Vedlegg 1: Behovet for søknaden

Transkript

1 Vedlegg 1: Behovet for søknaden Osland Havbruk har søkt om FoU konsesjon sammen med Sulefisk og Engesund Fiskeoppdrett i samarbeid med Møreforskning som FoU partner. FoU konsesjonen har som målsetning å teste synergier mellom oppdrett av makroalger og laks på samme område. Prosjektet IMTA (Integrert Multi Trofisk Akvakultur) med laks og tare skal teste ut hvordan taren påvirker laksen og hvordan taren kan nytte seg av avfallstoffer fra lakseoppdrett i stor skala. Prosjektet vil være et viktig bidrag til å utvikling av et miljøvennlig havbruk som vil kunne redusere forurensing av havmiljøet samtidig som det kan bidra til utvikling av en ny havbruksnæring. Søknaden har fått positiv innstilling fra Fiskeridirektoratets faglige råd for forskningstillatelser for at Osland Havbruk ( i tillegg til Sulefisk og Engesund Fiskeoppdrett) får en FoU konsesjon. For å gjennomføre forsøkene er det nødvendig med en tarekonsesjon. Osland Havbruk har inne en søknad om tarekonsesjon på lokaliteten Bjønnspjotneset (12178). Denne lokaliteten er representativ for lokalitet med gode lysforhold og tareanlegget er plassert på to sider av lakseanlegget. På grunn av den årlige rotasjonen i produksjon av laks på lokaliteten vil det ikke være laks på denne lokaliteten i 2016 og det er nødvendig også å ha en alternativ lokalitet for tare produksjonen. For å integrere tareproduksjonen i lakseproduksjonen hos Osland Havbruk vil det være nødvendig å finnen løsninger som tar hensyn til rotasjon i lakse produksjonen, samtidig som det er viktig å opprettholde aktiviteten i forskningprosjektet Tarelaks og for å dokumentere effekten av samproduksjon av laks og tare. Inneværende søknad vil derfor omfatte lokalitetene følgende 3 lokaliteter i Høyanger kommune; nemlig lokaliteten Mjølsvik i tillegg til to lokaliteter i Fuglesetfjorden, Bjønnspotneset som er i bruk av Oslaand Havbruk i dag og Aureneset som var en tidligere godkjent lokalitet. En viktig del av FoU prosjektet vil være å vurdere de miljømessige konsekvensene av tareoppdrett, og det vil være en gradvis oppbygging av biomasse. For å kunne gjennomføre dette vil lokalitetene være avgjørende for gjennomføring og målsetningen i prosjektet. I forskningsprosjektet til Møreforskning er det lagt vekt på å dokumentere ulike lokaliteters krav til miljø. Osland Havbruk er også meget opptatt av å få mer kunnskap om lokalitetene sine og hvordan de på en best mulig måte kan opprettholde et best mulig miljø på og rundt lokalitetene. Sintef har i en studie estimert at det er mulig å fjerne mellom 0,8 og 1,2 tonn oppløst Nitrogen fra en hektar makroalger i løpet av et år. Algedyrking kan på den måten redusere miljøbelastningen fra lakseoppdrett. Det er derfor viktig med økt kunnskap om laks og tare i samproduksjon, hvordan næringssaltene spres og hvordan de best mulig kan nyttes av laksen på den enkelte type lokalitet.

2 Utsett laks på lokaliteten Mjølsvik i 2016, mens Bjønnspjotneset er brakk. For at tareproduksjonen skal koordineres med laks er det nødvendig med mer enn en tarelokalitet. Areal behov Det er anslått at for å gjennomføre FoU forsøkene i kommersiell skala er det nødvendig med 2 ha areal som senere skal økes til 10 ha. Se vedlagt prosjektbeskrivelse av forsøkene hvor det vil bli lagt spesielt vekt på hvordan tareproduksjon i nærheten av merdene vil påvirke laksen. Produksjonen av tare på dette arealet vil avhengig av tettheten av dyrkingstau, men det forventes en produksjon på tonn våtvekst pr hektar. Lokalitetenes egnethet for tareoppdrett Lokaliteten Mjølsvika ligger skjermet på sørsiden av Sognefjorden i Høyanger Kommune og vært i bruk til lakseoppdrett av Osland Havbruk. Lokaliteten er velegnet til oppdrett av tare med gode strømforhold i følge Hortimare som har vurdert lokaliteten. Den vil passe godt inn i forskningsprosjektet som Møreforskning skal gjennomføre og representerer lokalitet med moderat eksponering. Lokalitetene i Fuglsetfjorden har gode lysforhold og godt egnet for tareoppdrett. De to lokalitetene er ulike distanser fra lakseanlegget, noe som vil kunne gi viktig informasjon om effekten ved plassering på ulike steder. I forsøksperioden vil anlegget bygges ut gradvis, samtidig som det gjennomføres undersøkelser om hvordan tareoppdrett påvirker lakseoppdrett med spesiell fokus på miljø og helse. Forsøket vil gi kunnskap som gjelder samproduksjon av tare og laks, men også hvordan lokaliteten egner seg til oppdrett av tare.

3 Osland Havbruk har god kunnskap om lokaliteten og hvordan den er påvirket av temperatur, strøm og andre miljøforhold. Det har vist seg at de mest eksponerte delene av anlegget mot sør har størst innslag av lus og kan derfor anses å være mindre gunstig for oppdrett av laks. Dersom disse kunne benyttes til oppdrett av tare vil en få testet ut om dette kan være en miljømessig barriere mot lakselus og dette strømfylte delen av lokaliteten er gunstig for oppdrett av tare. Fig. Xxx Kart skisse over lokaliteten. Anlegges skissert med grønt i Mjølsvikbukta Tareanlegget skissert som del av anlegget. Tareanlegget vil integreres i selve laksenalegget og prinsippet vil hele anlegget kunne benyttes til oppdrett av tare. Hvert bur er 80 x 80 meter. Hver tareenhet som er planlagt er 60 x 60 meter.

4 Tilpasset regionale mål Søknaden passer inn i målsetningen til Sogn og Fjordanes satsingsområde for sjørettede næringer i regionen. Gjennom omsøkte forskningsprosjekt vil søke å finne frem til egnede lokaliteter for nye muligheter i havbruksnæringen og dermed også bidra til å øke nyskapning i næringen som er så viktig for regionen. Tareoppdrett har ingen bruk av fôr og dermed ingen utslipp av avfallsstoffer til miljøet. Teknologiutvikling tareoppdrett Osland arbeider med å utvikle tareoppdrett i nært samarbeid med tareselskapet Hortimare som allerede har utviklet et eget tareanlegg i Sollund. Dette konseptet er utviklet av Selstad AS og basert på erfaringene til Hortimare sitt eget tareanlegg. Anleggets konseptet er videreutviklet av Selstad for Osland Havbruk for å passe til lokaliteten Mjølsvik og eksisterende lakseanlegg på lokaliteten I vedlagt tegning er det beskrevet moduler som passer inn i rammene for lakseanlegget og benytter seg av arealet og anlegget på best mulig måte. Fortøyningene er de samme som til laksemerdene og tareanlegget vil sertifiseres på samme måte som for lakseanlegget. Det er også designet på en måte at det ikke kommer i konflikt med laksemerdene i tillegg til at det vil være innenfor de eksisterende rammene for anlegget. På lokaliteten har Osland Havbruk i dag 16 produksjonsenheter (plastringer i rammefortøyning) som er 80 x 80 meter. Prisnippskisse som er utviklet av Selstad AS for Hortimare AS i Solund kommune. Det er denne typen anlegg som er videreutviklet og tilpasset lokaliteten i Mjølsvika.

5 Hver enhet består av en 8 meter dyp neddykket hovedramme som hver er forankret i hvert hjørne og festet i en bøye. Fra bunnrammen er det festet tau til en flytende ramme som holder dyrkingssubstratet i posisjon. På Hortimare sitt anlegg i Sollund er hver side av lakseanlegget forbunnet med hovedrammen. Det er også fullt mulig å forankre hver enhet for seg slik at det er mer fleksibilitet ved flytting av deler av anlegget. Anlegget er 60 x 60 meter og gir et areal på 3600 m2. I hver modul vil det være tauverk som strekkes parallelt og dekker hele arealet. Hvor tett dyrkingstauene skal plasseres vil bli testet ut som del av forsøket. Tegningen under viser Hortimare sitt anlegg i Sollund som det omsøkte anlegget er basert på. Dette anlegget er 8 meter dypt og plassert på begge sider av lakseanlegget.