Forord Statens vegvesen legger med dette frem silingsrapport for valg av alternativ for ny E16 på strekningen Nybakk i Ullensaker kommune, gjennom

k ommuner St at ensv egv es enregi onøs t E16PROSJ EKTET 10. 02. 2014

Forord Statens vegvesen legger med dette frem silingsrapport for valg av alternativ for ny E16 på strekningen Nybakk i Ullensaker kommune, gjennom Nes kommune og frem til Ullernvegen i Sør-Odal kommune. Statens vegvesen varslet planoppstart og la planprogram for hele vegstrekningen Nybakk - Slomarka ut på offentlig høring i februar 2013. Det ble da varslet at en ville se på alternative veglinjer på deler av strekningen. Silingsrapporten er utarbeidet for å ha et grunnlag for anbefaling av vegtrase ved endelig fastsetting av planprogrammet. Varsel om planoppstart og utkast til planprogram gjaldt strekningen fra Nybakk til Slomarka. Hele denne strekningen er ca. 32 km og medfører et svært omfattende utredningsarbeid. Av ulike årsaker ble det senere besluttet å dele silingsarbeidet i to: del 1 fra Nybakk til Ullernvegen, og del 2 fra Ullernvegen til Slomarka. Den viktigste begrunnelsen for dette er at strekningen fra Nybakk til Herbergåsen er inne i NTP med mulig oppstart i perioden 2014 2017 og det haster dermed å få vedtatt reguleringsplanen for strekningen gjennom Ullensaker og Nes kommuner. Utredning og vurdering av veglinjer og løsninger i Sør-Odal kommune er ikke kommet så langt at en samtidig planprosess for hele strekningen er forenlig med et slikt tidsaspekt. Det arbeides imidlertid parallelt med silingsprosess og reguleringsplanarbeid på resten av strekningen frem til Slomarka med sikte på å få fastsatt planprogram så snart som mulig. Hensikten med silingsrapporten er som sagt å ha et grunnlag for å vurdere alternative linjer opp mot hverandre. Det er derfor lagt mest vekt på å få frem og vurdere forhold som skiller alternativene og det er ikke i så stor grad sett på de totale konsekvensene av vegbyggingen. I arbeidet med reguleringsplanen for den vedtatte linjen vil det bli gjennomført en fullstendig konsekvensutredning for det valgte alternativ i samsvar med Statens vegvesen sin håndbok 140 Konsekvensanalyser. Det som presenteres i denne rapporten er basert på temavise fagnotater nevnt i kap. 2.4, og en henviser til disse for mer detaljert informasjon om det enkelte tema. Denne silingsrapporten er sendt på en begrenset høring til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Hedmark, samt de to berørte fylkeskommunene Akershus og Hedmark før Statens vegvesen har utformet sitt endelige forslag til planprogram. Silingsrapporten er revidert etter høring. De berørte kommunene er orientert om det arbeidet som er utført. Silingsrapporten med underliggende fagnotater er gjort offentlig tilgjengelig, bl.a. på Statens vegvesen sin hjemmeside på internett. Silingsrapporten oversendes kommunene sammen med revidert forslag til planprogram. Skarnes 10.02.2014

2 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 3 Innhold 1 Sammendrag 5 2 Innledning 8 2.1 Bakgrunn for prosjektet 8 2.2 Formål med silingsrapporten 8 2.3 Optimalisering av alternativer 9 2.4 Vurdering av utvalgte tema 10 3 Beskrivelse av alternativer 11 3.1 Dagens situasjon 11 3.2 Generelt for alle delstrekninger 11 3.3 Delstrekning 1. Nybakk-Tesiåsen 14 3.4 Delstrekning 2. Tesiåsen-Uåa 16 3.5 Delstrekning 3. Uåa-Ullern 19 4 Samfunnssikkerhet 22 4.1 Flomfare 22 4.2 Skredfare 23 5 Vurdering av prissatte konsekvenser 26 5.1 Generelt 26 5.2 Investeringskostnader 26 5.3 Drifts- og vedlikeholdskostnader 27 5.4 Trafikantnytte 27 5.5 Støyberegninger 27 5.6 Luftkvalitet 29 6 Vurdering av ikke prissatte konsekvenser 30 6.1 Generelt 30 6.2 Landskapsbilde 30 6.3 Nærmiljø og friluftsliv 35 6.4 Kulturmiljø 40 6.5 Naturmiljø 48 6.6 Landbruk 54 7 Arealutvikling 59 7.1 Innledning 59 7.2 Delstrekning 1 Nybakk-Tesiåsen 59 7.3 Delstrekning 2 Tesiåsen-Uåa 59 7.4 Delstrekning 3 Uåa-Ullern 61

4 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 8 Sammenstilling av prissatte og ikke prissatte konsekvenser 63 8.1 Innledning 63 8.2 Delstrekning 1 Nybakk Tesiåsen 63 8.3 Delstrekning 2 Tesiåsen - Uåa 63 8.4 Delstrekning 3 Uåa - Ullern 64 8.5 Felles for alternativene 65 8.6 Oppsummeringstabell 65 9 Drøfting og anbefaling av alternativ 67 9.1 Innledning 67 9.2 Målsettinger og føringer for prosjektet 67 9.3 Drøfting av alternativene 68 10 Vedlegg 74

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 5 1 Sammendrag Statens vegvesen Region Øst er i gang med arbeidet med detaljregulering og konsekvensutredning for ny E16 mellom Nybakk i Akershus fylke og Slomarka i Hedmark fylke. Målsettingen med prosjektet er å bedre trafikksikkerheten, bedre framkommeligheten og vegens transportfunksjon og bedre miljøet for de som bor langs vegen og i nærområdet. Forslag til planprogram for strekningen Nybakk Slomarka ble sendt på høring våren 2013, og viser flere alternative veglinjer. Det er disse alternativene som er vurdert i denne silingsrapporten. Hensikten med silingsrapporten er å gi en oppsummering av de vurderinger som er gjort og komme med en anbefaling av hvilket alternativ som bør legges til grunn for reguleringsplanen. Silingsrapporten gjelder for strekningen Nybakk-Ullern. Strekningen fra Ullern til Slomarka vil bli behandlet i egen prosess. De aktuelle alternativene er vist på figur 2. Strekningen er delt inn i tre delstrekninger: Delstrekning 1 går fra Nybakk til Tesiåsen: Alternativ 1 og 2 Delstrekning 2 går fra Tesiåsen til Uåa, Alternativ 1 og 2 Delstrekning 3 Uåa-Ullern, Alternativ 1, 2 og 3 Figur 1 Oversikt over alternativer for E16 Nybakk-Ullern Alternativ 1 følger i hovedsak kommunedelplanlinjen fra 2003. Alternativ 2 er utarbeidet for å imøtekomme føringer gitt av Miljøverndepartementet i forbindelse med behandlingen av konsekvensutredning i 2007. Alternativet ligger i sin helhet nord for alternativ 1. Alternativ 3 er en kombinasjon av alternativene 1 og 2 på strekningen Uåa-Ullern.

6 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN De ulike alternativene er vurdert opp mot prissatte og ikke-prissatte konsekvenser for ulike temaer. Det er utarbeidet egne fagnotater for disse temaene. Formålet er å synliggjøre prissatte og ikkeprissatte konsekvenser på et nivå som anses tilstrekkelig for å kunne velge et alternativ. Metoden som benyttes i vurderingen baserer seg delvis på Statens vegvesen håndbok 140, Konsekvensanalyser. For verdivurdering benyttes metodikk beskrevet i håndboka, mens det for konsekvensvurderingene er benyttet en forenklet metode. Av prissatte tema er investeringskostnader og vedlikeholdskostnader, trafikantnytte, støybelastning og luftkvalitet vurdert. Av ikke-prissatte tema er landskap, nærmiljø og friluftsliv, kulturmiljø, naturmiljø og landbruk vurdert. Forhold for gående og syklende, trafikksikkerhet, trafikkfordeling, veglengder, geotekniske forhold, plassering av kryss, kryssende veger osv. er også vurdert. Prosjektets overordnete mål er viktige føringer for drøfting og anbefaling av alternativ. Føringer gitt av Miljøverndepartementet i forbindelse med tidligere planarbeid for E16 skal også vektlegges. I planlegging av ny E16 skal det derfor være fokus på å unngå nedbygging av dyrka mark og å redusere ulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. I tillegg vil også de berørte kommunenes ønsker bli vektlagt. Følgende alternativ anbefales på de ulike delstrekningene: Delstrekning 1 Etter en samlet vurdering er forskjellene med hensyn til støy og nærføring avgjørende for valg av alternativ. For de øvrige temaene er det små forskjeller mellom alternativene, men også for disse kommer alternativ 2 ut som noe bedre enn alternativ 1. Statens vegvesen anbefaler at alternativ 2 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på delstrekning 1, Nybakk - Tesiåsen. Delstrekning 2 I den samlede vurderingen har konsekvensene for landbruket veid mindre enn ulempene ny veg påfører nærmiljøet og bebyggelsen ved Hovin og golfbanen. Dette betyr at alternativ 2 anses som bedre enn alternativ 1. For øvrig er alternativ 2 mer gunstig med hensyn til geotekniske forhold. Dette er ikke omtalt i de fremlagte temanotatene, men vil like fullt være premissgivende for valg av trase. Særlig går dette på fundamenteringsforholdene for bru over Vorma. I traseen for alternativ 2 er det vesentlig mindre avstand ned til fjell enn ved alternativ 1. Etter en samlet vurdering der hensynet til støy og nærmiljø og geotekniske forhold har veid mest, anbefaler Statens vegvesen at alternativ 2 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på delstrekning 2, Tesiåsen Uåa. Delstrekning 3 Til tross for at alternativ 2 er noe mer gunstig i forhold til forbruk av dyrka og dyrkbar mark, og med hensyn til støy, har en på denne delstrekningen lagt større vekt på andre forhold som nåværende og ønskelig arealutvikling, tilgjengelighet og andre transportmessige forhold. Hensynet til en trinnvis utbygging slik NTP legger opp til er også vektlagt. Statens vegvesen anbefaler på dette grunnlag at alternativ 3 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på delstrekning 3, Uåa Ullern. Anbefalt alternativ er vist i figuren under.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 7 Figur 2 Anbefalt alternativ for E16 Nybakk-Ullern

8 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 2 Innledning 2.1 Bakgrunn for prosjektet Statens vegvesen Region Øst er i gang med arbeidet med detaljregulering og konsekvensutredning for ny E16 mellom Nybakk i Akershus fylke og Slomarka i Hedmark fylke. E16 gjennom Norge går fra Bergen i vest til svenskegrensen øst for Kongsvinger i øst. Vegen skal utvikles til å bli en viktig forbindelse mot Sverige. Regionalt er E16 den viktigste forbindelsen fra Solør/Glåmdalen til Oslo/Akershus. Figur 3 Oversiktskart som viser E16 fra Kløfta til Kongsvinger Stortinget har gjennom Nasjonal Transportplan (NTP) vedtatt at ny E16 bygges som firefelts veg på strekningen Kløfta Kongsvinger. Deler av strekningen er ferdig utbygd, mens deler er under utbygging. Strekningen Kløfta Nybakk i Ullensaker kommune er 10,4 km lang og ble bygget i perioden august 2004 til oktober 2007. Strekningen Slomarka Kongsvinger i Sør-Odal og Kongsvinger kommuner er 16,7 km lang og er under bygging. Planlagt ferdigstillelse er høsten 2014. Statens vegvesen planlegger nå ny veg på den gjenstående strekningen mellom Nybakk og Slomarka. Hele strekningen er ca. 32 km lang, og går gjennom to fylker - Akershus og Hedmark - og tre kommuner: Ullensaker, Nes og Sør-Odal. De viktigste målene med utbygging av E16 er å: bedre trafikksikkerheten bedre framkommeligheten og vegens transportfunksjon bedre miljøet for de som i dag bor langs vegen og i nærområdet 2.2 Formål med silingsrapporten Forslag til planprogram for strekningen Nybakk Slomarka ble sendt på høring våren 2013, og viser en bred korridor og flere alternative veglinjer. Planprogrammet skisserer en silingsprosess hvor

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 9 hensikten er å komme fram til en anbefaling av hvilket alternativ som bør legges til grunn for detaljregulering og konsekvensutredning. Denne rapporten gjelder strekningen Nybakk-Ullern. Strekningen fra Ullern til Slomarka vil bli behandlet i egen prosess. I forslag til planprogram er det flere alternativer til trasé for ny E16. Det er disse alternativene som er vurdert i denne silingsrapporten. Silingen baserer seg i hovedsak på eksisterende kunnskap, og det er utført kartlegging, beregninger og verdivurderinger innen flere tema. I tillegg er vegalternativene ytterligere detaljert blant annet ut fra innkomne merknader og innspill. Dette danner grunnlag for drøfting og anbefaling av hvilket alternativ som skal konsekvensutredes og detaljplanlegges. Silingsrapporten er sendt på en begrenset høring til Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fylkesmannen i Hedmark, samt de to berørte fylkeskommunene Akershus og Hedmark før Statens vegvesen har utformet sitt endelige forslag til planprogram. Silingsrapporten er revidert etter denne høringen. De berørte kommunene er orientert om det arbeidet som er utført. Silingsrapporten med underliggende fagnotater er gjort offentlig tilgjengelig, bl.a. på Statens vegvesen sin hjemmeside på internett. På bakgrunn av anbefalingen i silingsrapporten, reviderer Statens vegvesen forslag til planprogram og oversender dette til de berørte kommunene til stadfesting. Silingsrapporten vil da følge som vedlegg. Endelig fastsatt planprogram vil vise hvilken veglinje som skal ligge til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan og bli gjenstand for full konsekvensutredning. 2.3 Optimalisering av alternativer Før planprogrammet ble utsendt, ble det gjort en foreløpig vurdering av alternative veglinjer. Statens vegvesen har foretatt en optimalisering og justering av alternativene som ble vist i forslag til planprogram på strekningen Nybakk Ullern. Optimaliseringen er basert på ulike faglige vurderinger og innspill til planarbeidet (innkomne merknader) Figur 4 Oversikt over alternativer Nybakk-Ullern.

10 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Følgende delstrekninger er vurdert: Delstrekning 1 Nybakk-Tesiåsen: Alternativ 1 og 2 Delstrekning 2 Tesiåsen-Uåa: Alternativ 1 og 2 Delstrekning 3 Uåa-Ullern: Alternativ 1, 2 og 3 Alternativ 1 følger i hovedsak kommunedelplanlinjen fra 2003. Alternativ 2 er utarbeidet for å imøtekomme føringer gitt av Miljøverndepartementet i forbindelse med behandlingen av konsekvensutredning i 2007. Alternativet ligger i sin helhet nord for alternativ 1. Alternativ 3 er en kombinasjon av alternativene 1 og 2 på strekningen Uåa-Ullern. Justering av veglinjene er blant annet basert på gjennomgang av linjene i vertikal- og horisontalkurvatur. I tillegg er det gjort justeringer ut fra vurderinger og beregninger innenfor tema som er gjengitt i denne rapporten. Videre er det gjort geotekniske vurderinger. Det presiseres at veglinjene er utarbeidet på et overordnet detaljeringsnivå. I det videre arbeidet vil det valgte alternativet blir mer detaljert planlagt. Resultat av for eksempel beregninger for støy og arealbeslag kan derfor bli endret i forhold til det som vises i denne silingsrapporten. Statens vegvesen mener de alternative linjene nå er tilstrekkelig detaljert planlagt og vurdert til å kunne rangere alternativene og gi en anbefaling av hvilken trase som bør videreføres i reguleringsplanfasen med konsekvensutredning. 2.4 Vurdering av utvalgte tema I denne silingsprosessen er det gjort en grundig vurdering av flere tema. Formålet er å synliggjøre prissatte og ikke-prissatte konsekvenser på et nivå som ansees tilstrekkelig for å kunne velge et alternativ. Metoden som benyttes i vurderingen baserer seg delvis på Statens vegvesen håndbok 140, Konsekvensanalyser. For verdivurdering benyttes metodikk beskrevet i håndboka, mens det for konsekvensvurderingene er benyttet en forenklet metode Under beskrivelse av alternativene er tema som er felles for delstrekningene beskrevet først, blant annet forhold for gående og syklende og trafikksikkerhet. Videre er det en kort beskrivelse av trafikkfordeling, veglengder, plassering av kryss, kryssende veger osv. for hver delstrekning. Følgende prissatte tema er vurdert: Investeringskostnader og drifts- og vedlikeholdskostnader Trafikantnytte Støybelastning Luftkvalitet Følgende ikke-prissatte tema er vurdert: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturmiljø Landbruk Alle disse er nærmere omtalt i egne fagnotater.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 11 3 Beskrivelse av alternativer 3.1 Dagens situasjon 3.1.1 Trafikkmengder Det foreligger trafikktellinger fra flere tellepunkt i plan- og influensområdet. Dette er både kontinuerlige tellepunkt og tellepunkt med tellinger over begrensede tidsperioder. Til sammen danner dette et grunnlag for å beskrive dagens trafikkmengder. I tillegg benyttes tellingene til å kalibrere trafikkmodellen som brukes for å beregne fremtidig trafikk. Figur 5 Oversiktskart som viser årsdøgntrafikk (ÅDT) for de forskjellige tellepunktene. Dagens trafikk. 3.1.2 Kollektiv Det går både ekspressbusser og lokalruter på E16. Timeekspressen går mellom Kongsvinger og Oslo. På strekningen Nybakk Ullern, er det kollektivknutepunkt i Vormsund og på Rød. Innfartsparkering finnes ved Nybakk, Rød, Vormsund og Herbergåsen. 3.2 Generelt for alle delstrekninger 3.2.1 Trafikkfordeling For å kunne beskrive trafikkmengder og trafikkfordeling ved de forskjellige alternativene, er det gjennomført beregninger med vegvesenets transportmodell for Akershus, Hedmark og Oppland. Under beskrivelsen av de enkelte delstrekningene, vises beregnede trafikkmengder. 3.2.2 Kryss og lokalvegsystem Eksisterende E16 beholdes som parallell lokalveg på hele strekningen. Alle kryssene planlegges som toplankryss med alle svingebevegelser. Fylkesveger, kommunale veger og private veger av en viss

12 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN størrelse vil krysse den nye E16 på bru eller i kulvert. Kryssene utformes i utgangspunktet som ruterkryss der lokalvegen krysser over E16. Ellers vil det legges til rette for driftskryssinger i den grad det er nødvendig. Tilknytning til det lokale vegnettet må tilpasses alternativene, men hovedprinsippene vil være like. Løsning for kryssende fylkesveger er kommentert under de enkelte alternativene, mens omlegging av mindre veger ikke er omtalt. 3.2.3 Anlegg for gående og syklende Det skal ikke være gang- og sykkeltrafikk langs ny E16. Løsninger for gående og syklende skal legges til det lokale vegnett. Dette vil bli vurdert nærmere i det videre planarbeidet. I utgangspunktet ser en for seg at det tilrettelegges for myke trafikanter langs eksisterende E16 ved en tilpasning av vegens funksjon slik at kjørebanen blir smalere og skuldrene bredere, eller ved etablering av langsgående gang- og sykkelveg på noen strekninger. Redusert trafikk vil generelt gi bedre forhold for gående og syklende. Det vil videre i planleggingen vurderes hvilke tiltak som må gjøres på eksisterende og nytt vegnett for å gi et godt, trygt og helhetlig tilbud for myke trafikanter. 3.2.4 Kollektivtrafikk Det skal legges til rette for et godt kollektivtilbud på strekningen. Utgangspunktet for den videre vurderingen og planleggingen er at det skal etableres bussholdeplasser og innfartsparkeringer ved alle toplankryss. Det forventes at en forholdsvis stor andel av kollektivtrafikken vil fortsette å trafikkere det lokale vegnettet. Det er derfor viktig at eksisterende infrastruktur for kollektivtrafikken beholdes på det lokale vegnett. 3.2.5 Trafikksikkerhet Et av de viktigste målene med dette prosjektet er å bedre trafikksikkerheten. Den planlagte utbyggingen med firefelts veg forventes å gi meget god effekt med hensyn til dette målet. Dagens E16 har lav vegstandard i forhold til vegens funksjon som hovedveg, bl.a. med svært mange kryss og private avkjørsler. Dette fører til blanding av landbrukskjøring, lokaltrafikk og fjerntrafikk, periodevis dårlig trafikkavvikling og mange ulykker. Ny fire felts veg vil gi skille mellom lokaltrafikk og fjerntrafikk, gi bedre trafikkavvikling og lavere ulykkesrisiko. Separering av lokaltrafikken og fjerntrafikken vil gi mindre trafikk på lokalvegnettet som igjen vil gi bedre trafikksikkerhet for alle trafikantgrupper på lokalvegnettet. Disse momentene gjelder generelt for bygging av ny fire felts E16. Alternativene vurderes som like når det gjelder trafikksikkerhet, og temaet har derfor ingen betydning for valg av alternativ. 3.2.6 Arealbeslag Under hver delstrekning er det angitt hvor stort areal som vil varig beslaglegges av ny veg. Det presiseres at dette kun er prinsipper basert på et overordnet detaljeringsnivå av veglinjene. I det videre arbeidet vil det valgte alternativet blir mer konkretisert og detaljert, og det endelige arealbeslaget vil derfor bli endret i forhold til det som vises i denne silingsrapporten. Følgende er lagt til grunn for den foreløpige beregningen: Avgrensingen er satt 14 meter fra kjørebanekant E16 på hele strekningen. Bakgrunnen for denne avstanden er plassering av viltgjerde 10 meter fra hvitstripa (tilsvarende sikkerhetssonen) pluss

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 13 ytterligere 4 meter til driftsveg. Der det er fylling eller skjæring som går utover dette (14 meter) er det lagt på 2 meter utenfor fyllingsfot/skjæringstopp. I kryssområdene er avgrensingen satt 14 meter fra kjørebanekant for rampene. Nye nødvendig tilførselsveger til kryssene er lagt inn med arealbeslag i totalt 28 meters bredde. Det er også lagt inn arealbeslag i forbindelse med veger som krysser E16. Avgrensing av kryssende veg er satt til 80 meter fra hvitstripa på E16 og med et arealbeslag i totalt 28 meters bredde. Det er gjort likt for alle krysninger uten stedlige tilpasninger. For alternativ 1 er det på Rød lagt inn ekstra areal i forbindelse med behov for flytting av eksisterende E16 ved overgangsbru for Røavegen. Figur 6 Viser normalprofil for planlagt E16 Dette er med i den foreløpige arealberegningen: E16 Kryssområder Overgangsbruer/underganger for fylkesveger, kommunale veger og enkelte større privatveger Nødvendig omlegging av eksisterende E16 ved Rød (alternativ 1) Dette er ikke med i arealbeslaget: Viltkryssinger Midlertidige arealbeslag i anleggsperioden Driftsunderganger/overganger inkludert private adkomster Omlegging på lokalvegnettet (i hovedsak adkomstveger) Kollektivknutepunkter Lokale trafikksikkerhetstiltak 3.2.7 Geoteknikk For å kunne vurdere grunnforholdene og omfang av geotekniske tiltak er det utført grunnundersøkelser langs alle traséene. Kartleggingen og tolkningen av grunnforholdene brukes i videre vurderinger av områdestabilitet og justering av vertikalprofil på veglinjene for å oppnå mest gunstig utgangspunkt for geotekniske tiltak. Nødvendig skråningsutslag vil innvirke på arealbeslag, og stabiliseringstiltak vil gi signifikante kostnadsutslag.

14 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Den endelige geotekniske løsningen vil bedre områdestabiliteten i et svært rasutsatt område med mange dype raviner og kvikkleiresoner, samt at man kan gjenvinne jordbruksareal på slake motfyllinger. 3.3 Delstrekning 1. Nybakk-Tesiåsen 3.3.1 Beskrivelse av alternativer Figur 7 Nytt kryss på Nybakk i forgrunnen og Tesiåsen i bakgrunnen. Dagens E16 til høyre, alternativ 1 i midten, parallelført med dagens veg. Alternativ 2 til venstre.(illustrasjon: COWI) Alternativ 1 Alternativ 1 følger eksisterende E16 fra Nybakk til kommunegrensen til Nes. Traséen dreier så noe østover og ligger parallelt med eksisterende E16 i en avstand på 100-150 meter frem til Rød hvor traséen dreier helt ned mot eksisterende E16 igjen. Videre går den nordøstover til sørenden og videre langs østsiden av Tesiåsen. Det er foreslått nye toplankryss på Nybakk og ved sørøstenden av Tesiåsen. På Nybakk er det planlagt nytt kryss med fv. 174 og fv. 450. I forbindelse med krysset ved Tesiåsen må det etableres ny lokalveg mellom ny og eksisterende E16. Alternativ 1 vil gi omlegginger av eksisterende E16 i området ved fv. 477 Hvamsmovegen og fv. 480 Røavegen på Rød på grunn av at eksisterende og ny E16 på en kort strekning ligger i umiddelbar nærhet av hverandre. Eksisterende E16 må flyttes sørover for at fv. 480 Røavegen skal kunne krysse ny E16 i bru. I tillegg må eksisterende infrastruktur for kollektivtrafikken erstattes av tilsvarende anlegg som dagens. Dagens E16 må også flyttes noe sørøstover fra nytt kryss på Nybakk og østover. Ny E16 vil få en lengde på ca. 5710 meter og vil beslaglegge ca. 470 dekar. Alternativ 2 Alternativ 2 følger eksisterende E16 fra Nybakk til kommunegrensen til Nes. Traseen videre dreier nordøstover og ligger nord for eksisterende E16 fram til sørenden av Tesiåsen. Det er planlagt tilsvarende toplankryss på Nybakk og ved sørøstenden av Tesiåsen som i alternativ 1. Fv. 480 Røavegen vil krysse ny E16 i bru. Dagens E16 må flyttes noe sørøstover fra nytt kryss på Nybakk og østover.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 15 Ny E16 vil få en lengde på ca. 5730 meter og vil beslaglegge ca. 430 dekar. 3.3.2 Trafikkfordeling Beregnet trafikkmengde i år 2040 for alternativ 1 og 2 er vist i figurene under. De to alternativene har lik kryssplassering på Nybakk og på Tesiåsen. Beregningene tilsier også at det blir lik trafikk på denne strekningen for de to alternativene. Hoveddelen av trafikken benytter ny E16 mellom Nybakk og Tesiåsen. Trafikken som er igjen på eksisterende E16 er til/fra fv. 477 Hvamsmovegen, fv. 477 Fuglefjellvegen og boligområdene som ligger inntil eksisterende E16. Utbygging av den nye vegen, kombinert med nedsatt fartsgrense på eksisterende E16, har flyttet en større del av trafikken til Årnes over på fv. 177 Vormsundvegen. Figur 8 Alternativ 1, prognose for ÅDT i år 2040

16 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Figur 9 Alternativ 2, prognose for ÅDT i år 2040 3.4 Delstrekning 2. Tesiåsen-Uåa 3.4.1 Beskrivelse av alternativer Figur 10 Kryssing av Vorma i bakgrunnen. Golfbanen ved Vormsund i forgrunnen til venstre. Alternativ 1 til venstre med nærføring til Hovin gård og golfbanen. Alternativ 2 til høyre.(illustrasjon COWI) Alternativ 1 Alternativet følger østsiden av Tesiåsen fram til fv. 480 Vestsidavegen. Traseen videre går østover gjennom Tesifallet, krysser Vorma og går sør for Hovin gård. Videre krysser traseen fv. 177

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 17 Eidsvollvegen og nordenden av golfbanen, samt ravinedal sør for Katterud, og går nord for Haugen og Ilanggårdene fram til Uåa. Det er planlagt nytt toplankryss med fv. 177 Eidsvollvegen øst for Hovin. Fv. 480 Vestsidavegen og Fv. 481 Eidsvollvegen vil krysse ny E16 på bru. Ny E16 vil få en lengde på ca. 7340 meter og vil beslaglegge ca. 480 dekar. Alternativ 2 Alternativet følger som alternativ 1 østsiden av Tesiåsen fram til fv. 480, Vestsidavegen. Traseen går videre i utkanten av Tesifallet, krysser Vorma og går sør for Rakkestad gård. Videre krysser traseen en liten ravinedal og fv. 177 Eidsvollvegen før den går over jordene sør for Arnestad gård. Herfra og østover er alternativet likt som alternativ 1. Det er planlagt nytt toplankryss med fv. 177 Eidsvollvegen. Traséen og krysset ligger ca. 550 m nord for alternativ 1. Fv. 480 Vestsidavegen og Fv. 481 Eidsvollvegen vil krysse ny E16 på bru. Fv. 481 Ringsbyvegen vil bli avskjært av ny E16, og vil derfor måtte føres inn på fv. 177 Eidsvollvegen på nordsiden av nytt kryss. Ny E16 vil få en lengde på ca. 7370 meter og vil beslaglegge ca. 500 dekar. 3.4.2 Trafikkfordeling For denne delstrekningen omtales også kryssplassering på Herbergåsen selv om denne tilhører delstrekning 3. Dette fordi trafikkmodellen bare beregner trafikk på hele strekninger mellom kryss. Beregnet trafikkmengde i år 2040 for alternativ 1 og 2 er vist i figurene under. Beregning viser at trafikk fra vest som skal til Årnes benytter ny E16 frem til Tesiåsen, og benytter derfra eksisterende veg og fv. 177 Eidsvollvegen mot Årnes. Alternativ 2 ser ut til å medføre noe høyere trafikk på eksisterende veg mellom Tesiåsen/Kulmoen og Vormsund vest. En del av trafikken fra vest som skal til Vormsund får kortest reisetid ved å ta av fra E16 ved Tesiåsen, i motsetning til i alternativ 1 hvor denne trafikken følger E16 frem til krysset ved Hovin. Øst for Vormsund flyttes det meste av trafikken over på ny veg. Beregningene gir lik trafikk for begge alternativene på ny E16 mellom Vormsund og Herbergåsen, men noe forskjellig på eksisterende veg. Det ser ut til å skyldes noe ulik overføring mellom fylkesvegnettet og E16 for de to alternativene, men forskjellen er liten.

18 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Figur 11 Alternativ 1, prognose for ÅDT i år 2040 Figur 12 Alternativ 2, prognose for ÅDT i år 2040

Alternativ3 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 19 3.5 Delstrekning 3. Uåa-Ullern 3.5.1 Beskrivelse av alternativer Figur 13 Herbergåsen. Eksisterende E16 til høyre. Alternativ 3 følger trase for alternativ 1 fram til næringsomådet på Herbergåsen og kobles deretter med alternativ 2 og følger dette alternativet videre østover. (Illustrasjon COWI) Alternativ 1 Traseen går sør for Hundstad gård, krysser en skogkledt ravinedal, svinger mot øst og går nord for bebyggelsen på Opakermoen fram til Herbergåsen. Traseen krysser Fv. 482 Holsvegen sør for Hol gård. Herfra går den over dyrket mark fram til elva Dyståa (kommune- og fylkesgrense) og videre mot Ullern i Sør-Odal kommune. Det er planlagt nytt toplankryss på Herbergåsen, rett vest for industrifeltet. I forbindelse med krysset må det etableres nye lokalveger for kobling mot fv. 482 Skogbygdavegen og eksisterende E16. Fv. 481 Bygdevegen, fv. 482 Holsvegen og fv. 287 Ullernvegen vil krysse ny E16 på bru. Ny E16 vil få en lengde på ca. 10 460 meter og vil beslaglegge ca. 630 dekar. Alternativ 2 Traseen går sør for bebyggelsen på Hundstad gård, krysser en skogkledt ravinedal og dreier nordøstover gjennom et skogsområde øst for Bollerud og over Gulltjennmåsan. Traseen krysser fv. 482 Holsvegen nord for Hol gård og går videre nord for Gullbekken fram til Dyståa (kommune- og fylkesgrense). Alternativet ligger lenger nord enn alternativ 1 helt fram til Ullern i Sør-Odal kommune. Det er planlagt nytt toplankryss på Herbergåsen, ca. 1,3 km nordover langs fv. 482 Skogbygdavegen ved Gulltjennmåsan. Fv. 482 Skogbygdavegen må oppgraderes på den ca. 1,3 km lange strekningen ned til eksisterende E16. Fv. 481 Bygdevegen, fv 482 Holsvegen og fv. 287 Ullernvegen vil krysse ny E16 på bru. Ny E16 vil få en lengde på ca. 10 470 meter og vil beslaglegge ca. 550 dekar.

20 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Alternativ 3 Alternativet er en kombinasjon av alternativ 1 og 2 og går i samme trasé som alternativ 1 fra Uåa til Herbergåsen. Herfra dreier traseen nordøstover gjennom skogsområdet fram til kryssing av fv. 482 Holsvegen nord for Hol gård. Videre østover er alternativet likt alternativ 2. Plassering av toplankryss er som i alternativ 1. Fv. 481 Bygdevegen, fv. 482 Holsvegen og fv. 287 Ullernvegen vil krysse ny E16 på bru. Ny E16 vil få en lengde på ca. 10 660 meter og vil beslaglegge ca. 650 dekar. 3.5.2 Trafikkfordeling På denne delstrekningen omfatter trafikkberegningene strekningen fram til fv. 286 Togstadvegen på grunn av plasseringen av kryss. Beregnet trafikkmengde i år 2040 for alternativ 1 og 2 er vist i figurene under. Forskjellen mellom alternativene er at for alternativ 2 er veglinje og dermed krysset på Herbergåsen flyttet i retning nord. Dette ser ikke ut til å føre til en merkbar forskjell i trafikkmengde for de to alternativene. Det meste av trafikken på dagens E16 flyttes over på ny veg. For alternativ 3 blir trafikkmengden mellom Herbergåsen og Stormyra som i alternativ 1 og 2. Figur 14 Alternativ 1, prognose for ÅDT i år 2040

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 21 Figur 15 Alternativ 2, prognose for ÅDT i år 2040 Alternativ 3 er en kombinasjon av alternativ 1 og 2. Trafikalt er alternativ 1 og 2 er omtrent like i området ved Herbergåsen. En beregning i transportmodellen tyder på at også alternativ 3 ligger i samme størrelsesorden når det gjelder ÅDT.

22 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 4 Samfunnssikkerhet 4.1 Flomfare 4.1.1 Delstrekning 1 Nybakk-Tesiåsen Beskrivelse av dagens situasjon Dagens veglinje går noe sør for ny E16 og krysser noen mindre bekker. Vegen ligger ikke flomutsatt til med hensyn på flom fra Glomma. Det er ikke utarbeidet tilgjengelige flomsonekart for Nes kommune. Vurdering av konsekvenser for alternativene Strekningen her ligger så høyt over Glomma at man kan se bort fra flomfaren her. De to vegalternativene krysser 3 mindre bekker ved Rød. I forhold til flomfare fra disse bekkene anses de to ulike vegalternativene som likeverdige. 4.1.2 Delstrekning 2 Tesiåsen-Uåa Beskrivelse av dagens situasjon. Dagens veglinje går sør for ny E16 og krysser noen mindre bekker samt Vorma og Uåa. Vegen ligger ikke flomutsatt til med hensyn på flom fra Glomma. Vurdering av konsekvenser for alternativene Strekningen ligger så høyt over Glomma at man kan se bort fra flomfaren her. Ved kryssingen av Vorma vil heller ikke alternativene være flomutsatt med planlagt bruhøyd. Det nordligste alternativet berører en bekk/ravine over en liten strekning. I forhold til flomfare anses de to ulike vegalternativene som likeverdige. 4.1.3 Delstrekning 3 Uåa-Ullern Beskrivelse av dagens situasjon. Dagens veglinje går sør for ny E16 og krysser noen mindre bekker samt elva Dyståa. Ved kryssingen av Dyståa går vegen tett mot Glomma og vegen ligger lavt i forhold til Glomma. Området her vil ligge under vann ved en 200-årsflom. Ved Ullern er det også et større område som er utsatt for flom ved en 200-årsflom. Flomsonekart for Glomma i dette området er vist i figur under. De ulike vegalternativene er vist som svarte linjer. Vurdering av konsekvenser for alternativene Alternativ 1 er den sørligste traséen og alternativ 2 den nordligste. Alternativ 3 følger alternativ 1 frem til Herbergåsen hvor den går over til alternativ 2. Alle vegalternativene vil ligge utsatt til ved flom i Glomma. Flomutsatt strekning for alternativ 2 og 1 er relativt likt. Ved kryssing av Dyståa vil alternativ 2 ha en lengre strekning i eller nær flomutsatt område enn alternativ1. Ved Ullern vil alternativ 1 være mer berørt av flom fra Glomma. Totalt sett vil det være omtrent like store arealer/lange strekninger som blir berørt av flom fra Glomma ved begge alternativene. Det er imidlertid kun flom fra Glomma som er grunnlag for flomsonekartet. En beregning av lokale flommer fra Dyståa og Ullernevja bør gjøres i forbindelse med videre planarbeid.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 23 Figur 16 Flomsonekart for 200-årsflom i Glomma(utarbeidet av NVE) 4.2 Skredfare 4.2.1 Delstrekning 1 Nybakk-Tesiåsen Beskrivelse av dagens situasjon. Det er per i dag ikke registrerte områder med skredfare. Vurdering av konsekvenser for alternativene Grunnforholdene ned mot bekken i Sultaravinen langs sørsiden av eksisterende E16 innebærer noe usikkerhet. Dersom supplerende undersøkelser avdekker sensitiv/kvikk leire og beregninger viser dårlig stabilitet, kan det tenkes at utstrekningen av et kvikkleireskred kan bli 150 250 meter. I så fall vil alternativ 1 bli influert. Et naturlig tiltak for å bedre stabiliteten, vil være å legge bekken i kulvert og fylle opp anslagsvis 3 4 meter. På nåværende tidspunkt har vi ikke grunnlag for å vurdere om dette er en reell problemstilling. Ut fra en geoteknisk synsvinkel vil det være gunstig å velge alternativ 2.

24 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 4.2.2 Delstrekning 2 Tesiåsen-Uåa Beskrivelse av dagens situasjon Skredfarekart fra NGI er vist under. I tillegg er det gjennomført undersøkelser som viser at det er større rasfare på østre side av Vorma der veglinjene går, enn det kartet viser. kilde? Vurdering av konsekvenser for alternativene På vestsiden av Vorma krysser begge alternativene rasgrop for Tesifallet på opp til 10 meter høy fylling. Grunnforholdene er relativt like for begge alternativer, med unntak av dybden til fjell. For alternativ 2 er det bare 7 8 meter til fjell på vestsiden av elva. Undersøkelser fra tidligere planarbeid viser at dybden til fjell ved alternativ 1 er 24 25 meter. Grunnboringer har vist at på østsiden av Vorma går begge alternativene inn i et område hvor grunnforholdene domineres av mektige marine leiravsetninger som for en stor del er sensitiv/kvikk. Området må således klassifiseres som svært skredfarlig og utbygging av E16 vil kreve omfattende og kostnadskrevende sikringstiltak. Det vil bli behov for tiltak for å sikre stabilitet og begrense setninger av fyllingene for begge alternativer. For sammenligning av alternativer legges til grunn at alternativ 1 krever mer tiltak enn alternativ 2.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 25 4.2.3 Delstrekning 3 Uåa-Ullern Beskrivelse av dagens situasjon Kartet under viser områder med skredfare. Utførte grunnundersøkelser så langt tyder på at grunnforholdene er relativt like for alle alternativene. Vurdering av konsekvenser for alternativene Alle alternativer går i et relativt flatt terreng som innebærer moderate terrenginngrep. Gjennomførte grunnundersøkelser viser at grunnforholdene er relativt like for alle alternativene og at geotekniske forhold ikke vil være avgjørende for valg av alternativ på delstrekning 3.

26 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 5 Vurdering av prissatte konsekvenser 5.1 Generelt I de prissatte konsekvensene inngår følgende tema: Investeringskostnader Drifts- og vedlikeholdskostnader Trafikantnytte Støybelastning Luftkvalitet Det er utarbeidet egne temanotater for alle disse temaene med unntak av trafikantnytte som er en del av notat om trafikkberegninger. Ved hjelp av trafikantnytte-modulen i Regional TrafikkModell (RTM) beregnes kjøretøy- og kjøretidskostnader på hoved- og lokalveger. 5.2 Investeringskostnader 5.2.1 Innledning Det er valgt å fokusere på kostnadsforskjeller mellom de ulike alternativ framfor et totalt kostnadsoverslag. På den detaljeringsgraden en er pr i dag, vil det for mange kostnadselementer være vanskelig å si om det ene alternativet er dyrere eller billigere enn det andre. Disse elementene er satt til lik kostnad. En har derfor valgt å fokusere på de elementer hvor det er en signifikant kostnadsforskjell. De oppgitte kostnader i rapporten er entreprisekostnader inkludert mva., prisnivå 2013. Det understrekes at det er stor usikkerhet i kostnadsoverslag på et så tidlig stadium. Når det gjelder forutsetninger for de ulike kostnadselementene og detaljert oversikt over investeringskostnader for alternativene, henvises til temanotat "Kostnader". 5.2.2 Oppsummering av investeringskostnader Foreløpig kan vi ikke påvise store forskjeller mellom alternativene når det gjelder byggekostnader, og usikkerheten er som sagt stor ut fra detaljeringsnivået planarbeidet er på i dag. Delstrekning Anbefalt alternativ ut fra investeringsbehov 1 Nybakk Tesiåsen Alternativ 2. Alternativ 1 er 34 mill. kr dyrere enn alternativ 2. 2 Tesiåsen Uåa Alternativ 2. Alternativ 1 er 32 mill. kr dyrere enn alternativ 2. 3 Uåa Ullern Alternativ 1. Alternativ er 2 er 32 mill. kr dyrere enn alternativ 1. Alternativ 3 er 16 mill. kr dyrere enn alternativ 1. Tabell 1 Tabellen viser oppsummering av investeringsbehov for de ulike alternativene

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 27 5.3 Drifts- og vedlikeholdskostnader De ulike alternativer er ganske like med hensyn på teknisk innhold. For E16 betyr dette at anslåtte drifts- og vedlikeholdskostnader også blir tilnærmet like. Eventuelle forskjeller er marginale. Når det gjelder sideveger inkludert kryss og tilkomst til disse, vil det være forskjeller både når det gjelder plassering, typer sideveger, lengde mm. Selv om det ganske sikkert blir forskjeller på utforming av sidevegsnettet, antas det at det ikke blir store forskjeller i kostnader til drifts- og vedlikehold. På nåværende tidspunkt kan vi ikke si med sikkerhet hvilket alternativ som er mest gunstig med hensyn til kostnader til drift og vedlikehold. Alternativene er vurdert til å være like på dette punkt. 5.4 Trafikantnytte De to utbyggingsalternativene er sammenlignet med dagens veg mellom Nybakk og Slomarka i år 2040. Trafikantnyttemodulen i RTM er benyttet til å beregne trafikantnytten som følge av planlagt utbygging. Med trafikantnytte menes i denne sammenhengen det de reisende sparer i form av kortere reisetid og/eller kortere reiseavstand, omregnet til kroner. Verdisettingen av besparelse i tid og kjørelengde er avhengig av reiseformål og reisemiddel, og den totale besparelsen (trafikantnytten) blir beregnet ut fra standardverdier i transportmodellen. Beregningene viser at det er liten forskjell mellom alternativene på alle delstrekningene. Dette fordi lengden på ny veg og plasseringen av kryss er forholdsvis lik for alternativene. 5.5 Støyberegninger 5.5.1 Innledning Underlag og metode Beregning av vegtrafikkstøy er utført i henhold til Nordisk beregningsmetode for vegtrafikkstøy ved hjelp av støykartleggingsprogrammet Cadna/A versjon 4.3. Støysonekart er beregnet med rutenett i avstand 20x20 meter og i høyde 4 meter over terreng. 1.ordens refleksjoner fra bygninger er tatt med. Det er i hovedsak benyttet markabsorpsjon 1, myk mark i beregningene. Beregningene benytter digitalt kartgrunnlag utlevert fra de ulike kommuner og Statens vegvesen i 2012. Ny E16 er hentet inn som linjemodeller utarbeidet av COWI, og satt inn i eksisterende terreng. Detaljer omkring toplankryss er ennå ikke avklart og derfor ikke tatt med i modellen. Støyreduserende tiltak er heller ikke vurdert ennå. Det samme gjelder veglinjens høyde, som ennå kan bli vesentlig justert. Dette kan gi utslag i støybildet. Forutsetninger Beregnede trafikktall i 2040 ligger til grunn for beregningene. Beregning av L den -nivå forutsetter fordeling av trafikken over døgnet. For alle vegene er det benyttet typisk trafikkfordeling for riksveger. Trafikkfordelingen er hentet fra veilederen til T-1442, TA-2115 og fordeles til 75 % dagtid, 15 % kveldstid og 10 % nattestid. Det er ikke vurdert virkning av støy på vilt, husdyr, fjærkre og fugler. Unntaket er at kyllingproduksjon på Rød gård som er kommentert. Med unntak av strekningen mellom Nybakk og Rød er det ikke tatt med støybidrag fra eksisterende E16 eller fra andre sideveger. Årsaken er at disse bidragene generelt blir små. Mellom Nybakk og Rød er støybidrag fra dagens E16 tatt med fordi det slår ut ulikt for de to alternativene.

28 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 5.5.2 Delstrekning 1 Nybakk-Tesiåsen Støyberegning inkl. støybidrag fra dagens E16 En oversikt over antall bygg og bolig/-fritidsbygg med beregnet støysone for lydnivå på fasade er gitt i tabell under. Det vil være færre boliger i hhv. gul og rød støysone ved valg av alternativ 2. Beskrivelse Alternativ 1 Alternativ 2 Antall bolig-/fritidsbygg med lydnivå i rød støysone 25 20 Antall bolig-/fritidsbygg med lydnivå i gul støysone 120 80 Antall andre støyfølsomme bygg i gul støysone 3 2 Tabell 2 Oppsummering antall bygg og boliger i rød og gul støysone, delstrekning 1 med trafikk på dagens trasé for E16 Nybakk Rød Bidrag fra øvrige veger (kommunale-/fylkesveger) enn dagens E16 er ikke tatt med. Av antall andre støyfølsomme bygg i gul støysone er det to barnehager og en barneskole for alternativ 1 og en barnehage og en barneskole for alternativ 2. Friområder, frilufts- og rekreasjonsområder I kommuneplanens arealdel er Tesiåsen merket som LNF-område hvor naturmiljøet er dominerende. Begge alternativer vil bidra likt med støy til disse områdene. 5.5.3 Delstrekning 2 Tesiåsen-Uåa En oversikt over antall bygg og bolig/-fritidsbygg med beregnet støysone for lydnivå på fasade er gitt i tabell under. Det vil være færre boliger i hhv. gul og rød støysone ved valg av alternativ 2. Boligbyggene er noe mer spredt for denne delstrekningen enn mellom Nybakk Tesiåsen. Beskrivelse Alternativ 1 Alternativ 2 Antall bolig-/fritidsbygg med lydnivå i rød støysone 8 4 Antall bolig-/fritidsbygg med lydnivå i gul støysone 41 32 Antall andre støyfølsomme bygg i gul støysone 0 0 Tabell 3 Oppsummering antall bygg og boliger i rød og gul støysone, delstrekning 2 Friområder, frilufts- og rekreasjonsområder I kommuneplanens arealdel er områdene rundt Vorma og Uåa merket som viktige landskapsturvegdrag/grøntstrukturer. Begge alternativene vil berøre disse områdene i like stor grad. Alternativ 2 vil berøre golfbanen og boligområdene i mindre grad enn alternativ 1. 5.5.4 Delstrekning 3 Uåa-Ullern En oversikt over antall bygg og bolig/-fritidsbygg med beregnet støysone for lydnivå på fasade er gitt i tabell under. Det vil være færre boliger i hhv. gul og rød støysone ved valg av alternativ 2 kontra alternativ 1, og omtrent likt mellom alternativ 1 og 3. Beskrivelse Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Antall bolig-/fritidsbygg med lydnivå i rød støysone 5 4 4 Antall bolig-/fritidsbygg med lydnivå i gul støysone 106 67 81 Antall andre støyfølsomme bygg i gul støysone 0 0 0 Tabell 4 Oppsummering antall bygg og boliger i rød og gul støysone, delstrekning 3

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 29 Friområder, frilufts- og rekreasjonsområder På delstrekning 3 vil alternativ 2 gå mye nærmere og støypåvirke et LNF-område (Sulufjellet) hvor friluftsliv er mer dominerende enn langs alternativ 1 og 3. Alternativ 2 vil også påvirke LNF-område (Gulltjennmåsan) hvor miljøet er mer dominerende enn langs både alternativ 1 og 3. For området i Sør-Odal kommune medfører alternativene støypåvirkning til ganske like områder da traséene ligger relativt nær hverandre. 5.6 Luftkvalitet 5.6.1 Innledning Metode Beregningene er utført med Vluft, versjon 6.1. Vluft er utviklet av Statens vegvesen og NILU og er først og fremst beregnet for vegtrafikk på overordnet nivå. Programmet beregner maksimale konsentrasjoner, dvs. konsentrasjoner som oppstår når rushtidstrafikk og maksimalt dårlige spredningsforhold inntreffer samtidig. Det beregnes også forventet 8. høyeste verdi av nitrogendioksid (NO₂ ) og 7. og 25. høyeste verdi av svevestøv (PM10). Dette samsvarer med nasjonale mål og ny retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520). Forutsetninger I forbindelse med luftkvalitetsberegningene er det benyttet trafikktall fra Nasjonal vegdatabank og beregninger som er utført av COWI ved vurdering av ulike alternativer for ny E16 mellom Nybakk og Ullern. Piggdekk har stor betydning for produksjon av svevestøv og økende piggdekk-andel vil ha vesentlig påvirkning på svevestøvkonsentrasjonen. Tall fra Statens vegvesen viser at piggfriandelen i Akershus var 79 % i 2013. I tillegg til vegtrafikk er det også tatt hensyn til utslipp fra andre kilder, såkalt bakgrunnsforurensning. Norsk institutt for luftforskning (NILU) har utarbeidet et bakgrunnsatlas for de ulike fylkene hvor det er benyttet tall for Akershus fylke. Området er definert med tett bebyggelse. Det er utført beregninger for dagens situasjon (år 2013) og år 2040. Framskrivingene er basert på trafikktall som er beregnet av COWI. 5.6.2 Oppsummering av luftkvalitet for alle delstrekningene Beregningene viser at det er svevestøv (PM10) som utgjør de største konsentrasjonene i forhold til grenseverdiene. Konsentrasjonen av nitrogendioksid (NO₂) er derfor ikke vist. Resultatene er presentert som konsentrasjoner fordelt på ulike avstander fra vegen. Det er også foretatt en opptelling av antall boliger på hver delstrekning som ligger innenfor gul og rød sone. Beregningene viser at områder nærmere enn ca. 20 meter fra de mest belastede vegstrekningene kan være utsatt for konsentrasjoner av svevestøv tilsvarende gul sone i T-1520 (retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanleggingen). Tilsvarende for rød sone er ca. 10 meter. Beregningene viser at det ikke er vesentlige forskjeller i luftkvaliteten mellom de ulike alternativene. For alternativ 1 vil det være til sammen 3 boliger som vil ligge i gul sone og 3 i rød sone. Tilsvarende for alternativ 2 er 2 i gul sone og 3 i rød sone. En antar at de fleste av disse husene vil bli innløst da de ligger svært nær vegen.

30 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 6 Vurdering av ikke prissatte konsekvenser 6.1 Generelt Følgende ikke-prissatte tema er vurdert: Landskapsbilde Nærmiljø og friluftsliv Kulturmiljø Naturmiljø Landbruk Det er utarbeidet egne notater for alle temaene. Metoden som er brukt i disse vurderingene er en forenklet versjon av metoden i Statens vegvesens Håndbok 140, Konsekvensanalyser, del Ikke prissatte konsekvenser. Formålet med silingsrapporten er å vurdere alternativene opp mot hverandre og angi hvilket alternativ som har lavest konfliktgrad. Konsekvensvurderingene er altså ikke en fullverdig konsekvensutredning i henhold til håndboken, men er gjennomført på en slik måte at en har et godt grunnlag for å sammenligne alternativene. For de ulike temaene er det innenfor influensområdene satt verdi på områder i henhold til kriteriene gitt i håndbok 140. Videre er det gjort en grov konsekvensvurdering og sammenligning av alternativene. Dette er gjengitt i denne silingsrapporten. For utfyllende beskrivelse av dagens situasjon, kriterier for verdivurdering og kilder m. m. henvises til de enkelte temanotatene. 6.2 Landskapsbilde 6.2.1 Innledning Avgrensing av temaet Temaet landskapsbilde omhandler de visuelle kvalitetene i omgivelsene og hvordan disse endres som følge av et vegtiltak. Temaet tar for seg både hvordan tiltaket er tilpasset landskapet sett fra omgivelsene og hvordan landskapet oppleves sett fra vegen (reiseopplevelse). Følgende avgrensninger gjøres mot andre fagtemaer: De visuelle forhold knyttet til kulturlandskapet, kulturminner og kulturmiljø omtales og vektlegges under landskapsbilde. Landskapets historiske innhold og forståelsen av historien vektlegges under tema kulturmiljø. Stedets sosiale liv og betydning for de som bor i eller er brukere av et område er behandlet under temaet nærmiljø og friluftsliv. I tema landskapsbilde er det områdenes visuelle kvaliteter som blir behandlet. Reduksjon av utearealenes funksjonelle kvaliteter som følge av støy omtales under nærmiljø og friluftsliv. Influensområdet Den overordnede landskapsvurderingen tar utgangspunkt i landskapet som en større helhet, og det er derfor nødvendig å trekke inn områder som til dels strekker seg langt ut over selve planområdet. Influensområdets avgrensing vil primært være bestemt av tiltakets synlighet fra omgivelsene.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 31 6.2.2 Delstrekning 1. Nybakk-Tesiåsen Verdivurdering Verdisetting av ulike områder innenfor delstrekningen er vist i kart under. Vurdering av konsekvenser for alternativene Felles for alternativ 1 og 2 Begge alternativene går gjennom relativt flatt åkerlandskap med middels verdi. Det er sammenfallende plassering av toplankryss ved Nybakk og ved Tesiåsen i alternativ 1 og alternativ 2. Ved Nybakk ligger krysset i et åpent landskap, men er lagt lavt i terrenget og blir dermed lite eksponert. Begge alternativene vil gå i skjæring i søndre del av Tesiåsen som er vurdert til å ha middels verdi. Foreløpige skisseløsninger viser varierende grad av skjæringshøyder i området. Toplanskrysset ved Tesiåsen vil være godt skjermet sett fra omgivelsene. Reiseopplevelse: Veglinjene vil ha Tesiåsen og Neskollen som referansepunkter. Alternativ 1 Veglinja går parallelt med eksisterende E16 fra Nybakk til Rød i en avstand på 100 150 meter. Det vil gi en visuell barriere som vil virke dominerende i landskapet. Reiseopplevelse: Kjøring langsmed dagens trase vil gi en opplevelse av å kjøre i et «veglandskap». Variasjonen langs veglinjen vil være mindre enn for dagens trase da linjen er trukket lenger bort fra bebyggelsen. Alternativ 2 Alternativet er et nytt element som går gjennom et vidstrakt sammenhengende jordbrukslandskap.

32 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Reiseopplevelse: Trafikkantene vil kjøre gjennom et vakkert åpent jordbrukslandskap med variasjon som gir en visuelt bedre reiseopplevelse enn alternativ 1. 6.2.3 Delstrekning 2. Tesiåsen-Uåa Verdivurdering Verdisetting av ulike områder innenfor delstrekningen er vist i kart under. Vurdering av konsekvenser for alternativene Felles for alternativ 1 og 2 Alternativene er sammenfallende langs østre fot av Tesiåsen som er vurdert til å ha middels og middels til stor verdi. Foreløpige skisseløsninger viser varierende grad av skjæringshøyder i området. Toplankryss ved Tesiåsen er vurdert i delstrekning 1. På en god del av delstrekning 2 vil vegen ligge oppe på flata mellom ravinene. Her vil trolig vegen ligge oppå terreng på grunn av grunnforholdene. Det forutsettes broer over både Vorma og Uåa som vil bli nye landemerker. Som beskrevet i konsekvensutredning fra 2007: Brytes et helhetlig kulturlandskap og ravinelandskap ved kryssing av Uåa. Ny broforbindelse over Vorma vil kanskje kunne sees fra Vormsund for begge alternativene. Brotyper vil være avgjørende for hvor synlig landemerket blir og om det vil oppleves som et positivt element i landskapet. Etter kryssing av Vorma går alternativene gjennom et åpent jordbrukslandskap som er vurdert til å ha middels verdi for begge alternativene. I område 7 (Katterudravina -Uåa), som også er vurdert til å ha middels til høy verdi, går traseene gjennom et ravinelandskap som vil gi vekslesvis fyllinger og skjæringer i ulike grad. Reiseopplevelse: vurderes å være lik for alternativene. For begge traseene passerer man gjennom et varierende landskap med ravinedaler og landbruksområder. Opplevelsen av kryssing av Vorma vurderes som likt for begge alternativ selv om kryssingspunktet er noe forskjellig. Reiseopplevelsen vurderes som god til meget god.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 33 Alternativ 1 Alternativet går i nærføring til Hovin gård, golfbanen og bebyggelsen langs Ringsbyvegen. Innpassing av nytt toplankryss er utfordrende fordi det ligger på en høyde i landskapet og er nært både gården og golfbanen og en del villabebyggelse. Det vil bli store landskapsinngrep i forbindelse med kryssløsningen. Alternativ 2 Traseen går lenger nord enn alternativ 1 og har ingen nærføring til eksisterende gårdstun. Traseen er lagt i en forsenkning i den overordnede landskapsformen og ligger derfor lavere i landskapet. Dette gir større frihet til formgivning av landskap ved etablering av toplankryss med fv. 177 Eidsvollvegen. Traseen krysser også omtrent 90 grader på dagens veg. Traseen går gjennom en ravineformasjon vest for kryssområdet, noe som medfører at et landskapselement som er typisk for området delvis fjernes og sammenhengen i ravinelandskapet ødelegges. 6.2.4 Delstrekning 3. Uåa-Ullern Verdivurdering Verdisetting av ulike områder innenfor delstrekningen er vist i kart under. Vurdering av konsekvenser for alternativene Felles for alternativ 1, 2 og 3 Delstrekningen har tre alternativer. Alternativ 3 er en sammenkopling av alternativ 1 og 2, og består av alternativ 1 fra Uåa til Herbergåsen og alternativ 2 fra Herbergåsen til Ullern. (Alternativ 1 og 2 koples sammen med en veglenke i delområde 10, og som er unik for alternativ 3. ) Alternativene går i hovedsak gjennom områder med middels landskapsverdi. Området er mer skogkledt enn de andre delstrekningene, noe som gjør at vegen ikke synes fra omgivelsene i like stor grad som gjennom delstrekning 1 og 2. Landskapet er relativt flatt med unntak av det svake høydedraget ved Herbergåsen. Alle alternativene har toplanskryss på Herbergåsen der fv. 482, Skogbygdavegen, føres over hovedvegen. Omfanget av landskapsinngrep i forbindelse med kryssene vurderes å være likt for de tre alternativene. Synlighet/eksponering i landskapet vil være avhengig av om det er skog rundt selve krysningspunktet.

34 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Reiseopplevelse: Små forskjeller. Ullern kirke vil trolig være synlig fra vegen i alle alternativene. Alternativ 1 Alternativet vil trolig synes noe fra bebyggelsen på Opakermoen. I tillegg har traseen nærføring til Herbergåsen næringsområde, som er gitt lav landskapsverdi. Ved kryssing av Dyståa går vegen tett ved et landskap som er vurdert å ha middels til stor verdi. Reiseopplevelse: Trafikkantene vil kjøre gjennom et landskap som varierer mellom åpent jordbrukslandskap med utsyn til spredt bebyggelse og mer lukkete skogsområder. Fra Uåa og fram til Hol får de reisende trolig noe visuell kontakt med bebyggelsen på Opakermoen og nærføring til Herbergåsen næringsområde. Det antas at den visuelle kontakten med Glomma opprettholdes fra Dyståa til Ullern. Samlet gir dette en god reiseopplevelse. Alternativ 2 Traseen er løsrevet fra bebyggelse og tettsteder. Alternativet går ca. 4 km i sammenhengende skogsområde nord for Herbergåsen. Reiseopplevelse: Alternativ 2 går gjennom skogsområder på en lengre del av strekningen enn alternativ 1. Fra Holsvegen er landskapet mer variert med veksling mellom åpent jordbrukslandskap med utsyn til spredt bebyggelse og små skogsområder. Det er få referansepunkter på strekningen slik at totalopplevelsen trolig kan bli noe monoton. Reiseopplevelsen vurderes til mindre god. Alternativ 3 Alternativ 3 tilsvarer alternativ 1 fra Uåa til Herbergåsen, og alternativ 2 fra Hol til Ullern, se vurdering under henholdsvis alternativ 1og 2. Alternativ 3 avviker fra de andre alternativene på en kort strekning gjennom skogsområde ved Herbergåsen. Strekningen går gjennom samme type landskap som alternativ 1 i det samme området, og konsekvenser mht. landskap er de samme. Reiseopplevelse: Reiseopplevelsen for strekningen fra Uåa til Herbergåsen er beskrevet under alternativ 1, mens strekningen Hol-Ullern er beskrevet under alternativ 2. Reiseopplevelsen vurderes samlet som god. 6.2.5 Samlet vurdering Landskapstilpassing En samlet vurdering viser at alternativ 1 har større negative konsekvenser for landskapsbildet enn alternativ 2. For både delstrekning 1 og 2 gir alternativ 2 bedre muligheter for landskapstilpassing i forhold til planlagte toplankryss. For siste delstrekning vurderes alternativene som like med hensyn på landskapsbildet. Reiseopplevelse For hele strekningen samlet vurderes reiseopplevelsen som tilnærmet lik for alternativene. Reiseopplevelsen vurderes totalt sett som god til mindre god, men alle alternativene har partier som vurderes som gode. Den endelige reiseopplevelsen langs vegen vil blant annet være avhengig av plassering og utforming av fysiske tiltak og utstyr langs vegen, valg av brotype over Vorma og Uåa og hvordan veglinjen legges i landskapet. På den første delen av reisen fra Nybakk og østover vurderes alternativ 2 å gi en bedre reiseopplevelse enn alternativ 1. På den midtre delen er reiseopplevelsen lik og på den siste etappen fram til Ullern vurderes alternativ 1 og 3 å gi en bedre reiseopplevelse enn alternativ 2.

Delstrekni ng Linjenavn SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 35 Kort beskrivelse av verdi og konfliktgrad Sammenligning av alternativer 1 Alternativ 1 Alternativ 2 2 Alternativ 1 Alternativ 2 Middels verdi. Stor visuell barriere langs parallell vegføring med dagens E16 trase Mindre god reiseopplevelse Middels verdi. Skjærer gjennom vidstrakt sammenhengende jordbrukslandskap God reiseopplevelse Middels til stor verdi. Innpassing av toplankryss utfordrende i forhold til landskapstilpasning og bebyggelse. Middels til stor verdi. Innpassing av toplankryss i en forsenkning i landskapet. Færre elementer som påvirker linjeføring og landkapsforming. Alternativ 2 gir større mulighet for bedre landskapstilpasning enn alternativ 1 langs dagens vegstrekning. Alternativ 2 har også bedre reiseopplevelse enn alternativ 1. Alternativ 2 gir mulighet for bedre landskapstilpasning enn alternativ 1, spesielt med hensyn til toplankryss og nærføring til bebyggelse. Reiseopplevelse god for begge alternativer 3 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 Middels verdi. Traseen har nærføring til et område med middels til stor verdi på strekningen Sandgrunn til Ullern. God reiseopplevelse Middels verdi. Ingen inngrep i landskap med over middels verdi. Mindre god reiseopplevelse Middels verdi. Ingen inngrep i landskap med over middels verdi. God reiseopplevelse Ut fra landskapsmessige vurderinger er alternativene relativt like, men alternativ 1 og 3 vurderes samlet som noe gunstigere enn alternativ 2 da de vurderes å gi en bedre reiseopplevelse. Tabell 5 Samlet vurdering for tema landskapsbilde. 6.3 Nærmiljø og friluftsliv 6.3.1 Innledning Avgrensing av temaet Temaet nærmiljø og friluftsliv omhandler opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til bolig- og tettstedsnære uteområder, byrom, parker og friluftsområder. Nærmiljøet er knyttet til menneskers daglige livsmiljø, som i denne sammenheng betyr at bruks- og levemønstre som vil endres som følger av vegtrasévalg skal vurderes under dette temaet. Opphold og fysisk aktivitet i friluft, utenom motorisert ferdsel, defineres som friluftsliv.

36 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Influensområdet Influensområdet dekker hele aktivitetssonen som følger av temaets avgrensning, dvs. områder som påvirkes av de nye vegtraséene. Det er lagt særlig vekt på sammenhenger og elementer som blir direkte berørt av ny E16, herunder påvirkning fra nødvendige sideveger. Områder som er viktige for nærmiljø og friluftsliv er imidlertid ofte del av et større nettverk/grønnstrukturer, og influensområdet vil dermed kunne strekke seg relativt langt ut fra vegkorridorene. 6.3.2 Delstrekning 1. Nybakk-Tesiåsen Verdivurdering Verdisetting av området er vist i kart under. Vurdering av konsekvenser for alternativene Felles for alternativ 1 og 2 Begge alternativene går gjennom et åkerlandskap som har liten verdi for nærmiljø og friluftsliv store deler av året. Vinterstid vil flere av jordene i området være kjørt opp med skiløyper, men bruken av disse kan variere fra år til år. Det anbefales at det fortsatt bør være mulig å bruke skiløyper fra Neskollen til Tesiåsen (på tvers av begge alternativene). Fra Neskollen med tilhørende turområde krysser stier og løyper dagens hovedveg. En ny firefeltsveg vil skape nye krysningsproblemer for enkelte av disse løypene. Ny E16 veg fører til mindre trafikk på dagens E16, og dette vil medføre at det blir lettere for lokalbefolkningen å krysse denne vegen hele året. Som lokalt og regionalt viktig turområde har Tesiåsen stor verdi og begge alternativene vil ha påvirkning på dette populære turmålet. Spesielt turstier fra sør, som krysser dagens hovedveg mot Tesiåsen vil bli negativt påvirket av en ny motorveg. Dette gjelder spesielt forbindelsen vest for Stein skole ved Døli tun og en sideveg til Kongsvingervegen ved Døli.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 37 Begge alternativene innebærer generelt økt støybelastning for utendørs oppholdsarealer ved boligene som ligger nær den nye motorvegen. Dette gjelder i noen grad for boliger langs nåværende E16 som også i dag er støyutsatte, men i større grad for gårdsbruk mellom Skogset og Døli. Øst for Stein vil støynivåene begrenses som følge av at ny motorveg legges dypere i terrenget ved Tesiåsen (se egen rapport for støy). Alternativ 1 Veglinjen går sør for gården Rød, rett nord for Neskollen. Det er ingen særskilte nærmiljø- og friluftslivkvaliteter registrert i influensområdet til dette alternativet vest for Tesiåsen. Vegtraséen vil gå relativt nær dagens E16 og bebyggelsen langs denne. Denne bebyggelsen vil dermed bli påvirket av utendørs støy i større grad enn i dag. Alternativ 2 Veglinjen går nord for gården Rød. Det er heller ikke for dette alternativet registrert noen særskilte kvaliteter innenfor temaet nærmiljø og friluftsliv vest for Tesiåsen. Uteområdene til nærliggende gårdsbruk og boliger vil påvirkes negativt av støynivåene fra den nye motorvegen. I et svært lite bebygget område betyr dette at færre boliger og gårder vil påvirkes negativt av alternativ 2 enn av alternativ 1. Utearealene i Neskollen vil bli mindre støyutsatt ved alternativ 2 enn ved alternativ 1. 6.3.3 Delstrekning 2. Tesiåsen-Uåa Verdivurdering Verdisetting av området er vist i kart under. Vurdering av konsekvenser for alternativene Felles for alternativ 1 og 2 Begge alternativene krysser Vestsidavegen sør for boliggrenden ved Tesen, og vil utsette uteområdene for betydelig trafikkstøy (se egen rapport for støy). Det er ikke vurdert om ny veg vil påvirke bruken av de nordlige delene av Tesiåsen. Derimot vil skiløypa som går i retning nord-sør fra Kamphus til Vestsidavegen og Tesiåsen-nord påvirkes av begge alternativene. Generelt får dette området verdivurdering lav verdi mens Tesiåsen får stor verdi for temaet nærmiljø og friluftsliv.

38 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Begge alternativene krysser Vorma og vurderes å ha en lik negativ innvirkning på tilgangen til og bruk av elven i forbindelse med friluftsliv. Begge alternativene krysser bekkefar og tursti nord-øst for golfbanen. Ravinelandskapet Ilangsevja-Katterudravinen brukes i mindre grad som friluftsområde. Dette området vurderes å ha middels verdi for fagtemaet på grunn av muligheter for jakt og som friluftsområde. Gårdstun og boliger nord for Katterudravinen vil påvirkes i stor grad. For nærmiljøet her vil ny E16 få klart negative konsekvenser i et område med liten verdi for fagtemaet. I området er det også en sti som knytter grøntområder i nord til Ilangsevja. Bruksverdien av denne vurderes å være liten. Her er alternativene like. Ved Uåa er det ikke forskjell på alternativene, men også her vurderes det at begge tiltakene vil påvirke bruken av elven på en negativ måte. Uåa vurderes å ha middels verdi for fagtemaet med muligheter for jakt og fiske, samt som viktig identitet for regionen. Alternativ 1 Alternativ 1 går gjennom deler av Rommen golfbanen med tilhørende og nærliggende bygg. Dette vil få en negativ innvirkning på nærmiljø og friluftsliv i dette området. Økt støybelastning og direkte inngrep på Rommen golfbane vil gi negative konsekvenser for bruken av banen. Uteområdene ved Hovin gård og boligbebyggelsen ved Ringsbyvegen/Arnestadsvingen får betydelig økt støybelastning. Økt støy her vil belaste nærmiljøet og bruken av friluftsområdet øst for Rommen golfbane, som er del av et sammenhengende rekreasjonsområde. Øst for golfanlegget går alternativet sammen med alternativ 2 og krysser Ilangsevja (se beskrivelse felles for alternativ 1 og 2). Alternativ 2 Traséen går nord for Hovin gård og Rommen golfbane og vurderes å ha liten innvirkning på tilgangen og bruken av denne. Alternativet vurderes derfor ikke å ha særlige konsekvenser for bruken av golfbanen. Boligbebyggelsen ved Ringsbyvegen/Arnestadsvingen får mindre støybelastning enn ved alternativ 1. Samtidig vil dette alternativet i mindre grad være en barriere for bruken av tur- og grøntområdet øst for Rommen golfbane. Området nord for Ilangsevja med tilhørende veger og stier vil påvirkes likt for begge alternativene (se beskrivelse felles for alternativ 1 og 2). 6.3.1 Delstrekning 3. Uåa - Ullern Verdivurdering Verdisetting av området er vist i kart under.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 39 Vurdering av konsekvenser for alternativene Felles for alternativ 1, 2 og 3 Alle traséene går gjennom et aktivt jord- og skogbruksområde som generelt vurderes å ha liten verdi for nærmiljø og friluftsliv. Det er registrert flere turstier. Enkelte av skogområdene er relativt store og benyttes til friluftsliv. Her drives det også jakt. Disse områdene er derfor vurdert å ha middels verdi. Alle alternativene vil få en negativ virkning på disse friluftskvalitetene. Vegalternativene vil også kunne gi negative konsekvenser for vinterløyper, spesielt med tanke på forbindelsen langs Uåa i retning Ingeborgrud. Ved Uåa og Hundstad vil traséen gå i nordøstlig retning mot fv. 481 Bygdevegen. I dette området er det registrert ett grøntområde som vurderes å ha middels verdi for fagtemaet. Området knytter lokale friluftskvaliteter langs raviner og bekker sammen med Uåa. Alle alternativene går i felles trase på denne strekningen og vil ha negativ påvirkning på grøntområdet. De ulike alternativene vil påvirke støyforholdene i nærmiljøet nokså likt mellom Hundstad og Østbyravina. Alternativ 1 Alternativ 1 svinger i sørlig retning ved Østbyravina, går nord for bebyggelsen på Opakermoen og mot Herbergåsen. Store deler av dette området benyttes til jordbruk og skogbruk, samt industri. Mellom fv. 481 Bygdevegen og Herbergåsen har dette området liten verdi for nærmiljø og friluftsliv. Alternativet vil i liten grad påvirke skogsområdet øst for Bygdevegen (Sulufjellet). Ved Herbergåsen krysser traseen gjennom skogholtet nord for Industrivegen hvor det er registrert vinterløyper og sammenhengende nordgående stier i retning Gulltjenn. Større deler av dette området er vurdert å ha middels verdi som friluftslivsområde. Deler av skogsområdet ligger i gul støysone, og støyen vil påvirke kvaliteten av friluftsopplevelsen (se egen støyrapport). Traséen krysser fylkesveg 482 (Skogbygdavegen) like nord for Herbergåsen. Skogområdet her er vurdert å ha middels verdi for nærmiljø og friluftsliv. Ved Holsvegen, like øst for skogsområdet, går alternativ 1 forbi bolig- og gårdsgrender. Her vil støy fra vegtraséen gi negativ konsekvens for nærmiljøet. Der traséen krysser elven Dyståa er det ikke registrert stier langs elven. Ved Hylterud går traséen gjennom et skogholt hvor det er registret stier og friluftsaktivitet. Verdien av dette området er vurdert til å ha middels verdi for nærmiljø og friluftsliv. Mellom Hylterud og Ullern vil vegtraséen skape en ny barriere som vil påvirke nærmiljøet negativt.

40 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Alternativ 2 Alternativ 2 går i mer nordlig retning fra Østbyravina, gjennom et skogholt (Perstua), før det krysser sør for Gulltjenn. Her er skogholtene også vurdert til å ha middels verdi for nærmiljø og friluftsliv da det er registrert stier, vilttråkk og vinterløyper i disse. Skogområdene er del av et grøntdrag som vurderes som viktig for friluftslivet i området. Traséen går lengre nord gjennom området enn alternativ 1, men det er vurdert at dette allikevel vil medføre barriere og støy for friluftslivet her. Sør for Gulltjenn er det registrert et større myrområde - Gulltjennmåsan. Dette er vurdert å ha lav verdi for nærmiljø og friluftsliv. Traséen krysser fylkesveg 482 (Holsvegen) ved vegen til Gullbekken bruk. Dette området har ingen registrerte stier og har lav verdi for nærmiljø og friluftsliv. Ved Brudal er det en mindre boliggrend der nærmiljøet vil påvirkes negativt av støy fra vegen (se egen rapport om støy) Skogholtet ved Gullbekken er registrert å ha et mindre sammenhengende stinettverk som binder et mindre boligområde sammen med elven Dyståa. Siden elven også benyttes til fiske og er del av et ravinelandskap med friluftskvaliteter, er dette området gitt middels verdi for temaet. Det er registrert en vinterløype som går i nord-sør retning fra Brua tun ved Glomma og nordover mot Togstad langs Dyståa. Vegtraséen vil være en barriere for denne typen vinteraktivitet. Ved Hylterud krysser alternativet gjennom to skogholt. Områdene har fått verdien middels da det er registrert stier og bruk av disse ved befaring. Øst for skogholtene ved Sørli går det en vinterløype fra Ullern ved Glomma og nordover mot Ullerhaugen. Store støyverdier her vil bety en lavere bruksverdi for området og dermed gi negative konsekvenser for friluftslivet. Alternativ 3 Alternativet tilsvarer alternativ 1 fra Uåa til Herbergåsen. Gjennom Herbergåsen har alternativet en retningsendring og treffer alternativ 2 i nord, ca. 800 meter sør og øst for Gulltjenn. Som for de andre alternativene vil alternativ 3 krysse vinterløyper og stier ved Herbergåsen som har middels verdi for nærmiljø og friluftsliv. Gjennom grøntområdet ved Herbergåsen vil traséen være en støyende barriere for friluftslivet. Som for de andre alternativene er bruken av dette friluftsområdet usikkert. Øst for Gulltjennmåsan fortsetter alternativ 3 på lik måte som alternativ 2. 6.3.1 Samlet vurdering for tema nærmiljø For delstrekning 1 er det en liten forskjell på alternativene, men siden alternativ 1 er vurdert å påvirke flere menneskers nærmiljø enn alternativ 2, kommer alternativ 2 best ut. For delstrekning 2 vurderes også alternativ 2 som minst negativt for nærmiljø og friluftsliv. På delstrekning 3 er det små forskjeller mellom alternativene, men alternativ 2 og 3 vurderes å komme best ut. 6.4 Kulturmiljø 6.4.1 Innledning Avgrensing av temaet Med kulturminner menes alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljøer menes områder hvor kulturminner inngår som del av en større helhet eller sammenheng.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 41 Influensområdet Influensområdet er definert som det området hvor det antas at kulturminner og historiske verdier kan påvirkes av tiltaket. Influensområdet er bestemt ut fra kulturhistoriske premisser, omfang av inngrepet topografi, vegetasjon samt kulturelt betingete visuelle/funksjonelle forhold og sammenhenger i landskapet. 6.4.2 Delstrekning 1. Nybakk-Tesiåsen Verdivurdering Verdisetting av de ulike delområdene for kulturminner og kulturmiljø er vist i kart under.

42 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Vurdering av konsekvenser for alternativene Alternativ 1 kommer i direkte konflikt med et arkeologisk funnsted. Alternativ 2 kommer ikke i konflikt med, men grenser til funnstedet. Funnstedet har frembrakt flintavslag og slagg, og indikerer forhistorisk bruk av området og dermed potensial for nye arkeologiske funn. Videre kommer begge alternativene, som her er sammenfallende, i konflikt med et forhistorisk fangstanlegg med uavklart vernestatus. Dette anlegget er angivelig feilplassert og befinner seg lengre nord og like ved en fangstlokalitet som er automatisk fredet. Alternativ 2 går på nordsiden av gården Rød som har en SEFRAK-registrert bygning. Alternativ 2 kommer som et nytt inngrep og vil medføre at tunet blir skilt fra et helhetlig jordbrukslandskap. Kulturmiljøet i delstrekning 1 er vurdert å ha liten/middels og lokal verdi. Området har få kulturminner. Potensialet for funn av ikke-synlige kulturminner fra Nybakk til Rød vurderes å være lite/middels. Sørenden av Tesiåsen har størst potensial for funn av ikke-synlige kulturminner. Potensialet vurderes her å være middels/stort. Begge traseene, alternativ 1 og alternativ 2, medfører oppsplitting av kulturmiljø og konflikt med kulturminner, men i ulik grad. Oppsummering av alternativene innenfor delstrekningen Begge traseene har lite/middels konflikt med kulturminner og kulturmiljø. Alternativ 1 har lavere konfliktgrad og omfang på kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 2. 6.4.3 Delstrekning 2. Tesiåsen-Uåa Verdivurdering Verdisetting av de ulike delområdene for kulturminner og kulturmiljø er vist i kart under.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 43 Vurdering av konsekvenser for alternativene Alternativ 1 har nærføring til tunene på Hovin og Rommen. Alternativ 2 går nord for Hovin og Rommen, men medfører nærføring til tunene på Rakkestad og Arnestad. Alternativ 1 og 2 har lik konfliktgrad med kulturminner, men alternativ 1 har større konfliktgrad med kulturmiljøet enn alternativ 2 pga. større grad av fragmentering av et kulturmiljø. I området der ny E16 krysser Vestsidavegen vil trasé komme i konflikt med gravhaug. På Tesen gård kommer begge alternativene i konflikt med to gravminner, automatisk fredete og et bosettingaktivitetsområde med uavklart vernestatus. Ved alle disse tilfellene er vegtraseene sammenfallende og konsekvensen for kulturminnene likt for begge alternativene.

44 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Alternativ 1 og 2 kommer i konflikt med gravminnet (fredet) og en haug/groplokalitet (ikke fredet). Ved begge disse tilfellene er avstanden sammenfallende og konsekvensen for kulturminnene likt for begge alternativene. Alternativ 1 kommer i konflikt med funnsted med uavklart vernestatus på Hovin. Alternativ 2 kommer i direkte konflikt med et arkeologisk funnsted; haug/groplokalitet. Funnstedet indikerer forhistorisk bruk av området og dermed potensial for arkeologiske funn. Begge traséalternativene har lik konflikt med automatisk fredete kulturminner og SEFRAK-registrerte bygninger. Kulturmiljøet i delstrekning 2 er samlet vurdert å ha middels og regional verdi. Området har et stort antall automatisk fredete kulturminner. Potensialet for funn av ikke-synlige kulturminner fra Tesiåsen til Uåa vurderes å være middels/stort. Områdene rundt gårdene Tesen, Hovin, Rommen, Rakkestad, Arnestad og Ilang har størst potensial for funn av ikke-synlige kulturminner. Potensialet for arkeologiske funn på og ved disse gårdene vurderes å være stort. Begge traseene, alternativ 1 og alternativ 2, ligger utenfor dagens E16-trasé og medfører oppsplitting av helhetlig kulturmiljø og konflikt med kulturminner, men i ulik grad. Oppsummering av alternativene innenfor delstrekningen Begge traseene har middels/stor konflikt med kulturminner og kulturmiljø. Alternativ 1 vurderes å ha større konfliktgrad og omfang på kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 2. 6.4.4 Delstrekning 3. Uåa-Ullern Verdivurdering Verdisetting av de ulike delområdene for kulturminner og kulturmiljø er vist i kart under.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 45 Vurdering av konsekvenser for alternativene Kulturmiljøet i delstrekning 3 er vurdert å ha middels og regional verdi ved Hundstad og Ullern. Området har et stort antall automatisk fredete kulturminner konsentrert på Ullern og Hundstad, men hoveddelen av dem har uavklart vernestatus. Potensialet for funn av ikke-synlige kulturminner fra Opakermoen til Ullernevja vurderes å være lite/middels. Områdene rundt gårdene Hundstad og Ullern har størst potensial for funn av ikke-synlige kulturminner. Potensialet vurderes her å være stort. Utover disse områdene har kulturmiljøet lav verdi på delstrekningen. Alle alternativene ligger utenfor dagens E16-trasé og medfører i mindre grad enn i delstrekning 1 og 2 oppsplitting av helhetlig kulturmiljø og konflikt med kulturminner. I området ved Hundstad kan alternativene komme i konflikt med kulturminner. Her er vegtraseene sammenfallende og konsekvensen for kulturminner likt for alle alternativene. Alle alternativene kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminner med uavklart vernestatus ved Hol, tradisjonslokalitet. Alle alternativene kommer i direkte konflikt med arkeologisk funnplass på Ullern. Funnet, vevlodd av kleberstein, indikerer forhistorisk bruk av området enten som kvinnegrav eller spor etter bosetting. Videre ligger det på den syd-østligste åkerholmen på jorden, mellom alternativ 1 og 2, en uavklart markert haug. Denne oppgis i Askeladden å være tvilsom som gravminne, men bør undersøkes. Funn av vevlodd og mulig gravhaug indikerer potensialer for arkeologiske funn i og ved traseen. Alternativ 1 Alternativ 1 går nærmere Ullern, som er en av Sør-Odals eldste og viktigste gårder i forhistorisk og historisk tid, enn alternativ 2. Traseen medfører konflikt med funnsted på Opakermoen. Funnet, steinøks, indikerer forhistorisk bruk av området og dermed potensialer for arkeologiske funn. I tillegg medfører alternativ 1 konflikt med SEFRAK-registrerte bygninger ved Hundstad, Opakermoen, Ullernenga og Ullern. Alternativ 2 Alternativ 2 kommer i konflikt med automatisk fredete kulturminne ved Gullbekken. Kulturminnet er en gravhaug, og indikerer forhistorisk bruk av området og dermed potensial for arkeologiske funn. I tillegg medfører traseen konflikt med SEFRAK-registrert bygning på gården Gullbekken.

46 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Videre kommer traseen i direkte konflikt med arkeologisk funnsted på Ullern. Funnet, spinnehjul og mulig spinnehjul eller emne til slikt, av bly, indikerer forhistorisk kvinnegrav eller spor etter bosetting. Videre ligger det på den syd-østligste åkerholmen på jorden, mellom Alternativ 1 og 2, en uavklart markert haug. Denne oppgis i Askeladden å være tvilsom som gravminne, men bør undersøkes. Funn av spinnehjul og mulig gravhaug indikerer potensialer for arkeologiske funn i og ved traseen. Alternativ 3 Siden alternativ 3 er en kombinasjon av alternativ 1 og 2 vises til beskrivelse i tekst over. Totalt kommer alternativ 3 i konflikt med flere kulturminner enn de andre alternativene. Alternativene går i felles trasé gjennom tunet og dyrket mark på Hundstad. I tillegg går de i hver sin trasé gjennom dyrket mark ved Ullern. Både Hundstad og Ullern har kulturmiljøets største konsentrasjoner av automatisk fredete kulturminner. Hoveddelen av dem er uavklart status. Traséalternativene over og ved Hundstad og Ullern har store og angivelige like store potensialer for å komme i direkte konflikt med uregistrerte automatisk fredete kulturminner i undergrunnen. Oppsummering av alternativene innenfor delstrekningen Alternativ 1 og 2 har middels/stor konflikt med kulturminner og kulturmiljø. Alternativ 2 har større konfliktgrad og omfang på kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 1. Alternativ 3 tilsvarer alternativ 1 fra Uåa til Herbergåsen og alternativ 2 omtrent fra området vest for Gulltjennmåsan og helt frem til Ullern. Alternativ 3 avviker fra de andre alternativene på en kort strekning gjennom skogsområdet ved Herbergåsen. Denne kombinasjonen gjør at alternativ 3 har større konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn de to andre alternativene

Delstrekning Linjenavn SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 47 6.4.5 Samlet vurdering for tema kulturmiljø Kort beskrivelse av verdi og konfliktgrad Sammenligning av alternativer 1 Alternativ 1 Kulturmiljøet har liten middels og lokal verdi Alternativ 2 Middels konflikt med kulturminner. Liten/middels konflikt med kulturmiljø Kulturmiljøet har liten/middels og lokal verdi. Middels konflikt med kulturminner. Middels konflikt med kulturmiljø. Alternativ 2 har større konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 1. 2 Alternativ 1 Kulturmiljøet har middels og regional verdi. Middels/stor konflikt med kulturminner. Stor konflikt med kulturmiljø. Alternativ 2 Kulturmiljøet har middels og regional verdi. Middels/stor konflikt med kulturminner. Middels/stor konflikt med kulturmiljø. Alternativ 1 har større konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 2. 3 Alternativ 1 Kulturmiljøet har middels og regional verdi. Stor konflikt med kulturminner. Middels konflikt med kulturmiljø. Alternativ 2 Kulturmiljøet har middels og regional verdi. Stor konflikt med kulturminner. Middels/stor konflikt med kulturmiljø. Alternativ 3 Kulturmiljøet har middels og regional verdi. Stor konflikt med kulturminner. Middels/stor konflikt med kulturmiljø. Alternativ 3 har større konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn de to andre alternativene. Alternativ 2 har større konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 1. Tabell 6 Samlet vurdering for tema kulturmiljø

48 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 6.5 Naturmiljø 6.5.1 Innledning Avgrensing av temaet Temaet omhandler naturtyper og artsforekomster som har betydning for dyr og planters levegrunnlag. Begrepet naturmiljø omfatter alle forekomster på land og i vann, og biologisk mangfold knyttet til disse. Naturmiljøet avgrenses til å omfatte naturens egenverdi og ikke dens funksjon og verdi for mennesker. I denne silingsrapporten inngår ikke geologiske elementer i temaet naturmiljø. Det er fokusert på skogsområder, ravinedaler og vassdrag. Åkerområder, plantefelt og andre artsfattige kulturer har som regel marginal verdi og er derfor ikke vurdert. Data for flaggermus har ikke vært tilgjengelig, og er derfor ikke hensyntatt i denne rapporten. Influensområdet Influensområdet defineres som det samlede området der vesentlige virkninger av den planlagte utbyggingen forventes å påvirke eksisterende naturmiljø. 6.5.2 Delstrekning 1. Nybakk-Tesiåsen Verdivurdering Verdisetting av de ulike delområdene er vist i kart under. Vurdering av konsekvenser for alternativene Det er svært lite som skiller de to alternativene for temaet naturmiljø på denne delstrekningen. Alternativ 2 er planlagt over et myrområde og en uberørt del av Nikevegravinen, og vil derfor ha større negativ påvirkning i denne delen av strekningen enn alternativ 1 som ligger parallelt med og nærmere dagens E16. Bygging av ny veg vil bli et stengsel av ravinesystemene, med mindre den legges på bro, som forutsatt, over alle raviner. I så tilfelle kan den bidra til økt ferdsel av vilt på tvers av vegnettet.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 49 Videre er alternativ 2 planlagt nord for dammene ved Rød gård og vil trolig påvirke dammene i noe mindre grad enn alternativ 1 som er i direkte berøring med dammene. Det forutsettes at overvann fra E16 vil ledes i eget system. Videre etter Rød går begge traseene over åpent jordbrukslandskap og i kanten av Tesiåsen. På denne strekningen har de tilnærmet lik påvirkning på naturmiljøet. Tabellen nedenfor viser verdien til lokalitetene, hvor stor påvirkningen vil være og hvilken effekt det sannsynligvis vil ha på naturmiljøet ved de forskjellige alternativene. Lokalitet Alternativ 1 Alternativ 2 nr navn verdi påvirkning konsekvens påvirkning konsekvens 1 Skogteig ved Nybakk 1 1 1 2 2 2 Nybakkravinen 2 2 4 2 4 3 A Furuskog/ og C myrområde/trekk 2 1 2 2 4 3B Nikevegravinen 2 2 4 2 4 3D Rød gård 3 2 6 1 3 3E Rød ravine 2 2 4 2 4 4, 5 og 7 Tesiåsen 2 1 2 1 2 6 Tesiravinen 2 2 4 1 2 Sum konsekvens 27 25 Tabell 7 Verdien av naturmiljøet er angitt på følgende skala: Liten verdi = 0, Liten til middels verdi = 1, Middels og middels til stor verdi = 2, Stor verdi = 3. Påvirkningen av tiltaket på naturmiljøet angis også med tredelt skala: 0) ingen/uvesentlig påvirkning, 1) vesentlig påvirkning, 2) sterk påvirkning. Konsekvensen tiltaket har på naturmiljøet er uttrykt som et produkt av: verdi x påvirkning. Høy poengsum indikerer stor negativ konsekvens.

50 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 6.5.3 Delstrekning 2. Tesiåsen-Uåa Verdivurdering Verdisetting av de ulike delområdene er vist i kart under. Vurdering av konsekvenser for alternativene Fra Tesiåsen går begge traseene langs åsen, ned Tesifallet videre over Vorma. På denne strekningen har de tilnærmet lik påvirkning på naturmiljøet. Øst for Vorma deler traseene seg og går på hver sin side av Hovinravinen. Alternativ 2 har størst negativ innvirkning på naturmiljøet fordi den krysser Hovinravinen. For resten av delstrekningen er traseene sammenfallende, og de har dermed lik påvirkning på naturmiljøet. Tabellen nedenfor viser verdien til lokalitetene, hvor stor påvirkningen vil være og hvilken effekt det sannsynligvis vil ha på naturmiljøet ved de forskjellige alternativene. Lokalitet Alternativ 1 Alternativ 2 nr navn verdi påvirkning konsekvens påvirkning konsekvens 9 Vestsidavegen 1 2 2 2 2 8b Tesidammen 3 0 0 0 0 8 Tesifallet 2 2 4 2 4 10a Vorma 2 2 4 2 4 10b Alle ved Hovingård 2 2 4 0 0 11b Hovinevja 2 0 0 0 0 11c Rakkestadjordet 2 0 0 1 2 11a Hovinravinen 2 0 0 2 4 12 Katterudravinen 2 2 4 2 4 13 Furutre/ Uvesund 2 2 4 2 4

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 51 Lokalitet Alternativ 1 Alternativ 2 nr navn verdi påvirkning konsekvens påvirkning konsekvens 14 Uvesund 1 2 2 2 2 48 Uåa 3 2 6 2 6 30 32 Poengsum konsekvens Tabell 8 Verdien av naturmiljøet er angitt på følgende skala: Liten verdi = 0, Liten til middels verdi = 1, Middels og middels til stor verdi = 2, Stor verdi = 3. Påvirkningen av tiltaket på naturmiljøet angis også med tredelt skala: 0) ingen/uvesentlig påvirkning, 1) vesentlig påvirkning, 2) sterk påvirkning. Konsekvensen tiltaket har på naturmiljøet er uttrykt som et produkt av: verdi x påvirkning. Høy poengsum indikerer stor negativ konsekvens. 6.5.4 Delstrekning 3. Uåa-Ullern Verdivurdering Verdisetting av de ulike delområdene er vist i kart under. Vurdering av konsekvenser for alternativene Traseene deler seg ved Herbergåsen, der alternativ 2 er planlagt gjennom skogteiger, vilttråkk og myrområder. Alternativ 1 går gjennom jordbrukslandskap frem til Herbergåsen der også trase 1 vil gå gjennom skog og myrområder. Øst for Skogbydavegen er det tre alternative traseer. Alle tre alternativer er planlagt gjennom Herbergåsen og vil ha negativ innvirkning på verdifulle naturområder. Alternativ 1 ligger lengst sør i planområdet og vil ikke berøre myrområdene sør for Gulltjenn. Øst for Holsvegen vil alternativ 2 og 3 gå tett innpå Gullbekken, dette kan føre til større negativ innvirkning på vassdraget enn alternativ 1 som krysser Dyståa lenger sør. Alle tre alternativene vil gi store utfordringer der veien skal krysse elven fordi den har et bredt vegetasjonsbelte og er meandrerende. Ved Hylterud har alle alternativene negativ effekt, fordi de krysser myrområdet nord for gården. Ved Ullernevja er alternativ 1 planlagt i kanten av bekkedraget, dette er svært uheldig for kantvegetasjonen og mulig utslipp fra vegen.

52 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Tabellen nedenfor viser verdien til lokalitetene, hvor mye de blir berørt og hvilken effekt veien sannsynligvis vil ha på naturmiljøet ved de forskjellige alternativene. Lokalitet Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 3 nr navn verdi påvirkninkveninkvens -ing kvens konse- påvirkn- konse- påvirkn konse- 49 Østbyravinen 2 2 4 2 4 2 4 15a Bygdevegen 2 0 0 2 4 artsrik vegkant 0 0 15b Bygdevegen 1 0 0 0 0 skogteig 0 0 15c Sulufjellet 1 0 0 2 2 0 0 17, 18 Gulltjennmåsan 2 0 0 2 4 (Fv. 482 nord) 0 0 16 Industrivegen 1 2 2 0 0 2 2 21, 22, 23 Gulltjennmåsan 2 2 4 2 4 2 4 20ab Hol 1 2 2 0 0 0 0 20c Gullbekken 2 0 0 2 4 1 2 19,24 Dyståa 2 2 4 2 4 2 4 25,26, 27 Hylterud 1 2 2 2 2 2 2 28,29,30 Bjørke turområde 1 2 2 2 2 2 2 44 og 32 a Ullernevja 2 2 4 1 2 1 2 24 32 22 Poengsum konsekvens Tabell 9 Verdien av naturmiljøet er angitt på følgende skala: Liten verdi = 0, Liten til middels verdi = 1, Middels og middels til stor verdi = 2, Stor verdi = 3. Påvirkningen av tiltaket på naturmiljøet angis også med tredelt skala: 0) ingen/uvesentlig påvirkning, 1) vesentlig påvirkning, 2) sterk påvirkning. Konsekvensen tiltaket har på naturmiljøet er uttrykt som et produkt av: verdi x påvirkning. Høy poengsum indikerer stor negativ konsekvens. 6.5.5 Samlet vurdering for tema naturmiljø Samlet sett for naturmiljøets vedkommende er det relativt små forskjeller mellom alternativene. Verdier som er satt for registrerte områder (Naturbase mfl.) sammenfaller med de verdivurderinger som er gjort i silingen. Flere tidligere ikke registrerte områder er vurdert og verdisatt i henholdt til kriteriene i håndbok 140. Området har flere vassdrag og raviner som har en bærende rolle i å opprettholde naturmangfoldet i området. Selv om flere av ravinene isolert sett har relativt beskjedent naturmangfold er de viktige for den økologiske "infrastrukturen" i planområdet. De alternative veglinjene vil krysse disse vannvegene i tilnærmet samme omfang, men på noe forskjellig sted. Et viktig funn fra dette innledende arbeidet er at det i de fleste tilfeller er minst like viktig hvordan vegen krysser, som hvor den krysser disse områdene. Avbøtende tiltak vil trolig ha stor betydning for å dempe effektene på naturmangfoldet.

Delstrekning 3 Alt 3 Alt 2 Alt 1 Delstrekning 2 Alt 2 Alt 1 Delstrekning 1 Alt 2 Alt 1 Strekning Linje SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 53 Beskrivelse av verdi og konfliktgrad Sammenligning av alternativene Alternativ 1 ligger tett opp til dagens trase i store deler av delstrekningen, men på grunn av et større tverrsnitt og de negative effektene av anleggsvirksomheten vil også dette alternativet ha negative konsekvenser. Det er liten forskjell på alternativene med tanke på belastningen på naturmiljøet. Begge traseene vil føre til redusert verdi for lokalitetene de krysser og avbøtende tiltak må iverksettes for opprettholdelse av naturmiljøet Alternativ 2 går på nordre side av Rød gård og vil kunne stenge for faunapassasjene rundt dammene på Rød gård, med unntak av dette er det lite som skiller alternativene. På de deler av strekningen der traseene ikke er sammenfallende, er alternativ 1 ikke i konflikt med områder kategorisert med stor verdi Begge alternativene er i konflikt med naturmiljøet i havnehagen, Tesifallet, Katterudravinen og Uåa. Alternativ 2 går i tillegg gjennom et beiteområde for rådyr og Hovinravinen. Alternativ 2 er lik som alt. 1, men går i tillegg tvers gjennom et beiteområde for rådyr vest for Hovin og Hovinravinen. Trase for alternativ 1 er plassert slik at den krysser store arealer med dyrka mark og ligger i hovedsak ikke over myrområder. Negativt er at dette alternativet krysser store deler av Ullernevja. Alle tre alternativ krysser områder som er viktige for naturmiljøet. Alternativ 3 har færrest negativer konfliktpunkter. Trase for alternativ 2 krysser flere større myrområder og flomutsatte områder. Dette er arealer som er viktige for naturmiljøet. Trase for alternativ 3 ligger tett opp til alt. 1 frem til Industrivegen ved Herbergåsen. Herfra krysser alt. 3 tvers over Gulltjennmåsan og er lik som alt. 2 fram til Ullern. Konfliktområdene er i hovedsak myrområdene. Tabell 10 Samlet vurdering av temaet naturmiljø.

54 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 6.6 Landbruk 6.6.1 Innledning Kort beskrivelse av området Ny E16 fra Nybakk til Ullern er planlagt gjennom et viktig område for matproduksjon i nasjonal sammenheng og med store arealbeslag av dyrka og dyrkbar jord av god kvalitet. Korn- og potetproduksjon dominerer, og det er lite husdyrhold basert på grasproduksjon, men det er en del svineproduksjon. Landbrukseiendommene er for det meste store og godt arronderte. Eiendommene drives profesjonelt, og det skjer en utvikling og intensivering av drifta gjennom nydyrking og drenering og området har således et potensiale for økt produksjon. Klimaet er gunstig for korn og potetproduksjon og det tas store avlinger. Området er preget av store løsmasseavsetninger med underliggende lag avsatt i sjøvann som marine leirer og med topplag avsatt i ferskvann som silt/sand. En del arealer har vært utsatt for betydelig erosjon ved utvasking til vassdrag og/eller store jordras og dette er avgjørende for hvilke løsmasser og jordarter som nå finnes i det øverste dyrkingslaget. Jordartstypen avgjør hvor i området det er mulig å dyrke poteter og hvor det er egnet for korn eller gras. Avgrensing av temaet Temaet landbruk omhandler dyrka og dyrkbar mark. I arealregnskapet som er utarbeidet inngår også blant annet egnet skogsareal som kan gjøres om til dyrka mark. Metode Influensområdet for temaet er avgrenset til områdene som vises i kartutsnitt. Ved befaringer i terrenget er det lagt særlig vekt på å vurdere om skogsareal kan dyrkes opp og hvilken kvalitet arealene vil oppnå etter oppdyrking. Klassifisering av landbruksarealene er basert på et vurderingssystem utarbeidet i et prosjekt gjennomført i søndre del av Østfold for verdiklassifikasjon av produksjonsgrunnlaget for jord- og skogarealene. Vurderingene er basert på biologisk produksjonspotensial og økonomisk betydning i landbruksproduksjon. Det er lagt til grunn føringer for nasjonal forvaltning av landbruksareal med vekt på å sikre arealgrunnlag for framtidig produksjon av mat og trevirke. Klassifikasjonssystemet fra Østfoldprosjektet er brukt som et overordnet system med utgangspunkt i arealressurskartene AR50 og arealene grupperes i stor, middels og liten verdi.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 55 6.6.2 Delstrekning 1. Nybakk-Tesiåsen Verdivurdering Verdisetting av ulike områder innenfor delstrekningen er vist i kart under. Vurdering av konsekvenser for alternativene Tabellen viser arealbeslag for dyrka og dyrkbar mark for de ulike alternativene. Arealene i tabellen er oppgitt i dekar (daa). Delstrekning 1 Dyrka mark (daa) Dyrkbar mark (daa) Sum Stor verdi Middels verdi Lav verdi Stor verdi Middels verdi Lav verdi Alternativ 1 231 6 0 46 0,8 0 283 Alternativ 2 204 10 0 67 4 0 286 Tabell 11 Tabellen viser beslag av dyrka mark og dyrkbar mark for delstrekning 1 Oppsummering av alternativene innenfor delstrekningen Konsekvensene for landbruk er tilnærmet lik for de to alternativene. Begge alternativene går hovedsakelig gjennom områder med stor verdi. 6.6.3 Delstrekning 2. Tesiåsen-Uåa Verdivurdering Verdisetting av ulike områder innenfor delstrekningen er vist i kart under.

56 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Vurdering av konsekvenser for alternativene Tabellen viser arealbeslag for dyrka og dyrkbar mark for de ulike alternativene. Arealene i tabellen er oppgitt i dekar (daa). Delstrekning 2 Dyrka mark (daa) Dyrkbar mark m(daa) Sum Stor verdi Middels verdi Lav verdi Stor verdi Middels verdi Lav verdi Alternativ 1 272 10 0 141 15 0 437 Alternativ 2 306 2 0 146 35 0 489 Tabell 12 Tabellen viser beslag av dyrka mark og dyrkbar mark for delstrekning 2 Oppsummering av alternativene innenfor delstrekningen Alternativ 1 beslaglegger minst areal på strekningen. Det skiller ca. 52 dekar på alternativ 1 og alternativ 2. Begge alternativene går hovedsakelig gjennom områder med stor verdi. 6.6.4 Delstrekning 3. Uåa-Ullern Verdivurdering Verdisetting av ulike områder innenfor delstrekningen er vist i kart under.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 57 Vurdering av konsekvenser for alternativene Tabellen viser arealbeslag for dyrka og dyrkbar mark for de ulike alternativene. Arealene i tabellen er oppgitt i dekar (daa). Delstrekning 3 Dyrka mark (daa) Dyrkbar mark (daa) Sum Stor verdi Middels verdi Lav verdi Stor verdi Middels verdi Lav verdi Alternativ 1 297 0 0 205 14 18 534 Alternativ 2 199 0 0 169 8 107 483 Alternativ 3 293 0 0 210 25 22 550 Tabell 13 Tabellen viser beslag av dyrka mark og dyrkbar mark for delstrekning 3 Oppsummering av alternativene innenfor delstrekningen Alternativ 2 beslaglegger minst areal på strekningen. Denne beslaglegger 67 dekar mindre enn alternativ 3, og 51 dekar mindre enn alternativ 1. Alle alternativene går hovedsakelig gjennom områder med stor verdi, men alternativ 2 går også gjennom en del områder med lav verdi.

Delstrekni ng Linjenavn 58 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 6.6.5 Samlet vurdering for tema landbruk Sammenligning av alternativer 1 Alternativ 1 Konsekvensene for landbruk er tilnærmet lik for de to alternativene. Begge alternativene går hovedsakelig gjennom områder med stor verdi. Alternativ 2 2 Alternativ 1 Alternativ 1 beslaglegger minst areal på strekningen. Det skiller ca. 52 dekar mellom de to alternativene. Begge alternativene går hovedsakelig gjennom områder Alternativ 2 med stor verdi. 3 Alternativ 1 Alternativ 2 Alternativ 2 beslaglegger minst areal på strekningen. Denne beslaglegger 67 dekar mindre enn alternativ 3, og 51 dekar mindre enn alternativ 1. Alle alternativene går hovedsakelig gjennom områder med stor verdi, men alternativ 2 går også gjennom en del områder med lav verdi. Alternativ 3 Tabell 14 Viser samlet vurdering for temaet landbruk

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 59 7 Arealutvikling 7.1 Innledning For dette temaet gjøres en vurdering av i hvilken grad de ulike alternativene støtter eller motvirker vedtatt arealutvikling i kommunene med utgangspunkt i gjeldende kommuneplan i de ulike kommunene: Kommuneplanens arealdel for Ullensaker kommune ble vedtatt mars 2009 og gjelder for perioden 2008-2020. Kommuneplanens arealdel for Nes kommune ble vedtatt i desember 2005 og gjelder for perioden 2005-2017. Kommuneplanens arealdel for Sør-Odal kommune gjelder for perioden 1991 2003 Det arbeides nå med revisjon av kommuneplanens arealdel i alle tre kommuner. Det har vært kontakt med Nes kommune for ytterligere opplysninger angående arealutvikling i kommunen. Det har ikke vært kontakt med Ullensaker kommune angående dette temaet. I gjeldende kommuneplaner i alle kommunene er vedtatt korridor for ny E16 som firefelts veg vist i plankartet. Det ikke lagt opp til ny arealutvikling rundt noen av toplankryssene for E16. Alternativ 2 var ikke kjent da kommuneplanene ble utarbeidet. I vurderingene ses det også på hvorvidt alternativene vil føre til utbyggingspress i områder som er avsatt til andre formål, eller hvor det er lite ønskelig å bygge ut grunnet det endrede trafikkmønsteret en utbygging vil skape. Temaet er begrenset til å omhandle arealutvikling i forbindelse med lokalisering av toplankryssene. Der kryssplassering er lik for alternativene, omtales ikke temaet. 7.2 Delstrekning 1 Nybakk-Tesiåsen Plassering av kryss er likt i alternativ 1 og 2 både på Nybakk og ved Tesiåsen og omtales derfor ikke. 7.3 Delstrekning 2 Tesiåsen-Uåa 7.3.1 Innledning Området vest for fv. 177 ved Vormsund er i gjeldende kommuneplan markert som "Område for viktig kulturlandskap " (horisontal skravur). Esvald Miljøpark ligger 3,7 km fra dagens E16. I revisjon av kommuneplanens arealdel, er det ønskelig å utvide eksisterende offentlig formål. Det er også kommet innspill om en videreutvikling av området med næringsvirksomhet tilknyttet eksisterende anlegg

60 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Figur 17 Utsnitt fra gjeldende kommuneplan i Nes kommune ved Vormsund. (Rød linje i kartet viser planlagt trase for E16 fra kommunedelplanen) 7.3.2 Alternativ 1 I alternativ 1 vil nytt kryss ligge mellom Hovin gård og nordre del av golfbanen. Dette vil da komme tett inntil eksisterende boligbebyggelse. Ny veg kan medføre press på utbygging av områdene inntil E16-krysset, og dermed press på viktig kulturlandskap mellom fv. 177 og Vorma. Avstand til Esvald Miljøpark er ca. 2,8 km, noe som gir kortere transportavstander mellom miljøparken og ny E16 enn i dagens situasjon. 7.3.3 Alternativ 2 Alternativ 2 går litt lenger nord enn alternativ 1, og nytt kryss vil ligge vest for Arnestad gård. Når det gjelder press på utbygging av områdene inntil E16-krysset, vil det i dette alternativet medføre større ulemper for viktig kulturlandskap mellom fv. 177 og Vorma. Det er mulig at utbyggingspresset vil bli mindre ved alternativ 2 enn alternativ 1 som ligger mer sentralt i forhold til Vormsund. Avstand til Esvald miljøpark er ca. 2,3 km, dvs. 0,5 km kortere veg mellom miljøparken og ny E16 enn alternativ 1. 7.3.4 Sammenligning av alternativene I kommuneplanen er det ikke lagt inn framtidige utbyggingsområder ved planlagte toplanskryss for E16 utenom det som er sagt om Esvald-området. Det er derfor vanskelig å si noe om alternativene bygger opp under kommunens ønsker for arealutviklingen i området. Næringsområder i Vormsund er

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 61 primært lokalisert på vestre side av Vorma, langs eksisterende E16 og med krysset på Stein som viktigste tilknytning til ny E16. Det er i utgangspunktet ikke tenkt nye områder utover dette. En mulig utvikling av tettstedet kan være at arealet mellom eksisterende tettbebyggelse og alternativ 1 kan avsettes til framtidig byggeområder. Alternativ 2 ligger antakelig for langt unna eksisterende tettbebyggelse til at området bør bygges ned. Dette vil kunne medføre spredt utbygging framfor en samlet utbygging. 7.4 Delstrekning 3 Uåa-Ullern 7.4.1 Innledning Det er avsatt areal til framtidig industri/næringsområder ved Herbergåsen både nord for eksisterende industriområde og et område sør for dagens E16. Nes kommune har signalisert at de ønsker å styrke næringsutviklingen i området ved Herbergåsen. Det er ønskelig å opprettholde næringsområdene som ligger inne i gjeldende plan, samt å se på muligheten for å avsette ytterligere areal til næringsområder. Når det gjelder boligfelt, er det avsatt et område ved Bjertnes hvor det kan bygges ca. 350 boliger totalt. Det er i dag bygget ca. 60 boliger, og tilrettelagt infrastruktur som vil dekke et større område. Nes kommune ønsker å videreføre dette i ny kommuneplan. I Opakermoen er det tenkt fortetting i sentrumsområdet. Kommunen ser også på muligheten for lokalisering av ny skole i området ved krysset med fv. 482 (veg ned til Funnefoss). Skogsområdet nord på Herbergåsen på østre side av fv. 408 (Gulltjennmåsan) er markert som "Område for viktige naturvern- og viltinteresser " (skrå skravur på arealplankartet)". Skogsområdet øst for næringsområdet ved Herbergåsen er markert som "Område for Naturvern og friluftsinteresser" (vertikal skravur på arealplankartet). Figur 18 Utsnitt fra gjeldende kommuneplan i Nes kommune ved Opakermoen (Rød linje i kartet viser planlagt trase for E16 fra kommunedelplanen)

62 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 7.4.2 Alternativ 1 og 3 Alternativ 1 og 3 er sammenfallende fram til fv. 482 Skogbygdavegen. Videre østover går begge alternativ like nord for eksisterende næringsområde på Herbergåsen og gjennom felt avsatt til fremtidig næring. Kryssplassering i skogsområde vest for eksisterende Skogbygdavegen vil gi kort avstand mellom planlagte utbyggingsområder og E16. I tillegg kan det legges til rette for at områdene i nærheten av E16-krysset, for eksempel restareal mellom E16 og dagens veg benyttes til næringsutvikling. 7.4.3 Alternativ 2 Alternativ 2 går ved Gulltjennmåsan og kryss med E16 ligger over 1 km nord for næringsområdet og de planlagte utbyggingsområdene på Herbergåsen. Kryssplassering medfører noe lengre avstander mellom planlagte utbyggingsområder og E16. Ny veg vil kunne medføre utbyggingspress inntil E16-krysset, det vil si press mot viktige naturvernområder som ligger mellom eksisternende og ny E16. 7.4.4 Sammenligning av alternativene Alternativ 1 og 3 bygger opp under ønsket arealutvikling i området. Alternativ 2 vurderes til å ligge for langt unna eksisterende og framtidige næringsområder på Herbergåsen til at det er gunstig med en framtidig utbygging av dette området. Alternativ 1 og 3 legger også bedre til rette for boligutbygging på Opakermoen og Bjerntes, bl.a. med tanke på kollektivtrafikkbetjening.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 63 8 Sammenstilling av prissatte og ikke prissatte konsekvenser 8.1 Innledning I dette kapitlet gjøres en sammenstilling av de prissatte og ikke prissatte konsekvensene basert på de tematiske vurderingene som er beskrevet i de foregående kapitlene. Det alternativet som kommer best ut innenfor det enkelte tema er markert med + tegn, mens det minst fordelaktige alternativet markeres med tegn for samme tema. Det presiseres at + i denne sammenhengen ikke nødvendigvis er ensbetydende med at alternativet er positiv for lokalmiljøet eller samfunnet. Markering med + og må ses i sammenheng med at alternativene sammenlignes med hverandre. Sammenstillingen er vist for hver delstrekning og med en oppsummering i tabell til slutt. 8.2 Delstrekning 1 Nybakk Tesiåsen Alternativene vurderes som like for temaene landbruk, nærmiljø og friluftsliv, naturmiljø, arealutvikling og luftkvalitet. Alternativ 1 + mindre konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 2 - medfører støyulemper for flere boliger enn alternativ 2 - landskapstilpasning er mer utfordrende enn i alternativ 2 fordi parallelføring langs dagens vegstrekning gir bred vegkorridor og visuell barriereeffekt - mindre god reiseopplevelse - høyest investeringskostnad Alternativ 2 + medfører støyulemper for færre boliger enn alternativ 1 + bedre landskapstilpasning enn alternativ 1 langs dagens vegstrekning + god reiseopplevelse + lavest investeringskostnad - større konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 1 8.3 Delstrekning 2 Tesiåsen - Uåa Alternativene er likt vurdert for temaene arealutvikling og luftkvalitet. Alternativ 1 + medfører et mindre arealbeslag av verdifull landbruksareal enn alternativ 2 (beslaglegger ca. 52 dekar mindre) + god reiseopplevelse + vurderes som mindre negativt for naturmiljø enn alternativ 2 på grunn av konflikt med færre verdifulle områder

64 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN - medfører støyulemper for flere boliger enn alternativ 2 - landskapstilpasning er mer utfordrende enn i alternativ 2, spesielt med hensyn til toplankryss og nærføring til bebyggelse - større konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 2 - vurderes som mer negativt for nærmiljø og friluftsliv enn alternativ 2 - høyest investeringskostnad Alternativ 2 + medfører støyulemper for færre boliger enn alternativ 1 + gir mulighet for bedre landskapstilpasning enn alternativ 1, spesielt med hensyn til toplankryss og nærføring til bebyggelse + god reiseopplevelse + vurderes som mindre negativt for nærmiljø og friluftsliv enn alternativ 1 + små forskjeller mellom alternativene mht. nærmiljø og friluftsliv, men alternativ 2 vurderes å komme best ut av de to alternativene + har mindre konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 1 + har lavest investeringskostnad - medfører et større arealbeslag av verdifull landbruksareal enn alternativ 1 - vurderes som mer negativt for naturmiljø enn alternativ 1 på grunn av konflikt med flere verdifulle områder 8.4 Delstrekning 3 Uåa - Ullern Alternativene vurderes som like for temaet luftkvalitet og landskapsbilde (når det gjelder vegen sett fra omgivelsene.) Alternativ 1 + god reiseopplevelse + mindre konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 2 og 3. + lavest investeringskostnad + bygger opp under ønsket arealutvikling i området - medfører et større arealbeslag av verdifull landbruksareal enn alternativ 2 og et mindre arealbeslag enn alternativ 3 - medfører støyulemper for flere boliger enn alternativ 2, men likt som i alternativ 3 - små forskjeller mellom alternativene når det gjelder nærmiljø og friluftsliv, men alternativ 1 vurderes å komme dårligst ut av de tre alternativene - har flere negative konfliktpunkter når det gjelder naturmiljø enn alt. 3 Alternativ 2 + medfører et mindre arealbeslag av verdifull landbruksareal enn alternativ 1 og 3 (beslaglegger ca. 67 dekar mindre enn alternativ 3, og 51 dekar mindre enn alternativ 1)

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 65 + medfører støyulemper for færre boliger enn alternativ 1 + små forskjeller mellom alternativene når det gjelder nærmiljø og friluftsliv, men alternativ 2 vurderes noe bedre enn alternativ 1og likt som alt. 3 - mindre god reiseopplevelse - større konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn alternativ 1, men mindre enn alt.3 - flere negative konfliktpunkter når det gjelder naturmiljø enn alt. 3 - vurderes til å ligge for langt unna eksisterende og framtidige næringsområder på Herbergåsen, og vil derfor i mindre grad bygge opp under ønsket arealutvikling - høyest investeringskostnad Alternativ 3 + god reiseopplevelse + små forskjeller mellom alternativene når det gjelder nærmiljø og friluftsliv, men alternativ 3 vurderes noe bedre enn alternativ 1 og likt som alt. 2 + har færrest negative konfliktpunkter når det gjelder naturmiljø. + bygger opp under ønsket arealutvikling i området - medfører et større arealbeslag av verdifull landbruksareal enn alternativ 1 og 2 - medfører støyulemper for flere boliger enn alternativ 2, men likt som i alternativ 1 - større konfliktgrad med kulturminner og kulturmiljø enn de to andre alternativene - nest lavest investeringskostnad 8.5 Felles for alternativene De tre alternativene er forholdsvis like trafikalt sett også når det gjelder trafikantnytte, noe som skyldes at kryssplassering og veglengder er omtrent lik i de tre alternativene. For alle alternativene overføres det mest av trafikken til ny veg slik at det blir lite trafikk igjen på eksisterende E16. 8.6 Oppsummeringstabell Tabellen under viser en samlet oppstilling av hvilket alternativ som er minst konfliktfylt for de ulike temaene på delstrekningene. For investeringskostnader vises alternativ med lavest investeringsbehov For temaet støy vises alternativ med færrest støyutsatte For temaene landskapsbilde, nærmiljø- og friluftsliv, kulturmiljø og naturmiljø vises alternativet som er minst konfliktfylt For temaet landbruk vises alternativ som beslaglegger minst landbruksareal For temaet arealutvikling vises alternativ som bygger opp under ønsket arealutvikling

66 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN For noen tema er flere enn ett alternativ vurdert som det beste. Begge alternativ er da vist i tabellen. Delstrekning Tema Trafikkfordeling og trafikantnytte 1 2 3 Alt. vurderes som like Investeringskostnader Alt. 2 Alt. 2 Alt. 1 Støyutsatte / innløste boliger Luftkvalitet Alt. 2 Alt. 2 Alt. 2 Alt. vurderes som like Landskapsbilde Alt. 2 Alt. 2 Alt. 1 Alt. 3 Nærmiljø og friluftsliv Alt. vurderes Alt. 2 Alt. 2 som like Alt. 3 Kulturmiljø Alt 1 Alt 2 Alt 1 Naturmiljø Landbruk Alt. vurderes som like Alt. vurderes som like Alt. 1 Alt. 3 Alt. 1 Alt. 2 Arealutvikling Alt. vurderes som like Alt. 1 Tabell 15 Viser samlet vurdering for alle tema Alt. 3

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 67 9 Drøfting og anbefaling av alternativ 9.1 Innledning I dette kapittelet drøftes og sammenlignes alternativene, og det gis en anbefaling av hvilket alternativ Statens vegvesen mener bør videreføres i reguleringsplanen. Viktige føringer for drøfting og anbefaling av alternativ er prosjektets overordnete mål nevnt under pkt. 9.2.1. Føringer gitt av Miljøverndepartementet i forbindelse med tidligere planarbeid for E16 skal også vektlegges. I tillegg vil også de berørte kommunenes ønsker bli vektlagt. Med dette som utgangspunkt vil enkelte av temaene vektlegges mer enn andre. Dette gjelder særlig temaene landbruk, nærmiljø og arealutvikling. På hver delstrekning er det begrunnet hvorfor vi mener det er riktig å gå videre med reguleringsplan med konsekvensutredning for det anbefalte alternativet. 9.2 Målsettinger og føringer for prosjektet 9.2.1 Overordnete målsettinger De viktigste målsettingene for prosjektet er: bedre trafikksikkerheten bedre framkommeligheten og vegens transportfunksjon bedre miljøet for de som bor langs vegen og i nærområdet Trafikksikkerhet Bygging av ny firefelts E16 bidrar til å øke trafikksikkerheten på alle delstrekningene. Med bakgrunn i detaljeringsnivået veglinjene har på dette stadiet, vurderes alternativene som like når det gjelder trafikksikkerhet. De viktigste elementene som bidrar til bedre sikkerhet er toplankryss og fysisk adskilte kjørebaner på ny veg, samt reduksjon av trafikk og dermed trafikkfarlige situasjoner på eksisterende veg. Alle alternativene medfører bedre og sikrere forhold for myke trafikanter. Framkommelighet og transportfunksjon Kjørende Alle alternativene medfører større kapasitet og kortere reisetid på hovedvegen. Det er liten forskjell mellom alternativene på alle delstrekningene. Dette fordi lengden på ny veg og plasseringen av kryss er forholdsvis lik for alternativene på de ulike delstrekningene. Kjørende som skal inn på hovedvegen får bedre forhold. Myke trafikanter Alle alternativene medfører bedre fremkommelighet for myke trafikanter da det skal tilrettelegges for dette på eksisterende veg. Kollektivtrafikk Selv om bussene i hovedsak vil kjøre på eksisterende veg også i fremtiden, er det noe forskjell på alternativene med hensyn til mulig ekspressbussbetjening på ny veg, bygging av innfartsparkering, bussterminaler m.v. Fremkommeligheten på eksisterende veg blir bedre.

68 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Bomiljøet langs ny og gammel E 16 Alle alternativene bidrar til å redusere trafikkbelastningen på dagens E16 og dermed forbedre bomiljøet langs eksisterende veg både når det gjelder støy og andre nærføringsulemper. Med hensyn til støy langs ny E16 vil alternativene være noe forskjellig når det gjelder støyutsatte boliger. 9.2.2 Føringer fra Miljøverndepartementet Miljøverndepartementet har i forbindelse med tidligere planarbeid for E16 gitt føringer for planarbeidet. I planlegging av ny E16 skal det være fokus på å unngå nedbygging av dyrka mark og på å redusere ulempene tiltaket vil påføre nærmiljøet. Nedbygging av dyrka (og dyrkbar) mark Alternativene er ulike med hensyn til forbruk av dyrka og dyrkbar mark. Det er ikke vurdert om alternativene er forskjellige med hensyn til oppdeling/arrondering av eiendommer. Nærmiljø Alternativene er ulike med hensyn til ulemper for nærmiljøet. Med ulemper for nærmiljø menes støy, luftforurensing og barrierevirkning for bomiljø, skoler, barnehager og andre institusjoner, samt friluftsliv. 9.2.3 Føringer fra kommunene Statens vegvesen vil også vektlegge innspill og ønsker fra kommunene når det gjelder ønsket arealutvikling. Gjennom planarbeidet så langt er det ført diskusjoner med kommunene om løsninger og hvordan disse forholder seg til ønsket arealutvikling. Det er spesielt kryssplassering som er av betydning for arealutviklingen i kommunene. Dette kan føre til konflikt med føringer nevnt ovenfor, og det må på dette stadiet av prosjektet gjøres skjønnsmessige avveininger mellom de ulike kriteriene. Det er uansett vanskelig nå å gi en kvantitativ sammenligning mellom de forskjellige temaene. Arealutvikling Ny E16 vil påvirke arealutviklingen både i og utenfor planområdet. Vegen vil gi mer effektive forbindelser, noe som vil virke positivt både på næringsetablering og pendlerbosetting. Alternativene er ulike med hensyn til konsekvenser for arealutvikling. Dette gjelder spesielt kryssenes plassering i forhold til eksisterende eller planlagt arealutvikling. 9.2.4 Innspill til planprogrammet I forbindelse med offentlig ettersyn av forslag til planprogram, kom det inn en del innspill som har hatt betydning for utforming og vurdering av alternativene. Dette gjelder både innspill fra offentlige etater, lokale lag og foreninger og private, der det har kommet synspunkter på både konsekvenser av de ulike alternativer og andre forhold som er viktig å ta hensyn til ved valg av trase. 9.3 Drøfting av alternativene Statens vegvesen har med bakgrunn i de målsettinger og føringer som gjelder for prosjektet, og på grunnlag av de konsekvensene som er beskrevet i de temavise notater og i denne silingsrapporten, gjennomført en vurdering og drøfting av alternativene på de tre delstrekningene. Det er også avholdt arbeidsmøte med deltakere fra Ullensaker kommune, Nes kommune og Sør-Odal kommune.

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 69 Delstrekning 1: Nybakk Tesiåsen Figur 19 Oversikt over alternativer på delstrekning 1 På strekningen Nybakk Tesiåsen er alternativ 2 som går lengst nord - bedre enn alternativ 1 med hensyn til de fleste vurderte tema. Støy og nærmiljøulemper: Det er relativt stor forskjell på alternativene med hensyn til vegtrafikkstøy og antall boliger som blir utsatt for støy, både langs ny og gammel veg. Støyberegningene viser at for alternativ 1 blir 25 boliger liggende i rød sone og 120 i gul sone. Tilsvarende tall for alternativ 2 er 20 og 80. Det er da tatt hensyn til støy også fra trafikk som blir liggende igjen på eksisterende veg mellom Nybakk og Fuglefjellvegen. Det er i støyberegningene ikke tatt hensyn til mulige støyreduserende tiltak som vil bli gjennomført. Av boliger som blir liggende i røde støysone må trolig 5-6 av disse rives i alternativ 2. Tilsvarende for alternativ 1 er 2 3 hus. Landskapsbilde: Med hensyn til landskapstilpassing/reiseopplevelse er alternativ 2 bedre enn alternativ 1. Kulturminne/kulturmiljø: Når det gjelder tema kulturmiljø er alternativ 2 noe mer konfliktfylt enn alternativ 1, men forskjellen er ikke stor. Byggekostnader: Alternativ 2 medfører også lavere byggekostnader enn alternativ 1. Landbruk: Alternativene anses som likeverdige med hensyn på beslaglegging av dyrka og dyrkbar mark. Naturmiljø: Det er små forskjeller mellom alternativene Arealutvikling: Det er ingen forskjell i kryssplasseringen for de to alternativene, og det er dermed ingen forskjeller mellom alternativene Etter en samlet vurdering er forskjellene med hensyn til støy og nærføring avgjørende for valg av alternativ. For de øvrige temaene er det små forskjeller mellom alternativene, men også for disse kommer alternativ 2 ut som noe bedre enn alternativ 1. Statens vegvesen anbefaler at alternativ 2 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på delstrekning 1, Nybakk - Tesiåsen.

70 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Delstrekning 2: Tesiåsen Uåa Figur 20 Oversikt over alternativer på delstrekning 2 På strekningen Tesiåsen - Uåa er også alternativ 2 som går lengst nord - bedre enn alternativ 1 med hensyn til de fleste vurderte tema. Landbruk: Alternativ 2 medfører at det går med ca. 26 dekar mer dyrka mark enn ved alternativ 1. Tar en med areal som er dyrkbart blir forskjellen større, ca. 52 dekar. Støy og nærmiljøulemper: Når det gjelder vegtrafikkstøy og antall boliger som blir utsatt for støy, viser beregningene at flere boliger blir liggende i rød og gul sone ved alternativ 1 enn i alternativ 2. Antall boliger for alternativ 1 er 8 i rød sone og 41 i gul sone. Tilsvarende tall for alternativ 2 er 4 og 32. (Det er i støyberegningene ikke tatt hensyn til mulige støyreduserende tiltak) Alternativ 1 vil også medføre en betydelig barriere og andre nærføringsulemper for bomiljøet i området ved Hovin gård/ringsbyvegen. Flere hus må sannsynligvis rives i kryssområdet. Alternativ 2 går også lengre unna golfbanen enn alternativ 2. Landskapsbilde: Alternativ 2 er bedre enn alternativ 1 med hensyn til muligheter for god landskapstilpassing da det ligger lavere og mindre eksponert i terrenget. I alternativ 1 vil krysset på Hovin bli liggende på en høyde og være dominerende i landskapet. Kulturminne/kulturmiljø: Begge alternativene skjærer gjennom kulturmiljøene både vest og øst for Vorma. Alternativ 2 har noe mindre negativ konsekvens for viktige kulturmiljø-/landskap på østsiden av Vorma. Naturmiljø: Alternativ 2 er noe mer konfliktfylt enn alternativ 1, men forskjellene er små. Byggekostnader: Alternativ 1 er beregnet til å bli ca. 30 mill. dyrere enn alternativ 2. Arealutvikling: Toplanskryss ved Eidsvollvegen (fv 177) ligger noe nærmere Vormsund i alternativ 1 enn alternativ 2. Dette vil kunne ha noe effekt på arealutviklingen rundt krysset. Det er likevel relativt liten forskjell mellom alternativene. I den samlede vurderingen er ulempene for landbruket mindre vektlagt enn ulempene ny veg påfører nærmiljøet og bebyggelsen ved Hovin og golfbanen. Dette betyr at alternativ 2 anses som bedre enn alternativ 1. For øvrig er alternativ 2 mer gunstig med hensyn til geotekniske forhold. Dette er ikke omtalt i de fremlagte temanotatene, men vil like fullt være premissgivende for valg av trase. Særlig går dette på

SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 71 fundamenteringsforholdene for bru over Vorma. I traseen for alternativ 2 er mindre avstand ned til fjell enn ved alternativ 1. Etter en samlet vurdering der hensynet til støy og nærmiljø og geotekniske forhold, har veid mest, anbefaler Statens vegvesen at alternativ 2 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på delstrekning 2, Tesiåsen Uåa. Delstrekning 3: Uåa Ullern Figur 21 Oversikt over alternativer på delstrekning 3 På strekningen Uåa - Ullern er det tre alternative linjer med relativt små konsekvensforskjeller for de fleste tema slik at ingen av alternativene peker seg ut som det klart beste. Konsekvensene innenfor det enkelte tema er også til dels betydelig forskjellige vest for Herbergåsen og øst for Herbergåsen. Landbruk: Alternativ 2 kommer best ut når det gjelder forbruk av dyrka/dyrkbar mark fordi alternativet går gjennom flere områder med lav verdi enn de andre alternativene. Alternativet medfører at det går med ca. 50 dekar mindre dyrka og dyrkbar mark enn ved alternativ 1 og ca. 67 dekar mindre enn alt. 3. Tar en med myrområdene (Gulltjennmåsan) blir arealforskjellen mellom alternativ 2 og alternativ 1/3 mindre. (En del av areal vurdert som dyrkbart langs alt. 1/3 er i kommuneplanen avsatt til utbyggingsformål) Øst for Herbergåsen ansees alternativ 2/3 bedre enn alternativ 1 med hensyn til jordkvalitet, produksjonsmuligheter og arrondering. Skogsområdene nordover fra Herbergåsen er et viktig jaktområde og inngår i Skogbygda elgvald. Alternativ 2 vil dele opp dette utmarksområdet på en mer ugunstig måte enn alternativ 1 og 3. Støy og nærføringsulemper: På strekningen Uåa-Herbergåsen kommer alternativ 2 best ut når det gjelder støy og nærføring. Øst for Herbergåsen kommer alternativ 2/3 best ut. Støyberegningene for hele strekningen viser at en del flere hus blir liggende i rød og gul sone ved alternativ 1 i forhold til alternativ 2 og 3. Antall boliger for alternativ 1 er 5 i rød sone og 106 i gul sone. Tilsvarende tall for alternativ 2 og 3 er henholdsvis 4 i rød sone og 67 og 81 i gul sone. Det er i støyberegningene ikke tatt hensyn til mulige støyreduserende tiltak, og det må bemerkes at veglinjen forbi de mest utsatte områdene (Østby/Bollerudbråten) vil ligge i en betydelig skjæring som legger til rette for gode støyredusernde tiltak. Landskapsbilde: Alternativ 1 og 3 er noe bedre enn alternativ 2 når det gjelder landskapstilpassing og reiseopplevelse. Forskjellene er små.

72 SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN Kulturminne/kulturmiljø: Alternativ 3 er noe mer konfliktfylt enn alternativ 1 og 2. Naturmiljø: Alternativ 3 er noe bedre enn de andre, men forskjellen er ikke stor. Byggekostnader: Alternativ 1 er kalkulert til å være billigst, alternativ 2 ca. 30 mill. kr. dyrere enn alternativ 1, og alternativ 3 ca. 20 mill. dyrere enn alternativ 1 Byggetrinn: Det er i NTP forutsatt at strekningen fra Nybakk til Herbergåsen skal bygges ut i et første byggtrinn. Det må derfor etableres en midlertidig forbindelse mellom ny og eksisterende veg ved Herbergåsen. Alternativ 1/3 vil gjøre det mye enklere å etablere en slik forbindelse enn ved valg av alternativ 2. Dette har både en rent prosjektøkonomisk side og medfører også ekstra inngrep i naturog landbruksarealer. Arealutvikling: Ved Herbergåsen skiller alternativ 2 seg fra alternativene 1 og 3 ved at veglinje/- toplanskryss ligger i skogsområdet ved Gulltjennmåsan, relativt langt fra eksisterende veg. Alternativ 1 og 3 bygger opp under ønsket arealutvikling i området. Alternativ 2 vurderes til å ligge for langt unna eksisterende og framtidige næringsområder på Herbergåsen, og vil derfor i mindre grad bygge opp under ønsket arealutvikling. Dette gir dårligere tilgjengelighet generelt og bygger ikke opp under ønsket arealutvikling i kommunen i samme grad som alternativ 1 og 3. I disse ligger veglinje og kryss nærmere området Opakermoen/Herbergåsen/Bjertnes, der det i følge kommunens arealplan skal satses på videre boligog næringsutbygging. Alternativ 1 og 3 gir disse områdene en god tilknytning til ny hovedveg. Alternativ 2 kan for øvrig medføre en fare for uønsket utbyggingspress i hele området mellom eksisterende veg/næringsområde og nordover mot ny E16. Dette vil i så fall medføre forbruk av enda mer dyrkamark og dyrkbar skogsmark. Alternativ 2 gir også mindre fleksible muligheter for kollektivtrafikken enn alternativ 1 og 3, særlig med tanke på eventuell fremtidig ekspressbusskjøring på ny E16. Det er ønskelig at et kollektivknutepunkt ligger nær både ny og gammel veg, bolig- og næringsarealer. Alternativ 1/3 legger også til rette for en mulig korttidshvileplass for tungtransporten samt andre vegservicetilbud, innenfor arealer avsatt til næring i kommuneplanen. På denne delstrekningen har hensynet til nåværende og ønskelig arealutvikling, tilgjengelighet og andre transportmessige forhold, blitt tillagt større vekt enn forbruk av dyrka-/dyrkbar mark og antall støyutsatte boliger. Det ligger godt til rette for effektive støytiltak. Hensynet til en trinnvis utbygging, slik NTP legger opp til, er også med i totalvurderingen. Statens vegvesen anbefaler på dette grunnlag at alternativ 3 legges til grunn for utarbeidelse av reguleringsplan på delstrekning 3, Uåa Ullern. Anbefalt alternativ på delstrekningene er vist i figur under.

Figur 22 Anbefalt alternativ for E16 Nybakk-Ullern SILING AV ALTERNATIVER FOR STREKNINGEN NYBAKK-ULLERN 73