Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN:

Operativt konsept for Sivilforsvaret Oppdatert 2016

Utgitt av: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 2016 ISBN: 978-82-92723-08-1 Foto: Forside: Brønnøysunds Avis, side 6: Roy Arild Rugsveen, side 21: Brønnøysunds Avis, side 27: Paal-André Schwital og side 29: Odd Skarbomyr. Øvrige foto: Sivilforsvaret. Grafisk produksjon: Erik Tanche Nilssen AS, Skien

OPERATIVT KONSEPT FOR SIVILFORSVARET OPPDATERT 2016

INNHOLD FORORD...3 1 INNLEDNING...5 1.1 Bakgrunn...5 1.2 Formål med Operativt konsept...5 1.3 Mandat...5 1.4 Styrende dokumenter...6 2 SIVILFORSVARET I FRED, KRISE OG KRIG...7 2.1 Sivilforsvarets egenart og legitimitet...7 2.2 Sivilforsvarets oppgaver og ansvar...8 3 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET...9 3.1 Ansvars-, likhets- nærhets- og samvirkeprinsippene...9 3.2 Myndighetsnivåer knyttet til styringen og utviklingen av Sivilforsvaret...9 3.2.1 Nasjonalt nivå...9 3.2.2 Regionalt nivå... 10 3.3 Tjenesteplikt... 10 3.4 Styrkestruktur... 12 3.5 Kommando og kontroll... 12 3.6 Opplæring og øving av tjenestepliktige... 14 3.7 Materiellforvaltning... 15 4 FORSTERKNING... 17 4.1 Anmodning om bistand fra Sivilforsvaret... 17 4.2 Bruk av Sivilforsvarets kapasiteter... 17 4.3 Rapportering... 18 4.4 Sivilforsvarets operative kapasiteter... 18 4.5 Ulike typer forsterkningsoppdrag... 19 4.5.1 Infrastruktur på skadested... 19 4.5.2 Kommandoplasstjenester... 20 4.5.3 Sambandstjenester... 21 4.5.4 Vakthold og sikring... 21 4.5.5 Brannslokking... 21 4.5.6 Vannforsyning... 22 4.5.7 Lensing... 22 4.5.8 Rydding og sikring av infrastruktur og bygninger... 22 4.5.9 Sanitet og førstehjelp... 23 4.5.10 Mottakssenter, evakuerte- og pårørendesenter... 23 4.5.11 Søk/leteaksjoner... 23 4.5.12 Håndtering av store menneskemengder... 23 4.5.13 Radiac-målinger... 23 4.5.14 Dekontaminering... 24 4.5.15 Logistikkstøtte... 24 4.5.16 Tilføring av spesiell fagkompetanse... 25 4.5.17 Strømforsyning... 25 4.5.18 Transport utenfor vei... 25 4.5.19 Bistand ved hendelser innen akutt forurensing... 25 5 BESKYTTELSE... 27 5.1 Tilfluktsrom... 27 5.2 Befolkningsvarsling... 28 5.3 Evakuering... 28 5.4 Luftvarslingstjeneste... 29 6 SAMVIRKE... 31 7 INTERNASJONAL BISTAND... 33 7.1 Norwegian Support Team... 33 7.2 Norwegian UNDAC Support... 33 7.3 Materiellbistand... 34 7.4 Bruk av Sivilforsvarets personell i utenlandstjeneste... 34 DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER... 35 VEDLEGG...37 Vedlegg A: Oversikt over styrende dokumenter i Sivilforsvaret... 38 Vedlegg B: Oversikt over kurs i regi av Sivilforsvaret... 39 Vedlegg C: Operative forhold... 42 Vedlegg D: Innsatsstatistikk 2015... 57

FORORD FORORD Sivilforsvaret er vår viktigste statlige forsterkningsressurs og gir operativ støtte til nød- og beredskapsetatene og andre instanser med primæransvar for håndtering av ulykker og spesielle hendelser. Gjennom dette er Sivilforsvaret en viktig aktør i samfunnssikkerhetsarbeidet i det daglige og når større hendelser inntreffer. Sivilforsvaret har også viktige oppgaver ved å ivareta befolkningens behov i tilfelle krig. Sivilforsvaret utgjør gjennom dette samfunnets forsikringsordning og er beskyttet etter Genevekonvensjonen. De siste årene har Sivilforsvaret gjennomgått en betydelig modernisering. Operativt konsept for Sivilforsvaret er et viktig dokument som beskriver etatens oppgaver og innretning generelt, og er et viktig underlag i den pågående moderniseringen. Hensikten med konseptet er flerdelt: etablere et felles grunnlag for tilnærmet lik utøvelse av Sivilforsvarets oppgaver beskrive Sivilforsvarets kapasiteter overfor egne medarbeidere, tjenestepliktige og eksterne samarbeidspartnere sammen med vedtatt organisasjonsstruktur, danne grunnlag for dimensjonering av materiellbeholdninger samt utdanning og øvingsplaner beskrive hjemmelsgrunnlaget for Sivilforsvarets virksomhet beskrive rammer for bruk av Sivilforsvarets kapasiteter og forholdet mellom DSB og sivilforsvarsdistriktene I utførelsen av samfunnsoppdraget skal en proaktiv holdning etterstrebes ved å by på Sivilforsvarets tjenester innenfor eksisterende rammer for tjenesteplikten. En bred tilnærming til forståelsen av samfunnssikkerhet og behovet for Sivilforsvarets tjenester er viktig. Deltakelse i små og mellomstore hendelser bidrar til god kjennskap og forståelse for de etatene som skal støttes, forbedrer samvirket og setter aktørene bedre i stand til å håndtere de store hendelsene. Sivilforsvarets ansatte oppfordres til å arbeide for synlighet og anerkjennelse i lokalsamfunnet, regionalt og nasjonalt. Betydningen av et godt omdømme for etaten kan ikke undervurderes. Sivilforsvarets organisasjon og kapasiteter slik de er beskrevet i dette konseptet, viser at Sivilforsvaret er en organisasjon som er egnet til å bidra til å løse de fremtidige utfordringer som beskrives i nasjonalt risikobilde. Konseptutredning for Sivilforsvaret 2016 beskriver alternative tiltak innen Sivilforsvarets innretning, kompetanse, volum og organisering, for i større grad å møte fremtidens behov og utfordringer. Revidert utgave av operativt konsept for Sivilforsvaret settes i kraft med virkning fra denne dato. Tønsberg 1. september 2016 Jon Birger Berntsen Sjef Sivilforsvar 3

INNLEDNING KAP. NR. 1 1 INNLEDNING 1.1 BAKGRUNN Hovedbegrunnelsen for opprettelsen av Sivilforsvaret ligger i folkerettens fundamentale fordringer om at sivilbefolkningen har krav på beskyttelse i krig. Denne hovedbegrunnelsen tilsier at Sivilforsvaret skal ha oppgaver i tilknytning til vern av sivilbefolkningen i krig, herunder varsling, evakuering og tilfluktsrom. I fredstid skal Sivilforsvaret forsterke nød- og beredskapsetatene ved uønskede hendelser som i omfang er større enn det etatene normalt er dimensjonert for å håndtere. Forsterkningen kan gis gjennom å tilføre ressurser på personell- og materiellsiden, herunder ved å tilføre fagkompetanse som etatene selv ikke disponerer. Sivilforsvaret kan bistå andre offentlige beredskapsetater ved behov. 1 Sivilforsvaret har i løpet av de siste tiår endret seg fra å være en organisasjon med spesielt ansvar for vern av sivilbefolkningen i en krigssituasjon, til å være den primære statlige forsterkningsressursen ved uønskede hendelser i fredstid. Sivilforsvarets rolle som statlig forsterkningsressurs er behandlet av Stortinget gjennom st.meld. nr. 22 (2007 2008) Samfunnssikkerhet, der det blant annet fremgår: Erfaringer har vist at det bør finnes en statlig forsterkningsressurs som kan bistå ved redningsaksjoner og annen katastrofeinnsats. Det er ikke samfunnsøkonomisk fornuftig at det bygges opp ressurser i hver enkelt etat for å ivareta alle oppgaver ved store og komplekse hendelser som oppstår sjelden. Videre heter det i stortingsmeldingen: Regjeringen ønsker å sikre Sivilforsvarets evne til å være en statlig forsterkningsressurs ved større og komplekse hendelser. Og videre fremgår: Nøkkelfaktorer for at Sivilforsvaret skal kunne delta i håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser vil være evne til innsats med særlig vekt på volum, utholdenhet og at den er landsdekkende. Sivilforsvaret bidrar ved store og sammensatte hendelser, men også i håndteringen av de hyppigere, men mindre hendelsene. Sivilforsvaret gir i dag tverrfaglig forsterkning til nødetatene og andre offentlige beredskapsetater. Sivilforsvarets samfunnsoppdrag vil være i stadig utvikling og gjenspeiler de samfunnssikkerhetsmessige 1 Prop. 91 L (2009-2010) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) utfordringer som til en hver tid gjør seg gjeldende. Erfaringer fra de siste årene viser en økende antall klimarelaterte hendelser. Dette har aktualisert behovet for en etat med sivilbeskyttelse og sivilforsvar som hovedoppgave. Terrorhendelsene 22. juli i Oslo og på Utøya viste også at det er behov for en forutsigbar, statlig aktør som kan gi støtte til nødetatene når disse står overfor utfordringer utover det primæretatene selv kan håndtere. Flykningsituasjonen høsten 2015 viste også at det er behov for dette. Slike situasjoner kan også oppstå i forbindelse med større hendelser som oljekatastrofer, skogbranner, ekstremværsituasjoner eller pandemier. 1.2 FORMÅL MED OPERATIVT KONSEPT Operativt konsept for Sivilforsvaret beskriver Sivilforsvarets organisasjon, samfunnsoppdrag, operative leveranser og kapasiteter, med utgangspunkt i gjeldende lovverk, Sivilforsvarsstudien 2007 og st.meld. nr. 22 (2007 2008). Hensikten er å skape en felles forståelse av Sivilforsvarets oppgaver og operative leveranser, som et grunnlag for mest mulig enhetlig utførelse av samfunnsoppdraget. Målgruppen for konseptet er først og fremst ansatte og tjenestepliktige i Sivilforsvaret og DSB. Operativt konsept beskriver i hovedsak Sivilforsvarets oppgaver i fredstid. Forhold knyttet til Sivilforsvarets rolle ved krise og krig omtales kun i korte trekk. Dette skyldes at det er flere uavklarte problemstillinger knyttet til hvordan Sivilforsvaret skal løse sine krigsoppgaver, basert på endringer i totalforsvarskonseptet. Operativt konsept og fastsatt styrkestruktur gir føringer for dimensjonering av Sivilforsvarets kompetanse- og materiellutrustningsplaner. 1.3 MANDAT Mandat for utarbeidelse av operativt konsept i Sivilforsvaret ble gitt av direktør i avdeling for Sivilforsvar (SIV). Styrende dokumenter og politiske føringer ligger til grunn i mandatet. Operativt konsept skal omfatte en beskrivelse av hva Sivilforsvaret er, legitimitet, krigsoppgaver, særtegn, 5

KAP. NR. 1 INNLEDNING organisering og rammer. Videre presenteres Sivilforsvarets virksomhet, herunder operative leveranser og kapasiteter. Myndighetsnivåer, Sivilforsvarets operative rolle i fredstid og forutsetninger for bruk av Sivilforsvarets ressurser nasjonalt og internasjonalt skal beskrives. Dimensjonerende forhold knyttet til Sivilforsvarets rolle ved krise og krig som krever ytterligere avklaringer skal påpekes. Anbefaling om videre utvikling av Sivilforsvaret omhandles i del 2, som et følgeskriv til dokumentet. Operativt konsept er utarbeidet av et utvalg sammensatt av: Avdelingsleder Jørn Atle Moholdt (leder) Rådgiver Elisabeth Tyskerud (sekretær) Distriktssjef Anne-Margrete Bollmann Distriktssjef Geir Lande Fevang Distriktssjef Gustav Kaald-Olsen Sivilforsvarsinspektør Gunnar Fredin 1.4 STYRENDE DOKUMENTER Følgende dokumenter ligger til grunn for Sivilforsvarets operative konsept i 2012: Lov 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Prop. 91 L (2009 2010) Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) St.meld. nr. 22 (2007 2008) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning Sivilforsvarsstudien 2007 (Forsterkning, beskyttelse og samvirke) Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer og om inndeling av Sivilforsvarets distrikter av 21. juni 2004 6

SIVILFORSVARET I FRED, KRISE OG KRIG KAP. NR. 2 2 SIVILFORSVARET I FRED, KRISE OG KRIG 2.1 SIVILFORSVARETS EGENART OG LEGITIMITET Sivilforsvaret har formelt mandat til å ivareta sivilbefolkningens krav på beskyttelse i krig, i samsvar med Genevekonvensjonens føringer, jf. 4. Genevekonvensjon av 12. august 1949, artikkel 63 med tilleggsprotokoll av 1977 om beskyttelse av befolkningen i krig. Hovedbegrunnelsen for opprettelse av Sivilforsvaret ligger i folkerettens fundamentale fordring om at sivilbefolkningen har krav på beskyttelse i krig. Sivilforsvaret er en statlig etat, etablert for å ivareta en del av oppgavene som konvensjonen definerer som sivilforsvar. Konvensjonen har en tydelig definisjon av begrepet sivilforsvar. Begrepet inkluderer også sentrale myndigheters arbeid med å planlegge og organisere sivilforsvarstiltak, herunder deler av kommunenes sivilforsvarsplikter regulert i sivilbeskyttelsesloven. Også andre lover som brannog eksplosjonsvernloven med flere, omhandler oppgaver som etter konvensjonen regnes som sivilforsvar. Nødetatenes, herunder helsevesenets og de kommunale brannog redningsvesens innsats i katastrofesituasjoner, er etter definisjonen også sivilforsvar. Disse virksomhetene har rett til å merke utstyr og personell med det internasjonale beskyttelsesmerket for sivilforsvar når de utfører sivilforsvarsoppgaver, men Sivilforsvarets nasjonale emblem er forbeholdt etaten Sivilforsvaret. Sivilforsvaret har krav på beskyttelse av personell, materiell og anlegg. I konvensjonen, jf. tilleggsprotokollen av 1977, brukes uttrykket respekteres og beskyttes. Respekteres betyr i denne sammenheng at sivilforsvarsenheter ikke skal angripes eller skades på annen måte. Med beskyttelse menes at enhetene skal ytes hjelp i sin virksomhet. Særreglene om beskyttelse gir Sivilforsvaret rett til å fortsette sin virksomhet, så vel i kampområder som på okkupert område. For å sikre særbeskyttelsen er det gitt regler for identifikasjon, blant annet bruk av det internasjonale kjennemerke for sivilforsvar; en likesidet blå trekant på oransje bunn. Sivilforsvaret er en uniformert etat. Sivilforsvaret har ansvar for oppgaver knyttet til vern av sivilbefolkningen i krig, herunder varsling, evakuering og tilfluktsrom. I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår de sivile nød- og redningsetatene med sikte på å øke deres yteevne ved større ulykker og redningsaksjoner samt annen innsats ved uønskede hendelser. Figur 1. Internasjonaltbeskyttelsesmerke for sivilforsvar Figur 2. Nasjonalt emblem for Sivilforsvaret 7

KAP. NR. 2 SIVILFORSVARET I FRED, KRISE OG KRIG 2.2 SIVILFORSVARETS OPPGAVER OG ANSVAR Sivilforsvarets oppgaver og ansvar i dag fremgår i sivilbeskyttelsesloven kapittel II 4: «Sivilforsvarets oppgave er å planlegge og iverksette tiltak for beskyttelse av sivilbefolkningen, miljø og materielle verdier. Sivilforsvaret skal blant annet: a) etablere og drifte system for varsling av befolkningen, jf. 16, b) forestå oppgaver i forbindelse med evakuering av befolkningen, jf. 17, c) ha ansvar for tilfluktsromtjeneste for offentlige til fluktsrom, jf. 22 første ledd, d) bistå nød- og beredskapsetatene med personell og materiell i forbindelse med skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, e) lede redningsinnsats på skadestedet og ha ordensmyndighet når nødetater tillagt slik myndighet ikke er tilstede. Myndighet etter denne bestemmelse skal så vidt mulig utøves i samråd med politiet, f) etter godkjennelse fra departementet bistå ved internasjonale oppdrag i forbindelse med uønskede hendelser, jf. 10, g) utføre tilsynsoppgaver der Sivilforsvaret er utpekt som tilsynsmyndighet, jf. 29. Departementet kan gi forskrifter om Sivilforsvarets organisering, oppgaver og ansvar». Med utgangspunkt i ovennevnte kan Sivilforsvarets overordnede samfunnsoppdrag tredeles: være en uniformert og folkerettslig beskyttet statlig forsterkningsressurs beskytte sivilbefolkningen bidra til samvirke og samfunnssikkerhetsarbeid Med forsterkning menes at Sivilforsvarets skal ha en tydelig relevans som statlig forsterkningsressurs i fredstid. Med beskyttelse menes at etaten har klare forpliktelser knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen. Med samvirke menes at Sivilforsvaret skal være en sentral samvirkeaktør i det norske redningstjenestekonseptet. Organisering av Sivilforsvarets virksomhet presenteres i kapittel 3. Forsterkning, beskyttelse og samvirke omtales nærmere i kapitlene 4, 5 og 6. Internasjonal bistand omtales i kapittel 7. 8

ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET KAP. NR. 3 3 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET 3.1 ANSVARS-, LIKHETS- NÆRHETS- OG SAMVIRKEPRINSIPPENE Prinsippene om ansvar, likhet, nærhet og samvirke ligger til grunn for alt nasjonalt sikkerhets- og beredskapsarbeid. Ansvarsprinsippet innebærer at den etaten som har ansvar for et fagområde i en normalsituasjon, også har ansvaret for å håndtere ekstraordinære hendelser på området. Likhetsprinsippet betyr at organiseringen som benyttes under kriser skal være mest mulig lik den daglige organiseringen. Nærhetsprinsippet innebærer at kriser organisatorisk skal håndteres på lavest mulig nivå. Samvirkeprinsippet stiller krav til at myndighet, virksomhet eller etat har et selvstendig ansvar for å sikre et best mulig samvirke med relevante aktører og virksomheter i arbeidet med forebygging, beredskap og krisehåndtering. Stortinget har besluttet at Sivilforsvaret skal være en statlig forsterkningsressurs som yter støtte til nødetatene og andre ved et bredt spekter av hendelser. Sivilforsvaret skal kunne delta i håndteringen av større, langvarige og komplekse hendelser, eksempelvis skogbranner, alvorlige ulykker, naturskapte hendelser og terror. Sivilforsvaret utgjør en ressurs som kan benyttes ved et bredt spekter av hendelser. Figuren nedenfor illustrerer ulike aktørers og Sivilforsvarets samfunnsoppdrag i et samvirkeperspektiv. Oversikten er ikke uttømmende for aktørenes primæroppgaver. 3.2 MYNDIGHETSNIVÅER KNYTTET TIL STYRINGEN OG UTVIKLINGEN AV SIVILFORSVARET 3.2.1 NASJONALT NIVÅ Justis- og beredskapsdepartementet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) er underlagt Justis- og beredskapsdepartementet, og mottar årlig tildelingsbrev med mål og krav fra departementet. Tildelingsbrevet til DSB fra Justis- og beredskapsdepartementet legges til grunn for tildeling av budsjett og resultatkrav til de ulike avdelingene i direktoratet. Sivilforsvarets samfunnsoppdrag i et samvirkeperspektiv Politi Brann Helse Sivilforsvaret Forsvaret Frivillige Primæroppgaver Lede redningsinnsats Ordenstjeneste Evakuering Evakuerte- og pårørende senter Brannslokking Prehospitale tjenester Teknisk redning Livredning Skadebegrensning Beskyttelse Varsling Tilfluktsrom Evakuering Radiac Forsterkning Søk og redning Psykososial omsorg Diverse støttefunksjoner Sekundæroppgaver Bistand til politiet Annen bistand Felles oppgaver Samvirke 9

KAP. NR. 3 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og sivilforsvarsdistriktene Direktør DSB er faglig og administrativ leder for Sivilforsvaret. Daglig ledelse av Sivilforsvaret er delegert til sjef Sivilforsvar, avdelingsdirektør i DSB, i avdeling for Sivilforsvar (SIV). Avdelingsdirektør i SIV er nærmeste overordnede for distriktssjefene. Gjennom disponeringsskrivet til SIV gir direktør DSB overordnede føringer for styringen av Sivilforsvaret. HR- avdelingen, administrasjonsavdelingen (ADM) og kommunikasjonsavdelingen (KOM) gir støtte til SIV i styringen av sivilforsvarsetaten. DSB/SIV rammestyrer Sivilforsvaret gjennom årlige disponeringsskriv. I disponeringsskrivene til sivilforsvarsdistriktene fremgår økonomiske rammer og resultatkrav fra direktoratet, som blir fulgt opp gjennom styringsdialog. Distriktene rapporterer halvårlig til direktoratet, i tillegg til styringsdialog to ganger per år. Forholdet mellom sivilforsvarsdistrikt og DSB under innsats SIV skal ved sivilforsvarsinnsats holde oversikt og rapportere til overordnet myndighet. SIV har et operativt ansvar overfor Sivilforsvaret gjennom sjef Sivilforsvar. Sjef Sivilforsvar, eller den han bemyndiger, kan fatte beslutninger om eksempelvis forflytning av personell og/ eller materiell mellom distriktene dersom en hendelse medfører behov for det. SIV beslutter også om distrikter skal tilføres ekstra materiell fra sentrallager eller om nasjonale kapasiteter (MFE) skal benyttes. Ved større komplekse hendelser eller innsatser kan sjef Sivilforsvar etablere fagstab. Fagstaben kan bistå distriktene, med omdisponering av personell og materiell mellom distriktene etter behov. Fagstaben etablerer rutiner for kommunikasjon og rapportering. Ved behov for forsterkninger til et distrikt i innsats, kan distriktene anmode om støtte i form av personell og materiell, fra andre sivilforsvarsdristrikt. Dersom slik støtte ikke er tilstrekkelig, kan SIV på eget initiativ, eventuelt etter anmodning fra annen myndighet, beslutte at et hvert distrikt skal yte støtte til innsatsen etter behov. SIV kan følgelig beordre distriktssjefer, men direktoratet kan ikke beordre Sivilforsvarets personell direkte. Ved større nasjonale hendelser, krise eller krig, kan sjef Sivilforsvar gi oppdrag til samtlige distrikter om mobilisering av Sivilforsvarets avdelinger, og benytte disse som en samlet nasjonal ressurs der det er hensiktsmessig. Sjef Sivilforsvar med fagstab kan bemyndiges til å forestå nasjonal ledelse av landets samlede sivilforsvarsressurser. Ved omfattende eller langvarig innsats kan SIV innbeordre ressurser fra andre distrikter, men distriktssjefen har fortsatt operativ myndighet over alle sivilforsvarsmannskap som er i innsats i distriktet. Ansvaret som er lagt til distriktssjefen innebærer også et ansvar for en tilfredsstillende HMSstandard hva gjelder oppgavene mannskap settes til å løse, samt at de har relevant opplæring, utstyr og liknende. 3.2.2 REGIONALT NIVÅ Regionalt nivå omfatter de 20 sivilforsvarsdistriktene. Distriktene forestår operativ ledelse av Sivilforsvarets ressurser. Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer og om inndeling av Sivilforsvarets distrikter av 21. juni 2004 (FOR-2004-06-21-921) gir retningslinjer om sivilforsvarsdistriktets operative ansvar og myndighet. Anmodning om bistand fra Sivilforsvaret rettes gjennom vakthavende ved distriktet, som er ansvarlig for å gjøre en oppdragsanalyse i forkant av utkalling av tjenestepliktige. Det tilligger distriktssjefen å avgjøre om en anmodning om bistand skal imøtekommes og hvilke ressurser som skal settes inn. Anmodning om bistand omtales nærmere i kapittel 4.1. Kommando og kontroll omtales nærmere i kapittel 3.5. 3.3 TJENESTEPLIKT Utskriving av mannskap til Sivilforsvaret er hjemlet i sivilbeskyttelsesloven. Tjenesteplikt i Sivilforsvaret kan pålegges alle menn og kvinner mellom 18 og 55 år som oppholder seg i Norge. Den tjenestepliktiges samlede maksimale tjenestetid i Sivilforsvaret, Forsvarsgren, Heimevernet og Politireserven i fred er 19 måneder (577 dager). Personer som mobiliseringsdisponert i annen sivil eller militær beredskapsfunksjon er fritatt fra tjenesteplikt i Sivilforsvaret. Sivilforsvarsdistriktene forvalter de tjenestepliktige. Det er et mål at tjenestepliktige representerer ulike samfunnslag, utdanningsretninger og har ulik arbeidserfaring. Det gis automatisk rettsvern mot oppsigelse av stilling ved pålegg av tjenesteplikt. Tjenestepliktige rekrutteres primært via Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). Sivilforsvarsdistriktene har ansvaret for rekruttering av tjenestepliktige. Gjennom fordelingsmøter avklares hvorvidt aktuelle kandidater tilfredsstiller de krav som stilles til tjeneste i Sivilforsvaret. Personell som pålegges tjenesteplikt skal gjennomføre grunnopplæring før de innplasseres i avdeling. Rutiner vedrørende forvaltning av tjenestepliktige og oversikt over lønn og godtgjørelser er beskrevet i Personellbestemmelser for Sivilforsvaret. Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret, øvingsbestemmelser og kursplaner legger premisser for planlegging og gjennomføring av opplæring og øvelse. 10

ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET KAP. NR. 3 Vest-Finnmark 4 FIG 5 FIGP 4 RAD Midtre Hålogaland 6 FIG 9 FIGP 1 MRE 8 RAD Nordland 9 FIG 8 FIGP 1 MRE 8 RAD Troms 6 FIG 6 FIGP 6 RAD 1 MFE Øst-Finnmark 6 FIG 8 FIGP 1 MRE 6 RAD Møre og Romsdal 7 FIG 7 FIGP 1 MRE 8 RAD Sogn og Fjordane 6 FIG 7 FIGP 7 RAD Hordaland 8 FIG 15 FIGP 1 MRE 8 RAD 1 MFE Rogaland 6 FIG 11 FIGP 1 MRE 8 RAD Vest-Agder 3 FIG 4 FIGP 1 MRE 4 RAD Aust-Agder 3 FIG 4 FIGP 4 RAD Nord-Trøndelag 6 FIG 6 FIGP 1 MRE 6 RAD Telemark 9 FIG 8 FIGP 1 MRE 9 RAD Vestfold 4 FIG 4 FIGP 1 MRE 4 RAD Sør-Trøndelag 6 FIG 9 FIGP 1 MRE 9 RAD 1 MFE Hedemark 8 FIG 8 FIGP 1 MRE 8 RAD Oppland 7 FIG 5 FIGP 7 RAD 1 MFE Østfold 6 FIG 6 FIGP 1 MRE 6 RAD Buskerud 7 FIG 7 FIGP 7 RAD Oslo og Akershus 5 FIG 25 FIGP 3 MRE 5 RAD Figuren viser måltall 2010, korrigert med MFE 2016.2 2 MFE planlagt etablert i Kristiansand og Bodø 2017 11

KAP. NR. 3 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET 3.4 STYRKESTRUKTUR Fra 2010 består Sivilforsvarets operative styrke av 8 000 tjenestepliktige fordelt på en førsteinnsatsstyrke på 4 000 tjenestepliktige og en forsterkning for førsteinnsatsstyrken på 4 000 tjenestepliktige. Alle 8 000 tjenestepliktige skal ha opplæring og øves, men det er kun førsteinnsatsstyrken som er satt opp med eget avdelingsmateriell. De operative styrkene er fordelt med 134 fredsinnsatsgrupper (FIG) 3, 16 mobile renseenheter (MRE), 134 Radiac-lag (RAD) 4 og 155 fredsinnsatsgrupper personell (FIGP) og 6 mobile forsterkningsenheter (MFE) 5. Fredsinnsatsgrupper (FIG) Hovedoppgaven til FIG i fredstid er å forsterke innsatsen til andre etater med primæransvar innen redning og beredskap ved større ulykker og andre uønskede hendelser. FIG er oppsatt med eget avdelingsmateriell. En FIG består av 24 tjenestepliktige mannskap og befal (leder, nestleder og to lagførere). Avdelingen er lokalt utplassert i totalt 119 kommuner. Fredsinnsatsgrupper personell (FIGP) Fredsinnsatsgrupper personell (FIGP) skal avlaste og sikre utholdenhet av førsteinnsatsstyrken. Utplassering av disse styrkene er i mindre grad avhengig av lokal tilstedeværelse. FIGP har samme kompetansenivå og personlig utrustning som FIG, men er ikke oppsatt med eget avdelingsmateriell. Avdelingen består av 24 tjenestepliktige mannskap og befal. Mobile renseenheter (MRE) Avdelingene mobile renseenheter (MRE) kan bidra med rens av forurenset personell ved CBRN-hendelser, der primæretatene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å utføre rens før de eksponerte fraktes til sykehus for videre behandling. MRE kan også benyttes til å støtte Mattilsynet med rens av personell ved utbrudd av smittsomme dyresykdommer. MRE er oppsatt med avdelingsmateriell som kan etableres i felt. MRE består av 27 tjenestepliktige mannskap og befal. Radiac måletjeneste (RAD) 3 Per oktober 2012 er det kun 119 FIG, da etablering av 15 nye FIG, slik St.meld. 22 (2007 2008) legger opp til, ikke har latt seg realisere pga manglende engangsinvesteringsmidler. 4 Radiacmåletjenesten vil fra 2013 settes opp som selvstendige enheter. De var tidligere planlagt integrert i FIG. 5 MFE er etablert i Trondheim, Tromsø, Starum/Oppland og Bergen. Det er planlagt med etablering i Kristiansand og Bodø. Sivilforsvaret har flere viktige oppgaver i landets atomberedskap, både gjennom ordinær forsterkning med FIG-avdelinger ved eventuell iverksetting av Kriseutvalgets for atomberedskaps (KUs) fullmaktstiltak, gjennom at DSB inngår i KU (representert ved avdelingsdirektør i SIV) og gjennom Sivilforsvarets radiacmåletjeneste. Denne måletjenesten har siden 1991 utført årlige rutinemessige målinger av bakgrunnsstråling på faste målepunkter, såkalte referansepunkter, med et totalt antall målepunkter på ca. 400. Utover rutinemessige målinger på referansepunktene vil Sivilforsvaret kunne bli bedt om å utføre målinger eller prøvetaking som følge av atomhendelser, for eksempel ved radioaktiv forurensning/ nedfall eller radioaktive kilder. Resultatet av målingene rapporteres til Statens strålevern. Et radiac-lag består av tre personer, hvorav en er lagfører. Avdelingen er lokalt utplassert på lik linje med FIG. Mobile Forsterkningsenheter (MFE) For å stå bedre rustet ved store og komplekse hendelser, besluttet Sivilforsvaret i 2014 å etablere Mobile Forsterkningsenheter på 6 steder i perioden 2015 2017. MFE består av 2 avdelinger med forsterkningsmateriell innenfor telt(stjernetelt), samband og store aggregater (MFE 1), samt stor pumpekapasitet og ATVer (MFE 2). Personellet har gjennomgått spesialistopplæring innenfor sitt område. Avdelingene er oppsatt med egne lastebiler/ tyngre kjøretøy, og er en nasjonal kapasitet som SIV beslutter bruk av. Oppsettende distrikt rekrutterer, øver og følger personellet i innsats. Hver av MFE 1 og MFE 2 består av 24 tjenestepliktige mannskap og befal. 3.5 KOMMANDO OG KONTROLL Innsatsledelse I henhold til Politilovens 27 tilligger det politiet å iverksette og organisere redningsinnsats der menneskers liv eller helse er truet, hvis ikke en annen myndighet er pålagt ansvaret. Videre tilligger det politiet i ulykkesog katastrofesituasjoner å iverksette de tiltak som er nødvendig for å avverge fare og begrense skade. Alt personell på skadestedet er underlagt innsatsleder. Dersom politiet ikke er på stedet, overtar brannog redningsvesenet denne oppgaven inntil politiet ankommer skadestedet. Brann- og redningsvesenet ivaretar også ordensmyndighet inntil politiet kommer til stedet. 12

ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET KAP. NR. 3 Distriktssjefens ansvar kan ikke delegeres. Men myndighet både kan og bør delegeres så langt det kreves av hensyn til en effektiv og forsvarlig utøvelse av oppgaver. Dette er i henhold til prinsippet ett ansvar - og delt myndighet. Dette reguleres gjennom instrukser, f.eks. stabsinstruks og beredskapsvaktinstruks for det enkelte distrikt. Stabsinstruks og beredskapsvaktinstruks inngår i sivilforsvarsdistriktenes totale beredskapsplanverk. Dersom verken politi eller brannog redningsvesen er til stede på skadestedet, skal Sivilforsvaret lede redningsinnsatsen og ha ordensmyndighet. Med ordensmyndighet menes bistand for å gjenopprette og opprettholde orden i skaderammede områder, og trafikkavvikling som er nødvendig for å sikre skadestedet. Dette vil blant annet innebære myndighet til å bortvise publikum fra stedet, avsperring av område, trafikkdirigering mv. Sivilforsvarets oppgave som leder av innsats på skadestedet inntrer kun i situasjoner hvor politi eller brannog redningsvesen ikke er tilstede, jf. sivilbeskyttelsesloven kapittel 2, 4 e). Myndighetsutøvelse av slik innsatsledelse i Sivilforsvaret tilligger normalt høyeste befal, eventuelt den som Sivilforsvaret bemyndiger på stedet. Ledelse skal utøves i samråd med den operative ledelsen i vedkommende politidistrikt eller brannog redningsvesen. Tilsvarende bestemmelse for krigstid fremgår av Genevekonvensjonens tilleggsprotokoll I av 1977, artikkel 61 bokstav a) punkt XI. Sivilforsvarsdistriktet Distriktssjef har ansvar for all sivilforsvarsvirksomhet innen distriktet. Det fremgår av instruksen at distriktssjef er operativ og administrativ leder av distriktets sivilforsvarsstyrker. Det operative ansvaret inkluderer følgende forhold: operativ ledelse av distriktets sivilforsvarsstyrker myndighet til å anmode om nabostøtte plikt til å motta oppnevning i lokal redningssentral (LRS) og tiltre LRS når denne etableres som en del av den kollektive redningsledelsen ansvar for implementering av beredskaps- og kriseplan for Sivilforsvarsdistriktet ansvar for planlegging og gjennomføring av Sivilforsvarets oppgaver, iht. sivilbeskyttelseslovens 4 Kommandomyndighet Sivilforsvarets ledere har kommandomyndighet innenfor etaten. Med kommandomyndighet menes retten til å gi oppdrag til underlagt personell. Enhver leder i Sivilforsvaret har kommandomyndighet over det personell han/hun er foresatt for. Ansvaret innebærer både operative, administrative og logistiske forhold. Kommandomyndighet kan ikke overføres til andre etater, f. eks. politi og brannog redningsvesen. Kommandolinjen går fra distriktssjef, eller den han/hun bemyndiger, til leder av FIG/FIGP/MRE/ RAD/MFE. Kontrollmyndighet Med kontroll menes den myndighet en leder har til å bruke, kontrollere og koordinere underlagt innsatspersonell i et spesifikt oppdrag begrenset i omfang, tid og rom. Kontrollmyndighet i en redningsaksjon utøves normalt av innsatsleder (politi) eller fagleder brann. Ved anmodning om bistand, rettet gjennom distriktssjef eller distriktssjefens vakthavende, må det gjøres en oppdragsanalyse i forkant av utkalling av tjenestepliktige. Leder av FIG/ FIGP/MRE/RAD/MFE har ansvar for kontinuerlige sikkerhetsvurderinger, oppdragsanalyse ute i felt, og koordinerer og disponerer ressursene innenfor egen avdeling, samt samvirker med relevante aktører. Stabstjeneste Det er flere forutsetninger som må ligge til grunn for at distriktssjef, eller den han/hun bemyndiger, skal kunne utøve operativ myndighet på en god måte: godt planverk og gode rutiner organisert apparat for beslutningsstøtte, stab, med nødvendige ledelsesstøttesystemer god operativ kompetanse hos nøkkelpersonell Under større øvelser og innsatser vil oppgavene ofte være så mange og kompliserte at distriktssjef har behov for å etablere en stab til å ivareta disse oppgavene. Sivilforsvarsdistriktene innehar kompetanse i beredskapsarbeid og stabsmetodikk. Sivilforsvarsdistriktene kan etablere en stab for håndtering av store hendelser for distriktet. Ved behov og på anmodning fra distriktssjef 13

KAP. NR. 3 ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET kan distriktsstaben forsterkes med personell fra nabodistrikt eventuelt fra Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter. Det er utviklet et enhetlig ledelsessystem (ELS) for håndtering av hendelser innen brann, redning og akutt forurensning, til bruk i brannog redningstjenesten, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og i Kystverket. Det er utviklet en egen veileder for dette ledelsessystemet. Forholdet til andre etater og staber Ved etablering av den kollektive redningsledelsen, atomberedskapsutvalg, fylkesberedskapsråd, kommunale beredskapsråd og kriseledelser og andre lederorgan/råd, vil distriktssjef eller han/hun bemyndiger tiltre i slike fora/ organ. Slik deltagelse må være koordinert med egen stab for å unngå tap av funksjoner som er nødvendige for å understøtte egne avdelinger. Sivilforsvaret vil inngå i brannog redningsvesenets stab i henhold til ELS, ved hendelser der Sivilforsvaret er involvert. Dersom det er etablert andre staber der Sivilforsvaret skal inngå, kan det være behov for å beholde en stab ved sivilforsvarsdistriktet for å ivareta ledelse og understøttelse av Sivilforsvarets personell under den pågående innsatsen. Et slikt behov må vurderes i hvert enkelt tilfelle. Dersom Sivilforsvaret stiller personell- og materiellressurser til rådighet i en forsterkningsrolle, kan det være hensiktsmessig at Sivilforsvaret inngår i aktuell etat sin stab/ledelsesorgan. Dette for å kunne ivareta distriktssjefens operative myndighet, arbeidsgiveransvaret og HMS- forhold overfor egne avdelinger på en forsvarlig måte. Representasjonen bør ivaretas av fast ansatte eller tjenestepliktig befal som har kompetanse innenfor aktuelt fagområde, og som kjenner bistandsanmoder sin organisering og deres behov. 3.6 OPPLÆRING OG ØVING AV TJENESTEPLIKTIGE Tjenestepliktige i Sivilforsvaret inngår i ulike avdelinger. Avdelingene er fredsinnsatsgrupper (FIG), fredsinnsatsgrupper personell (FIGP), mobile renseenheter (MRE), radiac-lag (RAD) og mobile forsterkningsenheter (MFE). Opplæring av tjenestepliktige gjennomføres med kurs av ulik varighet. Øvingsfrekvens for avdelingene fastsettes i Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret. Opplæring 14

ORGANISERING AV SIVILFORSVARETS VIRKSOMHET KAP. NR. 3 For mannskap i FIG/FIGP er grunnopplæringen et kurs med tre ukers varighet. Opplæringen omfatter i hovedsak fellesoperative fag, brann, førstehjelp og øvelser. Innenfor fellesoperative fag gis opplæring innen blant annet sikkerhetsbestemmelser, skadestedstaktikk, UTM kartlære/kompass/gps, samband, ettersøkning, stress- og krisereaksjoner og grunnleggende CBRN. Førstehjelpsopplæringen tilfredsstiller kvalifisert nivå i henhold til Norsk Førstehjelpsråds standard. Øvelser og kontrollprøver gjennomføres underveis i kurset. Opplæringen består av både teori og praksis, med hovedvekt på praktiske oppgaver og en problemorientert/scenariobasert opplæring. Opplæring av befal gjøres gjennom ulike nivåer av kurs. Kurs for lagfører i FIG/FIGP er av to ukers varighet. Opplæringen består av fellesoperative fag og ledelse, med hovedvekt på utøvelse av ledelse på lagførernivå. En lagfører leder mannskap i sitt lag under utførelse av tildelte oppgaver fra leder i FIG/FIGP. Lagfører utøver ledelse på taktisk nivå og vil ha en funksjon som veileder for mannskapene. Opplæringen gir grunnleggende kompetanse i ledelse for å kunne bekle funksjonen som lagfører i FIG/FIGP. Kurs for leder i FIG/FIGP er av to ukers varighet. Opplæringen består av samme fagområder som lagførerkurs, men her med hovedvekt på utøvelse av ledelse på leder FIG/ FIGP nivå. En leder av FIG/FIGP leder sin avdeling under utførelse av tildelte oppdrag. Opplæringen gir kompetanse i ledelse til å kunne bekle funksjonen som leder i FIG/FIGP. Kurs for materiellansvarlig i FIG er av tre dagers varighet. Opplæringen består av kjennskap til materiellet i FIG i henhold til OU. Opplæringen gir kompetanse i å utføre enkelt vedlikehold av materiellet som FIG disponerer. Opplæring av mannskap i MRE er av åtte dagers varighet. Opplæringen består av fellesoperative fag, norsk grunnkurs i førstehjelp, CBRN, mobil renseenhet og øvelser. Opplæring av lagfører og leder i MRE er av to ukes varighet. Opplæringen består av fellesoperative fag, CBRN, mobil renseenhet og ledelse. Opplæringen gir tilstrekkelig kompetanse til å utøve funksjonene som lagfører og leder i MRE. Fra og med 2009 er det innført tilpasninger i eksisterende rutiner for bruk av mobile renseenheter. For personell som utfører radiac måletjeneste (RAD) er opplæringen et kurs av syv dagers varighet. Opplæringen består av teori og praksis, og omfatter fellesoperative fag, førstehjelp, radioaktiv stråling, målinger, prøvetaking og øvelser. Kontrollprøver gjennomføres underveis i kurset. Radiac måletjenestens oppgaver fremgår i Bestemmelser og veiledning for Sivilforsvarets radiacmåletjeneste av 1.desember 2014 Opplæring av befal i radiac-lag (RAD) er av to ukers varighet. Opplæringen består av fellesoperative fag, radiac måletjeneste og ledelse. Grunnopplæring av mannskap i MFE er kurs av to ukers varighet. Opplæringen består av fellesoperative fag, norsk grunnkurs førstehjelp, spesialisering i henholdsvis MFE 1 og MFE 2, spesialisering innen transport og mekanikere og øvelser. Mannskap som er rekruttert fra FIG/FIGP deltar på spesialistopplæringen den siste uken. Det er foreløpig ikke utarbeidet befalskurs for MFE. Øving SIV fastsetter øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret. Gjeldende øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret trådte i kraft 1. juli 2011, justert 28. september 2015, og skal sikre at øving og lokal opplæring utøves slik at etatens avdelinger er operative. Bestemmelsene skal bidra til å sikre effektiv og målrettet øving og lokal opplæring. Øvingsbestemmelsene pålegger øving av FIG, FIGP, MRE, RAD og MFE med øvelse to dager og to kvelder hvert år. Personell i radiac måletjeneste skal øves to dager og to kvelder inkludert referansemålingen. Distriktets stab skal årlig øves én dag og én kveld. Kommentarer og veiledning til Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret er et hjelpemiddel i arbeidet med å oppfylle kravene gitt i øvingsbestemmelsene. 3.7 MATERIELLFORVALTNING Materiellforvaltningen i Sivilforsvaret reguleres av Direktiv for materiellforvaltningen i Sivilforsvaret. Den enkelte tjenestepliktig oppbevarer sin personlige utrusting hjemme. Det er etablert tre nivåer for materiell til beredskapsformål i Sivilforsvaret: kommunalt lager med utrustning til den enkelte avdeling i førsteinnsatsstyrken, lokalt hvor avdelingen settes opp distriktslager med materiell til å forsterke eller supplere egne avdelinger, samt materiell tilpasset særskilte utfordringer avdekket gjennom ROS-analyser sentrallager med materiell for å forsterke distriktene med spesialisert materiell eller sikre ytterligere utholdenhet ved omfattende hendelser, og med hovedtyngden av materiellet til krigsreserven Sivilbeskyttelseslovens 13 fastslår at kommunene som skal 15

forvalte, oppbevare og vedlikeholde sivilforsvarets materiell fra 1.1.2011. Det skilles ikke mellom materielltyper eller lager i loven. Den nye loven medfører at kostnadene for forvaltning og lagring av sivilforsvarsmateriell belastes kommunene. Detaljer om dette vil bli nærmere regulert i sivilbeskyttelseslovens forskrifter. Kommunalt lager FIG- og RAD-lager er Sivilforsvarets lokale lagre. MRE-materiell er lagret regionalt i enkelte kommuner. Materiellbeholdning for FIG, RAD og MRE skal være fastsatt gjennom utrustningplaner. Materiellinnhold og mengde er i hovedsak dimensjonert for å ivareta Sivilforsvarets oppgaver, men det kan være gjort tilpasninger ut fra ROS-analyser og lokale behov i samråd med DSB/SIV. Materiellet er lagret på kommunale lagre ute i de kommunene hvor fredsinnsatsgruppene og mobile renseenheter er plassert. Materiellet skal etter sivilbeskyttelsesloven lagres og vedlikeholdes av kommunene. Materiellansvarlig i distriktene og tjenestepliktig personell gjennomfører materiell beredskapskontroll (MBK) før og etter bruk. Distriktslager Distriktslager er Sivilforsvarets regionale lagre. Materiell for FIG er fastsatt i gjeldende grunnsats materiell ved distriktslager. Materiellinnhold og mengde er i hovedsak dimensjonert for å ivareta Sivilforsvarets kjerneoppgaver, men det er gjort tilpasninger med tilleggssatser ut fra ROS-analyser og lokale behov i samråd med DSB/SIV. Materiellet på lageret skal muliggjøre en materiellmessig forsterkning av FIG ved større hendelser. Ved behov kan distriktslageret forsterkes fra Sivilforsvarets sentrallager. Materiellet skal etter sivilbeskyttelsesloven lagres og vedlikeholdes av kommunene. Distriktets personell og eventuelt tjenestepliktige gjennomfører materiell beredskapskontroll (MBK) før og etter bruk. beholdning av sivilforsvarsmateriell og uniformer i daglig bruk for etterforsyning til distriktene nasjonalt forsterkningsmateriell til forsterkning av distriktene ved større hendelser krigsreservemateriell og uniformer til Sivilforsvarets krigsreserve materiell til DSBs operative utenlandsenheter (Norwegian Support Team og Norwegian UNDAC Support), og materiell til Nærings- og handelsdepartementets (NHD) skipsevakueringskonsept SFSL utfører den daglige forvaltningen og fordelingen av materiell som er anskaffet til Sivilforsvaret, og som ikke er lagret lokalt og regionalt. SFSL kan ved behov forsterkes med personell fra DSB for å ivareta akutte behov og langvarige hendelser. SFSL har ferdigpakket enkelte typer materiell i beredskapssatser for rask forsterkning av distriktene ved behov, for eksempel ved store skogbranner. På sentrallageret er det også etablert eget motorsprøyteverksted, som skal gjennomføre tyngre vedlikehold av Sivilforsvarets brannpumper. SFSL kan også sende ut et mobilt reparasjonslag for motorbrannsprøyter. MFE-materiell i Oppland lagres ved Sivilforsvarets sentrallager. I distrikt som er oppsatt med mobile forsterkningsenheter (MFE) har kommunen ansvar for lagring og vedlikehold av materiellet som MFE til enhver tid er oppsatt med. Minstebeholdning er fastsatt gjennom utrustningplaner. Sentrallager Sivilforsvarets sentrallager (SFSL) på Starum forestår lagring og distribusjon av Sivilforsvarets operative materiell. Lageret består av fire deler: 16

FORSTERKNING KAP. NR. 4 4 FORSTERKNING Sivilbeskyttelsesloven beskriver i 4 Sivilforsvarets ansvar og oppgaver. En av disse oppgavene er forsterkning. I fredstid er Sivilforsvaret en statlig forsterkningsressurs som bistår nød- og beredskapsetatene ved redningsaksjoner og annen innsats. Med nød- og beredskapsetatene menes først og fremst politi, helse- og brannog redningsvesen, men det kan også eksempelvis være Kystverket, Strålevernet, Mattilsynet og andre beredskapsetater. I Prp. 91 L (2009/2010) avgrenses det mot støtte til Forsvaret. Sivilforsvaret kan gi støtte til Forsvaret i fredstid, men kan ikke støtte Forsvaret i krig (jf. bestemmelsene i Genevekonvensjonen, om sivilforsvarets krav på beskyttelse). Primæransvarlige etater har ansvar for å ha tilstrekkelige kapasiteter og ressurser til å håndtere normalhendelser. Sivilforsvaret skal dimensjoneres i forhold til å forsterke disse kapasitetene. Sivilforsvaret skal ikke erstatte primæransvarlige etater, men utgjøre et supplement ved hendelser som krever stor ressursinnsats. Sivilforsvarets forsterkningsrolle kan arte seg på ulike måter: hendelser som krever betydelig ressursinnsats på én gang volum, det vil si store mengder materiell og/ eller mye personell på et stort skadested eller flere skadested samtidig, f.eks. ved store ras, store flomsituasjoner og parallelle hendelser som f.eks. følge av ekstremværhendelser hendelser som krever betydelig ressursinnsats over tid utholdenhet, det vil si materiell og personell som kan utgjøre en kontinuerlig innsats over dager og uker, f.eks. ved skogbranner og langvarig flom hendelser som krever et bredt spekter av oppdrag, f.eks. en kompleks ulykke, der samfunnet både har behov for forsterkning til redningsrelaterte oppgaver, der politiet trenger mannskaper til ordensoppgaver, eller der akutthelsetjenesten har behov for forsterkning til håndtering av berørt og skadd personell Selv om forsterkningsrollen i utgangspunktet er rettet mot de store, komplekse hendelsene, kan Sivilforsvarets ressurser også settes til mindre oppdrag, f.eks. leteaksjoner og bygningsbranner. Her vil ofte lokale forhold som andre tilgjengelige ressurser og responstid hos nødetatene komme inn. 4.1 ANMODNING OM BISTAND FRA SIVILFORSVARET Anmodning om bistand rettes til sivilforsvarsdistriktet, som har en døgnkontinuerlig vaktordning. Alle kan i prinsippet anmode om bistand, men anmodninger om bistand fra privatpersoner, private virksomheter og frivillige organisasjoner henvises til rett myndighet. Distriktssjef kan iverksette aktivisering av ressurser når situasjonen tilsier at det vil være behov for bistand, uavhengig av hvorvidt det kommer en formell bistandsanmodning. Det kan være aktuelt å iverksette innsats for eksempel på bakgrunn av nyhetsmeldinger, rapporter fra tjenestepliktige i et berørt lokalsamfunn og andre henvendelser direkte til sivilforsvarsdistriktet. Distriktssjef eller vakthavende etablerer kontakt med ansvarlig myndighet som er i aksjon. Alle potensielle oppdrag må analyseres og vurderes på bakgrunn av en rekke faktorer som f.eks. hjemmelsgrunnlag, avdelingenes kompetanse, ledelsesbehov og risiko knyttet til oppdraget. En slik analyse og vurderingsprosess kalles en oppdragsanalyse. En oppdragsanalyse er en viktig prosess som alltid skal foretas før man beslutter hvorvidt Sivilforsvarets personell og materiell skal mobiliseres, og eventuelt på hvilken måte forsterkningsstøtten skal gis. En komplett oppdragsanalyse følger vedlagt. En forenklet oppdragsanalyse inneholder følgende punkter: analyse av oppdraget faktordrøfting beslutning om øyeblikkelige tiltak 4.2 BRUK AV SIVILFORSVARETS KAPASITETER Bistand fra Sivilforsvaret skal øke yteevnen til nødog beredskapsetatene ved uønskede hendelser, som representerer et skadeomfang utover det nød- og beredskapsetatene er dimensjonert for å håndtere. Med uønskede hendelser menes hendelser som har medført, eller som kan medføre, tap av liv eller skade på helse, 17

KAP. NR. 4 FORSTERKNING miljø og materiell verdier. Begrepet er nokså vidt, slik at det skal kunne fange opp de fleste situasjoner hvor det vil være behov for ekstra innsats av blant annet Sivilforsvaret. Sivilbeskyttelsesloven gir åpning for å bruke Sivilforsvaret i et vidt omfang. I hovedsak er Sivilforsvarets tjenestepliktige benyttet der nød- og beredskapsetatene ber om forsterkning, ved hendelser som har medført eller kan medføre tap av liv, eller skade på helse, miljø og materielle verdier. Det tilligger distriktssjef å avgjøre om en anmodning om bistand kan imøtekommes og hvilke ressurser som skal settes inn. Omfang og varighet av innsats vurderes av bistandsanmoder i samarbeid med distriktssjef. Ved vurdering av om Sivilforsvaret skal bistå ved oppdrag utover rene forsterkningsoppdrag bør samfunnsnytten, og eventuelt øvingsverdien i oppdraget tas i betraktning. Videre bør analysen av oppdraget avdekke om det er beredskapsmessig relevant og hvorvidt det er i konflikt med kommersielle interesser. Annen bistand til nød- og beredskapsetatene som går utover skadeforebyggende og skadebegrensende tiltak, er eksempelvis bistand som forebygger helseskader på senere tidspunkt som vaksinering i forbindelse med pandemi, og ivaretakelse av og sikring av eiendeler etter hendelser. Andre eksempler er bistand til drikkevannsforsyning i kommunene og håndtering av store menneskemengder under større offentlige arrangementer. Dette kan være oppgaver som det er naturlig at Sivilforsvaret benyttes til. Forsterkning kan gis gjennom å tilføre ressurser på personell- og materiellsiden, eller at det tilføres spesiell fagkompetanse som nød- og beredskapsetatene selv ikke disponerer. Sivilforsvarets materiell kan også benyttes i en normaliseringsfase såfremt det er behov for det. Hendelsen 22. juli 2011 viste at behovet for bistand kan være mer forskjelligartet og av lengre varighet enn det Sivilforsvaret tradisjonelt har bistått nødetatene med. Det er etablert avtaler om hvordan Sivilforsvares bistand til enkelte aktører skal gis. Avtalene ivaretar behov for presisering av hvordan Sivilforsvaret kan støtte med materiell og retningslinjer for bruk av tjenestepliktige. Kystverket og DSB har undertegnet en rammeavtale vedrørende Sivilforsvarets bistand under akutte forurensningsinnsatser. Rammeavtalen omtaler blant annet at det kan inngås avtaler mellom sivilforsvarsdistrikter og interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) for støtte under akutte forurensningsinnsatser. Helsedirektoratet (Hdir) og DSB har etablert en tilsvarende rammeavtale vedrørende Sivilforsvarets forsterkningsrolle til helsevesenet. I tillegg har Sivilforsvaret og DSB inngått samarbeidsavtaler med ulike aktører, som for eksempel Statens havarikommisjon for transport, Røde Kors m.fl. 4.3 RAPPORTERING Sivilforsvarsdistriktene skal under pågående større hendelser etablere kontakt med DSB/SIV. Distriktene skal rapportere til SIV etter gitte retningslinjer. Sivilforsvaret benytter CIM som loggføringsverktøy. Distriktene rapporterer også fortløpende innsatser gjennom Sivilforsvarets elektroniske innsatsrapporteringssystem. DSB kan tilby ulike kapasiteter under kriser. En av direktoratets oppgaver relatert til krisehåndtering er å ha en god oversikt over situasjonen, for derigjennom å kunne informere overordnede myndigheter om status basert på innkomne rapporter m.v. Ved kriser og større hendelser vil DSB levere oppdaterte situasjonsbilder og analyser av samfunnskonsekvenser. Å legge til rette for kriseinformasjon fra myndighetene til befolkningen gjennom kriseinfo.no ligger også innenfor DSBs portefølje. Videre har direktoratet som ambisjon å kunne tilby støtte, i form av kvalifisert personell eller eventuelle andre ressurser til den virksomhet som har ansvaret for å håndtere en hendelse, dersom dette er ønsket. DSB skal yte støtte, holde oversikt og rapportere, men ikke overta noe ansvar. DSB har mandat til å ta initiativ til koordinering og samarbeid/kontakt mellom berørte aktører dersom situasjonen tilsier at det er behov for det. 4.4 SIVILFORSVARETS OPERATIVE KAPASITETER Innsatsrapportene for de siste årene viser at Sivilforsvaret er etterspurt, og at etaten leverer flere type tjenester. Omfanget har ligget på mellom 200 og 250 innsatser i de senere år. Det vises til vedlegg som viser innsatser for Sivilforsvaret i 2010 2015. Hendelsesomfanget varierer fra de små dagligdagse hendelsene, til større og komplekse hendelser. Leteaksjoner, flom- og brannrelaterte tjenester utgjør de hyppigste oppdragene for Sivilforsvaret. Sivilforsvaret har sin styrke gjennom en organisert struktur, med evne til volum og utholdenhet, og med relativt kort responstid (1 2 timer). I tillegg er mannskaper og befal valgt ut på bakgrunn av definerte krav for tjenestegjøring i Sivilforsvaret. Avdelingene har lokalkjennskap og ledere som er utdannet og øvd i samvirke med andre primæransvarlige etater. Sivilforsvaret har blant annet vært involvert i følgende større hendelser: Frolandbrannen i 2008 Storbrannene i Bergen 2008 Oljevernaksjonen etter Full City 2009 18

FORSTERKNING KAP. NR. 4 Influensa A (H1N1) 2009 Flom i Gudbrandsdalen og Telemark 2011 Terrorhendelsene på Utøya og i Oslo sentrum 22. juli 2011 og oppfølgingstiltakene etter dette Orkanen Dagmar på Vestlandet 2011 Brannene i Lærdal, Flatanger og Frøya vinteren 2014 Flommen på Vestlandet i 2014 og 2015 Flyktningsituasjonen høsten 2015 Videre må man ha en øvingsfrekvens som vedlikeholder kompetansenivå, for å ha full operativ evne i en avdeling. Terrorhendelsene i regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011 er eksempler på hendelser som medførte behov for ressurser fra flere sivilforsvarsdistrikter. Ca. 350 tjenestepliktige og 45 ansatte var i innsats totalt 17 000 timer. Operativ evne Operativ evne eller innsatsevne handler om både ledelse, personell, materiell og kompetanse. Flere forhold har betydning for avdelingenes operative evne og evnen til å løse aktuelle innsatsoppgaver. Personellforvaltning, oppfylling i avdeling, gjennomført opplæring, gjennomført øving, utkallingsprosedyrer, oppmøte, status på materiell og helseprofil er alle forhold som påvirker avdelingens evne til å innfri forventningene fra samfunnet. Det er opptil distriktssjef å vurdere avdelingenes operative evne og eventuelt legge restriksjoner på bruk av avdelinger i innsats. Det vil også være slik at innsatser varierer i kompleksitet og varighet. Innsatsens egenart vil være med på å påvirke om avdelingene har operativ evne til å bli satt inn i hendelsene og hvilke oppgaver som er mulig å løse. Man må se på de tiltakene som må til for å etablere operativ evne og hvordan denne evnen kan vedlikeholdes over tid, for å forstå hva som må til for at en organisasjon skal ha en operativ evne med en viss kapasitet. Begrepet styrkeproduksjon står sentralt i denne prosessen. Med styrkeproduksjon menes den totale prosess og aktivitet som bidrar til å stille styrker klare til innsats. Dette omfatter opplæring og øvelse, personellforvaltning, utvikling av taktikk, organisering av styrker og anskaffelse av materiell. I Sivilforsvaret er styrkeproduksjonen delt på flere aktører innen organisasjonen. Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter på Starum gir de tjenestepliktige grunn- og befalsopplæring. Det planlegges ut fra at de tjenestepliktige er i tjeneste i 15 år. Rullering av en styrke på 8 000 gir et årlig behov for opplæring av ca. 750 tjenestepliktige. Distriktene har ansvaret for personellforvaltning, herunder innkalling til grunnopplæring og årlige øvelser som sikrer enkelmannsferdigheter, slik at avdelingenes operative evne blir opprettholdt. Det er med andre ord en forutsetning at avgangen og tilgangen på tjenestepliktige er harmonisert slik at man opprettholder kapasiteten i organisasjonen. 4.5 ULIKE TYPER FORSTERKNINGSOPPDRAG Dagens oppdragsportefølje for Sivilforsvaret illustreres på følgende måte på side 18. 4.5.1 INFRASTRUKTUR PÅ SKADESTED Et skadested kan være preget av usikkerhet, uforutsigbarhet, høy aktivitet og et uoversiktlig situasjonsbilde. Det vil være behov for å etablere en infrastruktur som bedrer innsatsmannskapenes evne til å gjøre skadebegrensende innsats. Dette vil også kunne styrke innsatsledelsens evne til å ivareta kommando, kontroll og informasjon mellom nødetatene for å sikre optimal ressursbruk og samvirke. Sivilforsvaret kan etablere og drifte følgende funksjoner: telt med lys og varme områdebelysning strømtilførsel Omfanget av disse tjenestene avhenger av tilgang på materiell og utstyr. Sivilforsvaret er ansvarlig for at utstyret rigges og driftes på skadested. Avhengig av personellets kompetanse kan Sivilforsvaret også ivareta vedlikehold, enkel feilretting og mindre reparasjoner av eget materiell. 19

KAP. NR. 4 FORSTERKNING Hendelse Infrastruktur på skadestedet Sambandstjenester Brann x x x x x x x x x x Skogbrann x x x x x x x x x x Savnet person x x x x x x Flom x x x x x x x x x Pandemi x x x Skred/ras x x x x x x x x x x Akutt forurensning x x x x x x x x x x Oljevernaksjoner x x x x x Atomhendelser x x x x x x Transportulykker x x x x x x x x x Bygningskollaps x x x x x x x x Strømutfall x x x x x x x Svikt i vannforsyning x x Ekstremvær x x x x x x x x x x x x Internasjonal bistand x x x x Hendelser i utlandet x x x x Kommandoplasstjenester Forpleining Lensing Vakthold og sikring Evakuering Vannforsyning Støtte og omsorgssenter Søk og leteaksjoner Slokking Logistikkstøtte Rydding Varsling Måling (CBRN) Rens (CBRN) Tabell 1. Tabellen viser i hvilke hendelser og til hvilke oppgaver Sivilforsvarets ressurser tradisjonelt har vært benyttet. Det kan leses ut av tabellen at Sivilforsvarets kapasiteter og leveranser er relevant og benyttes i et bredt spekter av hendelser. Tabellen viser også at oppdragsporteføljen konsentreres om tre hovedområder: Brann, søk og naturrelaterte hendelser. Vedlagte innsatsstatistikk for 2010 2015 bekrefter dette. Kapittel 4.5.1 4.5.19 omtaler relevante oppgaver for Sivilforsvaret. etablering og teknisk drift av telt med lys og varme (dersom telt brukes som KO) etablering, drift og kontroll av sambandsnett med repeatere, håndsett og satellittelefoni elektroniske kart med kontinuerlig oppdatering av situasjonsbilde elektronisk loggføring (CIM) Teknisk drift innebærer at Sivilforsvarets personell drifter strømaggregater, varmluftsaggregat (heatere) og kompressor. Personellet har kompetanse på enkel feilsøking, enkelt vedlikehold og mindre reparasjoner. Enkelte distrikt kan i tillegg bistå med: 4.5.2 KOMMANDOPLASSTJENESTER Ved større hendelser kan det være behov for å etablere en kommandoplass for innsatsledelsen (ILKO). Størrelsen og plasseringen av KO vil være avhengig av type hendelse. Distriktene kan yte forsterkning med å tilby følgende kommandoplasstjenester: IKT tjenester, eksempelvis trådløs Internett-tilgang produksjon av papirkart og annet utskrevet materiale ved behov arbeids-/kontorstasjoner for innsatsledelse diverse kontortjenester 20

FORSTERKNING KAP. NR. 4 4.5.3 SAMBANDSTJENESTER Sivilforsvaret har stasjonært og mobilt sambandsutstyr med dedikerte frekvenser. Radionett med tilfredsstillende dekning kan på kort varsel etableres innen et begrenset område som for eksempel et skadested eller mindre søksområde. Dekning av større områder oppnås ved hjelp av mobile repeatere som utplasseres og flyttes ettersom en hendelse utvikler seg. I tillegg er det stasjonære repeatere flere steder i landet. Som ytterligere sikring har Sivilforsvaret et mindre antall satellittelefoner. Sivilforsvaret skal ta i bruk nytt digitalt nødnett etter hvert som det bygges ut. 4.5.4 VAKTHOLD OG SIKRING Sivilforsvaret har kompetanse til å utføre: vakthold av objekt sikring av objekt (sikring av bygninger, kjøretøyer, ras og lignende) lyssetting av innsatssted avsperring av innsatssted vakthold rundt innsatssted adgangs- og utgangskontroll registrering varsling ved utvikling av farlig situasjon/følgeskader skjerming av pårørende og involvert innsatspersonell 4.5.5 BRANNSLOKKING Sivilforsvaret utgjør en viktig forsterkning til brannog redningsvesenet, ikke minst i forbindelse med skogbranner. Sivilforsvaret har bidratt i håndteringen av de største skogbrannene i Norge, blant disse under Frolandbrannen i 2008, der Sivilforsvaret var største ressursleverandør både på personell- og materiellsiden. Sivilforsvaret har tradisjonelt vært godt oppsatt med brannmateriell og har derfor representert volum og utholdenhet i et annet omfang enn de kommunale brannog redningsvesen. Sivilforsvaret kan bistå med slokking ved bygningsbranner, kvartalsbranner og skogbranner. Slokking av branner og skogbranner er både risikofylt og fysisk krevende. Slike oppdrag fordrer tilstrekkelig kompetanse, god ledelse og fokus på HMS. Kompetansen må være tilstrekkelig ivaretatt gjennom grunn- og lederopplæring, og gjennom vedlikehold av kompetanse på årlige øvelser. Bygningsbranner og kvartalsbranner Brannslokking ved bygningsbranner og kvartalsbranner er i utgangspunktet en oppgave for brannog redningsvesenet. Slokking av slike branner krever mye kompetanse, og det er derfor en oppgave som ligger på siden av Sivilforsvarets oppgaveportefølje. Likevel har Sivilforsvaret ofte vært i innsats ved branner. Dette gjelder i første rekke på mindre steder der det er brannog redningsvesen med deltidsmannskaper. Kvartalsbranner kan være svært alvorlige, med et stort potensial for tap av liv og helse. Sivilforsvarets bistand til brannog redningsvesenet vil i slike tilfeller måtte avstemmes og koordineres opp imot politiets behov for bistand. Innvendig slokking, røykdykking og slokking i høyden er ikke en oppgave for Sivilforsvaret, fordi det kreves spesiell kompetanse og sikkerhetsutstyr utover det Sivilforsvarets personell har. Følgende er oppgaver for Sivilforsvaret: vannlevering etablering av vannvegger ved hjelp av slanger med dyser, strålerør, etc. nedkjøling og dynking av bygninger ved hjelp av vann etterslokking Sivilforsvarets mannskaper kan unntaksvis settes til utvendig slokking. Dette forutsetter imidlertid: at slokkingen ledes av brannbefal på stedet at slokking skjer i forsvarlig avstand tilpasset vernebekledning som benyttes Skogbrannslokking Sivilforsvaret har gode forutsetninger som en skogbrannressurs, med tilgang på store mengder personell og materiell (volum og utholdenhet), kombinert med det å være en organisert etat med kompetanse på brannslokking. I en skogbrann kan Sivilforsvaret bli tildelt en rekke ulike oppdrag, herunder slokking, sanitet, vakthold, logistikkstøtte, forpleining etc. Sivilforsvarets mannskaper kan unntaksvis delta i offensiv slokking når slokkingen ledes av brannbefal på stedet. Avdelingene kan utføre selvstendige oppdrag som defensiv slokking og etterslokking, men de må da ha tilstrekkelig opplæring og være ledet av eget, kompetent befal. 21

KAP. NR. 4 FORSTERKNING Følgende slokkeoppdrag kan være aktuelle: vannlevering offensiv slokking (slokking ved hjelp av vann, slokking med skogbrannsmekkere) defensiv slokking (bistå ved etablering av branngater, etablere våte belter/felt) etterslokking (slokking ved hjelp av vann og slokking med manuelle metoder som hakke, spade, bøtte etc.) 4.5.6 VANNFORSYNING Vannlevering vil i mange tilfeller inngå i en kombinert oppgave/oppdrag, et kombinert oppdrag der både vannlevering og slokking inngår, f. eks. ved skogbrann. Vannforsyning er en viktig oppgave for Sivilforsvaret. Innsatsrapportene for de siste årene viser en rekke hendelser på landsbasis relatert til vannforsyning. Vannforsyning er relevant ved: branner og skogbranner vannledningsbrudd forurenset drikkevann Vannforsyning relatert til branner og skogbranner er mest aktuelt. Ved slike hendelser vil Sivilforsvaret få henvendelser fra kommunene med spørsmål om vannlevering fra ulike kilder (hydranter, tankbil/tank og åpne vannkilder). Noen ganger kan det være aktuelt med vannlevering fra sjø (saltvann). Sivilforsvaret disponerer i dag store mengder slangemateriell, fra 1,5 til 6 slanger. Slangene er i utgangspunktet brannslanger, dvs. slanger beregnet på vann fra hydranter eller åpne vannkilder. Sivilforsvaret har også utstyr som muliggjør trykkforsterkning og seriekjøring i stort omfang. Personellet har kompetanse på dette området og skal kunne vurdere/beregne plassering av pumper, arbeidstrykk, trykktap, dobbelt utlegg, forgreninger etc. Sivilforsvaret er i begrenset omfang utrustet med ATV og biler med firehjulstrekk for utlegg av slanger og annet utstyr. Sivilforsvaret disponerer ikke slanger beregnet på drikkevann. Skal Sivilforsvarets slanger benyttes til drikkevann, må det vurderes i hvert enkelt tilfelle om slanger og skal klores på lik linje med annet utstyr. Sivilforsvaret fikk testet ut denne type oppdrag i forbindelse med forurenset drikkevann i Oslo i 2007, der Sivilforsvaret hadde i oppdrag å levere drikkevann til en rekke helseinstitusjoner i Oslo. 4.5.7 LENSING Klimaendringene medfører at vi får større nedbørsmengder på kortere tid, noe som kan føre til at bekker, mindre vassdrag og lokal infrastruktur kan bli oversvømt og at vannet finner nye løp. Store arealer kan bli stående under vann og kritisk infrastruktur kan bli satt ut av drift. Sivilforsvaret kan bidra med en organisert kapasitet for å lense. Lensing utføres som forsterkning til brannog redningsvesenet og/eller kommunens tekniske etat. Omfanget av denne forsterkningsstøtten avhenger av tilgjengelighet på lensepumper og annet materiell, og vil variere fra distrikt til distrikt. Typiske lenseoppdrag kan være: kommunale bygninger, som skoler, sykehjem, aldershjem og liknende fylkeskommunale bygninger, sykehus og liknende områder med viktig infrastruktur og bygninger som skal ivareta befolkningens sikkerhet 4.5.8 RYDDING OG SIKRING AV INFRASTRUKTUR OG BYGNINGER Etter flom, jordras og storm kan det oppstå et akutt behov for rydding av infrastruktur og rasområder. Vintre med store snømengder på kort tid vil også kunne medføre akutte ryddingsbehov. Rydding kan være: håndgraving i forbindelse med ras rydding av bygninger rydding av stikkrenner rydding av kommunikasjonsknutepunkt rydding ved uvanlig store snømengder Klimaendringene kan medføre større nedbørsmengder og kraftigere vind. Det vil da kunne oppstå behov for sikring av infrastruktur og bygninger. Sikring kan være: avsperring vakthold barrierebygging fortøyning 22

FORSTERKNING KAP. NR. 4 4.5.9 SANITET OG FØRSTEHJELP Sanitet og førstehjelp er forsterkningsoppgaver som gis til akutthelsetjenesten. Tjenestepliktige mannskaper i fredsinnsatsgruppene har opplæring tilsvarende kvalifisert nivå i henhold til standard anbefalt av Norsk Førstehjelpsråd. For MRE, RAD og MFE er førstehjelpsnivået fastsatt til grunnleggende nivå, som tilsvarer et dagskurs i førstehjelp. Førstehjelpsopplæringen er direkte relatert til forurensningsproblematikk for MRE og RAD. En førstehjelper skal være i stand til å avgjøre om en pasient er kritisk (livstruende) eller ikke-kritisk skadd, og gi riktig førstehjelp til profesjonell hjelp ankommer. Andre oppgaver for Sivilforsvaret innenfor sanitetsområdet er: forhindre hypotermi hos pasient ved å gi varme i form av pasientvarmere, ulltepper, bobleplast, varmetelt mv. bistå i forbindelse med mottak, registrering og administrering av personell, skadede og pårørende bistå ved drift av samleplass styrke utholdenheten på «hender, føtter og omsorg», det vil si bårebæring og pasientomsorg bistå med infrastruktur, som kommunikasjon, telt, lys og varme evakuertesenter etableres for fysisk uskadde personer som har vært involvert i en hendelse, og som har behov for hjelp. Pårørendesenter etableres for pårørende som har behov for informasjon, hjelp, omsorg og samtaletjenester. Ved store hendelser kan det også være behov for å bistå politiet med systematisering, registrering og tilbakelevering av eiendelene til de involverte. Relevante oppgaver for Sivilforsvaret: registrering vakthold, sikring, trafikkregulering, parkering m.m. skjerming fra media omsorg, støtte, trøst og informasjon sørge for gjenforening på egnet sted videre transport til hjemsted, helsemyndigheter eller annen profesjonell hjelp 4.5.11 SØK/LETEAKSJONER Søk og leteaksjoner kjennetegnes ved at de i utgangspunktet er mannskapskrevende og krever utholdenhet. Sivilforsvarets mannskaper har opplæring i bruk av kart, kompass og GPS. I enkelte distrikt har mannskapene opplæring i bruk av terrenggående kjøretøy som ATV og snøskutere. Enkelte fredsinnsatsgrupper har også opplæring i strandsøk og er oppsatt med enkelt sikringsutstyr. 4.5.12 HÅNDTERING AV STORE MENNESKEMENGDER Sivilforsvaret kan bli anmodet om bistand til håndtering av store menneskemengder under større offentlige arrangementer som et forebyggende tiltak for å hindre skader, eller som bidrag til organisering av større offentlige hendelser om involverer mange mennesker. Eksempler på dette er bidrag til å organisere vaksinering under svineinfluensaepidemien, og støtte til besøksarrangementene på Utøya. Arbeidet vil i hovedsak være sikring av områder, avsperring, adgangskontroll, dirigering, men også bidrag med førstehjelp, samband og logistikktjenester. 4.5.10 MOTTAKSSENTER, EVAKUERTE- OG PÅRØRENDESENTER Sivilforsvaret har kompetanse til å bistå ved etablering og drift av mottakssenter, evakuerte- og pårørendesenter. Forsterkningen kan enten gis til politiet eller til kommunen, men det er politiet som har et overordnet ansvar. Politiets beredskapssystem del I (PBS) beskriver nærmere et mottakssenter, evakuertesenter og pårørendesenter. Et mottakssenter etableres for mottak av et større antall evakuerte ved en hendelse i utlandet eller på sjøen. Et 4.5.13 RADIAC-MÅLINGER Referansemåling Sivilforsvaret inngår i landets atomberedskap. Siden 1991 har Sivilforsvaret utført målinger av bakgrunnsstråling på faste målepunkter, såkalte referansepunkter, med et totalt antall målepunkter på ca. 400. Utover målinger på referansepunktene vil Sivilforsvaret også kunne bli bedt om å utføre målinger som følge av radioaktivt nedfall. Resultatet av målingene rapporteres til Sivilforsvarsdistriktet som igjen rapporterer til Statens strålevern. 23

KAP. NR. 4 FORSTERKNING Annen måling Sivilforsvaret kan bli bedt om å utføre målinger etter nedfall. Målinger utføres i forbindelse med radioaktivt nedfall eller andre hendelse som involverer radioaktivitet eller mistanke om dette. Strålevernet vil kunne initiere opprettelse av ytterligere målepunkter, eventuelt omfordele eksisterende. Sivilforsvaret kan bli bedt om å måle forurensning på personell eller materiell. Øvrige måleoppdrag for Sivilforsvaret kan være kildesøk eller kartlegging av doserate i området. Sivilforsvaret kan også bli bedt om å foreta prøvetaking, jord/vann/snø/ vegetasjonsprøver. Konkret vil dette kunne innebære følgende typer oppgaver: gjennomføre målinger på referansepunkter gjennomføre måling av radioaktiv forurensning/nedfall gjennomføre søk etter radioaktive kilder eller fragmenter lokalisere, merke og sperre av områder rundt strålekilder eller radioaktive fragmenter rapportere funn av strålekilder og forurensede område(r) ta nødvendige jord/vann/snø/vegetasjonsprøver etter gitte retningslinjer måling av personer andre situasjonsbetingete oppgaver Rapportering Personell som utfører radiac måletjeneste rapporterer til sivilforsvarsdistriktet som igjen rapporterer til Statens strålevern. Sivilforsvarsdistriktet innrapporterer målepatruljenes målinger til Statens strålevern gjennom en internettbasert tjeneste, http://sivweb.nrpa.no. En rapporteringsløsning via app er under utvikling. 4.5.14 DEKONTAMINERING Sivilforsvarets mobile renseenheter (MRE) sitt oppdrag er å rense (dekontaminere) forurenset personell som er eksponert for kjemisk, biologisk eller radioaktiv forurensing. MRE kan også brukes til å støtte Mattilsynet ved utbrudd av smittsomme dyresykdommer. Rens utføres ved hjelp av «fullers jord» og/eller vask med såpe og varmt vann produsert i enheten. Sivilforsvarets mobile rensenheter skal brukes ved hendelser som krever større ressurser enn hva nødetatene besitter. Avdelingen skal operere i overgangen forurenset ren sone (warm cold zone), og ikke i farlig sone (hot zone). Det er brannog redningsvesenets ansvar å fastsette soneinndelingen (hot og warm zone) og overvåke skadestedet med tanke på en utvidelse av sonene. Vernebekledning som tjenestepliktige i Sivilforsvaret er utrustet med gir kun beskyttelse til mottak og rens av forurenset personell, ikke til arbeid inn mot skadestedet. Det er risikoutfordringer knyttet til bruk av mobil rensenhet og det må foretas en grundig oppdragsanalyse før avdelingen settes i innsats. Distriktssjef/vakthavende må foreta en vurdering av hvorvidt MRE skal settes i innsats, spesielt med tanke på ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet for personellet. DSB har innført tilpasninger i eksisterende rutiner i bruk av mobil renseenhet. 4.5.15 LOGISTIKKSTØTTE Sivilforsvaret kan yte logistikkstøtte på flere måter. Logistikkstøtten vil variere fra små og klart definerte behov, til store og mer uklare behov som omfatter ulike typer materiell. Hovedregelen ved logistikkstøtte er prinsippet om at «materiell og personell skal følges ad», det vil si at materiell ikke skal lånes ut med mindre utstyret betjenes av sivilforsvarspersonell. Dette prinsippet skal ivareta behovet for en forsvarlig og kontrollert bruk av materiellet - med minimale tap/skader. En viktig og etterspurt del av Sivilforsvarets logistikkstøtte er telt, lys og varme. Sivilforsvaret har telt i varierende størrelser, og til disse teltene hører strømaggregat, lys og varmeaggregat. Lysutstyret har høy nok kapasitet til å lyse opp så vel et KO-område (områdebelysning) som et skadested. Aktuelle bruksområder for telt, lys og varme er: telt til kommandoplass (tidligere omtalt) telt til samleplass for skadet personell, døde, evakuerte og pårørende etter behov tildekning av åsted for politi og ulykkeskommisjoner forpleining av innsatspersonell og berørte (ivaretakelse av matforsyning) forlegning av hjelpemannskaper varmestue for egne og andre mannskaper Av andre typer logistikktjenester som utgjør oppdrag for Sivilforsvaret, kan nevnes: transporttjenester forpleiningstjenester forlegningstjenester sanitærtjeneste Sivilforsvaret vil ikke kunne levere alle disse tjenestene selv, men vil være avhengig av å leie tjenester eller materiell (kjøretøyer, toaletter, senger etc.) fra eksterne leverandører. Det vil være formålstjenlig å inngå distriktsvise forhåndsavtaler for å ivareta disse tjenestene. Spesielt gjelder dette innen mobilitet. I dag har hver FIG en FIG-bil. 24

FORSTERKNING KAP. NR. 4 4.5.16 TILFØRING AV SPESIELL FAGKOMPETANSE Spesiell forsterkning representerer utfyllende kompetanse, eller en spesiell tilpasset forsterkningstjeneste, basert på lokale/regionale risiko- og sårbarhetsanalyser eller spesifikke bestillinger. Eksempler på spesiell forsterkning er søk og redning i høyfjellet eller i strandsonen. Det vil være forskjeller fra kommune til kommune og etat til etat når det gjelder behov for forsterkningsstøtte. Klimautfordringer og topografi vil ha betydning. Behovene til en kystkommune vil være forskjellig fra en innlandskommune. En storby har tilgang til større ressurser enn en liten kommune. Kommunale og regionale ROS-analyser vil være grunnlaget for lokale tilpasninger. Dersom sivilforsvarsdistriktene skal tilby spesiell fagkompetanse, skal dette forankres i DSB for å ivareta materiell- og kompetansebehov, samt budsjettmessig dekning. 4.5.17 STRØMFORSYNING Sivilforsvarets mobile forsterkningsenhet (MFE 1), er oppsatt med 2 mellomstore aggregater (17-35 kva) og 2 store aggregater (90-110 kva). De store aggregatene har mulighet for både 230V og 400V. MFE1 skal forsterke nødog beredskapsetatene med blant annet bortfall av strøm. 4.5.18 TRANSPORT UTENFOR VEI Sivilforsvarets mobile forsterkningsenhet (MFE 2) er oppsatt med 5 ATV med hengere og beltesats, hvorav 2 stk. 4x4 og 3 stk. 6x6. MFE 2 Trondheim er også oppsatt med 2 stk. beltevogner BV206 (pilot)". 4.5.19 BISTAND VED HENDELSER INNEN AKUTT FORURENSING Sivilforsvaret har med sin organisasjon og kompetanse ressurser til å kunne yte bistand ved hendelser med akutt forurensning. Avtalen som er inngått mellom Kystverket og DSB beskriver hvordan Sivilforsvaret bistår Kystverket ved statlige aksjoner for å unngå akutt forurensning, eller ved akutt forurensning, og på lokalt/regionalt nivå bistå kommunene/iua ved aksjoner mot akutt forurensning. Ved store aksjoner kan det bli utpekt en liaison fra Sivilforsvaret i Kystverkets aksjonsledelse. Bistanden skal i første rekke bestå i å utføre oppgaver som krever organisatorisk kompetanse, og administrativ logistikk rettet mot innsatspersonell. Sivilforsvaret kan i spesielle situasjoner yte personellbistand i akuttsituasjoner hvor annet innsatspersonell ikke er tilgjengelig. Personellbistand til oppryddingsarbeid i strandsonen skjer normalt innenfor Sivilforsvarets forsterkningsrolle. Slik innsats vil være begrenset med hensyn til personellressurser og varighet. Alle sivilforsvarets kostnader under aksjonen dekkes av ansvarlig forurenser eller Kystverket. Relevante oppgaver for Sivilforsvaret er: mottak, registrering og fordeling av personell utdeling av bekledning og personlig utstyr organisering og drift av forlegning forpleiningstjeneste hygiene, organisering og drift av vaskeplasser intern transport, henting av personell på fremmøtested andre oppgaver i henhold til lokale/regionale avtaler 25

BESKYTTELSE KAP. NR. 5 5 BESKYTTELSE Med grunnlag i sivilbeskyttelseslovens bestemmelser har Sivilforsvaret oppgaver og ansvar knyttet til beskyttelse av sivilbefolkningen. Sivilforsvaret beskytter befolkningen mot virkningene av krig og terrorhandlinger gjennom varsling, evakuering, drift av tilfluktsrom, organisering av måletjeneste for radioaktiv stråling (radiac) og gjennom å sette opp mobile rensestasjoner mot kjemiske, biologiske, radioaktive, nukleære stoffer (CBRN). Sivilforsvaret bidrar også til å beskytte befolkningen mot virkningen av naturhendelser som flom, skogbrann, ras m.m. ved bruk av fredsinnsatsgruppene (FIG) i samarbeid med nødetatene og kommunene. Sivilforsvaret har gjennom bestemmelsene i Genevekonvensjonen krav på beskyttelse mot direkte krigshandlinger. Militære organisasjoner og avdelinger er legitime krigsmål i en krigssituasjon. Militære organisasjoner kan beskytte befolkningen, men vil ikke være beskyttet av konvensjonen. Dette gjør Sivilforsvarets rolle unik. tilfluktsrom skal vedlikeholdes. Sistnevnte tilfaller eiere av tilfluktsrom. Tilfluktsrom skal fortsatt være en del av den beskyttelse samfunnet skal kunne gi borgerne. Eier og bruker av offentlig eller privat tilfluktsrom plikter å holde tilfluktsrommet i forsvarlig stand. Sivilforsvaret fører tilsyn med tilfluktsrom, og behandler søknader om bygningstekniske endringer og bruksendringer. Tilfluktsrom kan i fredstid utnyttes til andre formål, hvis rommets verneevne ikke reduseres og rommet raskt kan klargjøres som tilfluktsrom ved behov. Sivilforsvaret har ansvar for tilfluktsromstjeneste i og drift av offentlige tilfluktsrom. Den enkelte kommune plikter imidlertid å bidra, og vil i sine beredskapsplaner legge til rette for samarbeid med Sivilforsvaret, slik at man sikrer beste mulig ivaretakelse av sivilbefolkningen. Stortinget har pålagt Sivilforsvaret å beholde en krigsreserve med 8 000 tjenestepliktige. Krigsreserven bemannes ikke i fredstid, men settes opp med personell og øves ved behov. Det må utarbeides et planverk for opplæring, utrustning og disponering av denne styrken. Hvordan krigsreserven skal fordeles på distrikter, organiseres og utrustes, samt hvilke beredskapsforberedelser og planer som skal utarbeides er problemstillinger som er under vurdering. Opplæringen må gjennomføres i løpet av den tiden som regjeringen setter som beredskapsperiode. Krigsreserven har en begrenset mengde materiell, som er lagret på sentrallager og ved enkelte distrikter. Her kan nevnes feltuniformer, ulltepper og bårer. Direktoratet arbeider med en avtale med Vernepliktsverket som sikrer tilgang på personell (tjenestepliktige). 5.1 TILFLUKTSROM Tilfluktsrom er permanente beskyttelsesrom som skal verne befolkningen mot skader ved krigshandlinger. Norge har i dag 20 000 tilfluktsrom med ca. 2 500 000 plasser, hvorav ca. 300 000 er offentlige. Justis- og beredskapsdepartementet har lagt til grunn at det skal føres tilsyn med alle tilfluktsrom, og at eksisterende DSB utarbeidet i 2003 2004 en rapport med forslag til forvaltning av eksisterende tilfluktsrom. En videreføring av dagens ordning med tilfluktsrom vil ha store samfunnsøkonomiske konsekvenser. DSB har derfor i 2007 igangsatt et kartleggingsarbeid med henblikk på å fremskaffe en kvalitativ beskrivelse av tilstanden på offentlige tilfluktsrom. Direktoratet anbefalte i Sivilforsvarsstudien i 2007 at kartleggingsarbeid sluttføres samt at det gjennomføres en grunnleggende vurdering av behovet for en landsdekkende ordning med tilfluktsrom. Det er satt i gang et arbeid som ser på eventuell oppdatering av sivile beskyttelsestiltak. 27

KAP. NR. 5 BESKYTTELSE 5.2 BEFOLKNINGSVARSLING Sivilbeskyttelsesloven 16, som omhandler varsling, fastslår at Sivilforsvaret kan etablere og drifte system for varsling av befolkningen. Det er i loven bevisst valgt å benytte betegnelsen «system for varsling» slik at det ikke stenger for bruk av andre varslingssystem enn de varslingsanleggene som er i bruk. Lovgiver har imidlertid i tredje ledd gitt en hjemmel for å kunne pålegge virksomheter som representerer en særlig risiko for omgivelsene en plikt til å etablere egne ordninger for varsling av omgivelsene ved ulykker og fare for ulykker. Kommunen er nærmest til å avdekke virksomheter som representerer en slik risiko gjennom den kommunale risiko- og sårbarhetsanalysen som kommunen er pålagt å gjennomføre i henhold til samme lov. Rekkevidden av slike varslingsordninger er begrenset til nærområder som kan påvirkes av virksomhetens aktivitet. I henhold til sivilbeskyttelsesloven kan risikovirksomheten kreves for utgifter til etablering, drift og vedlikehold av varslingsordning. I fredstid har Sivilforsvaret ca. 1 250 operative tyfonvarslingsanlegg, som når ut til om lag halvparten av befolkningen. Anleggene er i det alt vesentlige plassert i byer og tettsteder, langs vei og jernbanelinjer hvor det fraktes farlig gods og som ble regnet som særlig utsatt for angrep. Videre er det ulike varslingsordninger ved virksomheter som kan slippe ut giftige eller farlige kjemiske stoffer, som kan kombineres med Sivilforsvarets varslingsanlegg. Systemet skal til enhver tid kunne aktiviseres og sende signalet "viktig melding lytt på radio". I fredstid er det politiet som har ansvar for å utløse varsling med Sivilforsvarets lydgivere. Det er igangsatt et arbeid med overgang fra FM til Tetra. Norske myndigheter bruker primært massemedia når det er behov for å nå ut til befolkningen med viktig og rask informasjon ved en uønsket hendelse. Bruken av Norsk riks kringkasting (NRK) til å varsle befolkningen/sende melding fra statsmyndighetene er hjemlet i Lov om kringkasting (lov 1992-12-04 nr 127) 2-4. NRKs beredskapsansvar er dels regulert av Forskrift om virksomheten i Norsk rikskringkasting under beredskap og krig, fastsatt ved kgl.res. av 6. oktober 1989. Avtalen sikrer at utpekte lokalradiostasjoner ved behov videreformidler meldinger under kriser og katastrofer. Det er Fylkesmannen eller politimesteren som definerer når en slik situasjon foreligger og som varsler avtalepartene om dette. I spesielle tilfeller, der det er avgjørende for myndighetene å nå ut til berørte innbyggere med viktig informasjon om en hendelse, kan sivilforsvarets lydgivere brukes for å påkalle befolkningens oppmerksomhet og raskt få flest mulig til å lytte på meldingene som gis over radio/tv/kriseinfo.no med mer. Sivilforsvarets lydgivere er en viktig støtteressurs i tillegg til massemedia, for å fange folks oppmerksomhet på en rask og effektiv måte. Bruken av Sivilforsvarets tyfonanlegg til å varsle om uønskede hendelser i fredstid gjenspeiler at det er ytterst få situasjoner der denne typen varsling er hensiktsmessig. Ulykker ved industrianlegg med påfølgende utslipp av giftige eller farlige stoffer synes å være det tilfelle hvor denne typen varsling er mest relevant. Utviklingen innenfor kommunikasjonsteknologi har vært og er fortsatt stor. En av utfordringene er at det er det kommersielle markedet som driver frem denne utviklingen. Myndighetsvarsling ut til befolkningen er å regne som en liten oppgave i forhold til at andre har større behov for denne typen teknologi for å nå ut til potensielle kunder. Likevel er flere av løsningene, som kanskje primært er utviklet for andre formål, i en eller annen grad også egnet til å påkalle befolkningens oppmerksomhet i en krisesituasjon. Sivilforsvarets tyfonanlegg er robuste, men har begrensninger med hensyn til meldingsutvalg og geografisk rekkevidde. Bruk av Sivilforsvarets varslingstjeneste der lydgivere påkaller folks oppmerksomhet, og hvor dette kombineres med meldinger på radio, når store deler av befolkningen relativt raskt og effektivt. 5.3 EVAKUERING Når landet er i krig, når krig truer eller landets selvstendighet eller sikkerhet er i fare, kan Kongen beslutte evakuering av befolkningen. Når evakuering er besluttet, skal enhver etter pålegg fra Sivilforsvarets myndigheter flytte til den tid og den måte som fastsettes. Den enkelte kan pålegges å oppholde seg på et nærmere angitt sted. Ingen må uten samtykke fra myndighetene vende tilbake til fraflyttingsområdet. Sivilforsvarets oppdrag knyttet til krigsutflytting, evakuering og informasjon er tonet vesentlig ned i proposisjonstekstene fra og med 2004. Evakuering omtales imidlertid i sivilbeskyttelseslovens 17 Evakuering i krig eller når krig truer, 18 Allmennhetens bistand ved evakuering og 19 Forskrifter om evakuering. Pålegg om evakuering kan også omfatte varelagre, transportmidler, husdyr og andre ressurser som ansees nødvendig for å dekke befolkningens grunnleggende behov. Evakuering skal så vidt mulig utføres i samråd med politiet. Myndighetene kan pålegge berørte kommuner å medvirke. Om nødvendig kan Sivilforsvaret også bistå med omsorgstjenester på grunnleggende nivå, og bistå helsevesen og kommunale kriseteam på dette området. Sivilforsvaret har kompetanse og ressurser til å iverksette evakuering. Relevante oppgaver kan være: 28

BESKYTTELSE KAP. NR. 5 etablere samleplass for evakuerte i telt eller nærliggende bygning registrering midlertidig forpleining transport kontrollpunkt I fredstid kan politiet anmode Sivilforsvaret om å bistå med gjennomføring av evakuering. 5.4 LUFTVARSLINGSTJENESTE Luftvarslingstjenesten er en spesialtjeneste som har til oppgave å varsle befolkningen i byer og tettsteder om mulig luftangrep. Varsel gis gjennom et landsdekkende radiostyrt nett av tyfonvarslingsanlegg (sirener). Tjenesten er organisert i 2 varslingsgrupper. Varsling utføres i samarbeid med Forsvaret, og varslingsgruppene er lokalisert til Luftforsvarets varslingsstasjoner (CRC). Luftvarslingsgruppen er organisert i to skift med en skiftleder, to operatører og fire reserver. Vestfold og Troms sivilforsvarsdistrikt er ansvarlig for bemanning, operativ ledelse og øvelse av tjenesten ved de to stasjonene. Luftvarslingsgruppene er de eneste krigstidsoppsetninger som opplæres og øves i fredstid. Mannskapene øves to ganger i året. DSB og Luftforsvaret inngikk i 2004 en detaljavtale om utførelsen av luftvarslingstjenesten i Norge. Avtalen regulerer praktiske, administrative og økonomiske forhold knyttet til Sivilforsvarets bemanning av operasjonsrommene på CRC i fred, krise og krig. Det er utpekt en lokal militær kontaktperson ved hver CRC. De lokale kontaktpersonene er ansvarlige for all koordinering mellom Luftforsvaret og Sivilforsvaret. 29

SAMVIRKE KAP. NR. 6 6 SAMVIRKE Redningstjeneste defineres som den offentlig organiserte virksomheten som utøves ved øyeblikkelig innsats for å redde mennesker fra død eller skade som følge av akutte ulykkes eller faresituasjoner, og som krever koordinering. Redningstjenesten omfatter land-, sjø- og flyredningstjeneste og er en prioritert oppgave for nødetatene (politi, helse og brann), selv om de i det daglige har ansvaret for å utføre andre oppgaver. Redningstjenesten utøves som et samvirke mellom offentlige, frivillige og private organisasjoner under ledelse av to hovedredningssentraler (HRS) lokalisert i Bodø og på Sola, samt 12 underordnede lokale redningssentraler (LRS), Svalbard og 16 underordnede flyredningssentraler. Redningstjenesten har ikke ansvar for berging av materielle verdier, bevaring av miljø og produksjon og heller ikke for forebyggende virksomhet. Den øverste operative samordning og ledelse av redningsaksjoner er lagt til Hovedredningssentralene. Hovedredningssentralenes redningsledelse er kollektiv og består av innkalte faste rådgivere fra offentlige og private institusjoner med politimesteren i henholdsvis Salten og Rogaland politidistrikt som formann. Redningsledelsens faste medlemmer varsles ved større redningstilfeller og orienteres summarisk om mindre redningstilfeller. De innkalles ved redningsaksjon, etter bestemmelse av politimesteren eller minst to andre faste medlemmer. Redningsledelse og koordinering av hendelser skjer enten direkte fra HRS eller gjennom oppdrag til LRS eller flyredningssentraler. Med LRS siktes det til ledelses- og koordineringsapparatet som iverksettes i politidistriktet under en redningsaksjon. Det finnes en LRS i hvert politidistrikt, og operasjonssentralen til politidistriktet fungerer som lokal redningssentral. LRS leder og koordinerer redningsaksjoner i eget politidistrikt inntil hovedredningssentralen eventuelt treffer en annen bestemmelse. LRS og HRS har plikt til gjensidig varsling ved ethvert mulig redningstilfelle. LRS består av politimesteren som formann, samt redningsledelsens representanter fra aktuelle myndigheter, etater og frivillige organisasjoner. Herunder brannog redningsvesenet, helsevesenet, havnevesenet, Forsvaret, Telenor, lufttrafikktjenesten (der det er egen flyredningssentral), Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og Den norske kirke. Politimesteren kan etter behov også peke ut rådgivere fra andre institusjoner. Redningsledelsens faste medlemmer varsles ved større redningstilfelle og orienteres summarisk om mindre redningstilfelle. De innkalles ved redningsaksjon etter bestemmelse av politimesteren eller et flertall av de faste medlemmene. Dersom det oppstår uenighet mellom redningsledelsens medlemmer, er det politimesteren som avgjør hvordan spørsmålet skal løses. HRS og politiets operasjonsleder vil normalt i samarbeid avgjøre hvorvidt en hendelse skal anses som et redningstilfelle, samt koordinering og ressursbehov i det videre dersom det er tale om en redningsaksjon. Operasjonsleder varsler politimesteren for å vurdere om politiets stab skal settes og for å avklare om den øvrige redningsledelsen skal varsles og innkalles. Sivilforsvaret er underlagt DSB som regional etat. Etatens rolle som en sentral samvirkeaktør i den norske redningstjenesten ble tydeliggjort i 2004, blant annet gjennom fastsettelse av instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer. Det legges til grunn at sivilforsvarsdistriktene skal ta initiativ og følge opp samarbeid med nødetatene, kommunene, Fylkesmannen, militære myndigheter, frivillige organisasjoner og andre. Videre skal forholdene legges til rette for at nødetatene og andre kan bruke sivilforsvarsstyrkene og Sivilforsvarets materiell ved behov. Sivilforsvarets distriktssjefer skal motta oppnevning og tiltre i LRS i henhold til instruks. For øvrig tiltrer sivilforsvarsdistriktet etter anmodning og i tråd med lokale/regionale planer, i fylkesberedskapsrådet, atomberedskapsutvalget og kommunale beredskapsråd/ kriseledelser. Sivilforsvaret har som en statlig etat en viktig rolle i å bidra til bedre samvirke mellom nødetatene, kommunene og andre aktører i beredskapsarbeidet. Sivilforsvaret er en ren beredskapsetat med kompetanse innenfor beredskapsplanlegging, øvingsplanlegging og stabsledelse. Flere steder er det etablert regionale øvingsutvalg, som samordner planlegging og gjennomføring av samvirkeaktiviteter. En typisk samvirkeaktivitet er felles øvelser, men det gjennomføres også lokale kurs, seminarer 31

KAP. NR. 6 SAMVIRKE og fagdager for rednings- og beredskapsetatene. Slike seminar og fagdager gir muligheter for å gå nærmere inn i aktuelle problemstillinger og utfordringer, som gjerne blir avdekket ved samvirkeøvelser og innsatser. Hensikten med dette er å bidra til en kvalitativ utvikling av samvirket, og forsterker relasjonen mellom de ulike aktørene. Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter er en viktig kompetanseleverandør innenfor samvirkefeltet. Det gjennomføres kurs i samvirke på skadested og samvirke på forurenset skadested (CBRN/E). Kompetansesenteret bistår også sivilforsvarsdistriktene med lokale/regionale samvirkeseminar. Kurs i psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer (POSOM) tilbys primært kommunene, men personell fra Sivilforsvaret kan også delta. Kurs i enhetlig ledelsessystem (ELS) er et kurs utviklet til bruk i kommunenes brannog redningsvesen, Sivilforsvaret, de interkommunale utvalgene mot akutt forurensning (IUA) og i Kystverket ved statlige aksjoner mot akutt forurensning. Systematisk samvirketrening kan illustreres slik: Samvirkeseminar Samvirkeøvelse Etatvis opplæring Tverretatlig fagdag 32

INTERNASJONAL BISTAND KAP. NR. 7 7 INTERNASJONAL BISTAND DSB har ulike samarbeids- og bistandsavtaler gjennom EU, FN og de nordiske landene. Avtalene kan innebære anmodning om bruk av Sivilforsvarets kapasiteter utenfor Norges grenser. Eventuelle henvendelser vurderes av DSB i hvert enkelt tilfelle. DSB, ved avdeling for Sivilforsvar, har siden slutten av 1990-tallet drevet to konsepter for operativ internasjonal innsats. Begge konsepter driftes og forvaltes av avdelingen. Konseptene er finansiert av Utenriksdepartementet, som en integrert del av norsk humanitær nødhjelpsinnsats. Hensikten med etableringen var å utnytte Sivilforsvarets kompetanse, personell og materiell i internasjonal, humanitær innsats. Den videre utviklingen av konseptene har medført at det nå også rekrutteres personell med relevant kompetanse utenfor Sivilforsvaret. 7.1 NORWEGIAN SUPPORT TEAM Norwegian Support Team (NST) etablerer og drifter teltleire for innkvartering av hjelpearbeidere for FN og andre internasjonale organisasjoner ved humanitære katastrofer, under mottoet «Help the helpers». NST kan i løpet av 48 72 timer sendes ut til katastrofeområder over hele verden sammen med en betydelig mengde utstyr, inkludert komplette teltleire. Hvert oppdrag kan vare fra 6 26 uker og det enkelte mannskaps innsatsperiode er normalt fra 3 12 uker. Siden 1990-tallet har NST vært i innsats i Albania, Vest-Afrika, Tadsjikistan, Iran, Indonesia og Pakistan, Somalia, Haiti og Tunisia. Innsatsene har i hovedsak vært utført etter anmodning om bistand fra Verdens matvareprogram (WFP). I den hittil største innsatsen, i Pakistan etter jordskjelvet i 2005, drev NST tre teltleire i et halvt år med 20 000 overnattingsdøgn og 100 000 måltider servert. På Haiti i 2010 drev NST en leir med plass til 450 hjelpearbeidere, sammen med søsterorganisasjoner i International Humanitarian Partnership (IHP), et samarbeid mellom statlige, europeiske beredskapsorganisasjoner. NST-konseptet videreutvikles fortløpende gjennom et tett samarbeid med FN, IHP og norske humanitære organisasjoner i Nord-Europa. Konseptet bemannes av kvalifisert personell blant Sivilforsvarets eget personell (tjenestepliktige og tjenestemenn) og eksternt rekruttert personell fra andre yrkesgrupper, blant annet brannog redningsvesen og helsevesen. Beredskapslisten består av omtrent 100 personer, som har sagt seg villige til å reise på oppdrag for NST på kort varsel. NST-konseptet administreres av avdeling for sivilforsvar, ved Enhet for logistikk og beskyttelse (LOB). Den praktiske forvaltningen av NST personell er lagt til Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter, Oppland sivilforsvarsdistrikt. Materiellet til to komplette teltleire for innkvartering av i alt 100 hjelpearbeidere, forvaltes av og er lagret ved Sivilforsvarets sentrallager (på tollager). Personell i NST deltar på frivillig basis og trenes regelmessig med instruktører fra Sivilforsvaret, materielleverandører, FNs personell eller andre spesialister med erfaring fra innsatser både nasjonalt og internasjonalt. Den internasjonale kompetansen som NST personell tilføres under innsatser er nyttig for Sivilforsvaret. Ved større hendelser vil ressursen kunne anvendes nasjonalt, etter vurdering fra DSB. 7.2 NORWEGIAN UNDAC SUPPORT Norwegian Undac Support (NUS) består av kommunikasjons spesialister og spesielt tilpasset, lett kommunikasjonsutstyr. Beredskapslisten består av om lag Figur 3. Norwegian Support Team Figur 4. Norwegian UNDAC Support 33

KAP. NR. 7 INTERNASJONAL BISTAND 10 personer med tilhørende materiell, som kan yte rask og skreddersydd IKT- støtte ved humanitære katastrofer, hovedsakelig til FNs team for katastrofevurdering og koordinering (UNDAC). Utstyr og kompetansekrav er standardisert i et modulkonsept gjennom IHP, i nært samarbeid med FN. Dette muliggjør at et NUS-team på en til to personer kan rykke ut samtidig med tilsvarende team fra andre land, og raskt være i stand til å løse et oppdrag uten unødvendig overlapping eller mangler. NUS har vært i oppdrag for FN ved en rekke katastrofer som tilrettelegger av IKT- ressurser og sambandstjenester (som satellitt-telefoni), slik at UNDAC-teamene effektivt kan kommunisere opplysninger om en humanitær hendelse til omverdenen. NUS har vært i oppdrag blant annet i Eritrea, Algerie, Sudan, Haiti, Guatemala, Sudan, Thailand og Honduras. I tillegg er ressursen mye brukt som støtte til internasjonale kurs og øvelser. DSB ved avdeling for sivilforsvar, ved enhet for logistikk og beskyttelse, forvalter NUS sammen med Oslo og Akershus sivilforsvarsdistrikt, hvor utstyret er lagret på tollager. 7.3 MATERIELLBISTAND Sivilforsvarets personellmessige og materiellmessige ressurser kan ved behov og etter konkrete vurderinger i hvert enkelt tilfelle, også benyttes i et bredt spekter av annet internasjonalt samarbeid. Anmodning om slik støtte kan komme bilateralt, eller gjennom NATO, EU eller FN. Eksempler på materiellbistand er sandsekker, pumper og brannutstyr, som Sivilforsvaret har levert til Tyskland, Georgia og Makedonia. 7.4 BRUK AV SIVILFORSVARETS PERSONELL I UTENLANDSTJENESTE til nødstedte vil kreve betydelig høyere kompetanse enn det som gis tjenestepliktige under grunnkurs i dag. Dette kan til en viss grad dekkes av rekruttering av tjenestepliktige på bakgrunn av deres sivile kompetanse i forhold til fag, men ikke i forhold til sikkerhet, kultur/ demografi og operativ forståelse. Hvis en sammenligner seg med Forsvaret i forhold til deployering av sammensatte avdelinger med personell som ikke er fast tjenestegjørende, så trenger disse erfaringsmessig en utdannings- og samtreningsperiode på 6 12 uker før enheten kan deployeres. Det er grunn til å tro at dette også vil gjelde for en sammensatt sivilforsvarsavdeling. Videre vil et slikt deployeringskonsept blant annet kreve ekstra materiell til øvelse i Norge før deployering, et operativt ledelsesapparat, kommunikasjonsutstyr samt midler til å øve utenfor arbeidstid. Ansatte Ansatte i Sivilforsvaret kan benyttes i utlandet etter frivillighet. DSB utarbeider en personlig avtale mellom den enkelte og direktoratet. Retningslinjer og vilkår er beskrevet i DSBs avtale om tjenestegjøring i internasjonale operasjoner. Tjenestepliktige I sivilbeskyttelseslovens 10 Utenlandstjeneste fremgår: «Disponering av tjenestepliktig personell i Sivilforsvaret til tjenestegjøring utenfor landets grenser krever avtale mellom den enkelte og Sivilforsvarets myndigheter». Lovens tekst innebærer at DSB må utarbeide en personlig avtale med hver enkelt tjenestepliktige før vedkommende kan sendes til utenlandstjeneste på vegne av DSB/Sivilforsvaret. Lovverket åpner for bruk av tjenestepliktige i utlandet, under forutsetning av at disse er frivillige. Det er et behov for å avklare rammer for rettigheter og plikter, avlønning, forsikring og liknende i hvert enkelt tilfelle. DSB operative utenlandsenheter NST/NUS opererer etter konseptet «Help the helpers», med andre ord støtte til FNs humanitære organisasjoner og ikke direkte innsatsstøtte til nødstedte. FNs organisasjoner har et udekket behov for operative enheter med kompetanse innen flere områder som er relevante for Sivilforsvaret, eksempelvis redningstjeneste spesielt i flomområder og vannrensing. Sivilforsvaret kan per nå ikke tilby slike tjenester uten en forutgående anskaffelses- og opplæringsperiode. Slike henvendelser behandles av DSB/SIV i hvert enkelt tilfelle. Deployering (utplassering) til kriseområder for å utføre direkte innsats 34

VEDLEGG DEFINISJONER OG BEGREPSAVKLARINGER Ulykke: en hendelse der behov for innsats dekkes av kapasiteten til de ressursene som umiddelbart kan aktiviseres Krise: en hendelse som har potensial til å true viktige verdier og svekke en organisasjons evne til å utføre viktige funksjoner, en virksomhet er i krise når en situasjon truer eller kan true dens kjernevirksomhet og/eller troverdighet Katastrofe: en hendelse som medfører at behov for innsats overgår de ressurser som er tilgjengelige innen nødvendig tid Krisehåndtering: summen av den aktivitet og de tiltak som iverksettes for å sikre liv, helse, samfunnsviktige funksjoner og materielle verdier, samt å begrense skadeomfang og bringe krisen til opphør Primæransvar: den etat som har ansvar for en sektor, funksjon eller tjeneste i en normalsituasjon Forsterkning: å øke yteevnen til de etater som har primæransvar for håndtering av hendelsen Skadebegrensende tiltak: tiltak som reduserer negative konsekvenser av en uønsket hendelse Skadeforebyggende tiltak: tiltak som reduserer sannsynligheten for en uønsket hendelse Instruksjonsrett: instruksjonsrett innebærer at overordnet organ kan instruere underordnet organ i forvaltningen i enkeltsaker og i praksis generelt. Overordnet organ kan instruere underordnet organ om både rettsanvendelse, saksbehandling og faktiske handlinger. Instruksjonsrett kalles også styringsrett. OU: organisasjons- og utrustningsplan Liaison: en person som samarbeider mellom to organisasjoner med å kommunisere og koordinere aktiviteter 35

VEDLEGG VEDLEGG Vedlegg A: Oversikt over styrende dokumenter for Sivilforsvaret Vedlegg B: Oversikt over kurs i regi av Sivilforsvaret (for tjenestepliktige, ansatte og beredskapsaktører) Vedlegg C: Operative forhold Instruks for beredskapsvakt ved Sivilforsvarsdistriktene med tilhørende vedlegg Vedlegg D: Innsatsstatistikk 2010-2015 37

VEDLEGG VEDLEGG A: OVERSIKT OVER STYRENDE DOKUMENTER I SIVILFORSVARET Overordnede dokumenter Lov av 25. juni 2010 nr. 45 om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven) Instruks for Sivilforsvarets distriktssjefer og om inndeling av Sivilforsvarets distrikter av 21. juni 2004 St.meld. nr. 22 (2007 2008) Samfunnssikkerhet, samvirke og samordning Forsterkning, beskyttelse og samvirke (Sivilforsvarsstudien 2007) Bestemmelser Øvingsbestemmelser for Sivilforsvaret (Øvingsbestemmelsene) 2011, oppdatert 2015 Personellbestemmelser for Sivilforsvaret 2010 Sikkerhetsbestemmelser for Sivilforsvaret (Sikkerhetsbestemmelsene) 2009 Sivilforsvarets radiac måletjeneste, bestemmelser og veileder, av 2014 Direktiv Direktiv for materiellforvaltning i Sivilforsvaret 2006, med tilhørende dokumenter Kursplaner Opplæring av mannskap i FIG/FIGP (FIG 10) Opplæring av lagfører i FIG/FIGP (FIG 20) Opplæring av leder i FIG/FIGP (FIG 30) Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvaret (FIG 31) Utdanningsplan for lederskapsseminar for FIG-ledere/nestledere (IGR 32, ikke revidert) Opplæring av materiellansvarlig i FIG Opplæring av mannskap i MFE (MFE 10) Opplæring av mannskap i radiac måletjeneste (RAD 10) Opplæring av lagfører i radiac måletjeneste (RAD 30) Opplæring av mannskap i MRE (MRE 10) Opplæring av lagfører og leder i MRE (MRE 30) Opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger Opplæring av fører ATV Opplæring av fører båt Samvirke på skadested (SPS 40) Samvirke på forurenset skadested CBRN/E (SPS 41) Stabsarbeid trinn 1 Generell sivilforsvarskunnskap Enhetlig ledelsessystem (ELS) Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av ATV Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører båt Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av materiellansvarlig i FIG Psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer, POSOM Alle gjeldende kursplaner og bestemmelser ligger tilgjengelig på intranettet i DSB; kanalen. Materielldirektivet med tilhørende dokumenter ligger tilgjengelig på www.sivilforsvaret.no under logistikk. 38

VEDLEGG VEDLEGG B: OVERSIKT OVER KURS I REGI AV SIVILFORSVARET Tjenestepliktige Kurs for mannskap i FIG/FIGP (FIG 10) For mannskap i fredsinnsatsgruppe og fredsinnsatsgruppe personell er grunnopplæringen et kurs med tre ukers varighet. Opplæringen omfatter i hovedsak fagområdene fellesoperative fag, brann, førstehjelp og øvelser. Kurs for lagfører i FIG/FIGP (FIG 20) Opplæring av befal gjøres gjennom ulike nivåer av kurs. Lagførerkurset er av to ukers varighet. Opplæringen består av fagområdene fellesoperative fag og ledelse, med hovedvekt på utøvelse av ledelse på lagførernivå. Kurs for leder i FIG/FIGP (FIG 30) Kurs for leder i FIG/FIGP er av to ukers varighet. Opplæringen består av samme fagområder som lagførerkurset, men her med hovedvekt på utøvelse av ledelse på FIG- leder nivå. En FIG- leder/figp- leder sin avdeling under utførelse av tildelte oppdrag. Videregående kurs for ledere/nestledere i Sivilforsvarets avdelinger (FIG 31) FIG 31 er et videregående kurs for Sivilforsvarets ledere/nestledere, og har en varighet på tre dager. Kurset har fokus på grunnleggende kompetanse i psykologisk førstehjelp, for å kunne forebygge stressreaksjoner før, under og etter innsats. Lederskapsseminar for FIG ledere (IGR 32) IGR 32 er et tre dagers lederskapsseminar for FIG- ledere, med hovedvekt på erfaringsutveksling. Kurs for materiellansvarlig i FIG Materiellansvarlige i FIG gis opplæring over 3 dager. Kurset omfatter materiellansvarlig i FIG sitt ansvar i henhold til materielldirektivet. Opplæringen gjennomføres lokalt ved sivilforsvarsdistriktene etter fastsatt kursplan. Opplæring av mannskap i MFE (MFE 10) MFE 10 er et to ukers kurs for mannskap i mobile forsterkningsenheter. Personell som rekrutteres fra FIG eller FIGP deltar på kursets andre uke. Kursets hovedmål er at den tjenestepliktige skal kunne utøve funksjonen som mannskap i MFE 1 eller MFE 2. Opplæring av mannskap i radiac måletjeneste (RAD 10) Personell som utøver radiac måletjeneste gis opplæring over syv dager. Opplæringen omfatter fagområdene fellesoperative fag, norsk grunnkurs førstehjelp, radioaktiv stråling, målinger, prøvetaking og øvelser. Personellet foretar rutinemessige målinger av bakgrunnsstråling over hele Norge, og inngår i det nasjonale målenettverket. Opplæring av lagfører i radiac måletjeneste (RAD 30) Opplæring av lagfører i radiac måletjenste er et kurs av to ukers varighet. Opplæringen omfatter fagområdene fellesoperative fag, radiac måletjeneste og ledelse. Kurs for mannskap i mobil renseenhet (MRE 10) Opplæring av mannskap i mobil renseenhet (MRE 10) er av åtte dagers varighet. Den tjenestepliktige skal etter endt kurs inneha tilstrekkelig kompetanse til å utøve funksjon som mannskap i mobil renseenhet. Opplæringen består av fagområdene fellesoperative fag Norsk grunnkurs i førstehjelp, CBRN, mobil renseenhet og øvelser. Kurs for lagfører og leder i mobil renseenhet (MRE 30) Opplæring av lagfører og leder i mobil renseenhet er av to ukers varighet. Opplæringen består av fagområdene fellesoperative fag CBRN, mobil renseenhet og ledelse. Etter endt kurs skal den tjenestepliktige inneha tilstrekkelig kompetanse til å utøve funksjonene som lagfører og leder i MRE. 39

VEDLEGG Opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger Opplæringen er på 4 undervisningstimer og gjennomføres lokalt ved sivilforsvarsdistriktene etter fastsatt kursplan. Opplæring av fører ATV Opplæringen er på 8 undervisningstimer og gjennomføres lokalt ved sivilforsvarsdistriktene etter fastsatt kursplan. Opplæring av fører båt Opplæringen består av en praktisk del på 8 undervisningstimer, og eleven må inneha båtførerbevis. Opplæringen gjennomføres lokalt ved sivilforsvarsdistriktene etter fastsatt kursplan. Samvirke på skadested (SPS 40) og Samvirke på forurenset skadested CBRN/E (SPS 41) Befal i Sivilforsvaret kan delta på kurs i samvirke og samvirke på forurenset skadested, sammen med operative ledere fra nødetatene, Forsvaret og frivillige organisasjoner. Målgruppen for kursene er primært personell som innehar faglederansvar eller har annen operativ lederfunksjon i etater og organisasjoner som normalt deltar ved håndtering av et skadested. Begge kursene er av en ukes varighet og er utviklet gjennom et tverretatlig «redningstjeneste»-samarbeid på direktoratsnivå. Kursene er fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet. Ansatte Kurs i stabsarbeid trinn 1 Kurset er av 5 dagers varighet med til sammen 42 timer, og er en opplæring i stabsarbeid. Målgruppen for kurset er fast ansatte i Sivilforsvaret. Kurset har fokus på arbeidsmetode og kapasitet innen eget distrikt. Kurs i generell sivilforsvarskunnskap Målgruppen for kurset er primært fast ansatte i virksomheten. Kurset er av 4 dagers varighet. Formålet med kurset er å bli kjent med organisasjonen DSB generelt og Sivilforsvaret spesielt. Kurset vil gi ansatte i virksomheten en felles forståelse for hva forsterkning, beskyttelse og samvirke omfatter. I kurset legges det vekt på å gi et helhetlig og oppdatert bilde av Sivilforsvarets oppgaver, gjøremål og prioriteringer. Kurs i enhetlig ledelsessystem (ELS) Enhetlig ledelsessystem (ELS) er et organisatorisk verktøy som innføres i brannog redningsvesenet og Sivilforsvaret, og systemet er utarbeidet i fellesskap av DSB, Kystverket og Klima- og forurensningsdirektoratet. Systemet omhandler funksjoner og oppgaver som må ivaretas under ledelse og håndtering av enhver innsats. Kurset har fokus på arbeidsmetode og kapasiteter innen egen organisasjon, og har en varighet på 5 dager (44 timer). For brannog redningsvesenet er målgruppen for kurset utrykningsleder, overordnet vakt og brannsjef, hvor deltagerne må ha gjennomført fastsatt opplæring for sin stilling i henhold til dimensjoneringsforskriftens kvalifikasjonskrav. For personellet utrykningsleder deltid gjelder kompetansekrav i dimensjoneringsforskriftens 8-5, frem til 2012. For Sivilforsvaret er målgruppen tjenestemenn og tjenestepliktig befal (FIG leder/fig personell leder). Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av lett lastebil med tilhenger Modell for føreropplæring i Sivilforsvaret legger opp til at utvalgte tjenestemenn ved sivilforsvarsdistriktene gjennomgår instruktøropplæring i ulike kjøretøygrupper. Opplæringen kvalifiserer til å kunne forestå opplæring av tjenestemenn og tjenestepliktige i bruk og stell av kjøretøy i sivilforsvarsdistriktet. Opplæringen er på 16 undervisningstimer. Opplæring av tjenestepliktig er lagt inn i FIG 10 og MRE 10, men gjennomføres også lokalt. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av ATV Modell for føreropplæring i Sivilforsvaret legger opp til at utvalgte tjenestemenn ved sivilforsvarsdistriktene gjennomgår instruktøropplæring i ulike kjøretøygrupper. Opplæringen kvalifiserer til å kunne forestå opplæring av tjenestemenn og tjenestepliktige i bruk og stell av kjøretøy i sivilforsvarsdistriktet. Opplæringen er på 16 undervisningstimer. Opplæring av tjenestepliktig gjennomføres lokalt. 40

VEDLEGG Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av fører av båt Modell for føreropplæring i Sivilforsvaret legger opp til at utvalgte tjenestemenn ved sivilforsvarsdistriktene gjennomgår instruktøropplæring i ulike kjøretøygrupper. Opplæringen kvalifiserer til å kunne forestå opplæring av tjenestemenn og tjenestepliktige i bruk og stell av kjøretøy i sivilforsvarsdistriktet. Opplæringen er på 32 undervisningstimer. Opplæring av tjenestepliktig gjennomføres lokalt. Opplæring av instruktør som skal forestå opplæring av materiellansvarlig i FIG Opplæringen er på 25 undervisningstimer. Kurset er for tjenestemenn som skal forestå opplæring av tjenestepliktig som skal inneha funksjonen som materiellansvarlig i FIG, men det kan også tilbys kommunalt ansatt materiellforvalter. Opplæring av tjenestepliktig gjennomføres lokalt. Kurs i CBRN Kurset er av en ukes varighet. Målgruppen for kurset er ansatte ved sivilforsvarsdistriktene. Formålet med kurset er å gi deltagerne en oversikt over Sivilforsvarets ansvar og oppgaver innen CBRN beredskap. Beredskapsaktører Kurs i psykisk og sosial omsorg ved ulykker og katastrofer (POSOM) Kursets primære målgruppe er kommuneansatte som er tiltenkt en rolle i kommunens beredskap for håndtering av direkte berørte, pårørende, presse og andre i forbindelse med lokale ulykker og katastrofer. Målgruppen er også personer innen sosialomsorg, helsevesen, skole/utdanningsinstitusjoner, kirke/trossamfunn, politi, brannog redningsvesen, Sivilforsvaret, frivillige organisasjoner og private bedrifter/virksomheter som har eller kan få en rolle i forhold til å ivareta personer som har vært involvert i ulykker og andre kritiske hendelser. Kursene Samvirke på skadested (SPS 40) og Samvirke på forurenset skadested CBRN/E (SPS 41) er presentert under kurs for tjenestepliktige. 41

VEDLEGG VEDLEGG C: OPERATIVE FORHOLD Instruks for beredskapsvakt ved sivilforsvarsdistriktene Fastsatt dato/sign.: Revidert dato/sign.: 1.12.2015 Jon Birger Berntsen 20.09.2016 Lars E. Sørsdal 42

VEDLEGG Innholdsfortegnelse 1. HJEMMEL / MYNDIGHET / ARBEIDSTID... 3 2. TILGJENGELIGHET... 3 3. OPPGAVER OG PLIKTER... 3 4. HVEM KAN GÅ VAKT / VAKTPERIODE / VAKTBYTTE... 4 5. KOMPETANSE... 4 6. ADMINISTRATIVE FORHOLD... 4 7. VEDLEGG... 4 43

VEDLEGG Instruks for beredskapsvakt 1. HJEMMEL / MYNDIGHET / ARBEIDSTID 1.1. Beredskapsvakt er etablert med bakgrunn i iverksettingsbrev fra DSB 12. desember 2007. 1.2. Beredskapsvakten innehar delegert myndighet fra Distriktssjef, herunder myndighet til å kalle ut ressurser til innsats. 1.3. Arbeidstid og godtgjørelser for beredskapsvakten reguleres i gjeldende Særavtale om beredskapsvakt utenfor tjenestested i fredstid i virksomheten Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap, med veileder. 2. TILGJENGELIGHET 2.1. Beredskapsvakten plikter å være tilgjengelig på fastsatt vakttelefon til enhver tid i hele vaktperioden, og være klar til å respondere øyeblikkelig på enhver henvendelse. 2.2. Beredskapsvakten skal alltid oppholde seg i dekningsområde for vakttelefonen. Beredskapsvakten vurderer fortløpende fra hvilket sted vaktfunksjonen best kan ivaretas. Ved feil som medfører bortfall av ordinært mobilnett, skal dekning etableres via fasttelefon, Nødnett eller satellitt telefon. 2.3. Beredskapsvakt skal ha tilgang på nødnett terminaler for kommunikasjon med avdelingene. 3. OPPGAVER OG PLIKTER 3.1. Beredskapsvaktens hovedoppgave er gjennom tilgjengelighet på vakttelefonen å sikre at Sivilforsvarets ressurser og kompetanse til enhver tid kan utløses. 3.2. Beredskapsvakten vil normalt håndtere alle operative tiltak i vaktperioden og er for øvrig ansvarlig for alle henvendelser til distriktskontoret utenom normal arbeidstid. Henvendelser om forhold som ikke faller inn under beredskapsvaktens operative oppgaver og som ikke er av akutt art, kan henvises til kontortiden. 3.3. Beredskapsvakten er ansvarlig for mottak av bistandsanmodning og oppdragsanalyse av denne, samt at varsling iverksettes umiddelbart når analyse av oppdraget er klart og vurdert som aktuelt. (Tiltakskort nr. 02, Bistandsanmodning) 3.4. Når avdelinger er i innsats skal beredskapsvakten kunne rådgi og evt. utløse ytterligere ressurser. 3.5. Beredskapsvakten kan, og så fremt mulig i samråd med distriktssjef, kalle inn andre ansatte ved distriktet til tjeneste, evt. sette stab. Ved behov kan beredskapsvakt konferere annet distrikt eller personell i SIV. 3.6. Beredskapsvakten skal medbringe de nødvendige hjelpemidler til å utføre oppgavene iht. vaktinstruks og distriktets innsatsrutine. (Tiltakskort nr. 01, Vaktbytte) 3.7. Beredskapsvakten skal innhente aktivitetsrapporter / MBK rapport fra FIG ledere etter innsatser. (Tiltakskort nr. 03 Innsats) 3.8. Beredskapsvakten skal situasjonsrapportere til SIV når SIV ber om dette. Om ikke annet er avtalt skal mal i CIM benyttes. 3.9. Beredskapsvakten skal fylle ut innsatsrapport til DSB innen kl. 12:00 neste virkedag. (Tiltakskort nr. 03, Innsats) Rapportering skal også gjøres dersom bistandsanmodning er avslått. 3.10. Beredskapsvakten skal etter endt innsats informere de berørte tjenestepliktige om utfallet av innsatsen. (Tiltakskort nr. 03, Innsats). 3.11. Det er forbudt å nyte alkohol eller andre rusmidler i vaktperioden. 44

VEDLEGG 4. HVEM KAN GÅ VAKT / VAKTPERIODE / VAKTBYTTE 4.1. Vakten beordres av distriktssjef blant distriktets fast ansatte som har nødvendig operativ erfaring / kompetanse. 4.2. Unntaksvis kan distriktssjefen, etter avtale med SIV, benytte annet kompetent personell til å gå vakt. 4.3. Vakten beordres på ukebasis. Vaktbyttet skjer på den dag det enkelte distrikt finner mest passende. 28 timer ukentlig fritid før vakt må tas hensyn til. 4.4. Vaktbyttet foregår på distriktskontoret, eller sted etter nærmere avtale mellom de som bytter vakt, og i forståelse med distriktssjef. 4.5. Ved vaktbyttet skal tiltak i henhold til «Tiltakskort nr. 01, Vaktbytte» utføres og loggføres. 5. KOMPETANSE 5.1. Personell som inngår i vaktordningen skal ha opplæring i henhold til «Opplæringsplan for beredskapsvakt ved sivilforsvarsdistriktene» (vedlegg 7.7). 5.2. Beredskapsvakt bør også ha gjennomført kursene FIG10, MRE 10, RAD 10, FIG 20, eller tilegnet seg grunnkompetanse på annen måte innenfor disse fagområdene, samt hatt min 6 mnd. tjenestetid som tjenestemann i Sivilforsvaret. 5.3. I tillegg må personell som inngår i vaktordningen ha: 5.3.1. Evne til å analysere oppdrag (oppdragsanalyse) i henhold til Operativt konsept for Sivilforsvaret 5.3.2. Evne til å utøve ressursstyring og kunne utøve operativ ledelse på distriktsnivå 5.3.3. Evne til å bruke aktuelle operative verktøy 5.4. Beredskapsvakt må ha oversikt over relevante styrende dokumenter for Sivilforsvaret. 6. ADMINISTRATIVE FORHOLD 6.1. Ansatte kan ikke gå vakt mens de er på ferie, har permisjon eller er sykemeldt. 6.2. Hvem som skal ha vakt må framgå av distriktets arbeidsplan senest 2 uker før vaktperioden. Planen skal være drøftet med lokal tillitsvalgt og være undertegnet av distriktssjef/stedfortreder. 6.3. Bytte av vaktperioder skal godkjennes av distriktssjef/stedfortreder. 7. VEDLEGG 7.1. Tiltakskort 01: Vaktbytte 7.2. Tiltakskort 02: Bistandsanmodning 7.3. Tiltakskort 03: Innsats 7.4. Tiltakskort 04: Alvorlig ulykke/ død og mental førstehjelp 7.5. Tiltakskort 05: Støtte av MFE 7.6. Tiltakskort 06: Oppsettende MFE distrikt 7.7. Opplæringsplan for beredskapsvakt ved sivilforsvarsdistriktene 45

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 01 Gyldig: Revidert: 1.12.2015 20.9.2016 Vaktbytte Revisjonsansvarlig, sign: Godkjent av, sign: Lars E. Sørsdal Jon B. Berntsen Beskrivelse Påtroppende og avtroppende beredskapsvakt organiserer vaktbytte, som innbefatter kontroll av tekniske hjelpemidler samt overlevering av relevant informasjon. Avtroppende vakt Lade telefoner, PC og nettbrett Lese e-post i beredskapsadressen i Outlook Informere påtroppende beredskapsvakt om hendelser og tiltak /endringer i vaktperioden Logge på CIM og loggføre utførte tiltak Påtroppende vakt Kontrollere at følgende er tilgjengelig og ajour/operativt: Vaktperm m/innhold Telefon (er) (strøm/dekning) Telefon 1 Telefon 2 Satellitt telefon Bærbar PC (dersom egen vakt-pc sørg for programvareoppdateringer) Mobilt bredbånd Nettbrett (strøm, oppdateringer, tastatur, ladekabler) Nødnett-terminal evt. VHF-SB (strøm, virker) Logge på UMS / CIM, og send test-melding til testgruppe (kan slås sammen med neste punkt) Logge på CIM og send SMS til fast ansatte om vaktbytte Lese e-post i beredskapsadressen i Outlook Loggføre utførte tiltak 46

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 02 Gyldig: 1.12.2015 Revidert: 20.09.16 Revisjonsansvarlig, sign: Godkjent av, sign: Lars E. Sørsdal Jon B. Berntsen Tiltakskort for mottak av bistandsanmodning Beskrivelse Tidspunkt for mottak Hvem ber om bistand Situasjon: Når sivilforsvarsdistriktet (ved beredskapsvakt) mottar anmodning om bistand fra politi, brann, helse eller annen bistandsanmoder skal info i hht side 1 noteres og oppdragsanalyse i hht side 2 utføres. Deler av side 1 er omfattende ved behov for hurtig innsats. Innsats kan iverksettes og eventuell manglende informasjon fylles ut så snart det er hensiktsmessig. Dato og klokkeslett (DTG).: Mnd/år: Navn: Etat: Tlf: Hva slags innsats/spesielle forhold: Stedsnavn: Kommune: Kartreferanse: Kartblad: Oppdrag: Hva skal SF gjøre?: Frammøtested: Kontaktperson: Tlf: Utførelse: Forventninger fra bistandsanmoder: Spesielle sikkerhetsforhold/ risiko ved innsatsen: Behov for fast ansatt følgebefal (evt. hvem?) Oppdragets varighet (forventet) Administrasjon og forsynings-tjeneste: Materiell: Spesielle materiellbehov, PU og avdelingsmateriell Forpleining: Forpleiningstjeneste organisert, hva må evt. medbringes: Transport: Transportmetode og rute: Ledelse og samband Innsatslederko: Talegruppe nødnett: Tlf IL: Alarmering Rapportering Avdeling og leder: DTG: UMS ut kl: Varsel om innsats sendt: Ansatte SFD (inkl DS) DSB DTG: DTG: 47

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 02 Gyldig: 1.12.2015 Revidert: 20.09.16 Revisjonsansvarlig, sign: Lars E. Sørsdal Godkjent av, sign: Jon B. Berntsen Oppdragsanalyse Beskrivelse Analysen av oppdraget er viktig for å finne ut om oppdraget ligger innenfor Sivilforsvarets kjernevirksomhet og oppgaveportefølje (operative leveranser). Spesielt viktig er det at forhold knyttet til HMS vurderes nøye. Analyse av oppdraget (Gir svar på hvorvidt SF kan påta seg oppdraget) Hva er det gitte oppdraget? Hva er intensjonen i oppdraget (fra bistandsanmoder)? Redde liv og helse? Berge materielle verdier? Annen intensjon? Hva er hjemmelsgrunnlaget for Sivilforsvaret? Hva innebærer oppdraget? Behov for understøttelse fra distriktet -/ koordinering Behov for nasjonale forsterkningsressurser HMS Kommando og kontroll / operativ leder Etter at analysen er gjennomført vil man vite HVORVIDT Sivilforsvaret kan påta seg oppdraget. Faktadrøfting (Gir svar på hvordan SF skal løse oppdraget og med hvilke avdeling) Tidsaspekt Skadestedet/innsatsområdet Infrastruktur (bygninger, veier, vann) Terrengfremkommelighet kjøretøy/til fots Avstander Dekningsgrad mobil /samband Kartdekning (kart/gis/foto) Vær/Føre/lys Krav til bekledning Utholdenhet førsteinnsats Behov for lysutstyr Beslutning om øyeblikkelig tiltak Varsling og mobilisering av avdelinger Varsling til Distriktssjef (per telefon/samband og eventuelt skriftlig) Varslingsordre til Leder Sivilforsvaret Varsling av avdelinger UMS, alternativt CIM Innhold i varslingsordre (5-punktsordre) Skadestedet/innsatsområdet/ oppmøtested Terrengfremkommelighet kjøretøy/til fots Etablering av logg i CIM Eventuell utsendelse av rekognoseringsgruppe (R-gruppe) Eventuell forsterkning av stab Eventuell fremskutt stab / beredskapsvakt ut Rapportering til DSB 48

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 03 Gyldig: 1.12.2015 Revidert: 20.09.16 Revisjonsansvarlig, sign: Lars E. Sørsdal Godkjent av, sign: Jon B. Berntsen Tiltakskort innsats Beskrivelse På bakgrunn av informasjon innhentet i tiltakskort mottak av bistandsanmodning/oppdragsanalyse og beslutning om at bistandsanmodning imøtekommes; utføres følgende tiltak Alarmering/varsling Kontakte avdelingsleder og gi en orientering om situasjonen/foreløpig innsatsordre Formulere melding til mannskaper basert på oppdragsanalyse og samtale med avdelingsleder Kalle ut aktuell(e) avdeling(er) Formuler 5-punktsordre i hht ordreskjema (se baksiden) til leder Sivilforsvar: Orientering om situasjon Oppdrag Plan og utførelse Administrasjon og forsyningstjeneste Ledelse og samband Driftsfase Opprette hendelse i CIM, og loggføre Iverksatte tiltak Informasjon fra innsatssted Beslutninger Situasjonsrapporter Fortløpende vurdere Evt behov for koordineringer Evt. understøttelse fra distriktet HMS Behov for styrking av distriktsstab Utskifting av mannskaper Materiell (Behov for å anmode om nasjonalt forsterkningsmateriell) Situasjonsrapportering Til SIV i hht retningslinjer fra SIV (Standard sitrap i CIM) Til distriktssjef Avslutning av innsats Orienter leder Sivilforsvar og DS om: At innsatsen er avsluttet Resultatet av innsatsen (f.eks funn, brannen slokket med mer) Tilbakemeldinger fra rekvirent Gi ordre om: Tilbakestilling av materiell (MBK) Innhenting av dokumentasjon (frammøtelister, reiseregninger med mer) Vurder: Behov for bearbeiding av innsatsen for innsatsmannskapene Behov for innkalling av ekstra mannskaper til å gjennomføre MBK 49

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 03 Gyldig: 1.12.2015 Revidert: 20.09.16 Revisjonsansvarlig, sign: Lars E. Sørsdal Godkjent av, sign: Jon B. Berntsen Ordreskjema 5 punkts-ordre Orientering om situasjonen Oppdrag Plan og utførelse Administrasjon og forsyningstjeneste Ledelse og samband Situasjonsrapport Situasjonsbilde Mediebilde og kommunikasjon Tiltak som er iverksatt Forventet utvikling Tiltak som vurderes iverksatt 50

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 04 Gyldig: 1.12.2015 Revidert: 20.09.16 Revisjonsansvarlig, sign: Lars E. Sørsdal Godkjent av, sign: Jon B. Berntsen Tiltakskort ved alvorlig ulykke/død og mental førstehjelp Beskrivelse av aktuelle konsekvenser, strakstiltak, etterarbeid som må utføres ved en Beskrivelse av uønsket hendelse slik uønsket hendelse Konsekvensanalyse 1. Alvorlig skade eller død på eget personell 2. Innsatser med sterk mental påvirkning på enkeltmannskap, lag eller avdeling Konsekvensene kan være: Behov for behandling/legehjelp Behov for mental ivaretakelse av egne mannskaper Får ikke løst oppdraget Defusing/ debriefing Oppfølging av eget personell Øyeblikkelige oppgaver for avdelingsledere Øyeblikkelige oppgaver for beredskapsvakt Skaffe oversikt, ta ledelse, sikre skadestedet, livreddende førstehjelp Varsle 113/ innsatsleder pr. tlf Varsle beredskapsvakt pr. tlf Vurdere i samråd med innsatsleder om avdelingen/ lag tas ut av innsats Hvis mulig sørge for å følge den syke/ skadde til medisinsk undersøkelse/ behandling Samle avdelingen/ lag for informasjon Vurder behov for defusing/ debriefing etter innsatsen Alt SF personell som har blitt utsatt for akutt skade/ sykdom eller mistanke om dette skal i alle tilfeller vurderes medisinsk av lege PERSONELLBESTEMMELSENE FOR SIVILFORSVARET PKT. 8.7.3 Skaffe oversikt over omfanget av hendelsen Varsle Politi og arbeidstilsyn hurtig ved alvorlig skade eller død (hvis ikke gjort av FIG leder) Varsle distriktssjef som viderevarsler DSB Vurdere å etablere kontakt med pårørende og informere dem om situasjonen (kun om DS el Stsj ikke er tilgjengelig). Avhengig av skadeomfang. Vurder behov for defusing/ debriefing Distriktskontoret skal ivareta befal, mannskaper, pårørende og sørge for formell rapportering av hendelsen. Gjennomføring av defusing Ansvar: leder ute Gjennomføring av debrifing Ansvar: Distriktet Etterarbeid beredskapsvakt Distriktssjef Samle avdeling i trygge skjermede omgivelser Introduksjon (formål og motivasjon til deltagelse) Gjennomgang (hva skjedde, prate gjennom hendelsen) Informasjon (normalisere, informere om mulige reaksjoner, praktiske råd) Vurder om det er behov for et oppfølgende møte/ evt. debrifing Samle avdeling i trygge skjermede omgivelser (få med en ressursperson) Generell informasjon (formål for samtalen) Faktadel (hva hendte, den enkeltes tolkning av hendelsen) Tankedel (hva den enkelte tenkte, resonnerte og oppfattet) Reaksjonsdel hvordan den enkelte reagerte, hva de følte og gjorde) Oppsummering (trekker en konklusjon og informerer om eventuelt videre opplegg) Fylle ut skjemaer iht. internkontroll DSB: Rutinen Rapportering om uønsket hendelse (RUH) Rapport om uønskede hendelser Skjema for melding av arbeidsulykke til arbeidstilsynet NAV skjema 13-07.5 Melding om personskade til SPK Følge opp avdelingen i ettertid for å motvirke/ avdekke senvirkninger oppgi kontaktperson Kontakte pårørende for støtte og informasjon 51

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 05 Gyldig: 24.6.2016 Revidert: 20.09.16 Revisjonsansvarlig, sign: Lars E. Sørsdal Godkjent av, sign: Jon Berntsen Tiltakskort støtte fra MFE Beskrivelse Sivilforsvarsdistriktene kan anmode SIV om støtte av MFE. De 6 Mobile forsterkningsenhetene i Sivilforsvaret er plassert i Trondheim, Tromsø, Oppland/SFSL, Bergen, Kristiansand og Bodø. Pr. i dag er kun Trondheim og Tromsø operative. MFE har materiell og kompetanse i henhold til MFE veileder. SIV kan beslutte å flytte MFE uten at distriktet har anmodet om dette på forhånd, men skal da varsle mottakende distrikt så tidlig som mulig Tiltakskortet er til hjelp for anmodning om bistand av MFE/ mottak av MFE, oppfølging under innsats mv. Når MFE er mottatt er MFE operativt underlagt distriktssjef i distriktet hvor innsatsen pågår. Anmodning om bistand av MFE Vurdere behov for MFE, eventuelt i dialog med SIV (oppdragsanalyse) Anmode om bruk av MFE via DSB / SIV (fagstab) Når beslutning om at MFE skal nyttes bør beslutningstagere fra fagstab, avgivende og mottagende distrikt gjennomføre et innledende møte hvor situasjon, tid materiell og personellbehov blir avklart for å iverksette oppdraget. 1 Oppstartmøte mellom SIV, avgivende og mottagende Situasjon Materiell Personell Tid Administrasjon Kommunikasjon Ved behov og mulighet Oppdraget, vær, sted, terreng Hva, hvor mye Antall, kompetansekrav Når burde/må de være klar til avmarsj, varighet Rutiner, kontaktpersoner, rapportering, samband osv. Videre kommunikasjon bruk av nødnett m/talegruppe Oppsettende distrikt vil opprette egen liaison-/stabskontakt, som vil være bindeleddet mellom distriktene og MFE 2 Videre kommunikasjon mellom avgivende og mottagende distrikt Tid Status personell Status materiell Kommunikasjon Holder vi tidsplanen? Får vi det vi ber om/ er behovene forandret? Får vi det vi ber om/ er behovene forandret? Nødnett m/talegruppe + alternativt samband 3 Forberedelser til mottak av MFE Er det behov/mulighet for rekognosering Avklare oppmøtested/ oppmarsjområde Planlegge forlegning Planlegge forpleining Planlegge transport sammen med avgivende Orientere leder Sivilforsvar og egen stab Orientere "eier av hendelsen" Ved behov klargjøre for strømleveranse Avklare med bistands anmoder Hvor, kontaktperson, plassbehov, inne/ute Hotell/tilsvarende om mulig Avtale med leverandør, sørge for levering/henting Metode, reiserute Gi nødvendig info om kommando, kontroll og kapasitet Sørge for nødvendig informasjon til oppdragsgiver Før tilkobling av strøm, sørg for klargjøring av bygg og elektriker/ vaktmester på bygget 52

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 05 Gyldig: 24.6.2016 Revidert: 20.09.16 Revisjonsansvarlig, sign: Lars E. Sørsdal Godkjent av, sign: Jon Berntsen 4 Gi foreløpig ordre til MFE/leder MFE Oppdatert situasjon i innsats området Rute som skal følges Situasjon langs ruta Samband Rutiner for kommunikasjon Fellesbestemmelser HMS Informasjon om oppdraget Med alternative veivalg/ruter til oppmøtested/innsatsområde Vær, føre, lys Talegruppe, bruk av mobiltelefon Rapportering og kommunikasjon mellom distrikt og leder MFE Kommando og kontroll overtas/avgis ved distriktsgrensen 5 MFE i innsats Fysisk mottak av MFE på oppmøtested Gi endelige ordre til MFE Oppfølging av innsatsen Fornyet oppdragsanalyse Egnet person på vegne av beredskapsvakt Felles ordre for alle MFE mannskaper Er behov endret mannskap/materiell, rapportering Fortløpende vurdere behovet for nye/ endrede ressurser 6 MFE etter bistandsoppdraget Avklare avslutning av oppdraget med bistandsanmoder Informere MFE om tid og sted for debrief/defuse Planlegge retur sammen med avgivende Informere eget personell, felles debrief/defuse? Sørge for nødvendig info til alle aktuelle parter 7 Debrief/defuse/evaluering Defuse/debrief Avslutning Ved behov hvis ikke gjennomført DS/beredskapsvakt informerer om resultat av innsatsen og Takker for bistanden 8 Hjemreise Kontroll på utstyr før avreise Rute som skal følges Situasjon langs ruta Samband Rutiner for kommunikasjon Fellesbestemmelser HMS Få kontroll på utstyr før avreise (eventuelt MBK) Med alternative veivalg Vær, føre, lys Talegruppe, bruk av mobiltelefon Rapportering og kommunikasjon mellom distrikt og leder MFE Kommando og kontroll overtas/avgis ved distriktsgrensen Handling ved.. 9 Etterarbeid Innsatsrapportering Evaluering Innsatsrapporten skal skrives av det distriktet hvor innsatsen har funnet sted. Oppsettende distrikt bidrar med nødvendig informasjon. SIV, avgivende og mottagende distrikt avklarer form og farge på evaluering av innsats 53

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 06 Gyldig: 6.6.2016 Revidert: 20.09.16 Revisjonsansvarlig, sign: Godkjent av, sign: Lars E. Sørsdal Jon Berntsen Tiltakskort for oppsettende MFE distrikt Beskrivelse Liaison De 6 Mobile forsterkningsenhetene i Sivilforsvaret er plassert i Trondheim, Tromsø, Oppland/SFSL, Bergen, Kristiansand og Bodø. Tiltakskortet er en kortfattet huskeliste, i tillegg til MFE veileder, til hjelp for liason -/ stabsmedarbeider som har ansvaret for oppfølging av MFE ved innsats. Funksjon skal være bindeledd mellom SIV, anmodende distrikt og MFE avdeling Må kunne foreta vurderinger/analyser, og må ha grunnleggende kunnskaper om MFE materiellet Oppsettende distrikt har ansvar inntil mottagende distrikt har overtatt. Etter dette har oppsettende distrikt nødvendig oppfølgingsansvar som nevnt under. Når MFE er overtatt av mottagende distrikt er MFE operativt underlagt distriktssjef i distriktet hvor innsatsen pågår. Innledende oppgaver for liason -/ stabsmedarbeider Sørge for at oppdraget fra SIV er mottatt og forstått Sørge for at oppdraget fra SIV er forstått, og rammene er avklart (eventuelt oppstartsmøte) Kontaktperson i anmodende distrikt Kontaktperson i SIV (fagstab) Rapporteringsrutiner Dialog med anmodende distrikt Opprette god kontakt med anmodende distrikt Oppdragets art og tentativ varighet Behov for MFE materiell og personell (kompetanse) Avtale talegruppe (Nødnett) for nødvendig kommunikasjon -/ koordinering Avklare transport, og ev. iverksette innleie av kjøretøy / ekstern transportstøtte Avklare i samråd med anmodende distrikt beste transportvei og oppmøtested (mottak) Vurdere behovet for at liaison skal følge MFE på oppdraget (i samråd med SIV), eller følge opp fra eget distrikt Utkalling av mannskaper Vurdere behov for å etablere stab, eller forsterke beredskapsvakt -/ liasonoppgaven Gi oppdraget til MFE (noen oppgaver må avtales med anmodende distrikt) Liaisons oppgaver Oppdraget Hvem, hva, hvor, når Hva slags forsterkningsmateriell skal med Personlig utrustning og avdelingsmateriell (toalettsaker) Kjøretøy som skal brukes (transportbehov) Oppmøtested / bestemmelsessted Forlegning og forpleining Kontaktperson i anmodende distrikt Samband-/ kommunikasjon (talegruppe Nødnett) Liasons oppgaver under innsats Opprett egen hendelse i CIM og loggfør fortløpende 54

VEDLEGG Sivilforsvaret Tiltakskort nr. 06 Gyldig: 6.6.2016 Revidert: 20.09.16 Revisjonsansvarlig, sign: Godkjent av, sign: Lars E. Sørsdal Jon Berntsen Oppgaver etter innsats Oppfølging av HMS Vurdere utskifting av personell i samråd med anmodende distrikt Vurdere behov for støtte fra annet MFE distrikt (SIV beslutter) Legge til rette for at MFE har alt materiellet, eventuell oversikt over materiell som blir igjen i distriktet Oppdatere SIV på bruk av MFE ressurser etter avtale og behov Etter innsats Sørge for at anmodende distrikt gjennomfører nødvendig debrief/defuse før hjemreise Vurdere egen debrief ved hjemkomst. Vurdere behov for komm. Kriseteam eller annet fagpersonell Planlegge hjemtransport (personell / materiell) Sørge for at MFE har kontroll på eget materiell før avreise Oppfølging på reise loggfør i CIM Mottak ved hjemkomst MBK ved hjemkomst. Kan ev. utføres av andre. Evaluering av oppdraget Tilbakemelding til SIV og anmodende distrikt (læringspunkter mv.) 55

VEDLEGG Opplæringsplan for beredskapsvakt ved sivilforsvarsdistriktene Fastsatt dato/sign.: Revidert dato/sign.: 1.12.2015 Jon Birger Berntsen 20.09.2016 Lars E. Sørsdal Tid DAG 1 DAG 2 DAG 3 Sivilforsvarets ansvar og oppgaver - samvirke Tilfluktsrom Materiellressurser Redningstjenesten i Norge, Organisering SF-ansvar På distriktslager: Prinsipp (ansvar, nærhet, likhet og samvirke) Tilsyn Hva slags utstyr? Bistand til Fylkesmannen, kommuner og øvrige Forskrift Hvordan få dette ut ved behov? samvirkepartnere Sentrallager og nasjonale kapasiteter Styrende dokumenter: Mottak av bistandsanmodning: Krisestøtteverktøyet CIM: Sivilbeskyttelsesloven Tiltakskort Loggføring, meldinger, tilordning av PSF Oppdragsanalyse oppgaver OU Situasjonsrapportering Sikkerhetsbestemmelser for SF Utkalling av styrker: Deling av rapporter Operativt konsept for Sivilforsvaret UMS/CIM Bestemmelser og veileder for radiac Meldingsprofiler måletjeneste og veileder for MRE Trene på utsending av testmeldinger Organisasjon eget distrikt: Operativ kommunikasjon: Øvelser: Plassering av avdelinger: antall og type Operative kommunikasjonsmidler -/ Mottak av bistandsanmodning De enkelte avdelingenes kapasiteter systemer Oppdragsanalyse Avdelingenes status VHF og Nødnett UMS/CIM utkalling, bruk av statuslister Materiell Satelittelefon CIM loggføring, tiltakskort, rapportering DSB kart (innlogging, bruk, referanser mv.) Operativ kommunikasjon Beredskaps- og kriseplan for Sivilforsvaret Statens stråleverns rapporteringsside: Anvendelse av Sikkerhetsbestemmelser Forholdet til DSB/SIV s kriseplanverk Når skal databasen brukes for Sivilforsvaret Oppbygning Innlogging og registrering Beredskapsorganisasjon Trene på registrering i databasen Instrukser Validering av måleresultater Tiltakskort Befolkningsvarsling Adm/etterarbeid: Orientering om tjenesten Oppfølging MBK Befaring distriktslager mm Hvordan utløse varsling Listeføring tjenestepliktige i innsats Handling for beredskapsvakt ved feil på tyfonanlegg Grunnlag for utbetaling av kompensasjoner til tjenestepliktige Oppfølging ikke frammøtte Innsatsrapportering Lokale planer Særavtale om beredskapsvakt utenfor Representasjon i LRS, kommunale beredskapsråd og fylkesberedskapsråd arbeidsstedet i fredstid i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Lokale avtaler 56

VEDLEGG VEDLEGG D: INNSATSSTATISTIKK 2015 Innsatsstatistikken viser bredden i hva Sivilforsvaret har bistått med. Andre hendelser i 2015 er i hovedsak innsatser i forbindelse med flyktningsituasjonen 2015. 57