Lier kommune SAKSFREMLEGG Sak nr. Saksmappe nr: 2013/42 Til behandling i: Arkiv: F01 Saksbehandler: Christina Møllebro Saksnr Utvalg Møtedato Helse-, sosial- og omsorgsutvalget Kommunestyret Bosetting av flyktninger 2016 2017 og inkluderingstiltak Rådmannens forslag til vedtak: Lier kommune bosetter 55 flyktninger i 2017. Dette innebærer at vedtak av 1. desember 2015 (på 56 flyktninger, hvorav minst 4 er enslige mindreårige) er endret. Denne saken gir en status over bosetting av flyktninger i 2016 og forslag til bosettingsvedtak for 2017 på bakgrunn av anmodning fra Mangfold og integreringsdirektoratet (IMDI) av 10.10.2016. Saksfremlegget har også en del 2 med presentasjon av iverksatte og nye tiltak for inkludering av bosatte flyktninger og oversikt som beskriver økonomien. Dette er informasjon som har vært etterspurt ved tidligere behandlinger. Del 3 gir en kort oversikt over økonomien vedrørende integrering av flyktninger. Sammendrag På bakgrunn av en reduksjon i antall asylmottakere til Norge, har myndighetene nedjustert behovet for bosettinger både i forhold til tilleggsanmodningen sin for 2016 og i anmodning for 2017. Med dette som bakgrunn vurderer rådmannen at det ikke lengre er behov for oppfølgning av tilleggsanmodning for 2016. Lier kommunen bes nå om å bosette 55 flyktninger i 2017, hvorav 4 er enslige mindreårige, herav 2 under 15 år. Rådmannen foreslår at Lier kommune imøtekommer myndighetenes anmodning om bosetting av 55 flyktninger i 2017, men uten å fastsette antall bosettinger av enslige mindreårige inntil man har en avklaring på forslag om endringer av finansieringen i statsbudsjettet.
Lier kommune har etablert to nye bofellesskap, og har god kapasitet til å ta inn enslige mindreårige (EMI). Staten har imidlertid ikke kunnet fylle opp plassene, og Lier kommune står derfor med unyttede ressurser. Saken viser at det gjøres et stort arbeid i kommunen av frivillige aktører, private - og kommunale virksomheter for å få flyktninger inkludert i lokalsamfunnet. Dette bidrar til at mange kommer i utdanning og jobb. Flyktningsituasjonen I 2015 søkte 31.145 om beskyttelse som asylsøkere 1. Av disse var 10.300 barn under 18 år, og halvparten av dem oppga at de kom uten foreldre eller uten noen med foreldreansvar (EMI /= enslige mindreårige) 2. Fra januar til og med juli 2016 var det 4.829 beboere i asylmottak som fikk innvilget oppholdstillatelse med bosettingsplikt og 11.466 hadde sin søknader til behandling. De resterende fikk enten avslag, henlagt søknaden eller oppholdstillatelse, men uten at tillatelsen innebar bosetting. 3 Kommunene vedtok å ta imot til sammen 16.422 flyktninger i år. I juni var 43 prosent av disse plassene i kommunene disponert. I løpet av august økte bosettingene til 55 prosent. Over sommeren meldte myndighetene fra om at tilstrømning av flyktninger til Norge hadde blitt langt mindre enn forventet, og i første halvår av 2016 var det kommet 67 % færre enn tilsvarende for våren 2015. I juli nedjusterte staten bosettingsbehovet. Lier kommunes tidligere vedtak om bosetting Den 31. juli 2015 sendte IMDi anmodning til Lier kommune om å bosette «minst 56 flyktninger i 2016, hvorav 6 av disse er enslige barn og unge». Det ble også fremmet en anmodning for planperioden 2017 2019. Bosettingsbehovet ble imidlertid anslått å øke til ca. 18.000, og 23. november 2015 kom direktoratet derfor med en tilleggsanmodning der man ba kommunene om å bosette tilsammen 18.562 flyktninger i 2016. Lier kommune ble nå spurt om å bosette 90 flyktninger, hvorav minst 20 er enslige barn og unge, og minst 5 av disse er under 15 år, dvs. en økning på 34 flyktninger i forhold til opprinnelig anmodning på 56. Kommunestyret behandlet disse anmodningene i møte 1. desember 2015 (sak 100/2015) og følgende ble vedtatt: For 2016: Å bosette 56 flyktninger, der minst 4 er enslige mindreårige (eksklusiv familiegjenforeninger). For 2017: Å bosette 56 flyktninger* (eksklusiv familiegjenforeninger). For 2018: Å bosette 50 flyktninger* (eksklusiv familiegjenforeninger). For 2019: Å ta imot 50 flyktninger* (eksklusiv familiegjenforeninger). 1 En asylsøker er en person som har søkt om beskyttelse (asyl) i Norge. Og ikke har fått søknaden sin endelig avgjort. Asylsøkere som har fått positivt svar på søknadene sine, får oppholdstillatelse som flyktning eller på humanitært grunnlag 2 Kilde: UDI s Faktaskriv, «Tall og fakta, 2015» s. 9-10, https://www.udi.no/globalassets/statistikk-oganalyse/tall-og-fakta-2015/tall-og-fakta-2015.html 3 https://www.udi.no/statistikk-og-analyse/statistikk/beboere-i-asylmottak-etter-statsborgerskap-og-status-isoknad-2016/
*) Antall mindreårige fastsettes innenfor vedtatte kvoter. Kommunestyret besluttet samtidig at tilleggsanmodningen skulle tas opp som egen sak i 1. kvartal 2016. Kommunestyrets vedtaket for 2016 på 56 flyktninger, hvorav minst 4 er enslige mindreårige, ble i mars økt med et tillegg på inntil 10-15 enslige mindreårige i kommunestyrets vedtak av 15. mars 2016 (PS 17/2016) punkt 4: «Rådmannen gis fullmakt til å opprette to nye bofellesskap for å bosette/integrere 10-15 enslige mindreårige flyktninger. Dette kommer i tillegg til vedtaket om bosetting, ref. sak 100/2015». Behovet for bosettinger endrer seg utover 2016 I første halvår 2016 mottok Lier kommune relativt få flyktninger, og før sommer hadde kommunen bosatt under halvparten av kvoten sin. UDI hadde flere saker å behandle enn tidligere og saksbehandlingen greide ikke å ta unna og fatte nok vedtak. I tillegg fikk UDI tidlig på året instruks om å prioritere sakene til de som etter all sannsynlighet skal returneres. Antall flyktninger som ventet på å få tildelt en kommune var derfor lav i starten av året. Man antok likevel at det ville endre seg gradvis etter hvert som både flere asylsøkere fikk innvilget opphold og flere overføringsflyktninger 4 ble tildelt en kommune. UDI foretok også endringer i prioriteringene slik at en større andel av sakene med høy sannsynlighet for å få opphold ble behandlet, som f.eks. søknader fra eritreere og syrere. Ut over året viste det seg imidlertid at tilstrømningen av flyktninger til Norge kom til å bli langt mindre enn forventet. Som følge av dette nedjusterte Nasjonalt utvalg for mottak i juli behovet for bosettinger for 2016 fra 18.000 til 16.000. Allerede vedtatt antall bosettinger fra norske kommuner ville være tilstrekkelig til å nå bosettingsbehovet for 2016. Myndighetene takket kommunene for en formidabel innsats, og signaliserte at man også kom til å redusere behovet for bosettinger for 2017, fra 21.000 til om lag 13.000 15.000. Ut på høsten ville man komme med en oppdatering og ny anmodning til norske kommuner. For å få til en god bosetting er forutsigbarhet viktig. Det gjelder inngåelse av leieavtaler, etablering av boliger, kjøp av inventar og ikke minst personellressurser til å ta imot og følge opp flyktningene som kommer. Planlegging av bosetting og muligheten til å ha boliger og personell i beredskap blir enklere når man vet hvem som kommer. Til eksempel medfører overføringsflyktninger erfaringsmessig et høyere press på kommunens virksomheter, spesielt i startfasen. Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge direkte fra utlandet, etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Disse flyktningene starter «på bar bakke», og krever vanligvis et omfattende miljøarbeid og bo-veiledning for å kunne fungere tilstrekkelig selvstendig. 5 På bakgrunn av den uklare bosettingssituasjonen har kommunen hatt en pågående dialog med IMDI siden i sommer for å oppnå en avklaring mht. når og hvem som er aktuelle for bosetting hos oss. 4 Overføringsflyktninger er flyktninger som bosettes i Norge direkte fra utlandet, etter avtale med FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) 5 Ref. redegjørelsen i kommunestyrets vedtak av 1/12-2015 (sak: 100/2015)
Spesielt ble kommunens kapasitet til å ta imot minimum 10-12 enslige mindreårige kommunisert med IMDI. Direktoratet har imidlertid ikke hatt enslige mindreårige å søke ut, og har derfor ikke klart å fylle opp de ledige plassene. Dersom kommunen skulle ha tatt imot flere enn 10-12 totalt, måtte man ha iverksatt etablering av alternative bosettingsmåter (fosterhjem eller hybel). Dette hadde kun vært aktuelt dersom staten kunne fylle opp plassene. Bosetting av enslige mindreårige - status Lier kommune ved barnevernet har planlagt for økt bosetting av enslige mindreårige i trå med kommunens vedtak av 15. mars 2016. Det er kjøpt og leid hus og det er tilsatt personell til to nye bofellesskap. Man råder totalt over 3 bofellesskap: Regnbuen - 6 plasser (hvorav 4 er bebodd, 2 ledige), Lierskogen - 5 plasser (hvorav 3 er bebodd, 2 ledige) Tranby - 3 plasser for de under 15 år (hvorav 1 er bebodd, 2 ledige). I inneværende år er det tatt imot tre enslige mindreårige (hvorav en er under 15 år). Forventet ledig kapasitet til neste år er fire. Bosettinger av enslige voksne og familier - status Flyktningetjenesten i Lier kommune har fått tildelt alle de 52 voksne og familier som kommunen skal bosettes i løpet av året, og har per okt. 2016 bosatt 36-37 av disse. Det gjenstår å skaffe boliger til familier på fire-fem personer, da det er mangel på større familieboliger. Dette kan resultere i at to-tre personer først vil bli bosatt i begynnelsen av 2017. Boliger til flyktninger Lier kommune ved flyktningetjenesten bruker betydelig personellressurser for å skaffe egnede boliger til flyktninger, både i kommunale boliger og private boliger Markedet med utleieboliger i Lier Kommune er presset og husleienivået er høyt. Kommunen har ikke tilstrekkelig med kommunale boliger til å få bosatt alle, og det er spesielt mangel på boliger for større familier (mere enn 4 personer), noe kommunen ikke selv eier. For bosetting i inneværende år mangler vi per i dag (ultimo okt.) 2 familieboliger med 3-4 soverom, til tross for sak i lokalavis og flere annonser. Vi bistår også med hjelpe ved familiegjenforeninger der de ikke er i stand til å skaffe bolig på egenhånd, pga. manglende språkkunnskaper og samfunnsforståelse. Ny anmodning fra IMDi - bosettinger 2017 Vi mottok ny bosettingsanmodning fra IMDi for 2017 den 10. oktober 2016. IMDi anmoder Lier kommune om å bosette 55 flyktninger, hvor 4 er enslige mindreårige. Av de 4 EMI ber man videre om at 2 plasser forbeholdes de under 15 år. IMDi ber om at anmodningen deres besvares innen 10. desember 2016. I oktober kom også regjeringens forslag til statsbudsjettet. Det foreslås en omlegging av refusjonsordningen for mindreårige enslige flyktninger til ren stykkprisfinansiering uten mulighet for refusjon av (80 % av) løpende faktiske utgifter. For Lier kommune vil dette
kunne utgjøre merkostnader på bortimot 8 millioner kroner med dagens kostnadsbilde ved å drive 3 bofellesskap. De endrede økonomiske rammene, dersom de vedtas, vil trolig føre til at mange norske kommuner ikke ser seg i stand til å bosette enslige mindreårige flyktninger lenger. Rådmannens kommentarer Med bakgrunn i tidligere vedtak og IMDIs anmodning er det mest nærliggende å justere tidligere bosettingsvedtak fra kommunestyre 1. desember 2015 (på 56 flyktninger, hvorav minst 4 er enslige mindreårige) til å bosette 55 flyktninger. Siden det er knyttet usikkerhet til hva kommunen kan forvente å motta i statlig tilskudd til integrering av flyktninger, foreslås det at vedtaket ikke spesifisere hvor mange mindreårige flyktninger det forbeholdes plasser til. Del 2: Liers arbeid med inkludering av bosatte flyktninger Presentasjon av iverksatte og nye tiltak Liers arbeid med integrering av bosatte flytninger er mangfoldig. Mange av tiltakene skjer i samarbeid mellom en rekke aktører (private, frivillige organisasjoner, lag og foreninger) i lokalsamfunnet. I vedlegg 2 til denne saken gis en oversikt over de fleste integrerings- og inkluderingstiltak kommunen har etablert på eget initiativ eller ved frivillige. Her trekkes frem enkelte tiltak og forhold knyttet til arbeidet med inkludering. For øvrig vises til vedlegget som også omtaler regjeringens Stortingsmelding 6 på området. Enslige mindreårige flyktninger: Enslige mindreårige flyktninger er en stor ressurs. De er arbeidsomme, ambisiøse, og motiverte elever. Flere av de enslige mindreårige ungdommene i Lier har lønnet arbeid ved siden av skolegang. Siden oppstart av botiltak i 2009, har Lier tatt imot 19 enslige mindreårige flyktninger. De hadde ikke noen tidligere erfaring med Norge. Varigheten på opphold i boligen har variert fra under 1 år, til ca. 2,5 år, avhengig av alder og behov. Status til de 19 ungdommene pr. i dag: 2 går på høgskole/universitet 2 er i arbeid med bestått fagbrev 6 går på videregående skole 4 går på grunnskole, hhv. Voksenopplæring eller ungdomsskole 4 er i fast arbeid 1 er på tiltak gjennom nav I tillegg til oppfølgning mht. skole, får også flere hjelp til å skaffe seg språkpraksisplass (se nærmere nedenfor). De 4 ungdommene som er i fast arbeid, jobber p.t. i faste stillinger som har startet som språkpraksisplass, som har ført til etablerte ansettelsesforhold mellom ungdom og arbeidsgiver. For å oppnå slike raske og gode resultater er det helt avgjørende at de blir 6 Jf. Stortingsmelding St. 30 (2015-2016) «Fra mottak til arbeidsliv en effektiv integreringspolitikk».
hjulpet på vei inn i sine nye omgivelser av kompetente, omsorgsfulle og trygge voksne, noe barnevernets bofellesskap oppleves å være. Erfaringen med disse ungdommene i Lier er at de blir selvstendige mennesker med høy arbeidsmoral, og som er stolte av å klare seg selv. Språkopplæring og språkpraksis: Voksenopplæringen (VO) har i dag (okt. 2016) totalt 180 deltakere som får opplæring etter introduksjonsloven, på hhv dagtid og kveldstid, og grunnskole for voksne. Norsk læres på flere måter, og derfor har VO også språkpraksis på ulike nivåer. VO har mange års erfaring med Ordinær språkpraksis. Av de 13 introduksjonsdeltakerne som var ute i ordinær språkpraksis fra januar til juni, fikk 4 av disse jobb/sommerjobb/ekstrajobb enten på språkplassen eller hos annen arbeidsgiver via språkplassen (som referanse). Språkpraksis er et godt virkemiddel som gir språkprogresjon og økt arbeidsmotivasjon. Tidlig språkpraksis blir fast del av introduksjonsprogrammet i samarbeid med Flyktningetjenesten. I tillegg har VO i 2016 jobbet med etablering av Tidlig språkpraksis (Praktisk norsk - Arbeidsrettet norskopplæring i form av språkpraksis), som fikk tildelt prosjektmidler. Dette er nytt og skal implementeres i 2017. Her kommer deltakerne fort ut i praksis etter å ha begynt i introduksjonsprogrammet. Per oktober 2016 hadde vi 15 deltakere ute i tidlig praksis, i Rådhusets kantina, i matbutikk og i renhold. Enkelte med gode norskkunnskaper har praksis i rådhusets administrasjon og i Nav Lier. Omlegging av Flyktningetjenesten: 1. september 2015 ble Flyktningetjenesten tatt ut av NAV og etablert som egen enhet med 8 årsverk. Samtidig har bosetting av voksne og familier tilnærmet blitt doblet sammenliknet med tidligere år. Omorganisering har ført til en spissing av tjenesten med fokus på flytningers behov for å få et sted å bo, lære seg norsk og bli yrkesaktive. Etter omorganisering har tjenesten også fått et mye tettere samarbeide med andre kommunale virksomheter, som barnevern, kultur og fritid, frivillighetssentralen, velkomstklassen, helsetjenesten og andre. «Fritidsfadder» Kultur og Fritid har mottatt 600.000 kr i barnefattigdomsmidler fra staten til fritidsfaddere for å få flere unge i utenforskap inkludert i kommunesamfunnet. Fritidsfaddere er ikke øremerket barn og unge med innvandrerbakgrunn, men inntekts-forskjellene blant barnefamilier er økende og barn med innvandrerbakgrunn er særlig overrepresentert i lavinntektsgruppen. Fadderens oppgave er å hjelpe unge i gang med ny aktivitet, følge dem opp, kjører til og fra trening, sørge for at de som har begynt ikke faller ut, osv. Fadderen jobber tett sammen med idrettsklubbene som viser prisverdig vilje og ønske om å bidra til inkludering. Et eksempel er ei jente på 13 år, som nå går på regelmessige treninger i et idrettslag i Lier. Hun er nå blitt fullverdig medlem, trives godt og vi opplever at dialogen med klubben er veldig god. Fritidsfadderen fulgte henne til første trening, og etter dette greide hun å ta buss frem og tilbake på egenhånd.
Et annet eksempel er en gutt på 7 år som ble fulgt inn til fotballtrening hos et lag i sitt nærmiljø. Her ble også gutten godt mottatt, hadde en kjempefin opplevelse og fikk fotball og vannflaske. Begge disse barna har språk som en stor utfordring, da er det særlig viktig at det følger med en person innledningsvis. BUA Åpen hall På fire skoler i Lier har man igangsatt «BUA Åpen hall» i samarbeid med Lier Frisklivssentral. Tilbudet er populært og har mye besøk. Åpen hall støttes av midler fra Bufdir. og dette sikrer et gratis lavterskel tilbud rett etter skoletid i fire skolekretser. Del 3: Økonomi Her gis en kort oversikt over kostnader knyttet til bosetting og deltakelse i introduksjonsprogrammet. Det vises for øvrig til at ny tjenesteanalyse over kostnader for tjenestene som ytes på flyktningeområdet er under utarbeidelse og vil foreligge primo 2017. Bosetting av familier og enslige voksne: Inntekter 1. Ordinære overføringer: Overføringer fra staten bidra til å finansiere de ordinære tjenester i kommunen. Flyktningene utløser rammetilskudd på lik linje med alle innbyggere. 2. Integreringstilskuddet: Staten gir et integreringstilskudd som skal dekke utgiftene til etablering, helseutgifter, introduksjonsstønad, livsopphold, osv. pr. flyktning. Tilskuddet utbetales i fem år uavhengig av kostnadene kommunen faktisk har. Dette gjør at kommunen isolert sett kan gå med «overskudd» hvis en flyktning blir selvforsørgende etter tre år, men ha utgifter hvis personen ikke er selvforsørgende etter fem år. 3. I tillegg til integreringstilskuddet kan det søkes særskilte tilskudd ved spesielle helse- og adferdsvansker. År 1 (2016) sum Enslige voksne 234 000 Voksen familie 184 000 Barn 184 000 Snitt Lier 220 364 År (bosatt) År 1 (2016) År 2 (2015) År 3 (2014) År 4 (2013) År 5 (2012) Tilskudd 220 000 kr. 220 000 kr. 160 000 kr. 83 400 kr. 70 000 kr. Tabellen viser satsene og gjennomsnittlig tilskudd utfra forventet bosetting første år, og tilskuddssats fra andre til femte året. Utgifter:
Satser og kostnader for flyktninger er ulike for familier/enslige/voksne/barn, samtidig som alle enkelttilfeller er forskjellige. Som illustrasjon har vi satt opp et eksempel med utgangspunkt i en enslig voksen: Hvis personen i dette eksempelet går ut i arbeid etter endt program, vil kommunen ha mindre kostnader enn totaltilskuddet over 5 år. Kostnadene blir lavere hvis personen blir selvforsørgende tidligere. Kostnadene øker dersom personen har behov for lengre tid i programmet, og/eller sosialhjelp hvis han/hun ikke går ut i jobb etter endt program. Kostnad Etableringskostnader*) 120 000 kr. Introduksjonsprogram**) 410 000 kr. Totalt 530 000 kr. Tilskudd i 5 år -754 000 kr. Rest -224 000 kr. *) Etableringskostnadene er utgifter til husleiereservasjoner, inventar/utstyr, helsetjenester, tannlege og livsopphold (sosialhjelp) før personen begynner i introduksjonsprogram. Etableringsfasen utgjør ca. 3 mnd. **) Når personen starter i introduksjonsprogrammet blir det utbetalt introduksjonsstønad etter fastsatte satser. Med introduksjonsstønaden dekker personen sine utgifter selv. I regnestykket er det tatt utgangspunkt i en gjennomsnittsberegning på 27 måneder i programmet Bosetting av enslige mindreårige (EMI): Inntekter Tilskudd fra staten til EMI: Ordinært integreringstilskudd Særskilt tilskudd (i 2016) Ekstra per ny bosatt i 2016 mellomsum: 184.000 kr. 207.000 kr. 100.000 kr. 491.000 kr. 80 % refusjon***) av faktiske refunderbare utgifter utover egenandelen (se under!):. x kr. Utgifter Barnevernstiltak: Kommunal egenandel - 240.000 kr. 20 % av faktiske utgifter - x kr. ***) Det er nå foreslått endringer i finansieringen av tilbudet til enslige mindreårige flyktninger i statsbudsjettet for 2017. Foreløpig er det uklart hva dette kan bety for Lier, men dersom endringen blir vedtatt er det mye som tyder på at finansieringen blir vesentlig lavere enn den er i dag, da refusjonsordningen foreslås nedlagt og erstattet med en fast stykkprisfinansiering.
Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter introduksjonsloven er todelt og består av et persontilskudd og et grunntilskudd. Inntekter Persontilskudd: Kommunen mottar et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar 2014. Hittil i år har kommunen fått utbetalt kr. 4.600.000,- i dette tilskudd fra staten og gjelder alle personer som har rett og plikt til norskopplæring og omfatter derfor en større gruppe enn bosatte flyktninger. Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) ÅR 1 (2016) 13 100 kr. 31 900 kr. ÅR 2 (2015) 22 600 kr. 58 200 kr. ÅR 3 (2014) 13 300 kr. 39 500 kr. Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand Grunntilskudd: 15.01.2016 hadde Lier kommune 99 personer i personkretsen og har fått utbetalt grunntilskudd for året 2016. Høy sats er om lag kr. 575 000. Utgifter Voksenopplæringen organiserer norskopplæringen i grupper som deles inn etter språknivå der mange med ulikt oppholdsgrunnlag går i samme klasse. Budsjetterte lønnsutgifter for hele virksomheten (inkl spesialundervisning for voksne) er: kr. - 11 502 700 Budsjetterte driftsutgifter er: kr. - 2 318 300 Vedlegg 1: Brev fra IMDi av 7. juli 2016 «Svar på forespørsel til IMDi om bosetting 2016». Vedlegg 2: Oversikt over integreringstiltak i Lier kommune 2016.