KOMPETANSEPLAN for. Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Vestre Viken helseområde

Transkript

1 KOMPETANSEPLAN for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg Vestre Viken helseområde Overordnet målsetting: Å bidra til at ressurssykepleier har en plattform av kunnskaper, ferdigheter og holdninger som gjør ham/henne bedre i stand til å stimulere til god kvalitet på kreftomsorg og lindrende behandling gjennom planmessig kompetanseheving, klinisk virksomhet på arbeidsplassen, samhandling og systemarbeid. Kompetansenivå: Ressurssykepleierne skal ha kompetanse tilsvarende nivå B, beskrevet i Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2010). Se s. 7. I løpet av en treårsperiode skal ressurssykepleier gjennomgå følgende undervisningsprogram arrangert av driftsgruppen for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg. Anbefalinger fra Kompetansesenter for lindrende behandling (KSLB), Helse Sør-Øst. 1

2 1. Introduksjonskurs hvor målet er: At ressurssykepleier og dennes leder har en felles forståelse av ressurssykepleiers oppgaver og rolle, og hva arbeidsgiver skal legge til rette for At ressurssykepleier og dennes leder kjenner oppbyggingen av nettverket i regionen At ressurssykepleier og dennes leder kjenner tilbud innen kreftomsorg og lindrende behandling i helseforetaksområdet og hva som kjennetegner fagfeltet At ressurssykepleier kjenner egen nettverksgruppe At ressurssykepleier starter sin egen prosess i forhold til funksjonen som ressurssykepleier (egne forventninger) At ressurssykepleier anvender ESAS som er det mest brukte kartleggingsverktøyet for de vanligste symptomene ved alvorlig sykdom At ressurssykepleier anvender kunnskap innen grunnleggende symptomlindring i møte med alvorlig syke og døende pasienter. Varighet: 2-3 dager (arrangeres årlig ved flere enn 10 nye ressurssykepleiere) Ressurssykepleier sammen med sin nærmeste leder. Undervisningsformer: Forelesninger og gruppearbeid Litteratur: Kaasa S, Palliasjon, Nordisk lærebok. Oslo:Gyldendal Akademisk; 2008 Palliativ medisin en introduksjon s Helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2010) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Helsedirektoratet.no Definisjon av palliasjon s Grunnleggende palliasjon s Kompetansenettverk av ressurssykepleiere s Lorentsen VB, Grov EK (2010): Generell sykepleie ved kreftsykdommer I: Almås H, Stubberud DG, Grønseth R (red.): Klinisk sykepleie. 4.utg. Gyldendal Akademisk. Kapittel 32, Kaasa S, Haugen DF. Palliativ medisin. Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126:294 Kaasa S, Haugen DF. Fagfeltet palliativ medisin. Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126:326-8 Haugen DF, Jordhøy MS, m.fl. Organisering av palliasjon i og utenfor sykehus. Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126:

3 2. Lokale samlinger hvor målet er: At ressurssykepleier deltar i undervisning i aktuelle tema innen kreftomsorg og lindrende behandling At ressurssykepleier diskuterer aktuelle problemstillinger fra egen praksis At ressurssykepleier er bevisst egen atferd og egne reaksjoner i møte med alvorlig syke pasienter At ressurssykepleier utveksler erfaringer i bruk av ESAS, individuell plan og andre aktuelle verktøy At ressurssykepleier kjenner til og utveksler erfaring med gode systemer og rutiner for oppfølging og pleie av kreft- og palliative pasienter At ressurssykepleier ser betydningen av samarbeid på tvers av sektorene At ressurssykepleier har fokus på tverrfaglig samarbeid At ressurssykepleier tilrettelegger for undervisning og opplæring i kreftomsorg og lindrende behandling i egen kommune/institusjon At ressurssykepleier er informert om siste nyheter i nettverket Varighet: Minst 2 samlinger pr år (min 12 timer pr år). Den ene kan legges til en større samling. Ressurssykepleiere. Andre kan evt. inviteres med til deler av samlingen (faglige innlegg). Det er ønskelig at den som arrangerer nettverkssamlingen inviterer leder med til deler av samlingen. Undervisningsformer: Casediskusjon, kollegadiskusjon, korte innlegg (refleksjon som læringsmetode), forelesning. Anbefalt litteratur: Aktuell litteratur ut fra tema det blir undervist i på samlingen. Litteraturforslag skrives på innkallingen til møtet. 3

4 3. Fellessamlinger for ressurssykepleiere og ledere hvor målet er: At ressurssykepleier og leder får presentert siste års arbeid og resultat i nettverket At ressurssykepleier og leder er oppdatert på nyutvikling innen palliasjon/ kreftomsorg (bla lovverk/endringer, utviklingstrekk, nasjonale/internasjonale trender) At ressurssykepleier og leder får informasjon om pågående prosjekt innen palliasjon i helseforetaket At det er undervist i aktuelle tema innen palliasjon Varighet: ½ til 1 dag pr. år. Legges til en heldagssamling. Ressurssykepleiere sammen med sin nærmeste leder. Det er åpenhet for å invitere med annet helsepersonell. Undervisningsformer: Varierte undervisningsmetoder (forelesninger, gruppearbeid, film, summegrupper osv) med vektlegging av tverrfaglig kompetanse ved valg av forelesere Litteratur: Knyttes til faglig tema på fellessamlingen og skrives på programmet for samlingen 4. Åpen tverrfaglig samling med tema palliasjon og kreftomsorg for hele Vestre Viken Varighet: En samling per år (6 timer). Legges til en samling på høsten. Ressurssykepleiere sammen med kollegaer og deltagere i lokale omsorgsgrupper. Andre aktuelle vil være leger, sosionomer, prester, fysioterapeuter bl.a., som arbeider innen palliasjon og kreftomsorg. Undervisningsformer: Vektlegging av tverrfaglig kompetanse ved valg av forelesere. Litteratur: Knyttes til faglig tema på fellessamlingen og skrives på programmet for samlingen. 4

5 5. Hospitering hvor målet er: Utvikle kompetanse gjennom innsikt og kunnskapsutveksling i hverandres arbeidsområder. Dette vil bedre samhandling mellom 1. og 2. linjetjenesten, sikre god kvalitet og kontinuitet til beste for pasientene og deres familier. Bygge faglige nettverk mellom helsepersonell på ulike nivåer i helsetjenesten. Varighet: Palliative team /enheter tilhørende de fire sykehusene i Vestre Viken tilbyr 2 dager hospitering. Kompetansesenteret KSLB tilbyr også ressurssykepleiere med videreutdanning hospitering på deres sengeenhet. Avtales med KSLB. Ressurssykepleiere i 1. og 2. linjetjenesten. Gjensidig hospitering kommune / sykehus. Forslag til tema til fellessamlinger og lokale samlinger. I løpet av 3 år bør en ha gjennomgått: Grunnleggende symptomlindring, hva må sykepleier være oppmerksom på ved: - Smerter; kartlegging/diagnostikk/behandling, smertepumpe - Kvalme og oppkast - Forstoppelse - Pustebesvær/dyspnoe - Ivaretakelse av ernæringsstatus - Tretthet/fatigue - Munntørrhet/symptomer fra munnen - Angst/uro/depresjon/ - Delirium/forvirring - Den døende pasienten - Familien inkl. barn som pårørende - Sorg, etterlattearbeid - Eksistensiell og åndelig omsorg psykologisk og åndelig lidelse - Økonomiske støtteordninger - Ivaretakelse av fysisk funksjon - Etiske vurderinger i forbindelse med respekt, pasientrettigheter, pasientønsker, verdighet, autonomi, eutanasi - Betydning av alvorlig sykdom for den syke (selvbilde, kroppsbilde, seksualitet) 5

6 Anbefalt litteratur: Sosial- og helsedirektoratet, Nasjonale faglige retningslinjer Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen (2010) Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorgen Helsedirektoratet.no Smerte s Kvalme s Obstipasjon s Dyspnè s Ivaretakelse av ernæringsstatus s Delirium s Den døende pasienten s Pårørende s Åndelige utfordringer i forbindelse med palliasjon s Sosiale og trygdemessige forhold for pasienter som får palliativ behandling s Kommunikasjon s Ivaretakelse av fysisk funksjon s Kaasa S, Palliasjon, Nordisk lærebok Oslo:Gyldendal Akademisk;2008 Del 4 Smerte og smertebehandling s kap 28 Kvalme og oppkast s kap 29 Forstoppelse s , kap 30 Malign obstruksjon av gastrointestinaltraktus s kap 31 Pustebesvær s kap 32 Anoreksi og kakeksi hos kreftpasienter s kap 33 Angst og depresjon s kap 34 Delirium s i kap 4 Den døende pasienten s kap 5 Familien s i kap 5 Å forebygge senere problemer/bearbeiding av sorg s kap 6 Eksistensiell og åndelig omsorg s kap 13 Økonomiske støtteordninger ved alvorlig sykdom s (kap 41 Fysioterapi s ) kap 8 Eutanasi s Reitan AM, Schjølberg TK (red): Kreftsykepleie pasient, utfordring, handling. 3.utg. Akribe. ISBN: Livskvalitet s Krise og krisemestring s Kommunikasjon s

7 Endret kroppsbilde s Utfordringer ved strålebehandling s Utfordringer ved kjemoterapi s Etiske problemstillinger s Omsorg for døende pasienter s Tidsskrift for Den norske legeforeningen, artikkelserie Palliativ medisin 2006 (kan bestilles på Haugen DF, Jordhøy MS, m. fl. Organisering av palliasjon i og utenfor sykehus. Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Kaasa S, Haugen DF, m. fl. Palliativ medisin forskning og undervisning i et nytt fagfelt Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Pomianowska E, Wexels JC, m. fl. Senger for pasienter i palliativ fase på en kirurgisk post Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Loge JH, Bjordal K, m. fl. Tilnærming til pasienter som trenger palliativ behandling Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Rosland JH, von Hofacker S, m. fl. Den døende pasient Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Førde R, Kongsgaard U, m. fl. Lindrende sedering til døende Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Loge JH, Hjermestad MJ, m. fl. Delirium hos pasienter i palliativ fase Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Jordhøy MS, Aass N, m. fl. Kvalme, oppkast og obstipasjon i palliasjonsbehandling Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Nordøy T, Thoresen L, m. fl. Ernæring og væskebehandling til kreftpasienter med ikkekurabel kreftsykdom Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Aass N, Bjordal K, m. fl. Tumorrettet palliativ behandling Tidsskrift for Den norske legeforening 2006; 126: Grov, EK. Pårørende. Kreftsykepleien 2008; 3: 6-9 Valen, K. Ytrehus, S. Grov, EK. Tilnærminger anvendt i nettverksgrupper for kompetanseutvikling i det palliative fagfeltet. Vård i Norden. 2011; 102 (31): 4-9 Bergh, I. Aass, N. Haugen, D. Kaasa, S. Hjermstad, MJ. Symptomkartlegging i palliativ medisin. Tidsskrift for Den norske legeforening 2012; 132:

8 KOMPETSANSEKRAV NIVÅ B Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for palliasjon i kreftomsorg (2010). Sykepleiere som gir behandling og pleie til kreftpasienter og andre pasienter i palliativ fase, skal forstå, ha erfaringskunnskap og handlingskompetanse i forhold til: kreftsykdommer og ulike behandlingsformer for kreft palliasjon som fagfelt konsekvenser av sykdom og behandling for pasient og pårørende rådgivning og veiledning til pasienter og pårørende systematisk symptomkartlegging (ESAS, andre kartleggingsskjema), observasjon og evaluering smertebehandling og annen symptomlindrende behandling ivaretakelse av døende, inkludert diagnostisering av når pasienten er døende sykepleierens rolle i tverrfaglig samarbeid kommunikasjon med alvorlig syke pasienter og deres pårørende reaksjoner på alvorlig sykdom etiske vurderinger i forbindelse med alvorlig sykdom og livets avslutning systemkunnskap lover, rettigheter og plikter i forhold til palliative pasienter betydningen av identitets-, etnisitets- og kulturforståelse i møte med lidelse ivaretakelse av og støtte til pasienter/pårørende i forhold til livskvalitet, mestring og bearbeiding av sorg og kriser nettverksarbeid og tverretatlig samarbeid organisering av det palliative tilbudet sykepleierens ansvar rundt koordinering av tjenestene rundt pasienten helsepersonells individuelle ansvar for faglig forsvarlighet Kompetanseplanen bygger på anbefalinger utgitt av Kompetansesenter for lindrende behandling Helse Sør-Øst, september Tilpasset bruk for Nettverk av ressurssykepleiere innen palliasjon og kreftomsorg i Vestre Viken. Januar

9 Handlingsplan innen kompetanseheving for Vestre Viken fra : Introduksjonskurs over 3 dager. Tema: Nettverkets historie og utvikling i Buskerud Hva er spesielt med sykepleie innen palliasjon og kreftomsorg? Nasjonale retningslinjer og anbefalinger Utviklingssenter i Buskerud (USH) Kreftforeningen Funksjonsbeskrivelse for ressurssykepleiere Erfaringer ved å være ressurssykepleier Ressurssykepleieres rolle og ansvar Ressurssykepleier som formidler på egen arbeidsplass Stolt modig - tydelig Case knyttet til grunnleggende symptomlindring; smerter, ileus, obstipasjon Trygghet i møte med døden, for pasient og pårørende Barn som pårørende; hvordan møte familiens og deres behov. Å være barneansvarlig i Vestre Viken Sosiale rettigheter og sykehussosionomens funksjon Trygghet i møte med døden, for oss hjelpere 2012: Vårseminar over 2 dager: Ledere inviteres med på dag 1 Fastleger inviteres sammen med ledere på dag 1 Lokal samling vil foregå dag 2 Tema: Den døende pasient, implementering av medikamentskrin Samhandling alvorlig syke pasienter o Struktur for bedre samhandling, kompetanse, kvalitet og trygghet o Kommunikasjon: Behandling av døende pasienter o Lindrende behandling knyttet til plagsomme symptomer i livets sluttfase o Pårørendesamtalen Formidlingskunst, ressurssykepleier som formidler Lokal nettverkssamling: o Samhandling - samhandlingsreform o ESAS o Individuell plan Høstseminar: Åpent tverrfaglig fagseminar, 1 dag Tema: empowerment / mindfullness, livslyst, fysioterapi, fatigue, håp og humor? Høst: Lokal nettverksamling: ½ dag Tema: Oppfølging av implementering av Medikamentskrin; utfordringer, erfaringer. 9