Temamøte om taredyrking i Trøndelag, 2. juni 2014 Konsekvenser av taredyrking på miljøet: Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Ole Jacob Broch SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1
Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Generell oppfatning av tare- og algeoppdrett som et positivt bidrag i havbruket (slik jeg ser det) Vil ta utgangspunkt i de samme potensielle problemene som lakse- og blåskjelloppdrett I dag er det ingen som sitter med noe fasitsvar 2
Hvorfor taredyrking (i Trøndelag og ellers)? Erstatte bruk av matjord og vann til produksjon av mat, fôrråstoff, råstoff til kjemisk industri, bioenergi etc Nødvendig for å sikre tilgang til protein og motvirke overfiske Vanskelig å se taredyrking fullstendig isolert en del av havbruket som helhet Øke diversiteten i havbruket tare, blåskjell, sjøpølser, laks Utnytte fôrressursene i lakseoppdrett bedre I dag: 60 % av nitrogen og 70 % av fosfor i laksefôret går til spille IMTA Integrert MultiTrofisk Akvakultur 3
Enkel "budsjettmodell" for (dyrket) tare Lys CO 2 Næringssalt (nitrogen, fosfor) Avskalling av bladvev Døde planter Sedimentering Mikrobiell nebrytning Næring for bunnlevende dyr, fugl og fisk
Noen mulige konsekvenser av taredyrking Opptak av næringssalt Utslipp fra fiskeoppdrett? Mulig nedgang i pelagisk produksjon Avskalling Sedimentering Endring av bunnfauna Sykdom og parasitter Begroing Reservoar for virus og bakterier Fysiske forhold Endring av strømforhold Skygging Introduserte arter og genetikk Interaksjoner med naturlige populasjoner Skjul for småfisk Oppdrett på lavere nivå i næringskjeden "Den blå åkeren" Oksygen CO 2 5
Men husk: taren vokser naturlig langs hele kysten Estimert biomasse (tang og tare): 50-60 millioner tonn 1 En stor andel av dette omsettes hvert år i økosystemet Bidrar med næring til alt fra mikrober til sjøfugl Uten tilsetning av gjødsel, kjemikalier eller lignende, og ved bruk av stedegne arter, vil taredyrking foregå uten utslipp av noen skadelige stoffer 1 Moy & Steen, Havforskningsrapporten 2014 6
Egentlig kun to grunnleggende utfordringer Biomasse (tonn) Biomassetetthet (tonn per hektar) Kan møte utfordringen ved å utvikle gode indikatorer for et områdes eller en lokalitets tåleevne - bærekraftindikatorer Tåleevnen vil variere fra et sted til et annet Avhengig av fysiske og biologiske forhold Eventuelle negative effekter må dokumenteres og kvantifiseres 7
Utvikling av bærekraftindikatorer Må undersøke og kvantifisere sentrale variable, f. eks. Hvor mye tare kan faktisk produseres i et område? Hvor mye næringssalt absorberes? Hvor mye materiale slippes ut? Synkehastigheter, tetthet, sammensetning Denne informasjonen kan brukes til å utvikle og forbedre havmodellsystemer og vekstmodeller Disse modellene kan så brukes i arbeidet med indikatorene Må være forberedt på å endre indikatorene ettersom mer og bedre informasjon akkumuleres 8
Eksisterende systemer som brukes i oppdrettsforvaltning - bunnforhold DEPOMOD (SAMS, Cromey et al. 2002) Sedimentering, "deposition", brukes som forvaltningverktøy, lakse-, torske- og båskjelloppdrett MOM (HI, Ervik et al. 1997) Brukes hovedsakelig for lakseoppdrett, også benyttet på blåskjell-tare i Sunggou-bukten, Kina (indikerer for øvrig små problemer ved langtids storskala integrert blåskjelltareoppdrett) Systemet er utviklet for å sikre "bærekraftig lakseoppdrett" 9
Kart: Fiskeridirektoratet Er det kanskje riktigere å forvalte et område eller en region enn enkeltlokaliteter? MODS-prosjektene (modellering ved SINTEF), tar også opp aspekter som smittespredning mellom lokaliteter i tillegg til lokale hydrografiske forhold
Systemene man må studere kan være sammensatte og komplekse Simulert konsentrasjon av planteplankton MODS-prosjektene kan utvides også med biologisk informasjon, informasjon om dyrkingspotensial, bærekraftindikatorer etc 11
Havbruk langs norskekysten - trangt om plassen? Sunggou-bukten i Shandong, Kina: 500 000 t/år Areal: 144 km 2 Laks Areal: 30 ha 5000 t (full syklus) Tare Areal: 30 ha Samme areal for fisk og tare gir 10-12% N-opptak Tareproduksjon (t) = Lakseproduksjon (t) DIN opptak i tare < DIN utslipp fra laks 5000 t (Aug-Juni) N-opptak: 10 % 2250 t (Feb-Juni) N-opptak: 12%
Effekt av taredyrking på konsentrasjon av oppløste næringssalter (nitrat og ammonium) Dyrkingsområde: 100 ha Lakseoppdrettsanlegg: 10 ha Produksjonstetthet: ca. 170 t/ha En forventet nedgang inne i dyrkingsområdet Liten endring utenfor området Merk: 90 % av nitrogenopptaket i mars-mai Kilde: Broch et al. (2013) Hva betyr dette? 13
Store tareanlegg utenfor Trøndelagskysten? Produksjon "Effekt" Areal: Ca. 130 km 2 Total produksjon: 1 mill t
Hvordan kan vi sikre at taredyrking ikke påvirker miljøet negativt? Avveining mellom positive og negative effekter All aktivitet har en effekt på noe hvor settes grensen for "negativ effekt"? Se en region og et økosystem under ett, og ikke fokusere utelukkende på enkeltlokaliteter Vi må være åpne for å endre praksis basert på ny informasjon (kunnskapsbasert forvaltning) 15