Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no
Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt hva det er og inndeling Nasjonale kvalitetsindikatorer i kommunal helse- og omsorgstjeneste Eksempel på to nye indikatorer legemiddelgjennomgang og ernæring rapporteres i 2017 Til glede og besvær
Hva er en kvalitetsindikator? Et indirekte mål, en pekepinn, sier noe om kvaliteten på det området som måles: Mål på kvalitet. Kan for eksempel måle tilgjengelige ressurser, pasientforløp, resultater av helsetjenester for pasienter/brukere. Kvalitetsindikatorene bør ses i sammenheng, og samlet gir de et bilde av tjenestekvaliteten. Finnes både lokale og nasjonale kvalitetsindikatorer i kommunal helse- og omsorgstjeneste Indikatorene har flere funksjoner: - Pasienter/brukere og pårørende kan vurdere tjenestekvaliteten - Ansatte om de har utført helsehjelp etter de standarder/prosedyrer som er bestemt, vet hva som forventes og kreves - Data over tid, grunnlag for utvikling av tjenestekvalitet lokalt forbedringsarbeid - Ledelsen, politikere og sentrale helsemyndigheter kan styre utviklingen
Inndeling av kvalitetsindikatorer: struktur prosess resultat Struktur: Rammer, ressurser, kompetanse, utstyr organisering, metoder, systemer Prosess: Behandling, pleie, rehabilitering, arbeidsoppgaver Resultat: Helsegevinst, tilfredshet, endring av adferd Donabedian Donabedian A.: Explorations in Quality Assessment and Monitoring. The Definition of Quality and Approaches to its Assessment, Health Administration Press, 1980
Nasjonalt system for å utvikle, publisere og revidere nasjonale kvalitetsindikatorer - Helsedirektoratet har ansvaret I kommunene: - Ansatte i kommunene registrerer dataene det krever lik registreringspraksis - Systemet krever pålitelige data, - mål på kvalitet - sammenligninger blir riktige, både lokalt i kommunen over tid og nasjonalt Data blir f.eks. hentet fra registre som KOSTRA og IPLOS
Kvalitetsindikatorer - forbedringsarbeid Nødvendig med data for å kunne arbeide systematisk med forbedringer i praksis (må vite, ikke bare tro) Flere innfallsvinkler som Kvalitetsindikatorer Avvik / hendelser Brukerundersøkelser Observasjoner Osv. Demings sirkel
Nå finnes det 18 nasjonale kvalitetsindikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester: 1. Ventetid på hjemmetjenester 2. Ventetid på sykehjemsplass 3. Sykefravær i kommunal helse- og omsorgstjeneste 4. Legetimer for beboere i sykehjem 5. Ventetid på støttekontakt 6. Reinnleggelse blant eldre 30 dager etter utskrivning per kommune 7. Ventetid på dagaktivitetstilbud 8. Bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter 9. Kommunale årsverk i psykisk helse- og rusarbeid 10. Bistand til å delta i organisasjonsarbeid, kultur eller fritidsaktiviteter 11. Mottakere av habilitering og rehabilitering på institusjon med individuell plan (IP) 12. Bistand til å delta i arbeid og utdanning 13. Fagutdanning i pleie- og omsorgstjenesten 14. Enerom med eget bad og WC 15. Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måned 16. Hjelp til å reise til og fra arbeid og utdanning 17. Mottaker av habilitering og rehabilitering med individuell plan 18. Beboere på sykehjem vurdert av tannhelsetjenesten siste 12 mnd. Nettside: https://helsenorge.no/kvalitetsindikatorer/kvalitetsindikator-pleie-og-omsorg
Eksempel:
To nye kvalitetsindikatorer - hentet fra IPLOS: Ernæring og legemiddelgjennomgang Rapportering i 2017 på 2016 data Blir disse registrert riktig?
Sentrale dokumenter Beskrives i kommunens kvalitetssystem - oppdatert prosedyre?
Legemiddelgjennomgang (LMG) gjennomført Hva er en LMG, hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Når skal det gjøres? Hvordan registrere i IPLOS? Definisjon: Legemiddelgjennomgang (LMG) er «en systematisk framgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasientens legemiddelbruk for å ivareta effekt og sikkerhet. LMG kan gjøres av behandlede lege alene eller i tverrfaglig team der behandlende lege er en del av teamet. LMG skal baseres på en samstemt legemiddelliste fra aktuelle behandlingsnivå, samt relevante kliniske opplysninger» Hvem: Lege/tverrfaglig team. Sykepleiere primærkontakt? fra avd. Når: Vurdering ut fra pasientens alder, sykdomstilstand og behov for legemiddelbehandling. I tillegg: - Ved betydelig endringer i pasientens helsetilstand - Når pasienten får en ny diagnose eller forskrevet flere legemidler - Ved innleggelse/utskriving fra sykehus/sykehjem (og andre institusjoner) - For beboere i institusjon - For mottagere av hjemmesykepleie med vedtak om bistand til legemiddelhåndtering - For pasienter på fastlegeliste med økt risiko for legemiddelrelaterte problemer
Legemiddelgjennomgang (LMG) gjennomført Hva er en LMG, hva skal gjøres? Hvem skal gjøre det? Når skal det gjøres? Hvordan registrere i IPLOS? Hvordan registrere: Er tre alternativer: «Ja», «Nei» og «Ikke relevant» Ja = Legemiddelgjennomgang i tråd med veileder er foretatt av behandlede lege med evt. bistand fra andre grupper helsepersonell Nei = Tjenestemottaker vurderer at bruker har behov for LMG, og at det ikke er utført Ikke relevant = Tjenestemottaker vurderes til ikke å ha behov for LMG
Ernæring Ernæringsstatus kartlagt Ernæringsmessig risiko/underernæring vurdert Ernæringsplan utarbeidet Ernæringsstatus: - Er KMI (kroppsmasseindeks) for lav? KMI= Vekt/høyde² - Vekttap siste måned? - Redusert næringstiltak siste måned?
Ernæring Ernæringsstatus kartlagt Ernæringsmessig risiko/underernæring vurdert Ernæringsplan utarbeidet Ernæringsmessig risiko/underernæring: - Ernæringsvurdering: Antatt næringsinntak, grad av underernæring samt sykdom og tilstand som kan påvirke næringsinntak og -behov
Ernæring Ernæringsstatus kartlagt Ernæringsmessig risiko/underernæring vurdert Ernæringsplan utarbeidet Ernæringsplan (evalueringsstatus, ernæringsbehov, tiltak og evaluering): - Ernæringsplan som en del av tiltaksplanen Evaluering av ernæringsplanen: Har tiltaket(ene) hatt ønsket effekt? Vektendring i prosent Faktisk næringsinntak
Kvalitetsindikatorer til glede Data om tjenestekvaliteten - gir oss et mål på kvalitet Pasient/bruker og pårørende: Sikrer - god kvalitet (standard) - pasient/brukersikkerhet og tilfredshet/trygghet - lik tjenesteutøvelse ikke avhengig av bosted/kommune Tjenesteyter: Vet hva som skal gjøres, hva god faglig kvalitet er for området Ledere: Dokumentasjon - Er det behov for sette i gang forbedringsarbeid lokalt? Bedre resultater ved neste måling? - Kommunen eller avdelingen kan sammenligne seg med andre Politikere og sentrale helsemyndigheter: Styringsverktøy
Kvalitetsindikatorer til besvær Må bygge på holdbare data forutsetter at registreringene blir gjort riktig Systemet krever en innsats lokalt: informasjon, opplæring, ajourførte prosedyrer som følges, tilbakemelding om resultat Blir dataene brukt til forbedring av praksis? Blir dataene brukt som styringsverktøy? Brukervennlighet kan forbedres