Rapport Oppdrag: Rapport: Oppdragsgiver: Energigjenvinningsanlegg basert på avfall i Karmøy Industripark (KIP) A Clean World AS (ACW) Dato: 17.04.2007 Oppdrag / Rapportnr. 311040 / 1 Tilgjengelighet Begrenset Utarbeidet av: Torun Lynnebakken Fag/Fagområde: Miljø og utredning Kontrollert av: Jon Egil Vinje Ansvarlig enhet: Plan Godkjent av: Bernt Hausvik Emneord: Avfall, forbrenning, energigjenvinning Sammendrag: A Clean World AS planlegger å bygge energigjenvinningsanlegg basert på avfall på Hydros industriområde på Håvik, Karmøy. Anlegget vil få en kapasitet på 320 000 tonn avfall pr år. Anlegget vil motta avfall fra nærings- og husholdningskunder langs kysten Tiltaket utløser krav om konsekvensutredning og det vil bli utarbeidet en reguleringsplan. Dette dokumentet redegjør i korte trekk for tiltaket og angir forslag til planprogram. Karmøy kommune vil som ansvarlig myndighet fastsette planprogrammet som angir rammene for konsekvensutredningen. 3. 17.04.07 3. utkast 23 tol bh/jev jev 2. 19.02.07 2. utkast 20 tol jev 1. 19.01.07 1. utkast 16 tol Utg. Dato Tekst Ant.sider Utarb.av Kontr.av Godkj.av Postboks 8163 Vågsbygd 4675 Kristiansand Tlf. 37402000 Fax 37402099 www.multiconsult.no
Innholdsfortegnelse 1. Forord...3 2. Innledning...3 2.1 Tiltakshaver...3 3. Lokalisering...4 3.1 Alternativ lokalisering...4 4. Dagens arealbruk...5 5. Begrunnelse for tiltaket...9 6. Framdrift...11 7. Beskrivelse av tiltaket...11 7.1 Logistikk...13 7.2 Forbrenningsenheten...14 7.3 Energiutnyttelse fra anlegget...17 7.4 Støy og utslipp...17 7.5 Drift og økonomi...18 8. Forhold til overordet plan...19 9. Nødvendige offentlige og private tiltak...19 10. Nødvendige offentlige tillatelser...19 11. Forslag til planprogram...20 12. Bakgrunn...20 12.1 Forhold til overordet plan...20 12.2 Nødvendige offentlige og private tiltak...20 12.3 Nødvendige offentlige tillatelser...20 12.4 Lokalisering og vurdering av nullalternativ...20 12.5 Forbrenning som sluttbehandling...20 12.6 Prosessbeskrivelse...20 12.7 Konsekvenser av tiltaket...21 12.7.1 Utslipp til luft, vann...21 12.7.2 Håndtering av restprodukter...21 12.7.3 Støy...21 12.7.4 Lukt...22 12.7.5 Trafikk og transportsystem...22 12.7.6 Estetikk og landskap...22 12.7.7 Natur- og kulturmiljø...22 12.7.8 Nærmiljø...22 12.7.9 Næringsliv og sysselsetting...22 12.7.10 Risiko og sårbarhet...22 12.7.11 Helsemessige forhold...23 12.7.12 Behov for oppfølgende undersøkelser...23 12.7.13 Opplegg for informasjon og medvirkning...23-2 -
1. Forord Kristiansand har fått i oppdrag av A Clean World AS (ACW) å utarbeide melding om tiltak og forslag til planprogram i forbindelse med planer for energigjenvinningssanlegg i Karmøy Industripark, Rogaland. Kontaktperson i ACW har vært Asbjørn Bratterud. Oppdragsleder i har vært seksjonsleder Bernt Hausvik. Melding og forslag til planprogram er ført i pennen av miljørådgiver Torun Lynnebakken. Innspill til arbeidet er hentet fra ACW, Hydro Aluminium på Karmøy og forbrenningsteknisk rådgiver clm technology ltd i Zürich, Sveits. 2. Innledning ACW har igangsatt arbeid med formål å etablere et energigjenvinningssanlegg på Karmøy for mottak av restavfall og produksjon av termisk energi. Anlegget vil ha en forbrenningskapasitet på 40 tonn i timen, eller ca. 320 000 tonn i året. Termisk energi som produseres ved forbrenningen vil utnyttes som damp og/eller elektrisitet. Samlokalisering med prosessindustri i Karmøy Industripark gir infrastrukturmessige fordeler og åpner for avsetning av energi i form av damp/fjernvarme/elektrisitet. Anlegget vil betjene interkommunale selskap, kommuner og private avfallentreprenører hovedsaklig langs kysten. ACW vil løpende vurdere regionale allianser med energiselskap/partnere som vil kunne gi synergieffekter til prosjektet. Det må utarbeides en reguleringsplan for tiltaket. Planarbeidet utløser krav om konsekvensutredning. Krav om konsekvensutredning følger av Forskrift om konsekvensutredninger 1. april 2005, vedlegg 1 pkt 4 ( Avfallsanlegg for behandling av husholdnings- og næringsavfall ved forbrenning eller kjemisk behandling med en kapasitet på mer enn 100 tonn per dag. Behandlingen av konsekvensutredningen er knyttet opp til plan- og bygningsloven, og det er Karmøy kommune som er ansvarlig myndighet for utredningen. Melding om tiltaket og planprogram skal ligge til grunn for utarbeidelse av planforslag, og planprogrammet skal beskrive hvilke utbyggingsstrategier og alternativer som vil bli vurdert og antatte problemstillinger som skal belyses i en konsekvensutredning. Melding om tiltaket og forslag til planprogram sendes ansvarlig myndighet (Karmøy kommune) som beslutter å legge planprogrammet ut til offentlig ettersyn. Oppstart av planarbeidet vil meldes samtidig med at melding med forslag til planprogram sendes til offentlig ettersyn. Frist for å komme med innspill til planprogrammet er i forskriften satt til seks uker. Ansvarlig myndighet fastsetter planprogrammet på bakgrunn av de innkomne uttalelsene. Det vedtatte planprogrammet blir førende for arbeidet med konsekvensutredningen. Det må også utarbeides utslippssøknad etter forurensningsloven for energigjenvinningssanlegget. Konsekvensutredningen inngår i grunnlaget for konsesjonssøknaden. 2.1 Tiltakshaver Selskapet A Clean World AS er etablert for å bygge og drifte et Waste 2 Energy (W2E)/ energigjenvinningssanlegg basert på avfall. Selskapets styreformann er Une Amundsen og daglig leder er Asbjørn Bratterud. Aksjene i selskapet eies 50 % av Uneco AS og 50 % av. Waste and CO 2 Selskapet er lokalisert i Oslo. Basis for satsingen på energigjenvinningssanlegg på Karmøy ligger i overnasjonale og nasjonale mål om reduksjon av avfall til deponi, behovet for økt sluttbehandlingskapasitet og økt produksjon av fornybar energi i Norge. - 3 -
3. Lokalisering ACW planlegger å etablere et energigjenvinningssanlegg i Karmøy Industripark (KIP), ved Hydro Aluminium på Karmøy. KIP har en gunstig plassering på Håvik på Karmøys østside (Figur 1). Avfallsanlegget planlegges nordvest for Hydro Aluminiums anlegg på Karmøy. Infrastrukturen ligger til rette for utvikling i området, og det foreligger en reguleringsplan (vedtatt 4/2-97) som åpner for etablering av industri i området nordvest for Hydros anlegg (Figur 3). Tomta ligger nær skipsleia og Hydros kaianlegg som er Norges femte største havn, ligger få hundre meter sørvest for det planlagte avfallsanlegget (Figur 2). Som del av Hydros utvikling av Karmøy Industripark, foreligger et kart over framtidige utbyggingsarealer (Figur 5). Statens vegvesen planlegger den såkalte T-forbindelsen som skal knytte store deler av nordlige Rogaland sammen i en veiforbindelse med dagløsninger, undersjøisk tunnel og fjelltunnel. Dette veiprosjektet planlegges igangsatt i 2008 med ferdigstilling i 2010. Forbindelsen vil komme opp i dagen med kryssløsning rett nordvest for utbyggingsområde 1B i Figur 5. T-forbindelsen vil være gunstig med tanke på den del av avfallstransporten som skal foregå på vei. Figur 2 Flyfoto av dagens Karmøy Industripark mot nordvest. Haugesund vises mot øvre/høyre bildekant. Forbrenningsanlegget planlegges på arealene mot sjøen nordvest for dagens fabrikkanlegg (Foto: Hydro) Figur 1 Lokalisering av Karmøy Industripark på Håvik. (Statens kartverk) 3.1 Alternativ lokalisering - 4 -
ACW har vurdert alternative lokaliseringer av et energigjenvinningssanlegg. Disse har falt ut som følge av at områdene har vært mindre egnet med hensyn til nødvendige kaifasiliteter, forhold rundt transport (veistandard), logistikk og av planfaglige årsaker. Disse lokalitetene har heller ikke tilsvarende gode muligheter for avsetning av produsert energi, eller et innarbeidet 24 timers driftsmønster slik Karmøy Industripark kan tilby. Det har også vært vurdert å plassere forbrenningsanlegget i Karmøy Industriparks sydlige del (Figur 3). Det har videre vært vurdert å bygge et komplett anlegg på en flytende lekter som kommer sjøveien og fortøyes i land. En slik konstruksjon med bygging på verft vil kunne gitt positive kostnadsfordeler og økt mobilitet, men ville sannsynligvis krevd inngrep i sjøbunnen. På grunn av risiko for å påtreffe marine kulturminner og forurensede sedimenter i bukta nord for tomta (Sandvågen) har man forlatt denne løsningen til fordel for et landfast anlegg som bygges opp på tomta. Gjeldende reguleringsplan dekker bare delvis arealer i sjøen, slik at eventuell arealbruk utenfor måtte vært gjenstand for en nøyere vurdering. Av samme grunn har man valgt å benytte eksisterende kaianlegg på Hydro Aluminium. Avfallstransporten til forbrenningsanlegget vil dessuten medvirke til å sikre driften ved kaianlegget. Det vurderes derfor at nullalternativet i dette tilfellet innebærer at energigjenvinningssanlegget ikke blir bygget. Med årlig vekst i avfallsmengdene og et kommende deponiforbud, er det viktig å få økt forbrenningskapasiteten i Norge. Et realistisk alternativ til økt avfallsforbrenning i Norge er eksport av avfall til eksempelvis Sverige. Slik langtransport av avfall vurderes som miljømessig uheldig. Dersom anlegget ikke blir bygd ut, eller et anlegg etableres et annet sted, vil man heller ikke kunne utnytte potensialet som ligger i å koble anleggets dampproduksjon/energiproduksjon til framtidige etablerere i Karmøy Industripark. En stor fordel ved anleggets beliggenhet ligger i at energiproduksjonen kan benyttes direkte i annen virksomhet. Dette vil støtte opp om bærekraftig nærings- og industrivirksomhet i Karmøy Industripark. og styrke mulighetene for nyetableringer av prosessindustri/arbeidsplasser. Kaier, areal og infrastruktur i Karmøy Industripark er særlig godt egnet til formålet. Det er varslet om oppstart av planarbeid for avfallsanlegg for energigjenvinningssanlegg på Spanne i Karmøy kommune i regi av Sør-Vest Varme. Det anlegget planlegger å hente avfall fra husholdninger i kommunene i Haugalandsdistriktet samt i Sunnhordaland, og anlegget planlegges med en kapasitet på 60 000 tonn avfall pr år. Det er også utarbeidet en konsekvensutredning for dette tiltaket. ACW sitt anlegg planlegger å hente avfall fra et vesentlig større omland, for å dekke anleggets kapasitet på 320 000 tonn årlig. En vesentlig andel av avfallet til ACW forventes å være næringsavfall. 4. Dagens arealbruk Område 1B er regulert til byggeområde (industri) og er i hovedsak ubebygd i dag. Området som planlegges bebygd med energigjenvinningsanlegget er i hovedsak utleid til lokale gårdbrukere. Arealet benyttes delvis som eng/åker i full hevd, er tidligere dyrket (og kan tas i bruk til dette igjen) samt beite og utmark. I tillegg er noe areal myr og fjell i dagen som ikke egner seg til landbruksdrift. Mot vest er industriområdet avgrenset av et belte med spesialområde (parkbelte i industristrøk) Innenfor dette arealet er det et avgrenset område regulert til spesialområde (bevaring, fornminne). - 5 -
Figur 3 Reguleringsplan for Hydro Aluminium Karmøy, Karmøy Industripark. Sort pil viser hvor anlegget er tenkt lokalisert innen delområde 1B. - 6 -
Figur 4 Lokalisering av energigjenvinningssanlegg i framtidig utbyggingsområde 1B i Karmøy Industripark. Omrisset er anlegget er vist i rødt (Hydro Karmøy). - 7 -
Figur 5 Framtidige utbyggingsområder på Hydros industriområde, Håvik. Energigjenvinningssanlegget planlegges nordøst i område 1B. Figuren viser også den planlagte t-forbindelsen (vei/tunnel) samt Åsgårdledningen (etablert gassledning til Kårstø), samt eksisterende fabrikkanlegg i Karmøy Industripark (Hydro Karmøy). - 8 -
5. Begrunnelse for tiltaket Regjeringen gir gjennom stortingsmelding nr. 21 (2004-2005) om miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand, mål for energi- og klimapolitikken. Tiltak i avfallssektoren skal bidra til å nå disse målene. Et av forslagene er forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009. Materialgjenvinning vil utgjøre en andel av reduksjonen, men selv med høy grad av kildesortering og økt miljøfokusering er det et faktum at 30 % til 70% av generert mengde i husholdning og næringsliv er energigjenvinnbart avfall. Energigjenvinning er en fremtidsrettet prosess for sluttbehandling av restavfall. Når avfall brytes ned i avfallsdeponier dannes metangass som er en vesentlig kraftigere klimagass enn CO 2 som dannes ved forbrenningsprosessen i et energigjenvinningsanlegg. Utslipp fra avfallsdeponier bidrar derfor betydelig til klimagassutslipp i Norge. Overgang til forbrenningsanlegg vil derfor redusere nevnte utslipp. Figur 6 Avfallspyramiden belyser miljømessige prioriteringer der avfallsreduksjon framstår som det miljømessige beste alternativ, mens deponering framstår som den dårligste løsningen for håndtering av avfall. Regjeringen har i stortingsmeldingen mål om 75 % gjenvinning i 2010, med en mulig opptrapping til 80 % avhengig av hva som er samfunnsmessig og økonomisk fornuftig. Det er innført følgende virkemidler og tiltak: Avgift på deponering og forbrenning av restavfall fra 1999 Skjerpede krav til forbrenning og deponering av avfall fra 2002 (EU-direktiv) Omlegging av avgiftsordning for forbrenning av avfall fra 2004 til å være rettet mot utslipp til luft Varsel om forbud mot deponering av nedbrytbart avfall fra 2009. Varsel om avvikling av deponier som ikke tilfredsstiller krav fra 2009 Avgifter og avtaler med produsenter for å fremme gjenvinning Kommende deponiforbud medfører behov for alternativ sluttbehandling av betydelige mengder restavfall i Norge. ACW har moderat tro på at gjenvinningsgraden kan økes ved vesentlig økt kildesortering. ACW mener derfor at forbrenning kan løse utfordringene i kjølvannet av deponiforbudet på en god måte. I tillegg til miljømessig trygg håndtering av avgasser og avfallsprodukter fra forbrenningen, vil energien i avfallet kunne benyttes til fjernvarme, elektrisitetsproduksjon eller i form av damp. I forbindelse med framtidig etablering av - 9 -
virksomhet innen Karmøy Industripark vil det bli behov for elektrisk energi og damp. Naboskap med virksomheter med behov for el/damp gir gode muligheter for direkte avsetning med minimalt behov for infrastruktur for slik leveranse. Anlegget som planlegges er basert på veldokumentert teknologi som tilfredsstiller alle miljøkrav fra EU og norske forurensningsmyndigheter. Energigjenvinningsanlegg for avfall i Trondheim og Bergen er bygget opp med samme moderne teknologi. Internasjonalt finnes en rekke anlegg i drift med tilsvarende og større forbrenningskapasitet som det planlagte anlegget i Karmøy Industripark. Alternativet til forbrenning og økt kildesortering er at deponiforbudet løses ved eksport av avfall, eksempelvis til Sverige der det delvis finnes forbrenningsanlegg med kapasitet. Dette vil være en økonomisk og miljømessig dårlig løsning som blant annet vil kreve energi og medføre utslipp av klimagasser i forbindelse med transport. Anlegget vil ha behov for inntil 40 personer til administrasjon og drift, og disse vil hentes fra det regionale arbeidsmarkedet. I tillegg kommer ledelse/stab som er lokalisert i Oslo. Konklusjon Et miljømessige veldokumentert energigjenvinningssanlegg lokalisert i Karmøy Industripark vil med sin sentrale plassering i Sørvest Norge kunne ta i mot en god andel av tonnasje fra husholdning og næringsliv som må energigjenvinnes etter innføring av deponiforbudet. Med eksisterende kaifasiliteter og fokus på sjøtransport som i stor utstrekning utnytter tom returtransport, som viktigste transportløsning, vil tonnasjen transporteres svært miljøriktig og kostnadseffektivt. Energien vil kunne utnyttes direkte i industriparken og vil være et attraktivt trekkplaster for nyetableringer i samarbeid med Hydro som sterk utvikler av Karmøy Industripark Anlegget vil kunne redusere underkapasitet på energigjenvinning av avfall i Norge. De siste to år har veksten i avfallsmengdene vært betydelig større enn den økonomiske veksten. Størrelsen vil gi skaleringsgevinster i form av konkurransedyktige energipriser, og innebærer lavere behandlingspris pr. tonn avfall (tip fee) sammenlignet med mindre anlegg. Etableringen vil bidra til å hindre at restavfall blir sendt ut av landet med de miljømessige og økonomiske ulempene det medfører. Anlegget vil ha en helkontinuerlig drift, og gi vesentlig lavere klimagassutslipp enn deponering. En etablering vil bidra med inntil 40 arbeidsplasser innenfor Karmøy Industripark. - 10 -
6. Framdrift Framdriftsplanen under viser hvilke aktiviteter som må gjennomføres i forbindelse med planlegging og bygging av avfallsanlegget. Framdriftsplan W2E Karmøy 2007 2008 2009 2010 Utarb. KU Utarb.kons.søknad f-loven Reguleringsplan Off. beh. regplan, KU, kons.søknad Byggetillatelse Detaljprosjektering Kontrahering/prod. av prosessanlegg Byggearbeid Innstallasjon av prosessanlegg Testkjøring Oppstart ordinær drift 7. Beskrivelse av tiltaket Figur 7 Skjematisk oversikt over anlegget (forbrenning og energiproduksjon) med adkomst (CLM Technology Ltd.)Figuren viser anlegget fra to vinkler. - 11 -
amonia injection (NO X removal) steam boiler electrostatic precipitator crane economiser re-heater waste pit fly ash stac household waste combustion grate bottom ash discharge secondary combustion chamber filter cake waste water treatment wet scrubber metalurgical coke bag house filter Figur 8 Skisse over forbrenningsanlegg og energiproduksjonsanlegg (CLM Technology Ltd.) - 12 -
7.1 Logistikk Forbrenningsanlegget skal kunne ta i mot husholdningsavfall og næringsavfall hovedsaklig fra kystområder som samlet utgjør 2/3 av Norges befolkning. Transporten vil for det meste være komprimerte baller som transporteres primært via sjøveien, sekundært via landeveien. Anlegget planlegges med en forbrenningskapasitet på ca. 40 tonn avfall per time. Dette utgjør ca. 320 000 tonn per år. Avfallet skal energigjenvinnes i 2 x 20 tonns prosesslinjer som gir fleksibel og optimal produksjon. Det legges opp til å utnytte tom returtransport for innsamling av tonnasje til sjøterminaler. Ca. 70 % av avfallet vil være næringsavfall og 30 % vil være husholdningsavfall. Et foreløpig anslag tilsier at 2/3 av tonnasjen kommer sjøveien (gir betydelig redusert landtransport) og bare 1/3 leveres med biltransport. Det meste avfallet komprimeres til baller med vekt 350 kg 1000 kg for å redusere transportvolum og frekvens (bedre økonomi). Sjøtransporten fra terminal til Hydros kailanlegg vil også utnytte ledige returtransporter. Skipene vil levere ca. 2000 tonn pr. båtlast med anløp ca.to ganger pr uke. Bilene som frakter avfallet direkte til anlegget fra landeveien forventes å levere gjennomsnittlig nyttelast på ca. 15 tonn. Dette gir totalt ca 30 biler pr. dag, med leveranse på dagtid, 5 dager pr uke. Etablering av eget kaianlegg ved forbrenningsanlegget er vurdert og denne løsningen er forlatt av økonomiske og miljømessige årsaker da det ville kreve tiltak i sjøbunn som forventes å være forurenset. Et kaianlegg ville også med stor sannsynlighet berøre arealer i sjø utenfor plangrensen for gjeldende reguleringsplan for Karmøy Industripark I tilknytning til energigjenvinningssanlegget vil det være en bunker med kapasitet til å lagre i størrelsesorden 5000 tonn avfall. Dette tilsvarer ca. 5-6 døgns drift i anlegget. Dette vil være nødvendig i forbindelse med eventuell driftsstans i anlegget. Det kan også bli aktuelt å legge inn en bufferkapasitet i det logistiske systemet før avfallet ankommer Karmøy. Anlegget vil ha et avfallsmottak med veiesystem for biler som kommer og går. Avfallet tømmes fra bil over i avfallsbunkeren med en kapasitet på 5000 tonn avfall (Figur 9). En del av forbrenningsluften blir sugd inn fra bunkeren slik at det oppstår undertrykk i denne. Dette gjør at eventuelle luktplager vil være redusert til et minimum ved normale driftsforhold. Utslipp av sigevann fra anlegget vil heller ikke forekomme. Det vil bli installert branndeteksjonsutstyr og brannslukningsutstyr i anlegget. Næringsavfall som leveres i pressede baller, blir overført med kran til en kutter som åpner ballene (Figur 9). Her finnes også en metallseparator. Dette avfallet transporteres så på et transportbelte til avfallsbunkeren. Eventuell slam pumpes fra tankbil over i en lagringssilo før slammet mates direkte inn i forbrenningsenheten. - 13 -
Figur 9 Skisse over tippehall med avfallsbunker til venstre. Skisse over anlegg for åpning av avfallsballer før innmating til avfallsbunker til høyre ((CLM Technology Ltd.)) 7.2 Forbrenningsenheten Figur 10 viser et tverrsnitt av det planlagte forbrenningsanlegget. Den tekniske utforming og detaljering er basert på den best tilgjengelige forbrennings og renseteknologi. Anlegget planlegges med to produksjonslinjer, hver med kapasitet på 20 tonn avfall i timen. Anleggets optimum med hensyn til avfallets brennverdi er 12 MJ (megajoule)/kg. Brennverdi er et mål på avfallets potensial for energiproduksjon. Det antas at avfallet som vil bli levert, har en brennverdi på anslagsvis 9-15 MJ /kg. Dersom brennverdien er vesenlig høyere enn 12 MJ, reduseres antall tonn forbrent avfall pr tidsenhet. - 14 -
Figur 10 Skisse av den planlagte forbrenningsenhet med dampkjele ((CLM Technology Ltd.)) For hver linje er det en forbrenningsenhet med dampkjele (Figur 10). Innmating av avfallet i forbrenningsenheten foregår ved hjelp av en grabb som går i en kranbane. Avfallet forbrennes i forbrenningsenheten med en temperatur på 900-1100 C. I forbrenningsenhetene dannes slagg/bunnaske som består av mindre enn 3 % brennbart materiale. Metall i slagget blir fjernet ved hjelp av magnet. Slaggmengden er beregnet til 15-20 % av innfyrt mengde, det vil si 50-60 000 tonn for deponering årlig. Slaggbunkeren har en kapasitet på 600-900 tonn. Slagget kan deponeres, og eventuelt benyttes som dekk- eller fyllmasse uten spesiell håndtering. Det antas at massene kan omsettes som en ressurs. Røykgassen fra forbrenningsenheten ledes til et renseanlegg som feller ut støv (Figur 11). Et tekstilfilter belagt med aktivt kull (kullstøv) fjerner dioksiner. Det aktive kullet som fanger opp dioksinene blir skilt ut fra filteret, ført tilbake til forbrenningskammeret og destruert. HCl, H 2 SO 4 og tungmetaller, vaskes ut i skrubberen (Figur 11) ved hjelp av vann, kalkløsning, ammoniakk (NH 3 ), kalsiumhydroksid (Ca(OH) 2 ), natriumhydroksid (NaOH) i en flertrinnsprosess. Behovet av forbruks- og hjelpekjemikaliene er angitt i Tabell 1. NOx blir redusert ved inndysing av ammoniakk i sekundærforbrenningskammeret. Flygeaske sammen med filterkaken fra vannrenseanlegget (dioksin og tungmetallholdig avfall) utgjør ca. 2-2,8 % av innfyrt mengde, det vil si ca. 8-9 000 tonn/år. Dette er spesialavfall som blir deponert på særskilt godkjent mottak (eksempelvis Langøya ved Holmestrand). - 15 -
Figur 11 Skisser av røykgassrenseanlegg til venstre og anlegg for fjerning av flyveaske til høyre (CLM Technology Ltd.) Vannet fra røykgassanlegget resirkuleres i noen grad, og vannet renses i et eget vannrenseanlegg. Det resterende slammet går i likhet med flygeaske, til spesielt deponi for farlig avfall. Det rensede vannet som inneholder løste salter går til kloakknettet i industriparken og oppfyller SFT`S rensekrav til industrivann. Tabell 1Beregnet behov for forbruks- og hjelpekjemikalier i røykgass og vannrenseanlegget Forbruks- og hjelpekjemikalier Behov Vann 40 m 3 /t Ammoniakk Kalsiumhydroksid Aktivt kull Natriumhydroksid Gass 183 kg/t 387 kg/t 20 kg/t 233kg/t Ikke beregnet Det vil bli behov for mindre mengder gass i forbindelse med oppfyring av anlegget etter driftsstans. Backupløsning, fortrinnsvis basert på gass, vurderes i sammenheng med konkrete energileveranser til mottakere, og vil bli avklart på et senere tidspunkt. ACW ser fordelen av å kunne knytte seg til gassledningen som går igjennom området fra før. Renset, vannmettet røyk slippes ut av en skorstein på 70-80 meter som vil bli dimensjonert på bakgrunn av spredningsberegninger. - 16 -
Utslipp Røyken vil bli underlagt Statens forurensningstilsyns utslippskrav til anlegget. Disse er fastsatt i konsesjonsvilkårene for anlegget. Forbrenningsanlegget vil etablere automatiserte rutiner for utslippsmålinger som ledd i konsesjonsvilkårene. Et forbrenningssystem bygget etter de mest moderne prinsipper sikrer sammen med automatisk styring og kontrollsystemer en optimal utbrenning av avfallet og bidrar sammen med renseanlegget til at utslippene ligger godt under EU`s/SFT grenseverdier. 7.3 Energiutnyttelse fra anlegget Det er foreløpig ikke tatt noen strategisk beslutning om hva slags energibærer anlegget skal satse på. Anlegget er derfor designet med tanke på fleksibilitet med hensyn til energiform. Alternativene er prosessdamp, elproduksjon og fjernvarme. Det forventes imidlertid at det vil settes konsesjonskrav til energiproduksjonen som vil begrense noe av denne fleksibiliteten. Det vil også settes krav til andel energi som skal omsettes. EU- regelverket krever at dette er over 65 %. Basert på en kapasitet på 320 000 tonn avfall pr. år med brennverdi mellom 9-15 MJ/kg vil anlegget kunne produsere vanndamp på ca. 400 C og et trykk på 40 bar. Med kombinert damp og elektrisitetsproduksjon vil dette gi 104 MW (52 MW fra hver produksjonslinje) Med en virkningsgrad på >70 % gir dette ca. 830 GWh/år forutsatt full utnyttelse av energien som prosessdamp/elektrisitet med leveranse til egnede mottakere innenfor Karmøy Industripark. En så høy virkningsgrad er basert på at kapasiteten på 320 000 tonn/år med optimal brennverdi oppnås. Det arbeides med å finne aktuelle interessenter for mottak av damp. Aktuelle mottakere er eksempelvis renseri, gartnerier, prosessanlegg med dampbehov med mer. Ved direkte elproduksjon vil virkningsgraden være lavere (22 %), og gir en anslått energiproduksjon på 240 GWh/år. Denne energimengden kan anslagsvis forsyne 10000 boliger med strøm i ett år. Dette baseres på et energiforbruk på ca. 25 MWh per år per husstand. Energiutnyttelse i form av damp vil altså gi den største virkningsgraden. For å sikre størst mulig fleksibilitet, som også ivaretar hensynet til skiftende energipriser, vil anlegget designes slik at man kan variere elproduksjon og prosessdamputtak, innenfor rammene som settes i konsesjonsvilkårene. 7.4 Støy og utslipp Som nevnt har ACW ambisjoner om at utslippene skal være vesentlig lavere enn grenseverdiene i EU- direktiv for avfallsforbrenning og tilhørende forskrift. Bygget vil prosjekteres med tanke på støydemping for å begrense støy for omgivelsene. Dette er tilpasninger som trolig vil følge av utslippstillatelse fra SFT. EU-direktivet krever at brennkammertemperaturen er høyere enn 850 C før avfall brennes og at røykgassens oppholdstid i sekundærkammeret skal være minimum to sekunder. Dette sikrer mest mulig fullstendig forbrenning. Avfallsbunkeren vil som nevnt prosjekteres med undertrykk slik at lukt ikke slipper ut av anlegget ved normal drift. Ved planlagt driftsstans ved årlig vedlikehold, vil man legge opp til at den ene forbrenningslinjen går som normalt. Dette vil redusere muligheten for at lukt slipper ut, kombinert med at mottaket av avfall midlertidig må reduseres. - 17 -
Ved driftsforstyrrelser vil avsuget som normalt sørger for at luft fra bunkeren blir forbrent, ikke fungere, og lukt kan sige ut. Ved driftsforstyrrelser i begge forbrenningslinjer på samme tid, vil lukking av avfallsbunkerens porter bidra til å redusere lukt fra anlegget. Eventuelle luktplager ved driftsforstyrrelser kan reduseres på flere måter: Rensing i biofilter Stans av mottak av avfall til anlegget er i gang Avsug fra avfallsbunker ledes til forbrenning i reserveløsning for energiproduksjon basert på gass. Konsesjonen etter forurensningsloven vil detaljert regulere tillatte timer overutslipp. Frekvens og omfang av dokumentasjon og kontroll av utslipp vil også bli regulert i konsesjonen. Denne vil også sette krav til kontroll av levert avfall. 7.5 Drift og økonomi Bemanningsbehovet er beregnet til ca. 40 årsverk. Det vil være behov for maskinister, driftsbemanning, vedlikeholdspersonell, laboratoriepersonell og administrasjon som vil få ansvar for å følge opp avtaler med avfallsleverandører og energi- og dampkunder. Det er sannsynlig at anlegget vil kunne knyttes til fasiliteter ved Hydro Aluminium, spesielt med tanke på laboratoriefunksjon og lignende. Anlegget vil bli bygget for en gjennomsnittlig brennverdi for avfallet på 12 MJ/kg. Avfallets brennverdi forventes å ligge mellom 9-15 MJ/kg. Avfall i dette intervallet vil medføre høyest effekt i forbrenningsanlegget. Vesentlig økning eller reduksjon i avfallets brennverdi vil påvirke effekten. Driften i anlegget er tenkt basert på forbrenningsavgift per levert enhet avfall, en såkalt tip fee. Eventuelle variasjoner i brennverdi kan eventuelt kompenseres ved ulik tip fee slik at lønnsomheten i anlegget opprettholdes uavhengig av avfallets beskaffenhet. Et anlegg på størrelse med det som planlegges på Karmøy vil drives døgnkontinuerlig. Det vil være behov for vedlikeholdsstans mellom 2 og 3 uker en gang per år. Dette vil være planlagt revisjonsstans der rister, forbrenningsovner, renseanlegg med mer ettersees og opprustes. Anslått bemanningsbehov under vedlikeholdsstans er ca. 1-2 årsverk. Nedkjøling av anlegget før vedlikeholdsstans er beregnet til ca. 24 timer. Planlagt vedlikeholdsstans vil kun gjelde en av forbrenningslinjene om gangen. I perioder med vedlikeholdsstans vil det eventuelt være behov for en reserveløsning som ivaretar avtalt energileveranse til kunder. Ved elproduksjon leveres på nettet det som til en hver tid produseres. Ved leveranse av prosessdamp eller fjernvarme avtales behovet for reserveløsning med energimottaker. Reserveløsning kan etableres enten hos ACW eller hos mottaker. Gass fra nærliggende ledning er et naturlig førstevalg som energikilde for en slik reserveløsning. Det er ikke tatt stilling til dette enda. Etter en driftsstans vil det ta minimum 12 timer å kjøre kjelen opp til optimal temperatur igjen (ca. 850-900 C). Dette oppnåes ved hjelp av gassbrennere som er installert i forbrenningskammeret. Først ved optimal temperatur blir avfallet matet inn i forbrenningskammeret. I forbindelse med vedlikeholdsstans vil mottaket av avfall midlertidig stanses/reduseres. Siden det ikke er fattet en beslutning om backupløsning er det heller ikke gjort beregninger av behovet for gass i driften. - 18 -
8. Forhold til overordet plan Karmøy Industripark er i gjeldende kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde- industri. Arealformålet forutsettes videreført i plan som er under revisjon i 2006-2007. Ny kommuneplan for Karmøy ventes vedtatt sommeren 2007. Det konkrete arealet som er tenkt benyttet til energigjenvinningssanlegg inngår i et område som er avsatt til kombinert formål industri/kontor/lager. Det foreligger også, som tidligere nevnt, en reguleringsplan for Karmøy Industripark. Reguleringsplanen omfatter både eksisterende fabrikkområde med infrastruktur og framtidige utbyggingsområder (I1). Planene for energigjenvinningssanlegget vurderes å være i samsvar kommuneplan, men kommunen har bedt om at det utarbeides ny reguleringsplan for tiltaket. 9. Nødvendige offentlige og private tiltak Det må etableres adkomst via en planlagt ringvei som skal betjene reguleringsplanens område 1B. Denne ringveien er planlagt koblet til hovedadkomstveien til Hydro Aluminium. Det må etableres snuplass og parkeringsplass som tilrettelegger for optimal avfallslevering til anlegget som ikke hindres av annen drift i anlegget. Forbrenningsanlegget må også forsynes med sanitær- og prosessvann samt strømforsyning. All infrastruktur finnes allerede på Hydros område. Det vil kun bli nødvendig å sørge for tilslutning til dette. Den nødvendige infrastrukturen vil komme andre framtidige aktører i Karmøy Industripark til nytte. 10. Nødvendige offentlige tillatelser Siden planområdet allerede omfattes av en reguleringsplan er viktige, overordnete forhold vedrørende arealbruken i området allerede avklart. Området er avsatt til industri, hvilket innebærer at det kan etableres forbrenningsanlegg på området. Viktige avklaringer vedrørende kulturminner, natur- og friluftsliv, nærmiljø er allerede gjort. Karmøy kommune har imidlertid signalisert at de ønsker at det utarbeides en egen reguleringsplan for det aktuelle tiltaket. Det planlagte tiltaket utløser som nevnt krav til utarbeidelse av konsekvensutredning. Byggetillatelse etter plan- og bygningsloven kan søkes når utredningsplikten er oppfylt og det foreligger gyldig planvedtak. Nedenfor følger en foreløpig vurdering av behovet for andre offentlige tillatelser: Anlegget vil kreve utslippstillatelse etter forurensningsloven. Dette lovverket forvaltes av fylkesmannens miljøvernavdeling i Rogaland, som eventuelt gir konsesjon for utslipp etter vilkår. Det må søkes tillatelse fra fylkesmannens miljøvernavdeling for sluttdisponering av bunnaske/slagg og andre restprodukter fra prosessen. Anlegget må godkjennes etter lov om brann og eksplosjonsvern av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Arbeidstilsynet må gi tillatelse etter lov om arbeidsmiljø. Det må søkes konsesjon etter energiloven for energiproduksjonen. Ansvarlig myndighet er Norges vassdrags- og energidirektorat. - 19 -
11. Forslag til planprogram Innholdet i forslag til planprogram følger av forskrift om konsekvensutredninger 5 og vedlegg II. En del av temaene under vil delvis være dekket ved denne meldingen. I konsekvensutredningen må disse beskrivelsene utdypes og eventuelt suppleres dersom det er relevant. 12. Bakgrunn Utredningen skal redegjøre for begrunnelse, beskrivelse og formål med tiltaket. Beskrivelse av dagens situasjon for avfallshåndtering, redegjørelse for type avfall, opprinnelse, transport, lagring av avfall til bruk i anlegget. Tiltakshaver beskrives kort. Det skal utarbeides en framdriftsplan som viser faser og tidfester når disse skal gjennomføres. Metoder som er benyttet i utredningen skal beskrives. 12.1 Forhold til overordet plan Det må redegjøres for forholdet til overordnete planer i kommunen og regionen. Fylkes- og fylkesdelplaner, kommune- og kommunedelplaner, rikspolitiske retningslinjer med mer dersom det er relevant. 12.2 Nødvendige offentlige og private tiltak Det må redegjøres for nødvendige offentlige og private tiltak for å gjennomføre planene. 12.3 Nødvendige offentlige tillatelser Det må redegjøres for nødvendige offentlige tillatelser (lovverk og ansvarlig myndighet) 12.4 Lokalisering og vurdering av nullalternativ Begrunnelse for lokalisering. Vurdering av avfallsituasjonen ved nullalternativet. Forholdet til Sør-Vest Varmes planlagte anlegg i regionen. 12.5 Forbrenning som sluttbehandling Vurdering av forbrenning som metode for sluttbehandling av avfall opp mot andre metoder (for eksempel kildesortering og resirkulering). Vurdering av utnyttelsesgrad av anlegget. Vurdering av nytten av anleggets energi- og dampproduksjon til eventuelle sluttbrukere i parken. Vurdering av muligheter for avsetning av energien. Overordnet kartlegging av avfallsstrømmer og infrastruktur- vurdert opp mot ressursutnyttelse og miljø- og forurensningsaspekter rundet dette. 12.6 Prosessbeskrivelse Beskrivelse av prosessen på overordnet nivå. Illustrasjoner av prosessen i form av prinsippskisse. Tabell som viser nøkkeltall. Beskrivelse av rest- og avfallsprodukter og mengder og håndtering av disse. - 20 -
12.7 Konsekvenser av tiltaket For de etterfølgende tema skal konsekvenser for natur, miljø og samfunn vurderes i anleggsog driftsfasen. Dagens situasjon skal også beskrives. 12.7.1 Utslipp til luft, vann Luft Kartlegging av alle utslipp med hensyn til mengder, spredning og effekt i miljøet i driftssituasjonen. Redegjørelse for hvordan forbrenningsteknologien i anlegget ivaretar kravene til utslipp. Redegjørelse for aktuelle avfallsfraksjoner og forurensningspotensiale i disse. Vurdering av utslippmengder fra ordinær drift og uhellssituasjoner. Løsninger for håndtering av utslipp ved uhellssituasjoner. Tilpasninger av anlegget eks. skorsteinens utforming for å redusere negative effekter. Forslag til avbøtende tiltak. Eventuelle sumvirkninger med andre nærliggende utslipp, i lys av anleggets beliggenhet ved eksisterende industri. Klimagasspotensiale på overordnet nivå. Redegjøre for planlagte og akutte utslipp i anleggsfasen. Vann Kartlegging av utslipp av sanitærvann og prosessvann i driftssituasjonen med hensyn til totalmengde, innhold og effekt i miljøet. Redegjørelse for hvordan forbrenningsteknologien i anlegget ivaretar kravene til utslipp. Tekniske løsninger for håndtering av vann (kommunalt nett, godkjent resipient, resirkulering. Forslag til avbøtende tiltak. Planlagte og akutte utslipp i anleggsfasen. Jord/grunn Kartlegging av eventuell forurensning av grunnen som følge av tidligere nedfall fra fabrikkanlegget til Hydro. 12.7.2 Håndtering av restprodukter Filterstøv, bunnaske og metaller Redegjørelse av mengder og håndtering i henhold til forurensningspotensiale og avfallsforskriften. Redegjørelse for mulig utnyttelse av bunnaske som ressurs. Bunnasken vurderes ikke som farlig avfall. Muligheter for utsortering og leveranse av metaller for gjenvinning. 12.7.3 Støy Kartlegging av potensielle støykilder i driftsfasen (vifter, skorstein og transport). Redegjørelse for hvordan teknologien i anlegget ivaretar offentlige krav til støy. Utarbeidelse av støymodell/støysonekart for driftssituasjonen. Redegjørelse for støy i anleggsfasen. Forslag til avbøtende tiltak. Eventuelle sumvirkninger med andre virksomheter, i lys av anleggets beliggenhet nær eksisterende industri. - 21 -
12.7.4 Lukt Anlegget er konstruert slik at det i prinsippet ikke skal avgi lukt ved normal drift. Kartlegging av potensielle kilder for luktproblemer i kjeden fra mottak til forbrenning av avfall. Lukt i forbindelse med driftsforstyrrelser, uregelmessigheter i avfallslogistikk. Erfaringer fra andre anlegg. Spredningsberegninger. Forhold og avstand til nabobebyggelse. Forebyggende/avbøtende tiltak i driftsopplegget. 12.7.5 Trafikk og transportsystem Redegjørelse av trafikkmengde (ÅDT) til og fra anlegget i driftsfasen. Redegjørelse for transportveier og mottak av avfall og tilsatsfaktorer. Leveranse av rest- og avfallsprodukter. Belastning av offentlig veisystem. Fordeling av trafikk på vei og sjø. Uregelmessigheter i logistikksystemet. Belastning i forhold til eksisterende og kommende offentlig infrastruktur, med vekt på nærmiljøet. Trafikk i anleggsfasen. Type og omfang Avbøtende tiltak 12.7.6 Estetikk og landskap Vurdering av estetiske og landskapsmessige konsekvenser ved etablering av anlegget. Illustrasjoner, fotomontasjer nær- og fjernvirkninger. Farge- og materialbruk. 12.7.7 Natur- og kulturmiljø Kartlegging av eksisterende kvaliteter i området. Det forutsettes imidlertid at disse problemstillingene er vurdert i forbindelse med reguleringsplanen for Karmøy Industripark, og at dette i stor utstrekning kan legges til grunn. Involvering av fylkeskonservator, kommunen og miljøvernavdelingen hos fylkesmannen. Forholdet til registrerte kulturminner i randsonen til industriområdet. Avbøtende tiltak, plantilpasninger. 12.7.8 Nærmiljø Konsekvenser for dagens bruk som tur- og friluftsområde i anleggs og driftsfasen. Utebarnehage. Forhold til støy, lukt og trafikk, risiko og sårbarhet drøftet i egne seksjoner. Avbøtende tiltak 12.7.9 Næringsliv og sysselsetting Vurdering av konsekvenser for næringsliv og sysselsetting i anleggs- og driftsfasen. Antall årsverk i anleggs- og driftsfasen. Type og mengde arbeidsplasser. Direkte og indirekte virkninger for næringsliv: leveranser av varer og tjenester. Ringvirkninger. 12.7.10 Risiko og sårbarhet Grov risiko- og sårbarhetsanalyse: Redegjørelse av sannsynlighet og konsekvenser av uønskede hendelser med betydning for miljø og samfunn. Herunder vurdering av konsekvenser av akutt utslipp, overutslipp, uhell, uforutsett driftsstans med mer. Beredskapsmessige sider. Vurdering av risiko for brann- og eksplosjon. Anleggs- og driftsfasen. - 22 -
12.7.11 Helsemessige forhold Vurdering av konsekvenser for publikums helse/folkehelse koblet til de utslippsmessige vurderingene (inkludert støy, lukt, luft/vann). Trivselsmessige forhold koblet til temaer vurdert under nærmiljø. Anleggs- og driftsfasen. Avbøtende tiltak 12.7.12 Behov for oppfølgende undersøkelser Vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til nærmere undersøkelser, før gjennomføring av tiltaket. Vurdering av behovet for, og eventuelt forslag til undersøkeleser, med sikt på å overvåke og klargjøre faktiske virkninger av tiltaket. 12.7.13 Opplegg for informasjon og medvirkning ACW legger stor vekt på informasjon og medvirkning i planprosessen fram mot etablering av energigjenvinningssanlegg i Karmøy Industripark. ACW vil følge de rutiner for medvirkning og informasjon som følger av den formelle saksgangen. Det innebærer at oppstart av planarbeid og konsekvensutredning vil bli offentlig kunngjort, det vil bli avholdt informasjonsmøte for publikum, samt offentlig ettersyn av planene slik at publikum gis anledning til å komme med innspill. Det vil bli lagt spesiell vekt på medvirkning fra berørte parter. Det vil bli utarbeidet informasjonsmateriell tilpasset publikum, i tillegg til det materiellet som blir sendt sektormyndigheter og andre i den formelle saksgangen. Det vil bli utarbeidet informasjonsmateriell om spesielle aktiviteter med ulemper for publikum i anleggsfasen. Det vil være naturlig å etablere et nettsted som ivaretar relevant informasjon om prosjektet. Også i driftssituasjonen kan det bli behov for informasjon til publikum for eksempel om utslippsforhold, varsling av vedlikeholdsstans, forbigående driftsforstyrrelser med mer. Det kan ivaretas gjennom nettsted eller via brosjyrer. - 23 -