EU s Transportpolitikk Future of Transport
En bærekraftig framtid for transport Miljømessig Økonomisk - Sosialt Mål/tiltak 2010 2020 ( White paper ) med blikk mot 2050
Litt historie 1992: Hvitbok om: Den framtidige utvikling av den felles transportpolitikk. Nøkkelområde: Åpning av det indre transportmarked
Historie forts. 1996: TEN T Guidelines Med formål og konkrete definisjon for et multimodalt transportnettverk (havner inkludert senre). Bærekraftig mobilitet Indre marked smidigere og mer effektiv funksjon Økonomisk og sosial sammenbinding Prioriterte prosjekter (herunder Nordiske triangel/øresundsbrua senre Fehmarn belt) For Norge: TEN - T nett definert i perioden som søkerland og senre implementert i EØS avtalen 1998 2007: Utvidelse til nye medlemsland fornyet definisjon av korridorer til naboland ( Northern Axis m.fl.)
2001: White Paper EU s Transportpolitikk fram til 2010 Time to decide Hvordan gikk det (et mid term review ble framlagt i 2006) Transportsystemet er fremdeles ikke på bærekraftig kurs innen flere aspekter. Miljø et stadig viktigere policyområde for videre forbedringer. Mål om å stabilisere transportmiddelfordelingen på 1998 nivå er ikke nådd. Vegsektorens dominerende rolle har stadig økt. Luftkvalitet i byene bedret men mer trengs særlig for NOx og PM10.
Policy 2010 forts. Ambisiøst mål om å halvere antall dødsfall i vegtrafikken blir ikke nådd men trenden er meget positiv ned 23% til 2006 estimert ca. 32 000 i 2010 mot 50 000 i 2001. Mer effektivitet og lavere kostnader som følge av åpning av markedet (jf spesielt flytransport) Sammmenhengen mellom transportvekst og økonomisk vekst er neppe politisk styrbart? April 2009: Lovgivning som setter utslipps standarder for nye personbiler. En Security policy ble utviklet som en følge av 11. september. TEN-T: ca. 1/3 av estimert investeringsbehov (400 milliarder) er utført.
Future of Transport 1. Trender og utfordringer mot 2050 Transportpolitikkens 3 C - er: Citizens ClimateChange Competitiveness
Trender og utfordringer 2050 forts. Videre trafikkvekst årlig vekst 1995-2007: gods 2,7% (veg 3,5) persontransport 1,7 %. Miljøutfordringen ingen innovasjon innen syne for et avgjørende gjennombrudd (den endelige løsning ) Økende mangel på fossilt brennstoff. En aldrende befolkning (65 + fra 17 mot 30 %). Urbanisering (fra 72 mot 84 %). Globale trender fra 6,8 til 9 milliarder mennesker fra 700 mill. til mulige over 3 milliarder biler. Økende internasjonalisering mindre rom for nasjonale særløsninger.
2. Politiske mål og strategier for en bærekraftig utvikling Teknisk innovasjon forventes å være en hovedbidragsyter til å løse utfordringene akselerere utviklingen mot et lav-karbon samfunn veksten i transportvolumene kan likevel neppe fortsette om klimamålene skal nåes. Miljøvennlig transport: EU s kompetanse er her spesielt knyttet til kjøretøy/drivstoff (støy, luftforurensning, klimagasser). Smarte priser: Internalisering av eksterne kostnader.
Politiske mål forts. Sikker kvalitetsrtansport ny road safety action plan forberedes. Tilrettelegging for gang/sykkel og kollektivtransport i byområdene etc. Godt vedlikeholdt og integret nettverk inkl. terminaler, ITS etc. muligheter for reservert infrastruktur for gods og passasjer bør vurderes Arealplanlegging med blikk for transport lokalt ansvar - EU kun en rådgiver Adferd og tilpasning: skape forståelse blant borgerne om nødvendigheten av endringer.
3. Oppsummering - noen sluttord Må det i framtiden eventuelt stilles spørsmål ved hele systemet og ikke bare øket systemeffektivitet? Smertelige omstillinger? aner vi i framtiden et mer gjennomregulert system som likner mer på flytrafikken? Færre av ideologiske og lite realistiske utspill denne gang: Tanken om kraftig styring for endret transportmiddelfordeling er dempet. Nå Co-modality styrke de enkelte transportmidler både hver for seg og sammen. Ser stort potensial for Short Sea Shipping Tilsvarende for tidligere mål om å frikople/redusere sambandet mellom økonomisk vekst og øket transportomfang er neppe politisk styrbart?
Oppsummering forts. Meget ambisiøs agenda for innovasjon alternative drivstoff, el kjøretøy/lav utslipps kjøretøy, ITS. Et gjennombrudd henger mye sammen med når et alternativ til olje kan tas i fullskala bruk. Vurdere prioritert infrastruktur for gods i visse korridorer. Modulvogntog for redusert trafikk tas ikke opp (pågående diskusjon i EU). Utvidet kabotasje. Bedre åpning av jernbanesektoren. Byutfordringen må vektlegges mer enn det gjøres i EU i dag. Ut fra nærhetsprinsippet er EU s rolle her begrenset men det kan utøves større påtrykk, demonstrasjonsprosjekter, best pratice m.v.
Oppsummering forts. Finansiering: Avgifter med internalisering av eksterne kostnader må også komme for personbiler reflektere de negative effektene for samfunnet. Utilstrekkelig infrastruktur: Fra et godt utgangspunkt betaler EU nå prisen for flere 10 år med underinvesteringer og forsømt vedlikehold. Vi ser i mange andre sterkt voksende økonomier nå en enorm investering i infrastruktur og teknisk utvikling.
Oppsummering forts. Ledelse: Gi nødvendige rammebetingelser for å få lovende teknologier lønnsomme på markedet økte FOU midler for enda ikke modne teknologier. Fokus på standarder og interoperabilitet Teknisk utvikling må kompletters med intergrert politikk over flere samfunnsområder.
Takk for oppmerksomheten