LINDRENDE BEHANDLING TIL BRYSTKREFTPASIENTER Verdal 20. mars 2012 Kreftsykepleier Ingebjørg Roel Bye
UNDERVISNINGENS INNDELING Brystkreft forekomst utredning, diagnose og behandling spredningsmønster lymfødem symptomlindring pårørende samhandling
FOREKOMST AV BRYSTKREFT Hyppigste kreftform hos kvinner Hvert år får ca. 2700 kvinner i Norge påvist brystkreft. I Nord Trøndelag fikk 71 kvinner brystkreft i 2009
FÆRRE DØR AV BRYSTKREFT 1994: 816 kvinner 2000: 761 kvinner 2007: 662 kvinner
MAMMOGRAFISCREENING Alle kvinner fra fylte 50 69 år får tilbud om mammografi annet hvert år. Gjennomsnittsalderen v/diagnose er 59 år. Biopsi
KIRURGISK BEHANDLING Brystbevarende kirurgi Vaktpostlymfeknute Fjerner hele brystet / Ablatio mammae Axilletoilett
KJEMOTERAPI / ADJUVANT BEHANDLING Individuelt tilpasset behandling ut ifra tumorbiologi Stadig flere får kjemoterapi Behandlingen varer i fra 1,5 år 5 år
STRÅLEBEHANDLING Strålingen gis kun på St. Olavs hospital denne gis daglig over 5 6 uker pasienten reiser som oftest til og fra det finnes mulighet for hotell/leilighet
HUDFORANDRINGER I FORBINDELSE MED STRÅLING Rød/sår hud bruk fuktighetskrem Sår etter strålebehandlingen bruk saltvatnomslag gror i løpet av et par uker
SPREDNINGSMØNSTER Spres vanligst til lymfeknuter spesielt i aksillen. Kan spres via blodbanen til: skjelettet lunge / pleura lever sjelden hjernemetastaser/hud
LYMFØDEM Vanlig hos de som får fjernet hele brystet venflon, blodprøvetaking, måling av blodtrykk osv. skal derfor ikke utføres på operasjonssiden. Fysioterapeut med spesialutdanning kan utføre behandling av lymfødem På sykehuset finnes det to med denne utdanningen.
SYMPTOMLINDRING INKLUDERT SMERTEBEHANDLING
SYMPTOMLINDRING Brystkreftrammede i en palliativ / lindrende fase kan ha mange ulike plager/symptomer For å hjelpe pasienten på en best mulig måte er det nyttig å bruke ESAS samt et smertekart.
ESAS Symptomregistreringsskjema ved bruk av skalaen 0 10 Pasienten fyller ut skjemaet selv eller ved hjelp av pårørende /pleier Jo høyere score jo verre er plagene
SMERTETYPER NOSISEPTIV Somatisk (hud, ledd, skjelett, muskler) NEVROPATISK På grunn av skade eller dysfunksjon av nervevev Visceral (GI-traktus, bukhinne, organkapsler, uringalleveier, perikard, pleura) Idiopatisk (?)
SMERTEKART
SMERTELINDRING Starter ofte med Paracet 1g x 4 Hva med Paralgin forte? Videre fortsettes det med Dolcontin / Oxycontin / Targinic. Morfin / Oxynorm ved gjennombruddssmerter.
ANNEN SMERTEBEHANDLING Ved nervesmerter kan Lyrica / Neurontin være aktuelt Ved f. eks leverspreng kan kortison som Dexametason / Forte Cortin / Merol/ Prednisolon og lignende være et godt supplement Ved hjernemetastaser brukes Medrol
OBSTIPASJONSFOREBYGGING Lactulose/Duphalac 15 ml x 2-3 Evt. Laxoberaldråper vesper NB! Det er enklere å forbygge enn å behandle
ANDRE TYPER SMERTESTILLENDE Durogesic / Fentanyl plaster Skiftes etter 72 timer. Noen ganger nødvendig å skifte oftere. Hurtigvirkende smertestillende blir da enten Morfin / Oxynorm eller Instanyl nesespray
CASE Kvinne operert for ca. mammae for flere år siden. Har den senere tid fått smerter i høyre lår og hun klarer nesten ikke å gå. Hva kan dette være?
AKTUELL BEHANDLING Smertebehandling. Operasjon? Strålebehandling?
CASE Kvinne som tidligere er operert for brystkreft klager over spreng og litt smerter over magen. Hun føler seg slapp, puster tungt ved anstrengelser og er i dårlig allmenntilstand. Hva kan dette være?
SMERTEBEHANDLING MED PUMPE
SMERTEPUMPER Braun Perfusor Niki T 34 Cadd legacy PCA
SUBCUTAN ADMINISTRASJON Sc. infusjon gir kontinuerlig tilførsel av et eller flere medikamenter ved hjelp av en transportabel infusjonspumpe. Medikamentene absorberes via underhuden til blodbanen.
INDIKASJON Utilfredsstillende smertelindring Når pasienten ikke klarer å ta medikamenter peroralt Kvalme og oppkast Utilfredsstillende absorpsjon via gastrointestinaltraktus.
UTSTYR TIL BRAUN OG NIKI T34 Subcutan infusjonskanyle Butterfly Sprøyte med luerlock og forlengelsesslange Gjennomsiktig bandasje eks. ivac 3000
FRA PER ORAL TIL SC. MORFIN Hvordan finne riktig dose sc. Ca. 1/3 del av morfinmengde per os gis sc. Husk bolus ve behov. Obs! Oksycodon er dobbelt så potent som Dolcontin.
PASIENT SOM BRUKER OXYCONTIN 30 MG TO GANGER DAGLIG. HVA BLIR DOSEN SC? Oxycontin 30 mg x 2 = 60 mg Denne må ganges med 2 for å finne morfindose Altså 60mg x 2 = 120 mg morfin Deretter deles det på tre 120 mg : 3 = 40 mg Altså 40 mg sc. Obs det må også medregnes hurtigvirkende morfin for finne riktig døgndose.
HYDROMORFON / PALLADON Når morfin ikke finnes i stor nok dose er det behov for et sterkere opiat. Hydromorfon er ca. sju ganger så sterk som morfin.
VALG AV INNSTIKKSTED Mageregionen Overarmen Område ved kragebeinet, ikke på bein Brystveggen OBS ved ascites, ødemer og dårlig sirkulasjon
INNLEGGELSE AV KANYLE Huden vaskes med injeksjonstørk Kanylen settes i underhuden i 45 graders vinkel Dekk innstikkstedet med gjennomsiktig bandasje, eks iv 3000
DAGLIG OBSERVASJON Infiltrat: Hard og rødflammet hud Inflammasjon: Rødhet, hevelse, varmeøkning og smerter/ubehag i huden Lekkasje
SKIFTE AV INNSTIKKSTED Kanylen kan ligge i opptil 7 dager oftere skifte kan være nødvendig, bytt da innstikksted
OBSERVASJON AV INNSTIKKSTED ER VIKTIG!
BRAUN PERFUSOR ME KLOKKEPUMPE
BRAUN PERFUSOR ME Enkel i bruk Produseres ikke lengre, men det finnes fortsatt mange som er i bruk. Vanligst å dosere medikamenter over 24 timer. Kan gi medikamentene over 6, 12 eller 24 timer
BRAUN PERFUSOR ME Krever 10 ml sprøyte med luerlock Ved doseendring må gjenværende i sprøyta kasseres Husk å bytt slange ved doseendring.
NIKI T 34
NIKI T 34 Kan brukes både som ml/time eller over 24 timer Ikke avhengig av 10 ml sprøyte, kan f. eks bruke 20 ml i stedet. Enklere å gi bolus.
CADD LEGACY PCA
CADD LEGACY PCA Egner seg godt ved hjemmeomsorg. Enkelt for pasienten å sette bolus Tungvint med bestilling av kassett med medikamentene, men lang holdbarhet Pumpen utlånes via behandlingshjelpemidler.no Kan også brukes ved epidural/spinal smertelindring.
PÅRØRENDE
PÅRØRENDE Kreftsykdom hos mamma, kone, datter eller søster berører hele familien. Viktig at pårørende får samme informasjon som pasienten. Lettere å huske informasjon som er gitt. De kan ha ulike oppfatninger og reaksjonsmønster.
PÅRØRENDE En god familie er ofte den sykes viktigste ressurs i kampen for å mestre en krise og en ny livssituasjon. Nye verdier blir mer fremtredene. Leve godt den tiden som en har og bruk kreftene på det verdifulle i livet. Livslystkurs i regi av kreftforeningen
Jeg blir redd når jeg tenker på at jeg kanskje kommer hjem en dag, uten at mamma er der
BARN SOM PÅRØRENDE Barns rettigheter Skole/barnehage må informeres Tverrfaglig nettverksgruppe anbefales helsesøster representant fra skole/barnehage kreftsykepleier sosionom evt. andre Treffpunkt
BARN Oppfatter mye mer enn vi tror Fantasier er ofte verre enn virkeligheten Må få svar på spørsmålene sine den må være korrekt, tilpasset alder og utviklingstrinn. selv de minste trenger informasjon
BARN Daglige rutiner endres, en utrygghet de ikke forstår konsekvensene av. søvnløshet magesmerter sinne tristhet oppmerkomhetskrevende atferd skolevansker kroppslige plager
BARN Alt det vi sier til ungene skal være sant. Det betyr ikke at vi skal si alt, men si det som er nødvendig for at ungene skal være trygg.
BARN Anbefaler at foreldrene selv informerer barna under sykdommen til mor Vi omsorgsarbeidere kan være en støttespiller for foreldrene slik at de er i stand til å gi informasjonen. I tillegg kan andre som barna har tillit til hjelpe foreldrene med informasjonen.
ALLE LURER PÅ HVORDAN DET GÅR MED MAMMA, INGEN SPØR HVORDAN DET GÅR MED MEG
UNGDOM Ungdom i løsrivningsprosessen De lengter gjerne etter nærhet samtidig som de ønsker å løsrive seg og være selvstendig Snakk med de om at det er normale reaksjoner, de må ikke ha skyldfølelse.
TEAM LINDRENDE BEHANDLING
VISJON Team lindrende behandling ønsker å samarbeide tverrfaglig omkring pasienter som har behov for symptomlindrende behandling. Dette gjennom et tverrfaglig forankret klinisk arbeid, samt være et bindeledd mellom sykehus og kommunehelsetjeneste.
MÅLSETTING Målet med symptomlindrende behandling er å gi best mulig livskvalitet til pasient og pårørende i pasientens siste levetid, ved å: lindre fysisk smerte og andre plagsomme symptomer tilby støttende tiltak ved psykiske, sosiale og åndelige behov gi støtte til pasientens familie og pårørende legge forholdene til rette for at pasienter skal kunne være hjemme lengst mulig.
VÅRT TILBUD Tilsynsbesøk hos pasienter på sykehus, i pasientens hjem og på sykehjem, sammen med ansvarlig lege/sykepleier. Kartlegging og vurdering av smerte- og symptomlindring. Vurdering, råd og hjelp ved psykososiale og eksistensielle behov. Telefonkontakt for råd og veiledning. Koordinering av helsetjenester og andre støttetiltak ved utskrivelse fra sykehus. Poliklinikk for lindrende behandling.
SAMARBEID Med primærhelsetjenesten (hjemmetjenesten, fastlege og sykehjem). Med helsepersonell på sykehus. Fungere som et bindeledd mellom sykehus og primærhelsetjenesten. Samarbeid med prest, sosionom, ernæringsfysiolog, fysioterapeut og anestesilege. Tverrfaglig møte på tirsdager hver annen uke. Seksjon lindrende behandling ved St. Olavs hospital er en viktig samarbeidspartner.
OPPFØLGING Hovedregelen er at pasientens fastlege/ tilsynslege eller pasientansvarlig/ behandlende lege på sykehus har ansvar for den medisinske oppfølging.
HVORDAN TA KONTAKT Telefonisk kontakt eller skriftlig henvisning. Hastesaker kan meldes telefonisk med etterfølgende henvisning. Vi er tilgjengelig mellom 08:00 15:00 mandag fredag. Telefon: 74 09 84 24 (ekspedisjon Kreftpoliklinikk) 74 09 89 83 (teamets sykepleier Ingebjørg R. Bye)
NYTTIGE LENKER Kompetansesenter i lindrende behandling Midt- Norge: www.palliasjon-midt.no Håndbok i lindrende behandling. Nasjonal handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen. Samhandling palliative enheter på sykehjem med fokus på kreftpasienter. Nasjonal veileder livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende.
SAMHANDLING Kreftkoordinator Kreftsykepleiere/ressurssykepleiere i hjemmetjenesten, sykehuest og andre institusjoner. Institusjoner med palliative senger Ørmelen pall. enhet Breidablikktunet pall. enhet
NETTVERK FOR RESSURSPERSONER I KREFTOMSORG
Styringsgruppe Driftsgruppe Lokal gruppe Lokal gruppe Lokal gruppe Lokal gruppe
DRIFTSGRUPPAS MEDLEMMER KOMMER FRA HINT Helse Nord-Trøndelag FKS, forum for kreftsykepleie Undervisningssykehjemmet i Verdal Undervisningshjemmetjenesten i Stjørdal Kreftsykepleiere i flere kommuner i hele Nord- Trøndelag Kompetansesenteret i lindrende behandling i Midt-Norge
ARBEIDSOPPGAVER TIL DRIFTSGRUPPEN Arrangerer to fagdager pr. år HINT Levanger/Namsos Gratis Ressurspersoner innen kreftomsorg må få delta på disse dagene Ny fagdag blir den 19. april på HINT Namsos 26. april på HINT Levanger
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN