperød Natvall.

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 7 Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød, langs Midtre linje Napperød Fokserød og langs eksisterende veg Napperød Natvall. Ved å utrede disse variantene for gang- og sykkelløsning for Nordre og Midtre linje, mener Vegvesenet man vil få et godt grunnlag for å velge løsning gjennom vedtaket av kommunedelplanen. I tillegg utredes som foreslått tidligere også gang- og sykkelveg i tilknytning til alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305. For å tydeliggjøre hvilke tiltak for trafikksikkerhet som er lagt til grunn og hvilke som kan innføres på et senere tidspunkt ved behov, foreslår Statens vegvesen et eget underkapittel (kap. 5.4.2) med tittelen Tiltak for trafikksikkerhet og følgende innhold: Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvilke trafikksikkerhetstiltak som er lagt til grunn i de ulike alternativene. Videre skal det gis en omtale av avbøtende tiltak som kan vurderes i senere planfaser eller etter at vegen er åpnet dersom trafikksikkerheten skulle vise seg å ikke bli tilfredsstillende. På oppfordring fra fylkesmannen har Statens vegvesen gått gjennom vedlegg III i Miljøverndepartementets utkast til ny forskrift for konsekvensutredninger av 21.04.09. Tabellen nedenfor gir en oversikt over kravene i forslaget til forskrift og hvor man finner dette igjen i forslaget til planprogram for rv. 305. Krav i forslaget til ny forskrift om konekvensutredning av 21.04.09, vedlegg III Redegjørelse for planen eller tiltaket: Innhold og formål, med særlig vekt på behov og tilrettelegginger for endringer mht. utbyggingstiltak og strategier Tiltaket skal begrunnes og det skal redegjøres for følgene av å ikke realisere tiltaket. Det skal gis en tidsplan for gjennomføring. En redegjørelse for forholdet til kommunale, fylkeskommunale og andre regionale og nasjonale planer som er relevante i forhold til den aktuelle planen eller tiltaket, samt for relevante miljømål fastsatt gjennom Rikspolitiske retningslinjer eller bestemmelser, Statlige retningslinjer eller bestemmelser, Regionale planbestemmelser, nasjonale miljømål, stortingsmeldinger eller lignende, og hvordan disse er tatt hensyn til. Vegvesenets vurdering/henvisning til revidert forslag til planprogram for rv. 305 Kodal E18 Kap. 1.1 Formål med prosjektet. Kap. 5.4.1 Tilrettelegging for arealutvikling Begrunnelse for tiltaket vil blant annet komme fram i drøftingen av prosjektets mål (kap. 5.4.4) og i Vegvesenets anbefaling (kap. 6). Følgene av å ikke realisere tiltaket vil fremgå av analysen av referansesituasjonen (Alternativ 0) (kap. 4.3). Kap. 8.1.4 Tidsplan angir tidsplan så langt det er mulig. Kap. 2 Rammebetingelser.

8 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) For planer eller søknad om tiltak skal det i tillegg gis en oversikt over offentlige og private tiltak som er nødvendige for gjennomføring. Tiltaket kan stå på egne ben, og er ikke avhengig av andre offentlige eller private tiltak. Konsekvensutredningens innhold: Forurensning (klimautslipp, annet utslipp til luft, forurensing av jordbunn og vann) Transportbehov, energiforbruk og energiløsninger Kap. 5.1.6 Støy og luftforurensning omtaler utslipp til luft. Forurensning av jordbunn og vann inngår i temaet Naturressurser (kap. 5.2.6). Det relevante vil bli dekket under temaet Prissatte konsekvenser (kap. 5.1), se spesielt underkapittel 5.1.2 Trafikant- og transportbrukernytte. Kulturminner og kulturmiljø Kap. 5.2.5 Kulturmiljø. Naturmangfold (dyre- og planteliv) Kap. 5.2.4 Naturmiljø. Landskap Kap. 5.2.2 Landskapsbilde Sikring av jordressurser (jordvern) Kap. 5.2.6 Naturressurser. Samisk natur- og kulturgrunnlag Ikke relevant. Befolkningens helse og tilgjengelighet til uteområder Tilgjengelighet til uteområder behandles under temaet Nærmiljø og friluftsliv (kap. 5.2.3). Påvirkningen på befolkningens helse fremgår dessuten av analysen av ulykker (kap. 5.1.5) og støy og luftforurensning (kap. 5.16). Beredskap og ulykkesrisiko Ulykkesrisikoen skal utredes, jf. kap. 5.1.5 Ulykker. Vegvesenet mener beredskapen for vegen er ivaretatt gjennom de beredskapsordninger som finnes for vegtrafikken i området i dag, og ser derfor ikke behov for å utrede spesiell beredskap for dette prosjektet. Ingen av alternativene som skal vurderes inneholder tunneler. Risiki ved havstigning Ikke relevant. Barn og unges oppvekstvilkår Behandles under temaet Nærmiljø og friluftsliv (kap. 5.2.3). Der relevant skal det gis en beskrivelse av arkitektonisk utforming, uttrykk og kvalitet For planer som kan føre til vesentlig påvirkning av konkurranseforholdene skal konsekvensutredningen omfatte vurderinger av dette Det skal redegjøres for samvirket mellom ovennenvnte forhold For planer eller tiltak som kan få vesentlige miljøvirkninger i en annen stat skal det gis en særskilt redegjørelse for disse virkningene Kap. 5.2.2 Landskapsbilde. Det relevante vil bli behandlet under Drøfting av prosjektets mål (kap. 5.4.4). Kap. 5.3 Sammenstilling av samfunnsøkonomisk analyse og kap. 5.4 Lokale og regionale virkninger. Ikke relevant.

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 9 Når flere utbyggingstiltak i et område samlet kan få vesentlige virkninger, skal tiltakets kumulative karakter i forhold til andre gjennomførte og planlagte tiltak i utbyggingstiltakets influensområde vurderes Der hvor reindriftsinteresser blir berørt skal de samlede effektene av planer og tiltak innenfor det enkelte reinbeitedistriktet vurderes I forhold til relevante strekpunkt ovenfor skal det gis en kort redegjørelse for datagrunnlaget og metodene som er brukt for å beskrive virkningene, og eventuelle faglige eller tekniske problemer ved innsamling og bruk av dataene og metodene Det skal gis en redegjørelse for hvilke alternativer som er vurdert. Dersom planen eller søknaden omfatter flere alternative løsninger, skal det gis en redegjørelse for konsekvenser disse vil kunne ha for miljø og samfunn (jf. strekpunktene ovenfor), samt en begrunnelse for forslagsstillers valg av alternativ Det skal i konsekvensutredningen gis en vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til: Nærmere undersøkelser før gjennomføring av planen eller tiltaket Undersøkelser og tiltak med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av planen eller tiltaket Allerede vedtatt utbygging skal være med i vurderingen av konsekvenser, jf. kap. 4.3 Referansesituasjonen. Virkningen for fremtidig arealutvikling skal drøftes, jf. kap. 5.4.1 Tilrettelegging for arealutvikling. Ikke relevant. Metode og datagrunnlag skal beskrives for de ulike temaene som konsekvensutredes, jf. bl.a. kap. 5.1.1 og 5.2.1 (metode for prissatte og ikke-prissatte konsekvenser). Dette er hovedtemaet i konsekvensutredningen, jf. kap. 4 Vegløsninger som skal utredes og kap. 5 [...] konsekvenser som skal utredes. Det vil bli gitt en begrunnelse for Vegvesenets anbefaling, jf. kap. 6 Anbefaling. Kap. 7 Oppfølgende undersøkelser. Som det fremgår av tabellen, mener Vegvesenet at det reviderte forslaget til planprogram dekker kravene i utkast til forskrift om konsekvensutredninger. Med bakgrunnen i fylkesmannens ønsker, foreslår Statens vegvesen å tilføye følgende punkt i kapittel 5.1.6 Støy og luftforurensning: - Det skal utarbeides støysonekart som viser støyen i intervaller på fem desibel ned mot 35 eller 40 dba den For å tydeliggjøre at både dyrket og dyrkbar mark skal inngå i arealregnskapet, foreslår Vegvesenet at setningen Arealbeslag av produktivt jord- og skogareal skal anslås i kap. 5.2.6 Naturressurser erstattes med: Arealbeslag skal anslås og framstilles på en måte som fokuserer på tap av alt produktivt skogsareal og dyrket/dyrkbar jord.

10 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Kommunale og fylkeskommunale instanser B1 Vestfold fylkeskommune 29.05.09 Vestfold fylkeskommune peker på at byggingen av ny rv. 305 kan ligge langt fram i tid, og at dagens veg må brukes i mange år ennå, noe man har tatt konsekvensene av ved at ny tilknytning mellom rv. 305 og E18 på Natvall inngår i reguleringsplanen for E18. Dersom rv. 305 skulle bli bygget kort tid etter E18, mener fylkeskommunen at en kan stille spørsmål ved om man bør bruke store summer og beslaglegge betydelige arealer dyrket mark for å koble rv. 305 til E18 på Natvall. Fylkeskommunen mener at denne problemstillingen bør synliggjøres i saken. Arealene som ligger nær Nordre og Midtre linje har potensial for å bli fremtidige næringsområder. Beliggenheten med nærhet til E18, Torp og Sandefjord, samt eksisterende omgivelser, gjør arealene egnet som potensielle næringsområder. Fylkeskommunen mener derfor at utredningen må ta høyde for at det i fremtiden vil bli behov for avkjørsler fra den nye vegen, og at valg av trasé må belyses med hensyn til fremtidig bruk av tilliggende arealer til utbygging. Fylkeskommunen peker også på at dersom utbyggingen av næringsarealer blir realisert i nær fremtid, kan det føre til at vegen kommer tidligere. Vestfold fylkeskommune mener at utredningen må belyse behovet for gang- og sykkelveg og andre større og mer prinsipielle trafikksikkerhetstiltak både langs ny og gammel veg. Fylkeskommunen understreker at kommunedelplanen ikke bør bli for detaljert, da det vil kreve ekstra store ressurser. Fylkeskommunen mener at avklaring av hvilken side av eksisterende veg gang- og sykkelvegen skal gå på, ikke bør fastsettes nå, men i den fremtidige reguleringsplanen. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Sandefjord kommune vedtok reguleringsplan for E18 fra Stokke grense til Langåker 13. desember 2007. I denne planen inngår ny tilknytning mellom rv. 305 Kodalveien og E18 på Natvall. Fordi den vedtatte nye tilknytningen til E18 på Natvall skal bygges som en del av et annet prosjekt før ny rv. 305 skal bygges, tas denne tilknytningen med som et premiss i konsekvensutredningen for rv. 305. Dersom det politiske vedtaket om nytt kryss på Natvall skulle bli omgjort, må Vegvesenet vurdere denne forutsetningen på nytt. Så lenge vedtaket står ved lag, forholder Vegvesenet seg lojalt til dette i utredningen. Som en del av forvaltningsreformen som gjennomføres fra 1. januar 2010, vil rv. 305 bli fylkesveg. Gjennom sine prioriteringer vil fylkespolitikerne avgjøre når vegen kan bygges, og således hvor mange år det vil gå mellom fullføringen av E18 og byggingen av ny rv. 305. Til orientering er byggingen av E18 Gulli Langåker tenkt startet våren 2011, med ferdigstilling av vegen sommeren 2014. For å få fram problematikken Vestfold fylkeskommune peker på i konsekvensutredningen, foreslår Vegvesenet at planprogrammet justeres. Et nytt kapittel 5.4, kalt Lokal og regional

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 11 utvikling, foreslås lagt til i planprogrammet. I dette kapitelet inngår et nytt underkapittel, kap. 5.4.3 Tilknytning mellom rv. 305 og E18 på Natvall, med følgende tekst: Som en del av firefeltsutbyggingen av E18 Gulli Langåker skal det bygges nytt kryss på Natvall. I den vedtatte reguleringsplanen for E18 er det lagt inn en tilknytning mellom det nye krysset på E18 og rv. 305. I analysen av de ulike alternativene skal det tas utgangspunkt i vedtatt tilknytning. I tillegg skal det i et eget kapittel i konsekvensutredningen redegjøres for behovet for tilknytningen til E18 på Natvall under ulike forutsetninger. De ulike forutsetningene som skal vurderes er løsning for ny rv. 305 og tidsperspektivet for bygging av ny rv. 305. For å få fram samspillet mellom veg og arealutvikling i konsekvensutredningen, blant annet for arealene langs Nordre og Midtre linje, foreslår Vegvesenet et eget underkapittel (kap. 5.4.1) kalt Tilrettelegging for arealutvikling under kapitlet Lokal og regional utvikling, med følgende tekst: Konsekvensutredningen skal drøfte hvordan de ulike alternativene legger til rette for ønsket arealutvikling i Sandefjord og Andebu kommune. Vegvesenet har revidert forslaget til planprogram med hensyn til utredning av gang- og sykkelløsninger for Nordre og Midtre linje. Vi foreslår at følgende varianter utredes for Nordre linje: Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua, ikke gang- og sykkelveg langs Nordre linje Gamlestua Fokserød eller langs eksisterende veg Gamlestua Natvall (samme løsning som i opprinnelig forslag til planprogram). Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua og langs Nordre linje Gamlestua Fokserød, ikke gang- og sykkelveg langs eksisterende veg Gamlestua Natvall. Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua, langs Nordre linje Gamlestua Fokserød og langs eksisterende veg Gamlestua Natvall. Tilsvarende foreslås følgende varianter utredet for Midtre linje: Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød, ikke gang- og sykkelveg langs Midtre linje Napperød Fokserød eller langs eksisterende veg Napperød Natvall (samme løsning som i opprinnelig forslag til planprogram). Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød og langs Midtre linje Napperød Fokserød, ikke gang- og sykkelveg langs eksisterende veg Napperød Natvall. Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød, langs Midtre linje Napperød Fokserød og langs eksisterende veg Napperød Natvall. Ved å utrede disse variantene for gang- og sykkelløsning for Nordre og Midtre linje, mener Vegvesenet man vil få et godt grunnlag for å velge løsning gjennom vedtaket av kommunedelplanen. I tillegg utredes som foreslått tidligere også gang- og sykkelveg i tilknytning til alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305. For å tydeliggjøre hvilke tiltak for trafikksikkerhet som er lagt til grunn og hvilke som kan innføres på et senere tidspunkt ved behov, foreslår Statens vegvesen et eget underkapittel (kap. 5.4.2) kalt Tiltak for trafikksikkerhet med følgende innhold: Konsekvensutredningen skal redegjøre for hvilke trafikksikkerhetstiltak som er lagt til grunn i de ulike alternativene. Videre skal det gis en omtale av avbøtende tiltak som kan vurderes i senere planfaser eller at vegen er åpnet dersom trafikksikkerheten skulle vise seg å ikke bli tilfredsstillende. Statens vegvesen er enig med Vestfold fylkeskommune i at kommunedelplanen ikke bør bli for detaljert. Vegvesenet vil likevel peke på at man i noen tilfeller må gå relativt detaljert til verks allerede i kommunedelplanen for å kunne analysere konsekvensene av den nye vegen. I

12 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) forbindelse med rv. 305 Kodal E18 gjelder dette særlig for alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305, der nærheten til blant annet bebyggelse og jordbruksarealer gjør at justeringer av vegtraseen kan endre konsekvensene vesentlig. Vegvesenet ønsker derfor å vurdere nærmere om det vil være mulig å gi et tilstrekkelig godt bilde av konsekvensene av den nye vegen uten å avklare hvilken side av bilvegen gang- og sykkelvegen skal gå på. B2 Sandefjord kommune 11.06.09 Sandefjord kommune mener at referansesituasjonen (Alternativ 0) er beskrevet både i kapittel 4.3 og 5.2, og at det er forskjell på beskrivelsen. Kommunen mener at endringene som knyttes til referansesituasjonen bør være knyttet til vedtatte planer og føringer. Planprogrammet må etter kommunens oppfatning endres slik at det er entydig hvilke tiltak/endringer som ligger til grunn for referansesituasjonen. Kommunene viser til konsekvensutredningen for E18 Gulli Langåker, der kommunen leser at bomstasjonene på E18 skal stå fram til 2035. Dersom ny rv. 305 blir realisert i 2020, kan det innebære en periode på 15 år da bilister eventuelt vil velge å kjøre eksisterende veg i stedet for Nordre eller Midtre linje for å slippe å betale bompenger. Kommunen mener dette er en problemstilling som må belyses i konsekvensutredningen. Sandefjord kommune peker på at den aktuelle strekningen av rv. 305 har funksjon som skoleveg, og som turveg i områdene langs Goksjø. Kommunen mener at det vil være behov for å se på tiltak som kan bedre sikkerheten for gående og syklende langs gamlevegen selv om den vil få redusert trafikk dersom Nordre eller Midtre linje bygges. For Nordre og Midtre linje mener kommunen det minimum bør legges inn som forutsetninger at det settes av areal til gang- og sykkelveg langs de delene av vegtraseene som vil berøre arealer satt av til pukkverksdrift og kontor, lager og industri på Fokserød. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Referansesituasjonen er beskrevet i kapittel 4.3 i planprogrammet. Referansesituasjonen er basert på vedtatte planer, og har vært drøftet med kommunene i prosjektets samarbeidsgruppe. Vegvesenet regner derfor med at Sandefjord kommune er enig i beskrivelsen av referansesituasjonen i kapittel 4.3. I kapittel 5.2 er det i tilknytning til temaene som skal utredes pekt på en del forhold som kan gjøre at referansesituasjonen blir annerledes enn dagens situasjon. Under temaene Nærmiljø og friluftsliv, Naturmiljø og Naturressurser er det blant annet pekt på at en eventuell utvidelse av Fokserød pukkverk vil medføre endringer for temaet. Vegvesenet er kjent med at en slik utvidelse ikke er vedtatt, men at Asplan Viak på vegne av Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS har sendt forespørsel til Sandefjord kommune om oppstart av reguleringsplanarbeid for utvidelse av pukkverket i vest og nord, jf. merknad D2 i dette dokumentet. Utvidelse av pukkverket på Fokserød inngår ikke i referansesituasjonen slik den er beskrevet i kapittel 4.3 fordi det ikke foreligger noen vedtatt plan for tiltaket. Etter Vegvesenets mening vil Sandefjord kommunes svar på forespørselen kommunen har fått fra Asplan Viak/Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS være avgjørende for hvordan utredningen av rv. 305 skal forholde seg til pukkverket. At en eventuell utvidelse av pukkverket nevnes i forbindelse med noen av

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 13 temaene i kapittel 5.2 er således ment som en påminnelse om at en slik utvidelse vil påvirke det aktuelle temaet, det er ikke ment som en endring av referansesituasjonen som er beskrevet i kapittel 4.3. Dersom Sandefjord kommune gir positiv tilbakemelding på forespørselen fra Asplan Viak/Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS og pukkverkutvidelse skal planlegges, mener Vegvesenet at det er nødvendig at planleggingen av vegen og av pukkverket tar hensyn til hverandre. For arbeidet med konsekvensutredningen vil det være en stor fordel om kommunens holdning til utvidelse av pukkverket avklares raskt. I utgangspunktet skal bomstasjoner i Norge planlegges å stå i maksimum 15 år. Dette er også lagt til grunn for bomstasjonene på E18. E18-parsellen Gulli Langåker forventes ferdigstilt i 2014. Det vil innebære at bomstasjonene på denne strekningen vil stå til 2029. Vegvesenet ser at formuleringene i konsekvensutredningen for E18 Gulli Langåker kan misforstås dithen at bomstasjonene skal stå til 2035, men dette er ikke tilfellet. Vi vet ikke når ny rv. 305 kan bli bygget, men det kan ligge langt fram i tid. Det er derfor uvisst hvor mange år det eventuelt vil bli med både bompengeinnkreving på E18 og ny rv. 305. I en konsekvensutredning må man ha et antatt åpningsår for vegen som utredes for å kunne gjøre de samfunnsøkonomiske beregningene. Vegvesenet har foreslått at (teoretisk) åpningsår for ny rv. 305 settes til 2020. Ny rv. 305 bygges for en mye lengre tidsperiode enn bompengeinnkrevingen på E18 vil vare. Vegvesenet mener derfor at trafikkberegningene som skal legges til grunn for valg av løsning for rv. 305 bør gjøres uten å ta hensyn til bompengeinnkrevingen på E18. I konsekvensutredningen kan det gjøres en vurdering av hvordan bompenger på E18 i en mellomperiode vil påvirke trafikkstrømmene. Vegvesenet har revidert forslaget til planprogram med hensyn til utredning av gang- og sykkelløsninger for Nordre og Midtre linje. Vi foreslår at følgende varianter utredes for Nordre linje: Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua, ikke gang- og sykkelveg langs Nordre linje Gamlestua Fokserød eller langs eksisterende veg Gamlestua Natvall (samme løsning som i opprinnelig forslag til planprogram). Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua og langs Nordre linje Gamlestua Fokserød, ikke gang- og sykkelveg langs eksisterende veg Gamlestua Natvall. Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua, langs Nordre linje Gamlestua Fokserød og langs eksisterende veg Gamlestua Natvall. Tilsvarende foreslås følgende varianter utredet for Midtre linje: Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød, ikke gang- og sykkelveg langs Midtre linje Napperød Fokserød eller langs eksisterende veg Napperød Natvall (samme løsning som i opprinnelig forslag til planprogram). Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød og langs Midtre linje Napperød Fokserød, ikke gang- og sykkelveg langs eksisterende veg Napperød Natvall. Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød, langs Midtre linje Napperød Fokserød og langs eksisterende veg Napperød Natvall.

14 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Ved å utrede disse variantene for gang- og sykkelløsning for Nordre og Midtre linje, mener Vegvesenet man vil få et godt grunnlag for å velge løsning gjennom vedtaket av kommunedelplanen. I tillegg utredes som foreslått tidligere også gang- og sykkelveg i tilknytning til alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305.

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 15 Organisasjoner og foreninger C1 Vestfold Venstre Udatert, mottatt 19.05.09 Vestfold Venstre mener at Nordre linje må planlegges med tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk på strekningen Gamlestua Fokserød og at Midtre linje må planlegges med tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk på strekningen Napperød Fokserød. Vestfold Venstre fremholder flere argumenter for sitt synspunkt. For det første legger både nasjonale og lokale føringer vekt på tilrettelegging for miljøvennlig transport med et godt og sammenhengende tilbud til gående og syklende. Vestfold Venstre mener derfor at det vil være i strid med føringene å planlegge uten tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikk på de nevnte strekningene. For det andre peker Vestfold Venstre på at Nordre og Midtre linje vil være vesentlig kortere for trafikk mellom Kodal/Vaggestad og Fokserød/Kullerød/Sandefjord lufthavn, og at aktiviteten i området Fokserød/Kullerød er stor, slik at det til og fra dette området er et stort antall korte turer som kan gjennomføres til fots eller på sykkel. Videre peker partiet på at en ny vegforbindelse mellom Vaggestad eller Napperød og Fokserød vil gjøre det attraktivt å etablere virksomhet langs den nye vegen, og at det derfor vil bli nødvendig å legge til rette for gående og syklende senere hvis det ikke gjøres nå. Vestfold Venstre viser til at Torpveien har samme standard som nå foreslås for rv. 305 Kodalveien. Torpveien har ikke tilrettelegging for gående og syklende, men benyttes av et økende antall gående og syklende. Manglende tilrettelegging og høy hastighet gjør at strekningen oppleves som farlig. Vestfold Venstre beklager derfor at det foreslås å bygge nye veger med samme standard i området. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Statens vegvesen ser at det finnes flere argumenter for bedre tilrettelegging for gang- og sykkeltrafikken enn det Vegvesenet hadde foreslått i forslaget til planprogram. Vegvesenet foreslår derfor at det utredes flere varianter av tilrettelegging for gående og syklende, slik at man får bedre kjennskap til konsekvensene ved de ulike løsningene før det tas et valg. Vegvesenet har revidert forslaget til planprogram før det sendes til politisk behandling og fastsettelse i Sandefjord og Andebu kommuner. Vegvesenet foreslår at følgende varianter utredes for Nordre linje: Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua, ikke gang- og sykkelveg langs Nordre linje Gamlestua Fokserød eller langs eksisterende veg Gamlestua Natvall (samme løsning som i opprinnelig forslag til planprogram). Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua og langs Nordre linje Gamlestua Fokserød, ikke gang- og sykkelveg langs eksisterende veg Gamlestua Natvall. Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Gamlestua, langs Nordre linje Gamlestua Fokserød og langs eksisterende veg Gamlestua Natvall. Tilsvarende foreslås følgende varianter utredet for Midtre linje:

16 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød, ikke gang- og sykkelveg langs Midtre linje Napperød Fokserød eller langs eksisterende veg Napperød Natvall (samme løsning som i opprinnelig forslag til planprogram). Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød og langs Midtre linje Napperød Fokserød, ikke gang- og sykkelveg langs eksisterende veg Napperød Natvall. Gang- og sykkelveg langs utbedret eksisterende veg Kodal Napperød, langs Midtre linje Napperød Fokserød og langs eksisterende veg Napperød Natvall. Ved å utrede disse variantene for gang- og sykkelløsning for Nordre og Midtre linje, mener Vegvesenet man vil få et godt grunnlag for å velge løsning gjennom vedtaket av kommunedelplanen. I tillegg utredes som foreslått tidligere også gang- og sykkelveg i tilknytning til alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305. C2 Sandefjord Naturvern 27.05.09 Sandefjord Naturvern mener at minst mulig natur bør berøres. En ny veg vil beslaglegge store arealer, både utmark og dyrket mark. Sandefjord Naturvern kan ikke se at det er samfunnsmessige eller trafikkmessige krav som gjør at ny veg bør etableres, og foreslår derfor å utbedre eksisterende rv. 305. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: I forslaget til planprogram har Vegvesenet foreslått å utrede utbedring av eksisterende veg. Konsekvensutredningen vil ta for seg konsekvenser både for naturmiljø og naturressurser (inkludert landbruk), slik at de konsekvensene Sandefjord Naturvern viser til vil bli belyst. Det er politikerne i Sandefjord og Andebu som gjennom vedtak av kommunedelplanen velger vegløsning.

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 17 Bedrifter D1 Napperød Naturbarnehage AS 23.05.09 Innledningsvis stiller Napperød Naturbarnehage flere spørsmål: Hvilket vedlikeholdsnivå er Statens vegvesen forpliktet til å holde på dagens rv. 305 (Kodalveien) dersom Nordre linje bygges og trafikken på Kodalveien halveres? Hvilken trafikkøkning regner Statens vegvesen med fram til ny veg blir bygget eller eksisterende veg blir utbedret? Hvilken fordeling av tunge og lette kjøretøyer forventes og hvilken retningsfordeling forventes? Hvilke forpliktelser ligger i Statens vegvesens normaler for utforming av veger? At normalene bare skal gjelde for nye veger ser Napperød Naturbarnehage på som svært begrensende med hensyn på å få en god vegstandard i Norge. For Napperød Naturbarnehage er Midtre linje en uaktuell løsning. Dette begrunnes ut fra tre forhold: 1) Miljøhensyn, spesielt Napperødtjern naturreservat, 2) Bratt bakke etter krysset/rundkjøringen ved Napperød for trafikk i retning Fokserød. Dette vil gi ulemper både for barnehagen og naturreservatet, 3) Hensynet til barnehagen, som er lagt der den er blant annet ut fra at det er frisk luft og flott natur i området. Napperød Naturbarnehage mener det allerede i dag er kaos på Fokserød ved arbeidstidens start og slutt. Bygges Nordre linje, vil det øke trafikkmengden på Fokserød, og barnehagen lurer på hvilke konsekvenser det blir for Fokserød og hvordan dette vil bli behandlet i konsekvensutredningen. Naturbarnehagen peker på at utviklingen av infrastruktur ofte ikke holder tritt med industriog bosettingsutviklingen, og mener at det bør gjøres noe med dette. Napperød Naturbarnehage ønsker at det utredes hvordan trafikkmønsteret vil bli dersom man knytter rv. 305 til E18 på Tassebekk i stedet for på Fokserød, og peker på at en utvikling med direkte veg fra Torp til Tassebekk vil kunne gi trafikkmessige konsekvenser på Tassebekk. Barnehagen ønsker også at det utredes om det vil bli mer trafikk på dagens rv. 305 dersom ny veg bygges til Tassebekk og det er bomstasjon på E18 mellom Fokserød og Tassebekk. Barnehagen ønsker å vite hva standarden på ulike veglenker betyr for vegvalget, og ber derfor om at det utredes: 1) Hvilken trafikk Nordre linje vil få dersom eksisterende veg har dagens standard og 2) Hvilken trafikk Nordre linje vil få dersom eksisterende veg får fullverdig standard etter vegnormalen. Barnehagen lurer på hva som gir best trafikksikkerhet av eksisterende veg med dårlig standard eller en utbedret veg i tråd med vegnormalenes standard. De lurer på om det er dokumentert at hastigheten øker ved bedre vegstandard, og hvordan dette vil påvirke trafikksikkerheten. Napperød Naturbarnehage ber om at konsekvensen av trafikkregulerende tiltak på eksisterende veg utredes. De peker på flere mulige tiltak: hastighetsreduserende tiltak (fysiske tiltak), vektbegrensninger, skiltet redusert hastighet og kontroller.

18 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Barnehagen peker også på at et mulig tiltak for å sikre at dagens veg brukes som lokalveg hvis Nordre linje bygges, vil være å stenge vegen ved Bergan. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Fra og med 2010 gjennomføres en forvaltningsreform i Norge. Som en del av denne reformen gjøres de fleste riksveger om til fylkesveger. Rv. 305 vil dermed bli en fylkesveg. Det vil da være Vestfold fylkeskommune som prioriterer hvor mye midler som skal brukes til vegvedlikehold. Dersom Nordre linje bygges, vil den også bli fylkesveg. Det er ikke tatt stilling til om dagens veg da fortsatt skal være fylkesveg eller om den skal bli kommunal veg. Med bakgrunn i dette er det svært vanskelig for Vegvesenet å si noe om hvilket vedlikeholdsnivå som vil bli lagt til grunn i fremtiden. I konsekvensutredningen vil det bli beregnet forventet trafikkvekst på eksisterende veg fram til sammenligningsåret 2021. I kapittel 4.3 Referansesituasjonen i forslaget til planprogram er det redegjort for hva Vegvesenet foreslår å legge til grunn for trafikkberegningen. I kapittel 3.1 er det vist en forenklet beregning av fremtidig trafikk ved Goksjø basert på telling fra 2007 og generelle vekstfaktorer. I konsekvensutredningen foreslår Vegvesenet at det i tillegg tas med trafikkvekst som følger av utbygging av boliger nord for Kodal sentrum (Rismyr nord/huken) og næringsutvikling på Fokserød. Trafikktellingen ved Goksjø i 2007 viste at det var ca. 8,5% tunge kjøretøyer. Vegvesenet har foreløpig ikke gjort analyser av hvordan tungtrafikkandelen vil bli med de ulike alternativene for ny veg. Trafikken forventes å få en jevn retningsfordeling. Statens vegvesens normaler for vegutforming gjelder ved planlegging og bygging av nye veger. Vegnormalene utløser ikke i seg selv krav om endring av allerede bygde veger som ikke er i tråd med normalens krav. Konsekvensene barnehagen peker på ved Midtre linje vil bli behandlet i konsekvensutredningen. Hensynet til Napperødtjern naturreservat vil bli behandlet under temaet Naturmiljø. Ulemper knyttet til bratt bakke etter rundkjøringen ved Napperød når man skal i retning Fokserød vil påvirke temaene Trafikant- og transportbrukernytten og Støy og luftforurensning. Hensynet til barnehagen vil bli behandlet under temaet Nærmiljø og friluftsliv. Trafikksituasjonen på Fokserød med ulike løsninger for rv. 305 vil være et tema i trafikkanalysen som inngår i konsekvensutredningen. Napperød naturbarnehage ønsker at det utredes et alternativ med kryss med E18 på Tassebekk, og peker blant annet på at en utvikling med direkte veg mellom Sandefjord lufthavn Torp og Tassebekk vil gi trafikkmessige konsekvenser på Tassebekk. Ny tilknytning til E18 ved Tassebekk er nevnt som et aktuelt prosjekt i Helhetsplan for Sandefjord lufthavn fra 2007. Vegvesenet er også kjent med at det arbeides med problemstillinger knyttet til videreutvikling av Torp flyplass og atkomsten til flyplassen, og at ny veg til Tassebekk inngår i dette arbeidet. Det er imidlertid ikke fattet noe vedtak om en slik vegforbindelse. Vegvesenet finner derfor ikke noe formelt grunnlag for å ta ny vegforbindelse Torp Tassebekk med i utredningen for rv. 305. Vegvesenet har gjort noen foreløpige trafikkvurderinger (presentert på det åpne møtet 19.05.09), der også et alternativ til Tassebekk er vurdert. Med utgangspunkt i Kodal blir avstanden til E18 ved Fokserød og E18 ved Tassebekk omtrent den samme. Omtrent

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 19 halvparten av trafikken fra Kodal skal til Sandefjord by. Videre skal rundt 15% i retning Larvik, og rundt 5% skal til Fokserød. (Alle tall gjelder arbeidsreiser, så fordelingen vil være noe annerledes i den kommende trafikkanalysen som tar for seg alle reiser.) De som skal til Sandefjord by eller sørover på E18, vil få lengre veg dersom rv. 305 kobles til E18 ved Tassebekk. Mange av disse vil derfor velge å kjøre eksisterende Kodalveien i stedet. De foreløpige trafikkberegningene tyder på at mens Nordre linje til Fokserød vil føre til at trafikken på eksisterende Kodalveien blir omtrent halvert, vil Tassebekk-linjen bare gi en liten reduksjon av trafikken langs eksisterende Kodalveien. Tassebekk-linjen vil derfor ikke bedre situasjonen langs eksisterende Kodalveien noe særlig. Det vil si at den ikke oppfyller prosjektets mål om å bedre trafikksikkerheten og bomiljøet langs eksisterende rv. 305. Vegvesenet foreslår derfor at Tassebekk-linjen ikke utredes videre. Ny firefelts E18 Gulli Langåker forventes åpnet i 2014. Bomstasjonene på vegen er planlagt å stå i 15 år, det vil si til 2029. Vi vet ikke når ny rv. 305 kan bli bygget, men det kan ligge langt fram i tid. Det er derfor uvisst hvor mange år det eventuelt vil bli med både bompengeinnkreving på E18 og ny rv. 305. Ny rv. 305 bygges uansett for en mye lengre tidsperiode enn bompengeinnkrevingen på E18 vil vare. Vegvesenet mener derfor at trafikkberegningene som skal legges til grunn for valg av løsning for rv. 305 bør gjøres uten å ta hensyn til bompengeinnkrevingen på E18. I konsekvensutredningen kan det gjøres en vurdering av hvordan bompenger på E18 i en mellomperiode vil påvirke trafikkstrømmene. Barnehagen ønsker at Nordre linje utredes både i kombinasjon med dagens standard på eksisterende veg og i kombinasjon med oppgradert eksisterende veg, slik at det vil fremgå hvordan vegstandarden påvirker vegvalget. Generelt kan det sies at vegstandard er en av flere faktorer som påvirker vegvalget. Vegstandarden påvirker hastigheten på vegen og kapasiteten, og begge disse faktorene inngår i trafikkmodellen. (Kapasitetsbegrensninger er lite relevant for Kodalveien.) Den viktigste faktoren med hensyn til hvor trafikken går er naturligvis startog målpunktene for de kjørende. Trafikkmodellen tar utgangspunkt i start- og målpunktene for reisene, og gjør rutevalget både ut fra avstand og beregnet tidsbruk. Modellen beregner eventuelle forsinkelser i vegnettet og tar hensyn til dette når den simulerer vegvalg for de kjørende. Trafikkmengden på eksisterende rv. 305 er såpass liten at det ikke oppstår kapasitetsproblemer. Forskjellen mellom å legge til grunn dagens veg eller oppgradert eksisterende veg i kombinasjon med Nordre linje, vil derfor bestå i tidsbruk. Med en oppgradert veg vil det være mulig å kjøre noe fortere, og dette vil sannsynligvis føre til at trafikkmengden blir litt høyere enn hvis dagens standard legges til grunn. Forskjellene antas å være relativt små. Med bakgrunn i at trafikkmengden på rv. 305 er såpass liten i forhold til mange andre riksveger, mener Vegvesenet det ikke er aktuelt å både bygge Nordre linje og samtidig utbedre eksisterende veg. Dette vil bli uforholdsmessig kostbart. Siden en slik løsning betraktes som uaktuell, mener Vegvesenet det ikke er grunnlag for å utrede den i trafikkanalysen. Napperød naturbarnehage spør om hastigheten vil øke når vegstandarden blir bedre, og lurer derfor på hvordan sammenhengen mellom vegstandard og trafikksikkerhet er. Generelt kan en si at trafikantene tilpasser atferden sin til forholdene på og langs vegen. Når det innføres et trafikksikkerhetstiltak, er det vanlig at trafikantene tilpasser atferden sin, såkalt risikokompensasjon. Fartsøkning er den vanligste atferdsendringen, men det finnes også andre typer atferdsendring, for eksempel redusert oppmerksomhet/konsentrasjon. Atferdsendringen skjer særlig når trafikantene tydelig ser og opplever at ulykkesrisikoen har blitt mindre. Noe

20 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) av virkningen av et trafikksikkerhetstiltak blir spist opp av trafikantenes endrede atferd, men det er sjelden at hele virkningen blir spist opp. Det er vanskelig å anslå hvor mye av virkningen som vil bli spist opp i hvert tilfelle. Barnehagen ønsker at det utredes ulike trafikkreduserende tiltak for eksisterende veg hvis Nordre linje bygges. I utgangspunktet ønsker Vegvesenet at de nye vegene som planlegges skal bli så attraktive at de kjørende velger den ruta vi ønsker uten at det gjennomføres trafikkregulerende tiltak på gamlevegen. Dersom trafikkanalysen viser at det blir mye gjennomgangstrafikk på eksisterende veg hvis Nordre linje bygges, kan det bli aktuelt å vurdere virkningen av trafikkregulerende tiltak. Tilsvarende vil gjelde for Midtre linje. Stenging av gamlevegen ved Bergan er et tiltak Vegvesenet er skeptisk til. Grunnen til det er at en slik stenging vil medføre store ulemper for lokaltrafikken i området i form av betydelige omveger. For eksempel ville man ved en slik stenging måtte kjøre via Fokserød og Natvall for å komme seg fra Kodal til Napperød. D2 Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS Fokserød pukkverk 29.05.09 Merknaden er skrevet av Asplan Viak på vegne av Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS. Asplan Viak har på vegne av Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS sendt forespørsel til Sandefjord kommune om oppstart av reguleringsplanarbeid for utvidelse av Fokserød pukkverk i vest og nord. Vegvesenet har fått forespørselen til informasjon. Man venter nå på svar fra Sandefjord kommune. Alternativene Nordre linje og Midtre linje krysser begge det aktuelle området for utvidelse av pukkverket. Blant annet med bakgrunn i samtaler med Statens vegvesen, vurderer Asplan Viak at det er gode muligheter for en samordnet planlegging som gir et resultat som er tilfredsstillende for begge parter og for samfunnet. Alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305 vil ikke berøre området som er aktuelt for utvidelse av pukkverket. Asplan Viak peker på at potensialet for utbygging av næringsareal på Fokserød er betydelig større enn de 100 da næringsareal Vegvesenet har foreslått å legge til grunn i referansesituasjonen i 2020. Asplan Viak peker på at det er viktig at tilgang til naturessurser/georessurser omtales i konsekvensutredningen. Asplan Viak er positive til samarbeid om den videre planleggingen i området, og ber om at Vegvesenet tar kontakt ved behov for avklaringer. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Statens vegvesen har hatt møte med Asplan Viak som representerer Aasmund Berg/Kolo Veidekke AS. På møtet ble det konkludert med at ny vegtrasé og pukkverkutvidelse i samme område vil kunne la seg kombinere, forutsatt god dialog gjennom de to planprosessene. Vegvesenet er positive til en slik dialog forutsatt at Sandefjord kommune går inn for at det skal planlegges utvidelse av pukkverket på Fokserød.

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 21 100 dekar nytt næringsareal på Fokserød i 2020 er lagt inn i planprogrammet etter forslag fra Sandefjord kommune. Dersom kommunen, som er ansvarlig myndighet for planleggingen av rv. 305, ønsker at det legges til grunn et større næringsareal, vil Vegvesenet etterkomme dette. Konsekvenser den nye vegen får for Fokserød pukkverk vil bli omtalt under temaet Naturressurser i konsekvensutredningen. Ved behov for avklaringer med hensyn til pukkverket vil Vegvesenet ta kontakt med Asplan Viak.

22 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) Privatpersoner E1 Roar Mathisen 22.04.09 Mathisen mener at rv. 305 ikke må beslaglegge dyrka mark, og peker på at alternativet som innebærer kryss mellom rv. 305 og E18 på Natvall krever mye arealer som i dag er dyrket mark. Videre peker Mathisen på at rv. 305 må bygges for å bedre trafikksikkerheten for brukerne av vegen og minske belastningen for beboerne og miljøet, noe han mener ikke skjer dersom man velger å utbedre eksisterende veg. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Sandefjord kommune vedtok reguleringsplan for E18 fra Stokke grense til Langåker 13. desember 2007. I denne planen inngår ny tilknytning mellom rv. 305 Kodalveien og E18 på Natvall. I konsekvensutredningen for prosjektet E18 Gulli-Langåker ble de negative konsekvensene for landbruket, blant annet ved ny tilknytning mellom rv. 305 og E18 på Natvall, vurdert. Den vedtatte løsningen ble vurdert å være samfunnsøknomisk forsvarlig selv om den medfører betydelig tap av dyrka mark. Fordi den vedtatte nye tilknytningen til E18 på Natvall skal bygges som en del av et annet prosjekt før ny rv. 305 skal bygges, tas denne tilknytningen med som et premiss i konsekvensutredningen for rv. 305. For å få fram problematikken Mathisen peker på i konsekvensutredningen, foreslår Vegvesenet at planprogrammet justeres. Et nytt kapittel 5.4, kalt Lokal og regional utvikling, foreslås lagt til i planprogrammet. I dette kapitelet inngår et nytt underkapittel (kap. 5.4.3), kalt Tilknytning mellom rv. 305 og E18 på Natvall, med følgende tekst: Som en del av firefeltsutbyggingen av E18 Gulli Langåker skal det bygges nytt kryss på Natvall. I den vedtatte reguleringsplanen for E18 er det lagt inn en tilknytning mellom det nye krysset på E18 og rv. 305. I analysen av de ulike alternativene skal det tas utgangspunkt i vedtatt tilknytning. I tillegg skal det i et eget kapittel i konsekvensutredningen redegjøres for behovet for tilknytningen til E18 på Natvall under ulike forutsetninger. De ulike forutsetningene som skal vurderes er løsning for ny rv. 305 og tidsperspektivet for bygging av ny rv. 305. Alternativet Utbedring av eksisterende rv. 305 er den løsningen for Kodalveien som vil medføre størst beslag av dyrka mark. Dette vil bli utredet i konsekvensutredningen. Vi viser til kapittel 5.2.6 Naturressurser i forslaget til planprogram, der det i det reviderte forslaget til planprogram blant annet står: Arealbeslag skal anslås og framstilles på en måte som fokuserer på tap av alt produktivt skogsareal og dyrket/dyrkbar jord. Konsekvensene for trafikksikkerhet skal utredes, se planprogrammets kapittel 5.1.5 Ulykker. Konsekvensene for beboere og miljø skal også utredes, se blant annet planprogrammets kapittel 5.1.6 Støy og luftforurensning og 5.2.3 Nærmiljø og friluftsliv. Alle alternativene som utredes vil ha både fordeler og ulemper. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram disse fordelene og ulempene og å veie dem mot hverandre før en løsning velges. I konsekvensutredningen vil Vegvesenet komme med en

Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) 23 anbefaling på bakgrunn av utredningene som er gjort, men det er politikerne i de to berørte kommunene Sandefjord og Andebu som gjennom vedtaket av kommunedelplanene velger vegløsning. E2 Rita Lavold 05.05.09 Lavold er opptatt av at man tenker på barna og på miljøet i planleggingen av den nye vegen. Hun mener at en ny veg til Fokserød ikke vil ivareta disse hensynene godt nok. Dersom den nye vegen legges til Fokserød, mener hun at trafikkmengden og hastigheten på den gamle vegen vil bli omtrent som i dag, slik at vegen blir like farlig som skoleveg og sykkelrute. Lavold peker på at beboerne langs Kodalveien, i Kodal og i Andebu bruker Sandefjord mye, og at Kodalveien i dagens trasé derfor vil bli mye brukt også hvis det bygges ny veg til Fokserød. Videre peker hun på at det er mange syklister langs Kodalveien, men at vegen slik den er i dag ikke er trygg for syklende. Lavold mener at en ny veg til Fokserød ikke vil løse trafikkproblemene. Slik hun ser det, er utbedring av eksisterende rv. 305 med bygging av parallell gang- og sykkelveg den beste løsningen. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: I forslaget til planprogram foreslår Vegvesenet å både utrede utbedring av eksisterende veg og nye vegløsninger med tilknytning til E18 på Fokserød. I alternativet med utbedring av eksisterende veg inngår gang- og sykkelveg parallelt med vegen. For alternativene Nordre og Midtre linje er forslaget til planprogram revidert, og det foreslås nå å utrede ulike varianter av tilrettelegging for gående og syklende i disse to alternativene, se kapittel 4.5 og 4.6 i det reviderte forslaget til planprogram (vedlegg til dette dokumentet). I forbindelse med konsekvensutredningen skal det gjøre trafikkberegninger som viser hvor mye trafikk vegene i området vil få med ulike løsninger for den nye vegen. Foreløpige trafikkvurderinger tyder på at trafikkmengden på eksisterende Kodalveien vil gå ned dersom man bygger ny veg til Fokserød. Trafikkreduksjonen vil bli størst ved bygging av Nordre linje. Vegens konsekvenser for beboere og miljø skal utredes, se blant annet planprogrammets kapittel 5.1.6 Støy og luftforurensning og 5.2.3 Nærmiljø og friluftsliv. Formålet med konsekvensutredningen er å få fram fordeler og ulemper ved de ulike løsningene og å veie dem mot hverandre før en løsning velges. I konsekvensutredningen vil Vegvesenet komme med en anbefaling på bakgrunn av utredningene som er gjort, men det er politikerne i de to berørte kommunene Sandefjord og Andebu som gjennom vedtaket av kommunedelplanene velger vegløsning.

24 Rv. 305 Kodal E18 (Kodalveien) E3 Knut Hartveit 22.05.09 Hartveit er grunneier på Bergan og nordover mot Haughem. Han eier arealer på begge sider av eksisterende rv. 305, og vil bli berørt uansett hvilket av de foreslåtte alternativene som blir valgt. Hartveit har investert mye penger og arbeid i å planere, fjerne fjellkoller, flytte masser osv. for å bedre driftsforholdene. Han er derfor opptatt av at de nye vegtraseene i minst mulig grad skal ødelegge for driftsforholdene på gården. Videre er han opptatt av at to boligtomter som ligger på eiendommen hans ikke skal bli forringet som følge av ny vegtrasé. Hartveit ber om et møte med Vegvesenet for å legge fram og diskutere mulige justeringer av de foreslåtte vegtraseene. Statens vegvesen Region sør sine kommentarer: Som det fremgår av forslaget til planprogram, er alle traseene som er vist nå foreløpige, og de vil bli bearbeidet videre i arbeidet med kommunedelplanen og konsekvensutredningen. I arbeidet med optimaliseringen vil Vegvesenet gjerne ha innspill fra og dialog med lokalkjente. Vegvesenet hadde møte/befaring med Hartveit 04.06.09, og fikk da flere innspill til hvordan vegtraseene for både utbedring av eksisterende rv. 305 og Nordre linje kan justeres for å redusere de negative konsekvensene. Innspillene vil bli tatt med i det videre arbeidet. Nedenfor vises en foreløpig arbeidsskisse som illustrerer noen løsninger som vurderes i området ( gamle og nye løsninger). Andre løsninger kan også bli aktuelle. Fordi vegtraseene i dette området er under vurdering, er det i det reviderte forslaget til planprogram vist samme skisse som i opprinnelig forslag, men for å tydeliggjøre at flere linjer vurderes, er følgende lagt til i teksten: I dette området vil flere løsninger enn kartskissen viser bli vurdert. Figur 1: Foreløpig arbeidsskisse over mulige løsninger i området Gamlestua/Haughem/Bergan, juni 2009