Taredyrking som klimatiltak

Transkript

1 Taredyrking som klimatiltak Aleksander Handå SINTEF Fiskeri og havbruk Norsk Senter for Tang og Tare Teknologi 1

2 Verdikjede for taredyrking Kimplanteproduksjon Dyrking i Sjø Høsting Forbehandling, Lagring Prosessering Distribusjon Marked Globalt dyrkes det årlig rundt 20 millioner tonn Volum Produktgrupper etter volumverdi Farmasi Helsekost Bioaktive kjemikalier Næringsmidler Mat Fôr-ingredienser Gjødsel Bioenergi Platform kjemikalier 4

3 Bioraffineri "Biorafinering er bærekraftig prosessering av biomasse til en rekke produkter og energi " Tarebiomasse Ekstraksjon Mat og fôr Karbohydrater Proteiner Mineraler Termokjemisk omdanning Hydrotermiske betingelser Kjemisk omdanning Vannbasert kjemi Biokjemisk omdanning Høy viskositet Biodrivstoff Kjemikalier DHMF (Bis(hydroxmethyl)furan) Polyuretan og polyestere Biodrivstoff Kjemikalier Mat og fôr PS: Verdikjede for biorafineri: ~300 Mrd $ innen 2020 (The World Economic Forum ) 5

4 Bioøkonomien "inviterer" til biomarin industriutvikling "Bioøkonomien omhandler bærekraftig produksjon av fornybare biologiskeressurser og omdanningav disse til mat, fôr, bio-baserte produkter og energi" (European Commission, "Innovating for sustainable growth: A bioeconomy for Europe", 2012). Naturressurser Klimaendringer Helse og sikkerhet Energisikkerhet Matsikkerhet Bærekraftig produksjon Økonomisk og sosial utvikling 6

5 DKNVS/NTVA Scenario: "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" 600 Milliarder kroner High productive sea areas Marine algae New species Equipment and feed Marine ingredients Salmon farming Fisheries Olafsen T. et al Verdiskaping basert på produktive hav i Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA). ISBN

6 DKNVS/NTVA Scenario: "Verdiskaping basert på produktive hav i 2050" 40 Omsetning (mrd NOK) 20 Volum (millioner tonn) 1,1 0, Olafsen T. et al Verdiskaping basert på produktive hav i Rapport fra arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskap (DKNVS) og Norges Tekniske Vitenskapsakademi (NTVA). ISBN

7 Stort potensiale, noen utfordringer Arealbruk i kystsonen må reguleres (prioriteres) Det er vanskelig å forutse utfordringene før man har igangsatt storskala-tester, men hvis man ikke tilsetter fôr, kjemikalier eller medisiner, og kun bruker lokal tare, så har man i utgangspunktet en veldig «ren» produksjon. Vi må ta skrittet opp og utvikle en kompetanseplattform for industriell dyrking, prosessering og produktutvikling. Vi må kartlegge miljøkonsekvenser og legge til rette for etablering av et kunnskapsbasert forvaltningsregime. Vi må til havs for å finne de "gode" arealene? 9

8 Arealbruk versus produksjon Produksjon av biomasse (tonn ts/ha) 26 2,3 4,1 4,2 5,1 Soybean Wheat Rice Maize Seaweed ~ 1 hektar 1 Ha taredyrking kan gi: 170 tonn våtvekt 26 tonn tørrstoff 15 tonn karbohydrater 3.8 tonn proteiner 5100 Nm 3 metangass 66 tonn CO 2 Dyrkes uten: Ferskvann Kunstgjødsel Sprøytemidler Jordbruksareal 10

9 Areal Norges landareal: 307,442 km 2 Norges kystlinje : 103,000 km Norsk territorialsone: 145,500 km 2 20 Mtonn tare <1% av territorialsonen 4000 Arealbruk (Km2) Tare 2030 Tare 2050 Laks 2013 Laks 2030 Laks 2050 Korn

10 "Nye" arealer for taredyrking? Offshore sammen med vindparker og fiskeoppdrett? 30 Ha (5,000 tonn) Høyproduktive områder? Nasjonale laksefjorder? Økosystemtjenester? 550 m 550 m 12

11 Økosystemtjenester i områder med mye fiskeoppdrett 2011 Trøndelag 2013 Vestlandet MACROBIOMASS EXPLOIT Handå A. et al Seasonal- and depth-dependent growth of cultivated kelp (Saccharina latissima) in close proximity to salmon (Salmo salar) aquaculture in Norway. Aquaculture : Broch O.J. et al Modelling the cultivation and bioremediation potential of the kelp Saccharina latissima in close proximity to an exposed salmon farm in Norway. Aqua Environ Int 4: Wang X. et al Assimilation of inorganic nutrients from salmon (Salmo salar) farming by the macroalgea (Saccharina latissima) in an exposed coastal environment: Implications for integrated multi-trophic aquaculture. J Appl Phycol DOI /s Fossberg et al. Seaweed growth and composition in salmon-driven IMTA. In prep.

12 Mat fra tang & tare som klimatiltak? Matbehovet vil øke med opptil 70 % fram til 2050 Klimaendringer vil redusere matproduksjon i sårbare områder Kortreist mat er klimavennlig, øker selvforsyningsgraden og matsikkerheten Produksjon av mat som ikke trenger fôr er et utmerket klimatiltak 5 4,5 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 0 Matproduksjon (millioner tonn) ,4 Tare 2030 Tare 2050 Laks 2030 Laks 2050 Antagelse: 10% av produsert biomasse til mat: 90% til andre produkter 14

13 Fôr fra tang & tare som klimatiltak? Fra 20 millioner tonn kan vi få inntil tonn protein Kan vi erstatte bruk av norskprodusert korn og import av soyaprotein i fôr? Kan vi reduserte klimagassutslipp fra transport? Kan vi øke selvforsyningen av fôringredienser og bidra til egen matproduksjon? Protein (1000 tonn) Tare 2030 Tare 2050 Import av soyaprotein 2013 Proteinbehov oppdrett 2030 Proteinbehov oppdrett 2050 PS: Tare dyrket ved oppdrettsanlegg har høyere nitrogeninnhold og gir mere protein 15

14 Biodrivstoff fra tang & tare som klimatiltak? Norge skal redusere CO 2 utslipp med minst 15 % innen 2020 (MD, 2012) 20 millioner tonn tare kan erstatte 7.4 millioner tonn CO 2 fra fossile kilder Biogass (millioner Nm3) Tare 2030 Tare 2050 Norsk veitrafikk % 14% 12% 10% 4 millioner tonn tare binder CO 8% 2 tilsvarende 50% av klimasporet for Norges lakseoppdrett 6% i dag 4% 2% 0% Erstatning av fossilt CO2 (%) 3% 14% 15% Tare 2030 Tare 2050 Mål 2020 PS: Biokraft bygger Europas største biogassfabrikk på Skogn basert på råstoff fra lakseavfall, skog og tare 16

15 Drivere for utvikling av taredyrking som ny industri Verdiskaping, politisk vilje og forbrukeroppfatning Et "grønt skifte" med vridning fra olje til fornybare råstoff Oppskalering med påfølgende kostnadsreduksjon for fremskaffelse av råstoff "Taredyrking kan bli et viktig klima- og miljøbidrag som vil bidra positivt til utviklingen av en bærekraftig havbruksnæring" Takk for oppmerksomheten! Kontakt: Aleksander Handå, PhD Seniorforsker/Forskningsleder 17