Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

Like dokumenter
De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Faglig strategi

Bestands- og økosystemforskningen, med hovedfokus på nvg-sild, makrell og laks i Norskehavet. Leif Nøttestad Seniorforsker

Hvilke prinsipper forvalter vi bestandene etter i dag? Ingolf Røttingen Representantskapsmøte i Fiskebåtredernes forbund Bergen

Muligheter og prioriteringer for flerbestandsforvaltning i norske fiskerier

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

~as A. tl3utiotd.,er. HA V FORSK N l NGS l N ST l TUTTET. [. 9- o all -~ ] (V-~ft-ni~k.~o~ , Å FORSTÅ ØKOSYSTEMER..

Det store bildet og økt produksjon av sjømat fra havbruk? Øivind Strand

Cecilie H. von Quillfeldt. HAV21-lansering Oslo, 7. november 2012

Utfordringer og prioriteringer for Havforskningsinstituttet. Tore Nepstad Adm. dir.

Kanskje er det makrell nok til alle?

Adaptiv overvåking som grunnlag for forskning på økosystemprosesser

Miljøkonsekvenser av petroleumsvirksomhet i nordområdene. Erik Olsen, leder av forskningsprogram for olje og fisk

FORVALTNINGSPLANENE FOR NORSKE HAVOMRÅDER hva skal det vitenskapelige arbeidet svare opp til. Anne Britt Storeng

Makrellforskning og makrellbestanden

Mette Skern-Mauritzen

Økosystembasert forvaltning. Økosystembasert forvaltning

Overvåkingsgruppens statusrappporter

Kolmule i Barentshavet

Havforskningsinstituttets forskningsplan

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Tilførselsprogrammet og kunnskapen vi manglet

Seminar i fiskeriforvaltning og forskning. Tromsø 23 april Norske Fiskeressurser - forskning og forvaltning. Johannes Hamre

Kolmule i Barentshavet

Johannes Hamre Pensjonert havforsker

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

MAREANO-data som verdiøkende aktiviteter

-og holdninger til selfangst. Marinbiolog Nina Jensen Kystens dag 6. juni 2008

"Industri- og nordsjøtrålerflåtens plass i fremtidens fiskeri-norge"

Kolmule i Norskehavet

Hva leverer Mareano til Forvaltningsplanen for Barentshavet? Brukerkonferanse MAREANO, Oslo Ingolf Røttingen

VURDERING OG RÅDGIVING AV FORSLAG OM BLOKKER TIL UTLYSING I 20. KONSESJONSRUNDE

l 2004 etablerte Havforskningsinstituttet en egen avdeling i Tromsø. Med dette ble den FASILITETER

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Ressursforskningen ved Havforskningsinstituttet

Helhetlig Forvaltningsplan Norskehavet

MAREANO og framtidige generasjoner. MAREANOs brukerkonferanse WWF v/nina Jensen 6. mai 2010

Forvaltningsplan for raudåte

Makrell i Norskehavet

Hvordan påvirker varmere havområder de store fiskebestandene og våre fiskerier? Leif Nøttestad Seniorforsker

Utviklingen av tarekråkebollesituasjonen

Forskning, Forvaltning og Fordeling. Audun Maråk, direktør Fiskebåt

Kjell Ingebrigtsen (Fiskarlaget) kunne ikke stille. Solveig Strand var møteleder.

Hvordan bringe fiskerne nærmere forskningen og forvaltningen? Ole Arve Misund

Lomvi i Norskehavet. Innholdsfortegnelse

Havets mysterier bærekraftig høsting

Ressursforvaltning basert på flerbestandsmodellering - tilfellet Barentshavet

VEIEN VIDERE KAPITTEL 12. Tore Nepstad, Morten Smelror og Knut Chr. Gjerstad

Marine næringer i Nord-Norge

Kan bruken av flerbestandsmodellen Systmod endre vårt syn på forvaltningen av torskebestanden i Barentshavet?

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET, TROMSØ HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Ingolf Røttingen. Forvaltningsplan Barentshavetmastodont eller forvaltningsverktøy? 105 år ingen alder, Bergen

Vannregionene danner utgangspunktet for arbeidet med vannforvaltningsplaner. Arbeidet skal bringe oss nærmere en felles

Ressursutviklinga. Nordeas fiskerisamling Bekkjarvik oktober Harald Gjøsæter

Kunnskapsbasert høsting fra havet strategi og teknologi for fremtidens bestandsovervåking

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET I NORD

Torsk i Nordsjøen, Skagerrak og Den engelske kanal

MARINFORSK. ny marin satsing etter HAVET OG KYSTEN Orientering om foreløpig programplan

dårlig avtale med Russland. I tillegg er Norge kommet skjevt ut i arbeidet med å sikre Norge en rettmessig andel av bestanden av snabeluer.

Miljøorganisasjonenes arbeid for en bærekraftig sjømatnæring. Maren Esmark & Nina Jensen Sjømatkonferansen, Bergen, 21.

Hvilke alternativer har vi hvis Norskehavets plankton er overbeitet av den pelagiske fisken med økt naturlig dødelighet hos som følge?

SAK 8 KVOTEUTSIKTENE I ET 5-ÅRSPERSPEKTIV

Romlig fordeling av hval i Barentshavet

Hvor allsidig er bardehvalenes kosthold?

«Marine ressurser i 2049»

Bestandsstatus, forvaltning og økologi: norsk vårgytende sild, lodde og makrell. Leif Nøttestad Seniorforsker Havforskningsinstituttet

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

~ Organisasjon. ~'... A"Dt t. ihre KT-0R '... Andre typar stillingar. Den faglege verksemda ved Havforskingsinstituttet er organisert i

Siste nytt fra makrellforskningen ved Havforskningsinstituttet. Leif Nøttestad Bestandsansvarlig forsker

Arbeid med forvaltningsplan Nordsjøen - Skagerrak

Helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten - myndighetenes målsetninger Ingrid Berthinussen Miljøverndepartementet

Klimaendringer og konsekvenser for havbruk

Presisering: Det er rettet noen feil og satt inn noen hjelpetekster i forhold til det opprinnelige foredraget

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Ressurssituasjonen for reke, kongekrabbe og Snøkrabbe

Mareano-data som grunnlag for havforvaltning

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

Helhetlig forvaltningsplan for Lofoten Barentshavet

Nordsjøen - et utarmet allemannsland

Er havet uttømmelig - eller er det fisk nok til alle?

Havet 70% av jordoverflaten, men lite effektiv produksjon av mat

Visjoner og perspektiver for Dokken og Havbyen Bergen

Havet som spiskammer bærekraftige valg

FORVALTNING AV NORSKE PELAGISKE RESSURSER. Avdelingsdirektør Sigrun M. Holst

KONSEPTET HELHETLIG FORVALTNINGSPLAN FOR BARENTSHAVET

"Norsk fiskeriforvaltning og EU"

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

REGULERING AV FISKET ETTER LODDE VED GRØNLAND, ISLAND OG JAN MAYEN SESONGEN 2014/2015

Fiskeridirektoratet og Havforskningsinstituttet NYTT BYGG. - ny marin akse i Bergen

Lodda i Barentshavet Grunnlaget for forvalting før, no og i framtida Vi ser fram mot 2015

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Hvorfor en forvaltningsplan for Barentshavet?

Er dagens ressursbruk til bestandsforskning tilstrekkelig i forhold til forvaltningsmålene myndighetene har for fiskebestandene?

Organisering og rådgivning fra ICES til norsk forvaltning

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

RÅD - BESTANDER OG RESSURSER - FISKET ETTER KYSTBRISLING 2017

Transkript:

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette? Geir Huse Sjømatdagene, Hell, 17-18 januar

Samfunnsoppdrag: Havforskningsinstituttet skal utvikle det vitenskapelige grunnlaget for bærekraftig forvaltning av ressursene og miljøet i de marine økosystemene Et nasjonalt institutt Holmfjord TROMSØ Bergen: Hovedkontor Trondheim MATRE Parisvatnet Oslo AUSTEVOLL Guddalselva FLØDEVIGEN

Innhold Økosystembasert forvaltning i norsk sammenheng Enbestandsforvaltning Flerbestandsforvaltning Oppsummering

Økosystemtilnærming Økosystemtilnærming til havforvaltning er en integrert forvaltning av menneskelige aktiviteter basert på økosystemenes dynamikk. Målsetningen er å oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder fra økosystemene og opprettholde deres struktur, virkemåte og produktivitet Stortingsmelding nr 12 (2001-2) Om rent og rikt hav

Tradisjonell fiskeriforvaltning Fiskeri Bestand

Økosystembasert forvaltning Fiskeriaktivitet Fiskedødelighet Demografiske effekter Evolusjonære effekter Bifangst Habitat effekter Klima Predator Direkte effekt Indirekte effekt Bestand Annen påvirkning Havbruk Petroleum Transport Turisme Taretråling Konkurrenter Byttedyr Direkte effekt Indirekte effekt

Forvaltningsplaner for havområdene Mål: oppnå bærekraftig bruk av ressurser og goder og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte og produktivitet Sentrale tema: samlet påvirkning, arealforvaltning, sårbare områder

Økosystembasert forvaltning - dimensjoner Tverrsektorielt Fiskeri Fiskeri Havbruk Petroleum Transport Turisme Taretråling.. 1 Effekter av fiskeri på økosystem 2 Effekter av økosystem på fiskeri 3 Flerbestandsforvaltning

Forvaltningsmål enbestand: Maksimalt vedvarende utbytte (MSY) F lim Høstingsregel F pa F msy B lim B pa F = fiskedødelighet

Problem: Kan ikke oppnå MSY for alle bestander samtidig pga. økologiske interaksjoner From Trenkel & al (2014)

Tre viktige komponenter i råd for flerbestandsforvaltning (ICES 2013) 1. Utvikle forskningsmessig basis 2. "Scoping" prosess blant interessenter for å avklare målsetninger 3. Kommunikasjon

Når bruke flerbestandsforvaltning? Det er to viktige premisser: Økologi: Det må være sterke økologiske koblinger: Predator-byttedyr Fødebegrensning (tetthetsavhengighet) Fødekonkurranse mellom bestander Kvantifiserbart: Prosessene må være kvantifiserbare eller forutsigbare med en viss grad av sikkerhet.

Flerbestandsforvaltning i Norge Flerbestandsforvaltning av fiskeressursene ble introdusert på 1980-tallet for økosystemene i Nordsjøen og Barentshavet Sterkt fokus på flerbestandsforskning og modellering Mageprøveanalyse sentralt Innsatsen resulterte økt innsikt i predatorbytte forståelsen i disse havområdene og i forbedrede modeller, men i få anvendelser av flerbestandsforvaltning Torsk-lodde eneste eksempel i Norge

Flerbestandsinteraksjoner i Barentshavet

Torsk-lodde eksempelet Sterke økologiske interaksjoner: Torsken er den viktigste predatoren til lodda, og lodda er det viktigste byttedyret til torsken For å estimere hvor mye lodde torsken spiser, har Havforskningsinstituttet og våre russiske samarbeidspartnere i Murmansk (PINRO) etablert et mageanalyseprogram som har gått i over 30 år Programmet har gjort oss i stand til å beregne hvor mye dødelighet torsken påfører lodda over vinteren med akseptabel usikkerhet Dette gjør oss i stand til å gi oss et godt estimat på gytebestandsstørrelse av lodde på våren

Torskens konsum (1000 t)

Biomasse (mill tonn) Obs: Store fluktuasjoner i loddebestanden Ikke "enkelt" predator-bytte forhold Sild Sild Sild Sild

Flerbestand i Norskehavet? Konkurranse mellom og innen bestandene Potensielt sett stor effekt av predasjon av makrell på fiskelarver Barentshavet Norskehavet NVG sild Kolmule Makrell The North Sea

Utbredelse av makrell 2007-2014

Spiser makrell sildelarver?

REDUS prosjektet -Redusert usikkerhet i bestandsrådgivning Prosjektleder: Erik Olsen 5-års forskningsprosjekt for å: redusere usikkerhet i bestandstaksering og rådgivning lage et rammeverk for bestandsrådgivning Relatert metodikk bruk av økosystemmodellering i utarbeidelse av høstingsstrategier Nytt!: Fire års kontrakt med Norsk Regnesentral

Oppsummering Torsk-lodde er eneste eksempel på flerbestandsforvaltning Uklart om interaksjonene i Norskehaveter er sterke nok og om vi er i stand til å kvantifisere sammenhengene godt nok til at det lønner seg med flerbestandsforvaltning Flerbestandsforvaltning må veies mot andre verktøy viktig med kostnad-nytte vurderinger Bruker økosystemmodellering med bestandsinteraksjoner i evaluering av en- og flerbestands høstingsstrategier

Takk for oppmerksomheten! Takk til Erik Olsen, Leif Nøttestad, Georg Skaret, Bjarte Bogstad, Mette Skern- Mauritzen Foto: Kjartan Mæstad