Definisjoner for nye kvalitetsindikatorer som publiseres i forbindelse med publiseringen av nasjonale kvalitetsindikatorer

Transkript

1 Definisjoner for nye kvalitetsindikatorer som publiseres i forbindelse med publiseringen av nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem... 6 Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende Side 1 av 15

2 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem 1. Definisjon Andel beboere ( 67 år eller eldre) på langtidsopphold på institusjon som har fått legemiddelgjennomgang i løpet av siste 12 måneder 2. Sektor Kommunale helse- og omsorgstjenester 3. Fagområde Omsorgstjenester/legemidler 4. Type Prosess 5. Primær dimensjon av kvalitet (Velg en) 6. Evt. sekundær dimensjon av kvalitet Trygge og sikre Utnytte ressurser 7. Fokusområde Pasientsikkerhet 8. Godkjent dato først gang Saksnr i / Godkjent av Helsedirektoratet Godkjenning 10. Revisjonshistorikk 1.0-juni 2017-etablert som ny kvalitetsindikator Faglig begrunnelse/målsetning 11. Begrunnelse for valg Stadig flere eldre har mange sykdommer og bruker flere legemidler samtidig. Ved å bruke flere legemidler samtidig øker sannsynligheten for feilmedisinering, unødvendig bruk og uheldige kombinasjoner. Eldre er særlig sårbare for bivirkninger og legemiddelrelaterte problemer, og undersøkelser viser at hele tre av fire pasienter i sykehjem har ett eller flere legemiddelrelaterte problemer (1,2). Etter Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helse personell som yter helsehjelp ( 5a.Legemiddelgjennomgang i sykehjem) (3) skal virksomheten sørge for en systematisk legemiddelgjennomgang for pasient med langtidsopphold i sykehjem ved innkomst og minst en gang årlig. Utover dette skal legemiddelgjennomgang utføres når det er nødvendig av hensyn til forsvarlig behandling. Legemiddelgjennomgang utføres av lege, alene eller i samarbeid med annet helsepersonell. Målet med en legemiddelgjennomgang er å sikre at den enkelte pasient oppnår god effekt av legemidlene samtidig som risiko for uheldige virkninger minimaliseres og håndteres. Med en systematisk gjennomgang av legemiddelbruken vil forskrivningen kunne endres, enten ved at legemidler seponeres, dosen justeres, eller at nye legemidler forskrives for ytterligere å forbedre legemiddelbehandlingen. Studier viser at den mest vanlige endringen ved legemiddelgjennomganger, særlig for eldre, er at legemidler ikke lengre anses som nødvendige og blir seponert. Det er også vist at legemidler gis i for høy eller lav dose. Denne kvalitetsindikatoren vil måle hvor stor andel av beboere på sykehjem på på 67 år eller eldre som har hatt en legemiddelgjennomgang siste 12 måneder. 12. Målsetning Kvalitetsindikatoren viser om en lovfestet oppgave gjennomføres for beboere på sykehjem. Andelen beboere med gjennomført legemiddelgjennomgang bør derfor være så høy som mulig. 13. Målgruppe for denne indikatoren (Beskriv formål med denne indikatoren per aktuell målgruppe) 8.1. Politiske aktører Politiske aktører blir varslet om det er store variasjoner mellom kommuner/fylker Ledelse i sektor Nasjonal, fylkeskommunal og kommunal ledelse kan benytte resultatet for tilsyn, planlegging og forbedring av tilgjengelighet av tjenesten Helsepersonell Helsepersonell kan benytte resultatet til behovsplanlegging og 8.2. Innbygger/ pasient/bruker/ pårørende/media kartlegging. Innbyggere, pasienter, pårørende og media blir orientert om kommunes rutiner for legemiddelgjennomgang for beboere på sykehjem. 14. Begrepsavklaringer Legemiddelgjennomgang: En legemiddelgjennomgang er en systematisk fremgangsmåte for å kvalitetssikre den enkelte pasients legemiddelbruk, for å ivareta effekt og sikkerhet. Side 2 av 15

3 Selve legemiddelgjennomgangen kan gjøres av behandlende lege alene, eller i tverrfaglige team der behandlende lege er en del av teamet. Legen er ansvarlig for den endelige beslutning om videre legemiddelbehandling for pasienten. Målet med en legemiddelgjennomgang er å sikre at den enkelte pasient oppnår god effekt av legemidlene samtidig som risiko for uheldige virkninger minimaliseres og håndteres. Med en systematisk gjennomgang av legemiddelbruken vil forskrivningen kunne endres, enten ved at legemidler seponeres, dosen justeres, eller at nye legemidler forskrives for ytterligere å forbedre legemiddelbehandlingen. Studier viser at den mest vanlige endringen ved legemiddelgjennomganger, særlig for eldre, er at legemidler ikke lengre anses som nødvendige og blir seponert. Det er også vist at legemidler gis i for høy eller lav dose. Institusjon: Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon (4). 1.Institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven og institusjon under den kommunale helseog omsorgstjenesten etter pasientskadeloven. Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven 1 regnes: a) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger b) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige c) Aldershjem d) Sykehjem e) Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Denne indikatoren omfatter bare bokstav c (aldershjem) og d (sykehjem). Beregning 15. Utvalg i fokus (teller) Måltall 1: Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som har hatt legemiddelgjennomgang siste 12 måneder. Variabel i klasse personopplysninger: nummer 17 (legemiddelgjennomgang gjennomført), verdi 1 (ja) og nummer 18 (dato legemiddelgjennomgang gjennomført). Måltall 2: Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som ikke har hatt legemiddelgjennomgang siste 12 måneder. Variabel i klasse personopplysninger: nummer 17 (legemiddelgjennomgang gjennomført), verdi 2 (nei) og nummer 18 ( legemiddelgjennomgang ikke gjennomført med dato). Måltall 3: Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hvor det ikke har vært relevant med legemiddelgjennomgang siste 12 måneder. Variabel i klasse personopplysninger: nummer 17 (legemiddelgjennomgang gjennomført), verdi 3(ikke relevant) og nummer 18 (legemiddelgjennomgang ikke relevant med dato). Måltall 4: Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon uten rapportering på om legemiddelgjennomgang er gjennomført siste 12 måneder. Variabel i klasse personopplysninger: Ingen rapportering på variabel nummer 17 (legemiddelgjennomgang gjennomført) 16. Sammenligningsgrunnlag (nevner) Måltall 1-4: Totalt antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold I institusjon. Registrert med følgende i IPLOS registeret: Tjenstevariabel: Kode 21 (langtidsopphold i institusjon) 17. Hovedmåltall Måltall 1: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som har hatt Side 3 av 15

4 legemiddelgjennomgang i løpet av siste 12 måneder 18. Andre måltall Måltall 2: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som ikke har hatt legemiddelgjennomgang i løpet av siste 12 måneder Måltall 3: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hvor det ikke har vært relevant med legemiddelgjennomgang i løpet av siste 12 måneder 19. Presiseringer rundt utvalg Måltall 4: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon uten rapportering på om legemiddelgjennomgang er gjennomført siste 12 måneder Søkere/tjenenstemottakere under 67 år som bor på langtidsopphold institusjon ekskluderes. Andeler er beregnet ut fra tall per Manglende rapportering Manglende rapportering settes som måltall Teknisk beregning av indikator 22. Nivå for publisering eksternt Andeler beregnet per vil kun inkludere de som er beboere De som ikke lenger er på institusjon per 31.12, men som har hatt legemiddelgjennomgang tidligere i året blir ikke inkludert i disse beregningene. Land, fylker, kommuner og kostragrupper 23. Standard klassifikasjoner Tjenestevariabel og personopplysninger: Inneholder informasjon som beskriver vedtak/avgjørelse og bruk av kommunale tjenester (5). Datainnsamling/kilder 24. Datakilder Helsedirektoratet, Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS). SSB er databehandleransvarlig. 25. Bearbeiding/revisjon av data 26. Type datakilde og lovhjemmel 27. Hyppighet for innsamling av data hos datakilde 28. Aktualitet og hyppighet ved publisering som nasjonal kvalitetsindikator 29. Sammenlignbarhet over tid og sted Individbaserte pseudonymiserte data sendes årlig til SSB fra kommunene. Dataene publiseres på kommunenivå i statistikkbanken. Kommunen kan til enhver tid hente ut rapporter på enhetsnivå og på kommunenivå ved hjelp av sumrapporter i den elektroniske pasientjournal/saksbehandlingssystem. Rapportering til IPLOS-regiseret er obligatorisk for kommunene og er regulert av Forskrift om pseudonymt register for indvidbasert helse- og omsorgsstatistikk (6) Årlig Årlig Tolkning av tallene Publisering av denne indikatoren vil bidra til at registreringspraksis i kommunen blir bedre, og det vil etter hvert gi et riktigere bilde av tilbudet i kommunene. Publisering bidrar også til økt fokus på viktigheten av legemiddelgjennomgang av beboere på institusjon. Resultatet fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid og til sammenlikning innad i egen kommune. 30. Feilkilder og usikkerhet Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes: Relle forskjeller mellom kommunene Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre. Feil i innsending av data fra kommunene Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene Det er en opphopning av registreringer for måltall 4 (andel uten rapportering) på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registrering, og må tas hensyns til ved tolking av resultatene 31. Særskilt informasjon for tolkning av denne indikatoren Andeler er beregnet per Relaterte indikatorer Beboere på sykehjem vurdert av lege siste 12 måneder. Videreutvikling Side 4 av 15

5 33. Videre utvikling av datakilder/indikator 34. Publiseringsarena Andre publiseringsarena Referanser For å bedre registreringspraksis trengs god opplæring og veiledning av saksbehandlere og dokumentasjonspliktige i kommunene. Helsedirektoratet sørger for dette i et samarbeid med kommunene og fylkesmenn. Publisering Referanser 1. Veileder om legemiddelgjennomganger Helsedirektoratet 06/2012, oppdatert 09/ Halvorsen Kjell H et al. Multidisciplinary intervention to identify and resolve drug-related problems in Norwegian nursing homes. Scandinavian Journal of Primary Health Care : Forskrift om legemiddelhåndtering for virksomheter og helse personell som yter helsehjelp. for virksomheter og helsepers 4. Forskrift om kommunal helse- og omsorgsinstitusjon 5. Funksjonell kravspesifikasjon 6. Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgsstatistikk: Side 5 av 15

6 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Oppfølging av ernæring hos beboere på sykehjem 1. Definisjon Andel beboere ( 67 år eller eldre) på langtidsopphold på institusjon som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder 2. Sektor Kommunale helse- og omsorgstjenester 3. Fagområde Omsorgstjenester/ernæring 4. Type Prosess 5. Primær dimensjon av kvalitet (Velg en) 6. Evt. sekundær dimensjon av kvalitet Trygge og sikre Utnytte ressurser 7. Fokusområde Pasientsikkerhet 8. Godkjent dato først gang Saksnr i / Godkjent av Helsedirektoratet Godkjenning 10. Revisjonshistorikk 1.0-juni 2017-etablert som ny kvalitetsindikator Faglig begrunnelse/målsetning 11. Begrunnelse for valg % av eldre brukere av kommunenes tjenester er underernærte eller i ernæringsmessig risiko.underernæring og feilernæring gir økt fare for andre sykdommer, lengre rekonvalesent samt større pleietyngde og økte medisinske kostnader (1). For å styrke ernæringsarbeidet er det viktig med kompetanse blant personell, ledelsesforankring, definerte ansvarsforhold og samhandling. Nasjonale faglige retninglinjer for behandling og forebygging av underernæring (1) anbefaler å innføre fire tiltak: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko. Alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig,eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg. 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling. 3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise. 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå. Hjemmesykepleie eri dag en del av tjenesten helstjenester i hjemmet som også inkluderer andre former for helsehjelp som gis i hjemmet (2). Denne indikatoren måler hvorvidt ernæringsmessig risiko er vurdert siste 12 måneder for beboere på 67 år og eldre på sykehjem. Den måler også hvor stor andel av disse som er i ernæringsmessig risiko for underernæring og om en ernæringsplan er utarbeidet. 12. Målsetning En målsetning er at alle beboere på sykehjem som er i risiko for underernæring skal ha fått vurdert sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. 13. Målgruppe for denne indikatoren (Beskriv formål med denne indikatoren per aktuell målgruppe) 14. Begrepsavklaringer 8.1. Politiske aktører Politiske aktører blir varslet om det er store variasjoner mellom kommuner/fylker Ledelse i sektor Nasjonal, fylkeskommunal og kommunal ledelse kan benytte resultatet for tilsyn, planlegging og forbedring av tilgjengelighet av tjenesten Helsepersonell Helsepersonell kan benytte resultatet til behovsplanlegging og 8.2. Innbygger/ pasient/bruker/ pårørende/media kartlegging. Innbyggere, pasienter, pårørende og media blir orientert om kommunes rutiner for oppfølging av ernæring for beboere på sykehjem. Institusjon: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) (2): Side 6 av 15

7 Som institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 første ledd nr. 6 bokstav c og institusjon under den kommunale helse- og omsorgstjenesten etter pasientskadeloven 1 regnes: a) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for barn og unge under 18 år som bor utenfor foreldrehjemmet som følge av behov for tjenester (barnebolig), herunder avlastningsboliger b) Institusjon med heldøgns helse- og omsorgstjenester for rusmiddelavhengige c) Aldershjem d) Sykehjem e) Døgnplasser som kommunen oppretter for å sørge for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp. Denne indikatoren omfatter bare bokstav c (aldershjem) og d (sykehjem). Krav til kartlegging av ernæringsstatus På bakgrunn av rapporten for «Forprosjekt innen kvalitetsindikatorer for ernæring og legemiddelgjennomgang» (3) skal minst et av de følgende spørsmål være besvart for at ernæringsstatus skal være kartlagt: Er KMI (kroppsmasseindeks) for lav? (mindre enn 22 for eldre over 67 og mindre enn 20 for yngre) KMI = Vekt/høyde 2 (vekt (kg) delt på høyde (meter) ganger høyde (meter) Vekttap siste måned (ja eller nei)? Redusert næringsinntak siste måned (ja eller nei)? Fra «IPLOS-registeret: Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjenester» (4). Krav til ernæringsplan Ernæringsvurdering og næringsinntak skal ligge til grunn for konkrete tiltak i en ernæringsplan. En ernæringsplan skal være en del av tjenestemottakers tiltaksplan. En ernæringsplan skal inneholde igangsatte ernæringstiltak(for eksempel berikning av vanlig mat, ekstra mellommåltider eller tilskudd av næringsdrikker), målsetning for tiltak samt en plan for evaluering av disse. I institusjon skal en ernæringsplan i tillegg omfatte valg av mattilbud (for eksempel energiog næringstett kost eller spesialkost) Ernæringsplan skal inneholde tjenestemottakers energi- og væskebehov, energi- og væskeinntak, samt tiltak. En plan skal inneholde disse fire tema: ernæringsstatus, ernæringsbehov, tiltak og evaluering En evaluering av igangsatte tiltak er en forutsetning for vurdering av om tiltakene har hatt ønsket effekt eller om det er behov for revidering av ernæringsplanen. Evaluering av ernæringstiltak bør fastsettes til for eksempel daglig, ukentlig eller månedlig. Fra «IPLOS-registeret: Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjenester» (4). Beregning 15. Utvalg i fokus (teller) Måltall 1 : Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt), verdi 1 (ja) og nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt). Måltall 2: Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som ikke har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt), verdi 2 (nei) og nummer 20 (dato ernæringsstatus ikke kartlagt). Måltall 3: Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hvor det ikke har vært relevant med kartlegging av ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt), verdi 9 (ikke relevant) og Side 7 av 15

8 nummer 20 (dato ernæringsstatus ikke relevant). Måltall 4: Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som mangler rapportering på om ernæringsstatus er kartlagt i løpet av siste 12 måneder. Variabel i klasse personopplysninger: Ingen rapportering på variabel nr 19 (ernæringsmessig status kartlagt) Måltall 5: Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hvor ernæringsstatus er kartlagt og hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring. Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt) med verdi 1 (ja), nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt) og nummer 21 (ernæringsmessig risiko/underernæring med verdi 1 (ja). Måltall 6: Antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon med ernæringsstatus er kartlagt, hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring og hvor en ernæringsplan er utarbeidet. Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt) med verdi 1 (ja), nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt), nummer 21 (ernæringsmessig risiko/underernæring med verdi 1 (ja),nummer 22 (dato vurdering er næringsmessig risiko/underernæring, nummer 23 (ernæringsplan utarbeidet med verdi 1 (ja) og nummer 24 (dato ernæringsplan utarbeidet). 16. Sammenligningsgrunnlag (nevner) Måltall 1-4: Totalt antall beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold I institusjon Registrert med følgende i IPLOS registeret: Tjenstevariabel: Kode 21 (langtidsopphold i institusjon) Måltall 5: Totalt antall beboere (67 år eller eldre) på langtidsopphold i institusjon med ernæringsstatus er kartlagt. Registrert med følgende i IPLOS registeret: Tjenstevariabel: Kode 21 (langtidsopphold i institusjon Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt), verdi 1 (ja) og nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt). Måltall 6: Totalt antall beboere (67 år eller eldre) på langtidsopphold i institusjon med ernæringsstatus er kartlagt og hvor det er ernæringsmessig risiko/underernæring. Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt) med verdi 1 (ja), nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt), nummer 21 (ernæringsmessig risiko/underernæring med verdi 1 (ja) og nummer 22 (dato vurdering er næringsmessig risiko/underernæring). 17. Hovedmåltall Måltall 1: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. 18. Andre måltall Måltall 2: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som ikke har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Måltall 3: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hvor det ikke har vært relevant å få kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Måltall 4: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon som mangler rappotering på om ernæringsstatus er kartlagt i løpet av siste 12 måneder. Måltall 5: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon hvor ernæringsstatus er kartlagt og hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring. Måltall 6: Andel beboere (67 år og eldre) på langtidsopphold i institusjon med ernæringsstatus kartlagt, hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring og hvor en ernæringsplan er utarbeidet. Side 8 av 15

9 19. Presiseringer rundt utvalg Søkere/tjenenstemottakere under 67 år som bor på langtidsopphold institusjon ekskluderes. Andeler er beregnet ut fra tall per Manglende rapportering Manglende rapportering ernæringsstatus settes som måltall Teknisk beregning av indikator 22. Nivå for publisering eksternt Andeler beregnet per vil kun inkludere de som er beboere De som ikke lenger er på institusjon per 31.12, men som har hatt kartlegging av ernæringsstatus tidligere i året blir ikke inkludert i disse beregningene. Land, fylker, kommuner og kostragrupper 23. Standard klassifikasjoner Tjenestevariabel og personopplysninger: Inneholder informasjon som beskriver vedtak/avgjørelse og bruk av kommunale tjenester (5). Datainnsamling/kilder 24. Datakilder Helsedirektoratet, Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS). SSB er databehandleransvarlig. 25. Bearbeiding/revisjon av data 26. Type datakilde og lovhjemmel 27. Hyppighet for innsamling av data hos datakilde 28. Aktualitet og hyppighet ved publisering som nasjonal kvalitetsindikator 29. Sammenlignbarhet over tid og sted Individbaserte pseudonymiserte data sendes årlig til SSB fra kommunene. Dataene publiseres på kommunenivå i statistikkbanken. Kommunen kan til enhver tid hente ut rapporter på enhetsnivå og på kommunenivå ved hjelp av sumrapporter i den elektroniske pasientjournal/saksbehandlingssystem. Rapportering til IPLOS-regiseret er obligatorisk for kommunene og er regulert av Forskrift om pseudonymt register for indvidbasert helse- og omsorgsstatistikk (6). Årlig Årlig Tolkning av tallene Publisering av denne indikatoren vil bidra til at registreringspraksis i kommunen blir bedre, og det vil etter hvert gi et riktigere bilde av tilbudet i kommunene. Publisering bidrar også til økt fokus på viktigheten av ernæringsmessig oppfølging av beboere på institusjon. Resultatet fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid og til sammenlikning innad i egen kommune. 30. Feilkilder og usikkerhet Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes: Relle forskjeller mellom kommunene Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre. Feil i innsending av data fra kommunene Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene 31. Særskilt informasjon for tolkning av denne indikatoren Det er en opphopning av registreringer for måltall 4 (andel uten rapportering) på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registrering, og må tas hensyns til ved tolking av resultatene For måltall 6 er populasjonen begrenset til en så liten størrelse at en må ta høyde for at den er skjevfordelt og korrelert med faktorer en ikke kan kontrollere for, som for eksempel diagnose, institusjon og geografi. Utslag fra en kommune kan påvirke det overordnede bildet i større grad med ekstremverdier. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Andeler er beregnet per Relaterte indikatorer Andre indikatorer innen kommunale helse- og omsorgstjenester. 33. Videre utvikling av datakilder/indikator 34. Publiseringsarena Andre publiseringsarena Videreutvikling For å bedre registreringspraksis trengs god opplæring og veiledning av saksbehandlere og dokumentasjonspliktige i kommunene. Helsedirektoratet sørger for dette i et samarbeid med kommunene og fylkesmenn. Indikatoren bør også på sikt utvikles til å måle om ernæringsmessig oppfølging skjer oftere enn bare en gang i løpet av siste 12 måneder, jmf Nasjonale faglige retninglinjer for behandling og forebygging av underernæring (1) Publisering Side 9 av 15

10 36. Referanser Referanser 1. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester mm (helse- og omsorgstjenesteloven) 3. Forprosjekt innen kvalitetsindikatorer for ernæring og legemidler 4. IPLOS-registeret: Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjenester» %20kommunale%20helse-%20og%20omsorgstjenester.pdf 5. Funksjonell kravspesifikasjon %20Funksjonell%20kravspesifikasjon% pdf 6. Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgstatistikk Side 10 av 15

11 Nasjonalt kvalitetsindikatorsystem: Kvalitetsindikatorbeskrivelse [ID-nr] Oppfølging av ernæring hos hjemmeboende 1. Definisjon Andel personer (67 år eller eldre) som er mottakere av helsetjenester i hjemmet som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder 2. Sektor Kommunale helse- og omsorgstjenester 3. Fagområde Omsorgstjenester/ernæring 4. Type Prosess 5. Primær dimensjon av kvalitet (Velg en) 6. Evt. sekundær dimensjon av kvalitet Trygge og sikre Utnytte ressurser 7. Fokusområde Pasientsikkerhet 8. Godkjent dato først gang Saksnr i / Godkjent av Helsedirektoratet Godkjenning 10. Revisjonshistorikk 1.0-juni 2017-etablert som ny kvalitetsindikator Faglig begrunnelse/målsetning 11. Begrunnelse for valg Studier viser at % av hjemmeboende som mottar hjemmesykepleie, er underernærte eller i fare for å bli det. Underernæring øker risikoen for komplikasjoner, reduserer motstand mot infeksjoner, forverrer fysisk og mental funksjon, gir redusert livskvalitet, forsinker rekonvalesensen og gir økt dødelighet (1). For å styrke ernæringsarbeidet er det viktig med kompetanse blant personell, ledelsesforankring, definerte ansvarsforhold og samhandling. Nasjonale faglige retninglinjer for behandling og forebygging av underernæring (1) anbefaler å innføre fire tiltak: 1. Å vurdere ernæringsmessig risiko. Alle beboere i sykehjem/institusjon og personer innskrevet i hjemmesykepleien skal vurderes for ernæringsmessig risiko ved innleggelse/vedtak og deretter månedlig,eller etter et annet faglig begrunnet individuelt opplegg 2. Å gi personer i ernæringsmessig risiko målrettet ernæringsbehandling. 3. Å dokumentere ernæringsstatus og -tiltak i pasientens journal og epikrise. 4. Å videreformidle dokumentasjonen til neste omsorgsnivå. Hjemmesykepleie eri dag en del av tjenesten helstjenester i hjemmet som også inkluderer andre former for helsehjelp som gis i hjemmet (2). Denne indikatoren måler hvorvidt ernæringsmessig risiko er vurdert siste 12 måneder for personer på 67 år og eldre som mottar helsetjenester i hjemmet. Den måler også hvor stor andel av disse som er i ernæringsmessig risiko for underernæring og om en ernæringsplan er utarbeidet. 12. Målsetning En målsetning er at alle som er i risiko for underernæring skal ha fått vurdert sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. 13. Målgruppe for denne indikatoren (Beskriv formål med denne indikatoren per aktuell målgruppe) 8.1. Politiske aktører Politiske aktører blir varslet om det er store variasjoner mellom kommuner/fylker Ledelse i sektor Nasjonal, fylkeskommunal og kommunal ledelse kan benytte resultatet for tilsyn, planlegging og forbedring av tilgjengelighet av tjenesten Helsepersonell Helsepersonell kan benytte resultatet til behovsplanlegging og 8.2. Innbygger/ pasient/bruker/ pårørende/media kartlegging. Innbyggere, pasienter, pårørende og media blir orientert om kommunes rutiner for oppfølging av ernæring for hjemmeboende. Side 11 av 15

12 14. Begrepsavklaringer Helsetjenester i hjemmet: Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven (2): 3-2. Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: a. helsetjeneste i skoler og b. helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester 3. Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner, herunder: a. legevakt, b. heldøgns medisinsk akuttberedskap og c. medisinsk nødmeldetjeneste 4. Utredning, diagnostisering og behandling, herunder fastlegeordning 5. Sosial, psykososial og medisinsk habilitering og rehabilitering 6. Andre helse- og omsorgstjenester, herunder: a. helsetjenester i hjemmet, b. personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt, c. plass i institusjon, herunder sykehjem og d. avlastningstiltak Denne indikatoren omfatter kun mottakere av tjenesten beskrevet i bokstav 6a (helsetjenester i hjemmet Krav til kartlegging av ernæringsstatus På bakgrunn av rapporten for «Forprosjekt innen kvalitetsindikatorer for ernæring og legemiddelgjennomgang» (3) skal minst et av de følgende spørsmål være besvart for at ernæringsstatus skal være kartlagt: Er KMI (kroppsmasseindeks) for lav? (mindre enn 22 for eldre over 65 og mindre enn 20 for yngre) KMI = Vekt/høyde 2 (vekt (kg) delt på høyde (meter) ganger høyde (meter) Vekttap siste måned (ja eller nei)? Redusert næringsinntak siste måned (ja eller nei)? Fra «IPLOS-registeret: Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjenester» (4). Krav til ernæringsplan Ernæringsvurdering og næringsinntak skal ligge til grunn for konkrete tiltak i en ernæringsplan. En ernæringsplan skal være en del av tjenestemottakers tiltaksplan. En ernæringsplan skal inneholde igangsatte ernæringstiltak(for eksempel berikning av vanlig mat, ekstra mellommåltider eller tilskudd av næringsdrikker), målsetning for tiltak samt en plan for evaluering av disse. I institusjon skal en ernæringsplan i tillegg omfatte valg av mattilbud (for eksempel energiog næringstett kost eller spesialkost) Ernæringsplan skal inneholde tjenestemottakers energi- og væskebehov, energi- og væskeinntak, samt tiltak. En plan skal inneholde disse fire tema: ernæringsstatus, ernæringsbehov, tiltak og evaluering En evaluering av igangsatte tiltak er en forutsetning for vurdering av om tiltakene har hatt ønsket effekt eller om det er behov for revidering av ernæringsplanen. Evaluering av ernæringstiltak bør fastsettes til for eksempel daglig, ukentlig eller månedlig. Fra «IPLOS-registeret: Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjenester» (4). Beregning 15. Utvalg i fokus (teller) Måltall 1: Antall personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Variabel i klasse tjeneste: nummer 15 (helsetjenester i hjemmet) Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt), verdi 1 (ja) og nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt). Side 12 av 15

13 Måltall 2: Antall personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet som ikke har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Variabel i klasse tjeneste: nummer 15 (helsetjenester i hjemmet) Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt), verdi 2 (nei) og nummer 20 (dato ernæringsstatus ikke kartlagt). Måltall 3: Antall personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet hvor det ikke har vært relevant med kartlegging av ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Variabel i klasse tjeneste: nummer 15 (helsetjenester i hjemmet) Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt), verdi 9 (ikke relevant) og nummer 20 (dato ernæringsstatus ikke relevant). Måltall 4: Antall personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet som mangler rapportering på om ernæringsstatus er kartlagt i løpet av siste 12 måneder. Variabel i klasse tjeneste: nummer 15 (helsetjenester i hjemmet) Variabel i klasse personopplysninger: Ingen rapportering på variabel nr 19 (ernæringsmessig status kartlagt) Måltall 5: Antall personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet hvor ernæringsstatus er kartlagt og hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring. Variabel i klasse tjeneste: nummer 15 (helsetjenester i hjemmet) Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt) med verdi 1 (ja), nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt) og nummer 21 (ernæringsmessig risiko/underernæring med verdi 1 (ja). Måltall 6: Antall personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet med ernæringsstatus er kartlagt, hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring og hvor en ernæringsplan er utarbeidet. Variabel i klasse tjeneste: nummer 15 (helsetjenester i hjemmet) Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt) med verdi 1 (ja), nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt), nummer 21 (ernæringsmessig risiko/underernæring med verdi 1 (ja),nummer 22 (dato vurdering er næringsmessig risiko/underernæring, nummer 23 (ernæringsplan utarbeidet med verdi 1 (ja) og nummer 24 (dato ernæringsplan utarbeidet). 16. Sammenligningsgrunnlag (nevner) Måltall 1-4: Totalt antall personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet Registrert med følgende i IPLOS registeret: Tjenstevariabel: Kode 15 (helsetjenester i hjemmet) Måltall 5: Totalt antall personer (67 år eller eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet med ernæringsstatus er kartlagt. Registrert med følgende i IPLOS registeret: Tjenstevariabel: Kode 15 (helsetjenester i hjemmet) Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt), verdi 1 (ja) og nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt). Måltall 6: Totalt antall personer (67 år eller eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet med ernæringsstatus er kartlagt og hvor det er ernæringsmessig risiko/underernæring. Variabel i klasse tjeneste: nummer 15 (helsetjenester i hjemmet) Variabel i klasse personopplysninger: nummer 19 (ernæringsstatus kartlagt) med verdi 1 (ja), nummer 20 (dato ernæringsstatus kartlagt), nummer 21 (ernæringsmessig risiko/underernæring med verdi 1 (ja) og nummer 22 (dato vurdering er næringsmessig risiko/underernæring). 17. Hovedmåltall Måltall 1: Andel personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet som har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. 18. Andre måltall Måltall 2: Andel personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet som ikke har fått kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Måltall 3: Andel personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet hvor det ikke har vært relevant å få kartlagt sin ernæringsstatus i løpet av siste 12 måneder. Side 13 av 15

14 Måltall 4: Andel personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet som mangler rapportering på om ernæringsstatus er kartlagt i løpet av siste 12 måneder. 19. Presiseringer rundt utvalg Måltall 5: Andel personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet hvor ernæringsstatus er kartlagt og hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring. Måltall 6: Andel personer (67 år og eldre) som mottar helsetjenester i hjemmet med ernæringsstatus kartlagt, hvor det er ernæringsmessig risiko for underernæring og hvor en ernæringsplan er utarbeidet. Søkere/tjenenstemottakere under 67 år som mottar helsetjenester i hjemmet ekskluderes. Andeler er beregnet ut fra tall per Manglende rapportering Manglende rapportering ernæringsstatus settes som måltall Teknisk beregning av indikator 22. Nivå for publisering eksternt Andeler beregnet per vil kun inkludere de som mottar helsetjenester i hjemmet De som ikke lenger mottar helsetjenester i hjemmet per 31.12, men som har hatt kartlegging av ernæringsstatus tidligere i året blir ikke inkludert i disse beregningene. Land, fylker, kommuner og kostragrupper 23. Standard klassifikasjoner Tjenestevariabel og personopplysninger: Inneholder informasjon som beskriver vedtak/avgjørelse og bruk av kommunale tjenester (5). Datainnsamling/kilder 24. Datakilder Helsedirektoratet, Individbasert pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS). SSB er databehandleransvarlig. 25. Bearbeiding/revisjon av data 26. Type datakilde og lovhjemmel 27. Hyppighet for innsamling av data hos datakilde 28. Aktualitet og hyppighet ved publisering som nasjonal kvalitetsindikator 29. Sammenlignbarhet over tid og sted Individbaserte pseudonymiserte data sendes årlig til SSB fra kommunene. Dataene publiseres på kommunenivå i statistikkbanken. Kommunen kan til enhver tid hente ut rapporter på enhetsnivå og på kommunenivå ved hjelp av sumrapporter i den elektroniske pasientjournal/saksbehandlingssystem. Rapportering til IPLOS-regiseret er obligatorisk for kommunene og er regulert av Forskrift om pseudonymt register for indvidbasert helse- og omsorgsstatistikk (6) Årlig Årlig Tolkning av tallene Publisering av denne indikatoren vil bidra til at registreringspraksis i kommunen blir bedre, og det vil etter hvert gi et riktigere bilde av tilbudet i kommunene. Publisering bidrar også til økt fokus på viktigheten av oppfølging av ernæring hos hjemmeboende som mottar helsetjenester. Resultatet fra denne indikatoren egner seg for sammenlikning mellom kommuner over tid og til sammenlikning innad i egen kommune. 30. Feilkilder og usikkerhet Resultatene må tolkes med forsiktighet. Ulikheter mellom kommunene kan skyldes: Relle forskjeller mellom kommunene Høy grad av underrapportering. Opplysningene dokumenteres ikke i journal. Opplysningene kan også være dokumentert i journal, men ikke rapportert til registre. Feil i innsending av data fra kommunene Tekniske feil og mangler i kommunenes journalsystemer Kommunene bruker ikke veilederen for rapportering eller de ulike kravspesifikasjonene 31. Særskilt informasjon for tolkning av denne indikatoren Det er en opphopning av registreringer for måltall 4 (andel uten rapportering) på slutten av kalenderåret. Dette kan tyde på en tilfeldig registrering, og må tas hensyns til ved tolking av resultatene For måltall 6 er populasjonen begrenset til en så liten størrelse at en må ta høyde for at den er skjevfordelt og korrelert med faktorer en ikke kan kontrollere for, som for eksempel diagnose og geografi. Utslag fra en kommune kan påvirke det overordnede bildet i større grad med ekstremverdier. Resultatene må derfor tolkes med varsomhet. Andeler er beregnet per Relaterte indikatorer Andre indikatorer for kommunale helse- og omsorgstjenester. Side 14 av 15

15 33. Videre utvikling av datakilder/indikator 34. Publiseringsarena Andre publiseringsarena Videreutvikling For å bedre registreringspraksis trengs god opplæring og veiledning av saksbehandlere og dokumentasjonspliktige i kommunene. Helsedirektoratet sørger for dette i et samarbeid med kommunene og fylkesmenn. Indikatoren bør også på sikt utvikles til å måle om ernæringsmessig oppfølging skjer oftere enn bare en gang i løpet av siste 12 måneder, jmf Nasjonale faglige retninglinjer for behandling og forebygging av underernæring (1) Publisering Referanser 36. Referanser 1. Nasjonale faglige retningslinjer for forebygging og behandling av underernæring, Helsedirektoratet, Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven 3. Forprosjekt innen kvalitetsindikatorer for ernæring og legemidler 4. IPLOS-registeret: Veileder for personell i kommunale helse- og omsorgstjenester» %20kommunale%20helse-%20og%20omsorgstjenester.pdf 5. Funksjonell kravspesifikasjon %20Funksjonell%20kravspesifikasjon% pdf 6. Forskrift om pseudonymt register for individbasert helse- og omsorgstatistikk Side 15 av 15